Gjenbruk ved vedlikehold, oppgradering, flytting eller nedleggelse av jernbane

Problemstilling:

Når jernbaner (inkl. jernbanebygninger) vedlikeholdes, oppgraderes, flyttes eller nedlegges oppstår et overskudd av komponenter som har gjenbruksverdi, men som ikke uten videre kan brukes videre på samme sted. Komponentoverskuddet blir som regel solgt som skrap, brukt som fyllmasse, levert som spesialavfall (deponi) eller brukt til varmegjenvinning. Objekter av antatt økonomisk verdi (typisk stål) kan bli brukt som del av oppgjør med utførende entreprenør. I tidligere tider ville en større del andel av komponentoverskuddet bli gjenbrukt til lignende formål, men et annet sted. Finne nye eller finne tilbake til gamle løsninger for å gjenbruke komponenter med gjenbruksverdi. Målet er både å redusere avfallsmengden og å redusere forbruket av energi som går med til å gjenvinne metaller.

Kort informasjon om problemstillingen:

I fra man begynte å utføre tyngre vedlikehold av eller oppgradere de første jernbanene på 1800-tallet og frem til i alle fall rundt 1990, var det vanlig å gjenbruke komponenter. Skinner, sviller, sporveksler, bygninger osv. ble demontert, flyttet og gjenbrukt. Når én bane fikk økt sin aksellast, var det vanlig å gjenbruke utskiftede skinner, sviller broer etc. på andre baner som derved også fikk økt sin aksellast. Enkelte baner ble helt eller delvis nybygget med komponenter fra andre baner. Når komponenter var for nedslitt til at de kunne forbli liggende i hovedspor, ble de gjenbrukt på skiftetomter og i industrispor der så vel kjørehastighet som kravet til sporkvalitet var lavere. I dag bygges så godt som alt med fabrikknye komponenter, gjenbruk er blitt et unntak.

• Hva er de direkte og de mer bakenforliggende årsakene til at gjenbruk er blitt mindre vanlig på jernbanen enn det var tidligere?
• Hva kan gjøres for at jernbanen kan bli flinkere til gjenbruk enn vi/den er i dag?
• Hva er de største hindrene for mer gjenbruk?

Gjenbruk til både samme formål (ombruk) og til andre formål både på og utenfor jernbanen skal drøftes.

• Hvilke virkninger vil en eventuell retur til en situasjon der vi gjenbruker mer enn vi gjør i dag kunne få sett i et bærekraftperspektiv?
• Hvilke virkninger vil en eventuell retur til en situasjon der vi gjenbruker mer enn vi gjør i dag kunne få for jernbanens økonomiske situasjon?
• Hvilke strukturelle endringer må eventuelt gjøres for at økt gjenbruk skal bli tilstrekkelig lønnsomt?

Konkrete eksempler:

• Overgangen fra betjente til ubetjente stasjoner har gitt et stort overskudd av stasjonsbygninger som for det meste står tomme. Noen av disse befinner seg på steder der de verken kan bebos, leies ut eller selges. Hva kan gjøres i stedet for å destruere dem? Vedlikehold av noe som ikke kan brukes er meningsløst – og vanskelig å forsvare å prioritere.
• BaneNOR bygger om stasjonsplattformer til en høyde av 760 mm over skinneoverkant. Dette gir et stort overskudd med steinblokker av sirlig tilhugget granitt. Kan disse gjenbrukes til noe (annet enn fyllmasse)? Gjerne i umiddelbar nærhet av der de blir fjernet.
• BaneNOR må utvide kapasiteten i og dermed tverrsnittet på mange stikkrenner (under sporet). Kan disse gjenbrukes til noe (annet enn fyllmasse)? Gjerne i umiddelbar nærhet av der de blir fjernet.