Studentoppgave:Eksempler på ballastfrie sporkonstruksjoner, fordeler og ulemper samt statiske og dynamiske beregningsmetoder

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Revisjon per 11. mai 2021 kl. 12:57 av Ft (diskusjon | bidrag) (Ny side: '''Eksempler på ballastfrie sporkonstruksjoner, fordeler og ulemper samt statiske og dynamiske beregningsmetoder''' Ved bygging av nye spor kan man i dag velge mellom tradisjonell spor…)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Eksempler på ballastfrie sporkonstruksjoner, fordeler og ulemper samt statiske og dynamiske beregningsmetoder

Ved bygging av nye spor kan man i dag velge mellom tradisjonell sporkonstruksjon med betongsviller i et ballastlag av pukk, eller en sporkonstruksjon uten pukkballast. I Bane NOR har vi nylig bygget ballastfritt spor i den nye tunnelen mellom Arna og Bergen og i den nye tunnelen på Follobanen mellom Oslo og Ski. I valget mellom ulike sporkonstruksjoner er det en rekke ulike aspekter som må vurderes:

  • Økonomi – Levetidskostnader for selve sporkonstruksjonen
  • Totaløkonomi for prosjektet. Lavere byggehøyde og vekt kan påvirke størrelse på tunneltversnitt og dimensjonering av konstruksjoner (bruer)
  • Miljø – karbonavtrykk bl. a. som følge av omfang av betong til ulike sporkonstruksjoner
  • Støy og vibrasjoner. Hvordan er muligheten for demping av strukturstøy. Masse/fjær systemer.
  • Overganger mellom ballastfritt spor og ballastspor. Hvordan utjevne forskjeller i sporstivhet (elastisitet).