Studentoppgaver: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
(rettet feil formatering)
(opprettet oppgave)
 
(47 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
! e-post
! e-post
|-
|-
| Eiendomsfag
| Elkraft
| Energioptimalisering
| Digitalisering
| Energioptimalisering av gamle verksted bygg
| [[Studentoppgaver Eksempler fra jernbane på nytte av å beskrive kraftforsyningssystemer etter ISO/IEC 81346|Eksempler fra jernbane på nytte av å beskrive kraftforsyningssystemer etter ISO/IEC 81346]]
| Bachelor/Master
| Jørn Johansen
| jorn.johansen@banenor.no
|-
| Eiendomsfag
| Sykkelparkering
| [[Studentoppgaver Sikker og attraktiv sykkelparkering ved stasjonene|Sikker og attraktiv sykkelparkering ved stasjonene]]
| Bachelor/Master
| Trine-Marie Molander Fjeldstad
| moltri@banenor.no
|-
| Eiendomsfag
| Nye typer sykler ved jernbanestasjoner
| [[Studentoppgaver Tilrettelegging for nye typer sykler ved jernbanestasjoner|Tilrettelegging for nye typer sykler ved jernbanestasjoner]]
| Bachelor/Master
| Bachelor/Master
| Trine-Marie Molander Fjeldstad
| Steinar Danielsen
| moltri@banenor.no  
| sd@banenor.no  
|-
|-
| Eiendomsfag
| Elkraft
| Sykkel til stasjonen
| Høyspenningsteknikk
| [[Studentoppgaver Komparative studier av sykkel til stasjonen|Komparative studier av sykkel til stasjonen]]
| [[Studentoppgave:Elektrisk ledning i betongelementer|Elektrisk ledning i betongelementer]]
| Bachelor/Master
| Bachelor/Master
| Trine-Marie Molander Fjeldstad
| Frank Martinsen
| moltri@banenor.no
| fm@banenor.no  
|-
| Eiendomsfag
| Bærekraft
| Bærekraftig utvikling av verkstedeiendommer
| Bachelor/master
| Jørn Johansen
| jorn.johansen@banenor.no
|-
| Eiendomsfag
| Konkurranseutsetting
| Konkurranseutsetting av verksteddrift i Norge
| Bachelor/master
| Jørn Johansen
| jorn.johansen@banenor.no
|-
|-
| Eiendomsfag
| Eiendomsfag
| Prop Tech
| Prop Tech
| Kva teknologi er det neste store for FDV av eigedom? (automatiske portopnarar, app for malingstypar, kameraovervåkning?)
| Kva teknologi er det neste store for FDV av eigedom? (automatiske portopnarar, app for malingstypar, kameraovervåkning?)
| Bachelor/master
| Håkon Pedersen Veseth
| hakon.pedersen.veseth@banenor.no
|-
| Eiendomsfag
| Bruksnytte av LTI?
| Korleis kan vi utnytte LTI betre? Korleis kan det utførast betre? Korleis kan den treffe meir presist?
| Bachelor/master
| Bachelor/master
| Håkon Pedersen Veseth  
| Håkon Pedersen Veseth  
Linje 75: Linje 40:
| hakon.pedersen.veseth@banenor.no
| hakon.pedersen.veseth@banenor.no
|-
|-
| Konstruksjon
| Prosjekt og Driftslogistikk
| Behov for tilleggsbeskyttelse for dekke og armering av jernbanebruer i betong
| Logistikk eller økonomi
| I Teknisk regelverk er det krav om en membran på jernbanebruer. Denne membranen tilsvarer membran som legges på veibruer i dag, og det er henvisning fra Teknisk regelverk til SVVs R762 og prosesser der. Membranen er en tilleggsbeskyttelse for dekke og armering. Statens vegvesen har gode erfaringer med bruk av membran. Jernbanebruer skiller seg imidlertid fra veibruer blant annet på to vesentlige punkter:
| [[Hvordan kan Bane NOR - Logistikk sørge for bedre leveranse til kunder og prosjekter ved å optimalisere varebeholdning og kapitalbinding på sentrallageret?]]
