Det transeuropeiske jernbanesystemet

__NUMBEREDHEADINGS__

Jernbanen i EU

EU-direktiver og -forordninger

Følgende direktiver og forordninger gjelder for den transeuropeiske jernbanen (EU/EØS)

• Sikkerhetsdirektivet (EU) 2016/798
• Interoperabilitetsdirektivet (EU) 2016/797
• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796 om Det europeiske jernbanebyrået og oppheving av forordning (EF) nr. 881/2004
• Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/6 om den europeiske ERTMS-gjennomføringsplanen
• Førerdirektivet (DIR 2007/59/EF)

Sikkerhetsdirektivet

Direktiv 2016/798 (jernbanesikkerhetsdirektivet) ble implementert i norsk rett i 2005.

Sikkerhetsdirektivet er implementert i norsk rett gjennom følgende lover og forskrifter:

• jernbaneundersøkelsesloven
• jernbaneundersøkelsesforskriften
• varslings- og rapporteringsforskriften
• fordelingsforskriften
• jernbaneforskriften
• sikkerhetsstyringsforskriften

Interoperabilitetsdirektivet

Direktiv 22016/797 (samtrafikkdirektivet) ...

Førerdirektivet

Førerdirektivet ble vedtatt i EU i 2007. Førerdirektivet er mer eller mindre direkte oversatt og blitt til førerforskriften og ble en del av Norsk lovgiving 29.oktober 2011. Førerforskriften avløste bestemmelsene i autorisasjonsforskriften og helsekravforskriften for førere på det nasjonale jernbanenettet.

Den 4. jernbanepakke

EUs jernbanepakke IV er delt i en teknisk del og en markedsdel, og består av til sammen seks direktiver og forordninger

Den tekniske delen består av følgende forordninger og direktiver:

• Forordning om EUs jernbanebyrå, ERA. Byrået skal være den øverste myndigheten for jernbanen i Europa, og skal forvalte sikkerhetsbestemmelser og utstede tillatelser.
• Direktiv om samtrafikkevnen i EU. Dette direktivet skal sørge for standardisering av regler og tekniske spesifikasjoner for å tilrettelegge for et felles marked for togtrafikk.
• Direktiv om jernbanesikkerhet. Dette direktivet skal sørge for standardisering av sikkerhetskrav.

Markedsdelen består av følgende forordninger og direktiver:

• Forordning om åpning av markedet for innenlands persontogtransport. Forordningen betyr at alle avtaler om offentlig kjøp av passasjertrafikk med tog skal ut på anbud, med noen få unntak som gir anledning til å tildele kontrakter uten konkurranse.
• Direktiv om åpning av markedet for innenlands persontogtransport og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. Dette direktivet skal sørge for lik tilgang til infrastrukturen for alle selskaper i det indre markedet i Europa.
• Forordning om oppheving av felles regler for standardisering av jernbaneforetaks regnskaper.

Godkjenning av tog og tildeling av sikkerhetssertifikater

Statens jernbanetilsyn vil fortsatt ha siste ord om den operasjonelle sikkerheten på norsk jernbane. EUs jernbanebyrå (ERA) får myndighet til å treffe vedtak om godkjenning av togmateriell og tildeling av sikkerhetssertifikat for togmateriell for virksomhet som skal foregå i flere land. ERA skal forhåndsgodkjenne spesifikasjoner for det felleseuropeiske togkontroll- og signalsystemet ERTMS.

Tilgang på jernbanes infrastruktur

Det vil i prinsippet bli åpen tilgang til jernbanenettet.

• Jernbaneforetaket må ha lisens fra Statens jernbanetilsyn og felles sikkerhetssertifikat fra ERA (eller Statens jernbanetilsyn ved utelukkende nasjonal drift).
• Jernbaneforetaket må søke om ruteleier fra infrastrukturforvalter (Bane NOR) og inngå sportilgangsavtale
• Det må også være tilstrekkelig kapasitet på sporet

Den nye tjenesten må ikke forstyrre likevekten i en eksisterende avtale om offentlig tjeneste. Det betyr at man f.eks. ikke kan starte opp nye ruter som innebærer «cherry-picking», dvs at man bare velger de mest inntektsbringende avgangene.

Jernbanevirksomheter

Infrastrukturforvalter og jernbaneforetak

I følge artikkel 4(3) i Sikkerhetsdirektivet skal ansvaret for sikker drift på jernbanen og kontroll av risikoer forbundet med dette plasseres hos infrastrukturforvaltere (IM) og jernbaneforetak (RU) og ikke i det hele tatt hos den nasjonale sikkerhetsmyndigheten (NSA).

I Norge er det Bane NOR som er infrastrukturforvalter for det nasjonale jernbanenettet, mens det fins flere jernbaneforetak med tillatelse for å kjøre tog i Norge.

