Begrense konsekvenser for jernbanetrafikk ved vedlikehold og byggearbeider

Problemstilling:

Vedlikehold, om- og utbygging av eksisterende baner i kombinasjon med togdrift. Finne nye eller finne tilbake til gamle løsninger for å redusere behovet for stengning av baner.

Kort informasjon om problemstillingen:

I fra den første jernbanen ble åpnet i 1854 og frem til rundt 1990 var det ikke vanlig å stenge baner for vedlikehold, ombygging eller innkobling av nye strekninger. Togtrafikken skulle gå; «baneavdelingen» kunne kanskje få én helg dersom de hadde en spesielt stor og omfattende jobb. I dag er terskelen for å be om – og få - tillatelse til stengning av baner til sammenligning svært lav. Dette rammer især godstrafikken, men også persontrafikken blir skadelidende.

• Hva er de direkte og de mer bakenforliggende årsakene til endringen som skjedde rundt 1990?
• Hva kan gjøres for at jernbanen om mulig kan komme tilbake til en situasjon der vi stenger baner i mindre grad enn vi gjør i dag?
• Hva kan gjøres som vi ikke allerede gjør for å redusere skadevirkningene av planlagte stengninger som ikke kan unngås?
• Hvilke virkninger vil en eventuell retur til en situasjon der vi stenger baner i mindre grad enn vi gjør i dag kunne få sett i et bærekraftperspektiv?

Fire eksempler som kan studeres:

• Innkoblingen av strekningen Finse-Lågheller (Finsetunnelen) 16. mai 1993. Ref. Banedata 2013 side 212.
• Innkoblingen av strekningen Gråskallen-Larsbu i etapper 1.10.1995-19.9.1999) Ref. Banedata 2013 side 211.
• Ombyggingen av Minnesundbrua 1913-1925 – se Banedata 2013 side 100 som viser til «Meddelelser fra Norges Statsbaner 3/1932»
• Vossebanens ombygging til normalspor (ferdig 11.08.1904) – se Banedata 2013 s 220 som i tillegg til ett konkret eksempel nevner «Teknisk ukeblads særtrykk om Bergensbanens ombygning».