* Jernbane benytter ikke tinesalter
| Bachelor/Master
* Jernbane har ikke asfalterte dekker
| Sverre Johnsen
Ettersom veisalter er hovedårsaken til at veibruer beskyttes med membran, og fraværet av asfalt kompliserer beskyttelsen av en membran, er det hensiktsmessig å se på behovet for en fuktisolerende membran på jernbanebruer. Oppgaven omfatter system- og problembeskrivelse, referanser (regelverk/praksis fra andre relevante jernbaneforvaltninger), dimensjonerende faktorer og anbefalinger til ev. endringer av dagens tekniske regelverk.
| johsve@banenor.no
| Bachelor/master
| Christopher Schive
| jcs@banenor.no
|-
| Konstruksjon
| Fastsette dimensjonerende påkjøringslaster for bærende konstruksjoner over jernbanen for toghastigheter V > 120 km/h.
| Dagens krav dekker hastigheter opp til og med 120 km/h.
Det er et økt antall prosjekter med bærende konstruksjoner (i tillegg til overgangsbruer) som planlegges over jernbanen. Oppgaven omfatter system- og problembeskrivelse, referanser (eksisterende standarder/regelverk/praksis fra andre relevante jernbaneforvaltninger), dimensjonerende faktorer og anbefalinger til påkjøringslaster med ev. tilleggskrav til barrierer. Anbefalingene forutsettes å være støttet av en risikovurdering.
| Bachelor/master
| Christopher Schive
| jcs@banenor.no
|-
|-
| Samfunnsøkonomi
| Samfunnsøkonomi
Linje 97: Linje 51:
| Samfunnsøkonomiske vurderinger og problemstillinger i statlige investeringer
| Samfunnsøkonomiske vurderinger og problemstillinger i statlige investeringer
| Master
| Master
| Gea Luntæs Trøen
| Eirik Kvalheim
| gea.lutnaes.troen@banenor.no
| eirik.kvalheim@banenor.no
|-
|-
|-
| Nye teknologier
| Digital sikkerhet
| Kunstig intelligens
| Sikkerhetskultur og atferd
| Kunstig intelligens, big data og andre nye teknologier som forenkler alt fra vedlikehold til saksbehandling
| Hvilke betingelser virker inn på ansattes atferd når de skal gjenkjenne og rapportere phishing-epost? Hvilken effekt har phishing-trening på rapportering av reell phishing-epost? Hvor stor andel bruker synlig ID-kort på kontorlokasjoner, og hvor mange ansatte går fra PC'en ulåst. Hvilke tiltak kan eventuelt endre dette? [[Digital sikkerhet - sikkerhetskultur og atferd|Klikk her for mer info.]]
| Bachelor/Master
| Bachelor/Master
| Markus Mikkelsen
| Ann Kristin Sjøflot
| mikkma@banenor.no
| ann.kristin.sjoflot@banenor.no
|-
|-
| style='background: #ffffe6'| HR
| style='background: #ffffe6'| Onboarding/ innfasing
| style='background: #ffffe6'| [[studentoppgaver:Hvordan kan en stor bedrift legge til rette for god onboarding_innfasing av nye ansatte|Hvordan kan en stor bedrift legge til rette for god onboarding/innfasing av nye ansatte?]]
| style='background: #ffffe6'| Bachelor/master
| style='background: #ffffe6'| Marie Svensli
| style='background: #ffffe6'| msv@banenor.no
|-
|-
| Overbygning
| Overbygning
Linje 120: Linje 69:
| Frode Teigen
| Frode Teigen
| ft@banenor.no
| ft@banenor.no
|-
| style='background: #ffffe6'|Overbygning
| style='background: #ffffe6'|Spor
| style='background: #ffffe6'|Komposittsviller - hvordan kan denne svilletypen kan benyttes i norsk jernbane på kort og lang sikt
| style='background: #ffffe6'|Bachelor
| style='background: #ffffe6'|Christopher Schive
| style='background: #ffffe6'|jcs@banenor.no
|-
|-
| Overbygning
| Overbygning
| Hjul/skinne
| Spor
| Vurdere eksisterende grunnlag for beregning/valg av kjøremotstand (grunnmotstand og kurvemotstand) opp mot dagens togmateriell. Foreslå aktuelle empiriske modeller og algoritmer for aktuelle tog som kjører på norsk infrastruktur.