Persontrafikk:

• Flytoget AS: Flytoget AS har sikkerhetssertifikat for persontransport på strekningen Gardermoen-Drammen samt persontransport med begrenset omfang på hele det nasjonale jernbanenettet.
• Go-Ahead Norge AS: Persontransport på hele jernbanenettet.
• SJ AB: Persontransport på strekningene Bjørnfjell (grense)–Narvik, Oslo–Charlottenberg, både via Hovedbanen og via Romeriksporten samt på strekningene Bryn–Loenga og Kornsjø–Halden.
• SJ Norge AS: Persontransport på hele jernbanenettet.
• TM Togdrift AS: Persontransport på Ofotbanen.
• VY AS: Persontransport på hele jernbanenettet.
• VY Gjøvikbanen AS: VY Gjøvikbanen AS har sikkerhetssertifikat for persontrafikk på strekningen Gjøvik–Skøyen samt transport av materiell på strekningen Skøyen–Drammen (Sundland)–Hønefoss–Roa, Oslo-Strømmen, Grefsen-Loenga.

Godstrafikk:

• BLS Rail AB: Godstransport, inkludert transport av farlig gods, på hele jernbanenettet unntatt Flåmsbana.
• CargoNet AS: Trafikkvirksomhet knyttet til godstransport, inkludert transport av farlig gods, på jernbanenettet.
• Green Cargo AB: Internasjonal godstransport, inkludert transport av farlig gods, på hele jernbanenettet unntatt Flåmsbana.
• Grenland Rail AS: Godstransport, inkludert farlig gods, på hele jernbanenettet unntatt Flåmsbana.
• Hector Rail AB: Godstransport, inkludert farlig gods, på hele jernbanenettet unntatt Flåmsbana.
• LKAB Malmtrafik AB: Godstransport, unntatt transport av farlig gods, på strekningen Ofotbanen.
• Mantena AS: Transport av tomtog (persontog uten passasjerer og godstog uten gods) på hele jernbanenettet med unntak av Flåmsbana.
• ProTrain Trafik AB: Godstransport, inkludert transport av farlig gods, på hele jernbanenettet med unntak av Flåmsbana.
• TM Togdrift AS: Godstransport på Ofotbanen.
• Tågåkeriet i Bergslagen AB: Internasjonal godstransport, inkludert transport av farlig gods, på hele jernbanenettet med unntak av Flåmsbana.

Bane NOR kan også opptre i en tilsvarende rolle ved bruk av arbeidsmaskiner. Egne arbeidsmaskiner og innleide entreprenører med egne arbeidsmaskiner fremføres iht. sikkerhetsgodkjenningen som infrastrukturforvalter (IM).

IM og RU skal identifisere risikoene, implementere nødvendige risikokontrollsystemer, anvende nasjonale sikkerhetsregler og -standarder og etablere sikkerhetsstyringssystemer.

IM og RU er ulike selskaper og er ansvarlig for hver sitt forretningsområde.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

I Norge er nasjonal sikkerhetsmyndighet Statens jernbanetilsyn (SJT).

En av NSAs oppgaver er utstedelse og fornyelse av sikkerhetssertifikater og sikkerhetsgodkjenninger, ref. Sikkerhetsdirektivets artikkel 16(2)(g). Dette betyr bl.a. at NSA skal assessere at krav i TSI drift og trafikkstyring er tatt inn i både IMs og RUs sikkerhetsstyringssystem. Dette betyr også at dersom TSI OPE krever at en prosedyre skal være på plass er det IM og RU selv som avgjør hvordan denne implementeres i egen organisasjon dersom ikke annet er gitt i nasjonale sikkerhetsregler.

Assesseringen av sikkerhetsstyringssystemene til IM og RU kan følges opp av NSA ved kontroller, f.eks. ved revisjoner og inspeksjoner.

Driftsdokumentasjon

Både infrastrukturforvalter (IM) og jernbaneforetaket (RU) skal utarbeide særskilt driftsdokumentasjon. IM på sin side utarbeider utfyllende trafikkregler (i Bane NOR kalt TJN) og strekningsbeskrivelse (i Bane NOR kalt SJN). Tilsvarende utarbeider jernbaneforetakene førers regelbok og strekningsbok.

TSI OPE beskriver hvilken informasjon som IM skal gi til RU. Togframføringsforskriften stiller også krav til denne informasjonen.

Førers regelbok

RU skal sammenstille en regelbok for føreren som minst skal dekke følgende forhold:

• personlig sikkerhet
• signalering og trafikkstyring
• togdrift, herunder ved uregelmessigheter
• trekkraftkjøretøy og andre kjøretøy
• beredskap ved jernbaneulykker og jernbanehendelser
• kommunikasjon
• fastsatte blanketter

Strekningsbok

RU skal på grunnlag av strekningsbeskrivelsen sammenstille en strekningsbok. Jernbaneforetaket skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant for den enkelte.

Strekningsboken skal minst omfatte:

• generelle forhold, herunder driftsform, signalanlegg, kjøremønster på dobbeltsporet strekning, nummerering av spor, spesielle opplysninger for jernbaneinfrastrukturen, spesielle forhold vedrørende strømtilførsel og hvilket togradiosystem som skal benyttes
• angivelse av stigning og fall på strekningen
• detaljert strekningsoversikt, herunder angivelse av stasjoner, blokkposter og holdeplasser, tunneler angitt med kilometer, lengde og beskrivelse av utstyr, nødutganger for evakuering m.m., spesielle hastighetsgrenser, bremsetabeller, toglederområder og beskrivelse av radiosystemer