Relébaserte sikringsanlegg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: == Relébaserte sikringsanlegg == '''''Sikkerhetsrelé''''' Relébaserte sikringsanlegg er i hovedsak bygd opp ved hjelp av sikkerhetsreléer. Med sikkerhetsreléer menes det reléer som v...)
 
(Erstatter siden med «== Relébaserte sikringsanlegg == * Generelt om relébaserte sikringsanlegg * NSI-63 * NSB-77»)
 
Linje 1: Linje 1:
== Relébaserte sikringsanlegg ==
== Relébaserte sikringsanlegg ==
'''''Sikkerhetsrelé'''''


Relébaserte sikringsanlegg er i hovedsak bygd opp ved hjelp av sikkerhetsreléer. Med sikkerhetsreléer menes det reléer som ved en feil vil gå til en definert tilstand. Det er hovedsakelig benyttet DSI-reléer som trekker til ved at en elektromagnetisk spole blir tilført spenning. Når spenningen bortfaller, faller reléet av ved hjelp av tyngdekraften. Figur 1 viser et frontsnitt for et 6-kontakters DSI-relé i avfalt stilling.
* [[Generelt om relébaserte sikringsanlegg]]


[[Fil:Rele.PNG|80px|]]
* [[NSI-63]]
''Figur 1 kontakters relé, 4 forkontakter og 2 bakkontakter''


 
* [[NSB-77]]
'''''Forriglingstabell'''''Disse reléene koples sammen i kretser (forrigling) på en slik måte at dersom en feil skulle oppstå, vil sikringsanlegget gå til en sikker tilstand. Kravene til hvordan signalene skal kunne stilles med hensyn til sikker togkjøring, beskrives i en "forriglingstabell". Denne tabellen blir bygd opp etter krav beskrevet i teknisk regelverk.
 
 
'''''Redusert kjøretillatelse'''''Når vi sier at sikringsanlegget skal gå til sikker tilstand, betyr ikke det nødvendigvis at alle signaler skal gå i "stopp". Det kan også gi redusert kjøretillatelse ved at signalbildene endrer seg slik at lokfører må redusere hastigheten. Relébaserte sikringsanlegg er beskrevet i kapitlene som omhandler NSI-63, NSB-77, NSB-78, NSB-84, og NSB-87.
 
== Moderne elektroniske sikringsanlegg ==
'''''PLS og industridatamaskiner'''''Moderne sikringsanlegg benytter vanligvis ikke sikkerhetsreléer av typen DSI. Man bygger heller opp sikringsanleggene ved hjelp av PLS eller industridatamaskiner.
 
 
Ved PLS-basert sikringsanlegg styres signaler og sporveksler etc ved hjelp av spesielle relékort i PLS-ene. Disse kortene har imidlertid innebygde sikkerhetsreléer. PLS-baserte sikringsanlegg er beskrevet i kapitel 9 som omhandler NSB-94.
 
 
Ved bruk av industridatamaskiner erstattes sikkerhetsreléer med distribuert I/O helt frem til objektet, og relékort eller kontaktorer styrer signaler og drivmaskiner etc. Sikkerhetskritiske funksjoner er ivaretatt i programvaren som geografisk basert logikk. Dette beskrives i kapitlene 10 og 11som omhandler SIMIS og EBILOCK.
 
 
= Prinsipp =
Prinsippene til alle sikringsanlegg spinner rundt den erfaringen som man har fått etter over 30 års drift av NSI-63. Denne sikringsanleggtypen har vist seg å være veldig stabil og sikker, derfor er kravene til moderne sikringsanlegg basert på NSI-63 og dennes funksjonalitet.
 
 
Ved bruk av elektroniske sikringsanlegg kan man imidlertid få nye funksjoner i tillegg til de man får i relébaserte sikringsanlegg. Man kan overvåke sikringsanleggene og man kan få logg på alarmer og hendelser. Disse funksjonene øker ikke sikkerheten, men de forbedrer tilgjengeligheten ved at eventuelle feil kan oppdages før de virkelig oppstår, og feil som kommer og går kan rettes før de oppstår på nytt.
 
 
= Oversiktskart =
'''''LITTERATURHENVISNINGER'''''
 
 
# '''Teknisk regelverk,''' JD550, JD551, JD552, med vedlegg

Siste sideversjon per 27. nov. 2015 kl. 12:32

Relébaserte sikringsanlegg

Hentet fra «https://jernbanekompetanse.no/w/index.php?title=Relébaserte_sikringsanlegg&oldid=6054»