| Sporets middel - gjennomgang av eksisterende teknisk og trafikalt regelverk for både plassering og beregning av middel for ulike sporgeometriske forhold. Sporets middel har plasseringskrav som skal sørge for best mulig sporkapasitet (sporlengde på stasjon) og samtidig sikre mot flankekollisjon med tog i nabospor og har krav både i bane- og signalregelverk. Middel er også et sentralt begrep i trafikkregelverket. Oppgaven går ut på å se om de ulike kravene i dagens regelverk er tilstrekkelig harmonisert og hvordan middel beregnes og kontrolleres for ulike sporvekselkonfigurasjoner.
| Master/Bachelor
| Bachelor
| Christopher Schive
| jcs@banenor.no
|-
|Overbygning og underbygning
| Vedlikehold
| Vedlikehold, om- og utbygging av eksisterende baner i kombinasjon med togdrift. Finne nye eller finne tilbake til tidligere løsninger for å redusere behovet for stengning av baner. [[Begrense konsekvenser for jernbanetrafikk ved vedlikehold og byggearbeider]].
| Bachelor og master
| Christopher Schive
| Christopher Schive
| jcs@banenor.no
| jcs@banenor.no
|-
|-
| Overbygning
|Overbygning og underbygning
| Overbygning/levetidsanalyse
| Jernbaneteknikk/bærekraft/miljø
| Det benyttes informasjon om skinner, sviller, ballast, horisontalgeometri, trafikkmengde, feil og komforttall. Basert på innleggelsesår og komponentsammensetning kan en levetid estimeres basert på empiriske betraktninger. Levetiden justeres deretter for trafikkmengde, trafikksammensetning og horisontalkurvatur. Oppgaven går ut på å vurdere en gitt empirisk modell for komponentenes levetid ved å sammenligne denne med oppdatert tilstandsdata for de samme komponentene. Eksisterende empirisk modell kan da evalueres og forslag til endringer i modellen kan foreslås og begrunnes.
| Når jernbaner (inkl. jernbanebygninger) vedlikeholdes, oppgraderes, flyttes eller nedlegges oppstår et overskudd av komponenter som har gjenbruksverdi, men som ikke uten videre kan brukes videre på samme sted. Komponentoverskuddet blir som regel solgt som skrap, brukt som fyllmasse, levert som spesialavfall (deponi) eller brukt til varmegjenvinning. Objekter av antatt økonomisk verdi (typisk stål) kan bli brukt som del av oppgjør med utførende entreprenør. I tidligere tider ville en større del andel av komponentoverskuddet bli gjenbrukt til lignende formål, men et annet sted. Finne nye eller finne tilbake til gamle løsninger for å gjenbruke komponenter med gjenbruksverdi. Målet er både å redusere avfallsmengden og å redusere forbruket av energi som går med til å gjenvinne metaller. [[Gjenbruk ved vedlikehold, oppgradering, flytting eller nedleggelse av jernbane]].
| Master/Bachelor
| Bachelor og master
| Christopher Schive
| Christopher Schive
| jcs@banenor.no
| jcs@banenor.no
Linje 141: Linje 104:
| Frode Teigen
| Frode Teigen
| ft@banenor.no
| ft@banenor.no
|-
| style='background: #ffffe6'| Overbygning
| style='background: #ffffe6'| Spor
| style='background: #ffffe6'| Krav til sporets stivhet/elastisitet
| style='background: #ffffe6'| Master
| style='background: #ffffe6'| Celine Chapelier
| style='background: #ffffe6'| chacel@banenor.no
|-
|-
| Overbygning
| Overbygning
Linje 183: Linje 139:
| Christopher Schive
| Christopher Schive
| jcs@banenor.no
| jcs@banenor.no
|-
| Underbygning
| Ingeniørgeologi/anleggsteknikk
| [[Studentoppgaver: Analyse av sprøytebetongtykkelse målt med høyoppløselig laserscanner|Analyse av sprøytebetongtykkelse målt med høyoppløselig laserscanner]]
| Master
| Jørgen Stenerud
| jorgen.stenerud@banenor.no
|-
| Underbygning
| Tunneler
| [[Studentoppgaver: Feltmålinger og numerisk simulering av forløp av lufttemperatur i jernbanetunneler|Etablering av prognosemodell for lufttemperaturer langs tunneltraseen]]
| Bachelor/Master
