Filliste
Denne spesialsiden viser alle opplastede filer.
| Dato | Navn | Miniatyrbilde | Størrelse (bytes) | Beskrivelse | Versjoner |
|---|---|---|---|---|---|
| 13. sep. 2011 kl. 10:56 | Fig11.14.png (fil) |  |
6 KB | Viltgjerde må være godt synlig. Skisse til viltgjerde med lett synlig plate. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:55 | Fig11.13.png (fil) |  |
7 KB | Viltgjerde for å hindre at rein går inn i sporet. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:55 | Fig11.12.png (fil) |  |
7 KB | Eksempel på viltgjerde. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:55 | Fig11.11.png (fil) |  |
11 KB | Nettinggjerde benyttes i inn- og utmark, fortrinnsvis for beskyttelse mot sau. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:54 | Fig11.10.png (fil) |  |
5 KB | Trådgjerde benyttes i inn- og utmark for markering av jernbanens grenser og for beskyttelse mot storfe. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:54 | Fig11.9.png (fil) |  |
43 KB | Elgens kryssing av jernbanesporet i områder hvor det ikke er blitt ryddet skog langs linjen (øverst), og der det er blitt ryddet langs jernbanelinjen (under). Etter Ulleberg og Jaren 1991. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:53 | Fig11.8.png (fil) |  |
35 KB | Skjematisk oversikt over meldingsprosedyrer ved en dyrepåkjørsel. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:53 | Fig11.7.jpg (fil) |  |
217 KB | Registrering av merket elg i Stor-Elvdal februar 1999. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:53 | Fig11.6.png (fil) |  |
37 KB | Sammenheng mellom toghastighet og påkjørselsrisiko i Østerdalen. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:52 | Fig11.5.png (fil) |  |
27 KB | Resultater fra undersøkelser av påkjørselsrisiko (%) for persontog og godstog i Østerdalen. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:52 | Fig11.4.png (fil) |  |
12 KB | Østerdalen har man studert elgtrekkene. Over er illustrert elgtrekk fra sommerbeite (sirkler) til vinterområder (piler). | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:51 | Fig11.3.png (fil) |  |
15 KB | Typer og antall dyrepåkjørsler registrert i Banedatabanken i 1998. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:51 | Fig11.2.png (fil) |  |
14 KB | Antall dyrepåkjørsler i hver baneregion i 1998. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:50 | Fig11.1.png (fil) |  |
8 KB | Fellingsmåte for storvilt i 1993/94. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:50 | Bilde11.7.jpg (fil) |  |
62 KB | Riktig plassert og utformet viltgjerde hindrer elg i å krysse jernbanelinjen. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:50 | Bilde11.6.jpg (fil) |  |
47 KB | Viltpåkjørsler kan reduseres ved skogrydding. Eksempel ved Nordlandsbanen. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:49 | Bilde11.5.jpg (fil) |  |
145 KB | Foring av elg i sidedaler har gitt gode resultater i Østerdalen. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:49 | Bilde11.4.jpg (fil) |  |
30 KB | Elgen spiser gjerne furubar vinterstid. Strekninger med ungfuru langs jernbanen er risikofylte med tanke på elgpåkjørsler. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:48 | Bilde11.3.jpg (fil) |  |
65 KB | Når snøen skjuler lyngen, går elgen over til å beite på tynne kvister, fortrinnsvis fra lauvtrær som rogn, selje og osp. Blir snødybden større enn 70 cm, trekker elgen til tradisjonelt snøfattige vinterbeiteområder. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:48 | Bilde11.2.jpg (fil) |  |
59 KB | Påkjørsler av dyr har flere konsekvenser : dyr lider og dør, togpersonell får ubehagelige opplevelser, tog skades og forsinkes og grunneiere mister betydelige jaktinntekter mv. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:47 | Bilde11.1.jpg (fil) |  |
20 KB | Årlig blir et stort antall elg påkjørt og drept av bil- eller togtrafikk. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:47 | Fig10.11.png (fil) |  |
9 KB | Eksempel på grindtype som er mye brukt på Sørlandsbanen. Alt trevirke er impregnert virke. Grindtypen har lang levetid og krever lite vedlikehold. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:46 | Fig10.10.png (fil) |  |
20 KB | Industrigjerde benyttes spesielt rundt industriområder og områder kombinert mellom industri og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:46 | Fig10.9.png (fil) |  |
6 KB | Viltgjerde må være godt synlig. Skisse til viltgjerde med lett synlig plate. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:46 | Fig10.8.png (fil) |  |
7 KB | Viltgjerde for å hindre at rein går inn i sporet. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:45 | Fig10.7.png (fil) |  |
8 KB | Eksempel på viltgjerde. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:45 | Fig10.6.png (fil) |  |
15 KB | Flettverksgjerde benyttes i byer og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:45 | Fig10.5.png (fil) |  |
11 KB | Nettinggjerde benyttes i inn- og utmark, fotrinnsvis for beskyttelse mot sau. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:44 | Fig10.4.png (fil) |  |
5 KB | Trådgjerde benyttes i inn- og utmark for markering av jernbanens grenser og for beskyttelse mot mot storfe. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:44 | Fig10.3.png (fil) |  |
12 KB | Gjerde bør som regel ikke plasseres nærmere enn 4 m fra spormidt. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:43 | Fig10.2.png (fil) |  |
4 KB | Gjerde i fanggrøft kan benyttes til vern mot ras/skred inn mot linjen. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:43 | Fig10.1.png (fil) |  |
748 KB | Brosjyre som beskriver forhold knyttet til gjerde langs jernbanen. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:39 | Fig9.1.jpg (fil) |  |
27 KB | Kvekejordstengsel som vokser inn under ballasten. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:25 | Bilde9.2.jpg (fil) |  |
50 KB | HITACHI EX 100WD gravemaskin med Trimcut ryddeaggregat. | 1 |
| 13. sep. 2011 kl. 10:25 | Bilde9.1.jpg (fil) |  |
48 KB | Rydding med HUDDIG 960 traktorgraver med Trimcut ryddeaggregat. | 1 |