| Trine Bye Sagen
| sagtri@banenor.no
|-
|Underbygning
|Tunnelsikkerhet
|[[Studentoppgaver: Tilrettelegging for redningsarbeid i jernbanetunneler med mobile løsninger|Tilrettelegging for redningsarbeid i jernbanetunneler med mobile løsninger]]
|Master
|Trine Bye Sagen
|sagtri@banenor.no
|-
| style='background: #ffffe6' |Underbygning
| style='background: #ffffe6' |Tunnelsikkerhet
| style='background: #ffffe6' |[[studentoppgaver:Studie av fast installert brannventilasjonanlegg opp mot mobilt ventilasjonsanlegg|Studie av fast installert brannventilasjonanlegg opp mot mobilt ventilasjonsanlegg]]
| style='background: #ffffe6' |Master
| style='background: #ffffe6' |Trine Bye Sagen
| style='background: #ffffe6' |sagtri@banenor.no
|-
| style='background: #ffffe6' |Underbygning
| style='background: #ffffe6' |Akustikk
| style='background: #ffffe6' |[[studentoppgaver:Studie av Bane NORs støyskjermer, analyse av akustiske egenskaper basert på utforming, materialvalg og vedlikeholdsstandard|Studie av Bane NORs støyskjermer, analyse av akustiske egenskaper basert på utforming, materialvalg og vedlikeholdsstandard]]
| style='background: #ffffe6' |Master
| style='background: #ffffe6' |Trygve Aasen
| style='background: #ffffe6' |aastry@banenor.no
|-
|-
| Underbygning
| Underbygning
Linje 226: Linje 147:
| aastry@banenor.no
| aastry@banenor.no
|-
|-
| style='background: #ffffe6' |Miljø
| style='background: #ffffe6' |Akustikk
| style='background: #ffffe6' |[[Studentoppgaver:Måling og analyse av emisjonsnivå fra togtyper i drift i Norge iht. EN-ISO 3095|Måling og analyse av emisjonsnivå fra togtyper i drift i Norge iht. EN-ISO 3095]]
| style='background: #ffffe6' |Master/Bachelor
| style='background: #ffffe6' |Trygve Aasen
| style='background: #ffffe6' |aastry@banenor.no
|}
|}

Siste sideversjon per 21. okt. 2024 kl. 12:10

Studentoppgaver innen jernbaneteknikk og andre fag

Følgende tabell er en oversikt over forslag til problemstillinger som underlag for bachelor- og masteroppgaver innenfor jernbanerelaterte områder. Oppgaver som er valgt av studenter for inneværende studieår (pågående) er markert med gul farge. Du kan finne utdypende informasjon for enkelte av oppgavene ved å klikke på teksten i kolonne tre.

Fagområde Problemstilling Tekstlig beskrivelse av problemstillingen Bachelor/Master Kontaktperson e-post
Elkraft Digitalisering Eksempler fra jernbane på nytte av å beskrive kraftforsyningssystemer etter ISO/IEC 81346 Bachelor/Master Steinar Danielsen sd@banenor.no
Elkraft Høyspenningsteknikk Elektrisk ledning i betongelementer Bachelor/Master Frank Martinsen fm@banenor.no
Eiendomsfag Prop Tech Kva teknologi er det neste store for FDV av eigedom? (automatiske portopnarar, app for malingstypar, kameraovervåkning?) Bachelor/master Håkon Pedersen Veseth hakon.pedersen.veseth@banenor.no
Eiendomsfag Korleis ser framtida sine kontorbygg ut? Kva forventar markedet? Kva teknologi etterspør dei som skal leige kontor? Bachelor/master Håkon Pedersen Veseth hakon.pedersen.veseth@banenor.no
Prosjekt og Driftslogistikk Logistikk eller økonomi Hvordan kan Bane NOR - Logistikk sørge for bedre leveranse til kunder og prosjekter ved å optimalisere varebeholdning og kapitalbinding på sentrallageret? Bachelor/Master Sverre Johnsen johsve@banenor.no
Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi statlige investeringer Samfunnsøkonomiske vurderinger og problemstillinger i statlige investeringer Master Eirik Kvalheim eirik.kvalheim@banenor.no
Digital sikkerhet Sikkerhetskultur og atferd Hvilke betingelser virker inn på ansattes atferd når de skal gjenkjenne og rapportere phishing-epost? Hvilken effekt har phishing-trening på rapportering av reell phishing-epost? Hvor stor andel bruker synlig ID-kort på kontorlokasjoner, og hvor mange ansatte går fra PC'en ulåst. Hvilke tiltak kan eventuelt endre dette? Klikk her for mer info. Bachelor/Master Ann Kristin Sjøflot ann.kristin.sjoflot@banenor.no
Overbygning Hjul/skinne Hjul - skinne kontaktmekanikk; beregningsmodeller og vurderingsmodeller (Shakedown og Tγ metoden) Master Frode Teigen ft@banenor.no
Overbygning Spor Komposittsviller - hvordan kan denne svilletypen kan benyttes i norsk jernbane på kort og lang sikt Bachelor Christopher Schive jcs@banenor.no
Overbygning Spor Sporets middel - gjennomgang av eksisterende teknisk og trafikalt regelverk for både plassering og beregning av middel for ulike sporgeometriske forhold. Sporets middel har plasseringskrav som skal sørge for best mulig sporkapasitet (sporlengde på stasjon) og samtidig sikre mot flankekollisjon med tog i nabospor og har krav både i bane- og signalregelverk. Middel er også et sentralt begrep i trafikkregelverket. Oppgaven går ut på å se om de ulike kravene i dagens regelverk er tilstrekkelig harmonisert og hvordan middel beregnes og kontrolleres for ulike sporvekselkonfigurasjoner. Bachelor Christopher Schive jcs@banenor.no
Overbygning og underbygning Vedlikehold Vedlikehold, om- og utbygging av eksisterende baner i kombinasjon med togdrift. Finne nye eller finne tilbake til tidligere løsninger for å redusere behovet for stengning av baner. Begrense konsekvenser for jernbanetrafikk ved vedlikehold og byggearbeider. Bachelor og master Christopher Schive jcs@banenor.no
Overbygning og underbygning Jernbaneteknikk/bærekraft/miljø Når jernbaner (inkl. jernbanebygninger) vedlikeholdes, oppgraderes, flyttes eller nedlegges oppstår et overskudd av komponenter som har gjenbruksverdi, men som ikke uten videre kan brukes videre på samme sted. Komponentoverskuddet blir som regel solgt som skrap, brukt som fyllmasse, levert som spesialavfall (deponi) eller brukt til varmegjenvinning. Objekter av antatt økonomisk verdi (typisk stål) kan bli brukt som del av oppgjør med utførende entreprenør. I tidligere tider ville en større del andel av komponentoverskuddet bli gjenbrukt til lignende formål, men et annet sted. Finne nye eller finne tilbake til gamle løsninger for å gjenbruke komponenter med gjenbruksverdi. Målet er både å redusere avfallsmengden og å redusere forbruket av energi som går med til å gjenvinne metaller. Gjenbruk ved vedlikehold, oppgradering, flytting eller nedleggelse av jernbane. Bachelor og master Christopher Schive jcs@banenor.no
Overbygning Spor Eksempler på ballastfrie sporkonstruksjoner, fordeler og ulemper samt statiske og dynamiske beregningsmetoder Master Frode Teigen ft@banenor.no
Overbygning Spor Studie av utjevningen av elastisitetsegenskapene i overgangssoner mellom ballastfritt spor og ballastspor Master Alf Helge Løhren la@banenor.no
Overbygning Sporveksler Samarbeid med NTNU/Albert Lau. Praktisk bruk av modellen med rullende materiell, sporveksel og dynamisk stivhet som han utviklet i sitt doktorgradsarbeid. Master Alf Helge Løhren la@banenor.no
Overbygning Akustikk Studie av korrelasjoner mellom transienter i impulslignende hendelser, belastning av infrastruktur og støyplagegrad Master Trygve Aasen aastry@banenor.no
Overbygning Akustikk Analyse av akustiske signaturer fra hjulprofiler på tog Master Trygve Aasen aastry@banenor.no
Sporgeometri Kurveutslag Vurdere eksisterende empiriske modeller for beregning av kurveutslag i grensesnittet mellom sirkelkurver og overgangskurver og overgangskurver og rettlinjer Bachelor og master Christopher Schive jcs@banenor.no
Underbygning Akustikk Evaluering og modellering av lydbidraget fra forskjellige jernbanebrukonstruksjoner til omgivelsene Master Trygve Aasen aastry@banenor.no