__NUMBEREDHEADINGS__

Generelt

Kontaktledningsanlegget overfører effekt mellom matestasjonen og traksjonsmateriell og andre belastninger tilknyttet kontaktledningen. I eldre anlegg skjer overføringen i kontaktledning ved 15 kV nominell spenning, med retur i kjøreskinner ved 0 kV. I nyere anlegg er det innført returledere eller AT-system med positivleder og negativleder. Følgende ledere er vanlige i et kontaktledningsanlegg. Det kan finnes ytterligere ledere parallelt med jernbanetraseen som påvirker eller påvirkes av kontaktledningsanlegget.


Leder	Forklaring	Nominell spenning
KL	Kontaktledningsanlegg, omfatter kontakttråd og bæreline	15 kV
RR	Kjøreskinner	0 kV
RL	Returleder	0 kV
FSL	Forsterkningsleder	15 kV
PL	Positivleder (for AT-system)	normalt + 15 kV
NL	Negativleder (for AT-system)	normalt - 15 kV

</figtable>

I dette kapittelet vil det bli beskrevet en matematisk modell som beregner hvordan strøm og spenning fordeler seg mellom ulike ledere i et slikt flerledersystem som et kontaktledningsanlegg utgjør. Denne modellen er det teoretiske grunnlaget for beregning av:

impedansen mellom matestasjon og belastning i kontaktledningssystemet,
potensial i returkretsen,
indusert spenning i ledere som går parallelt med jernbanetraseen,
belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.

I praktisk bruk er regnemodellen programmert inn i et regneprogram der numeriske parametre for beregningen angis og resultatet presenteres i form av grafer og tabeller.

Enkel transmisjonslinje

Introduksjon

Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. Det finnes mye teori som beskriver problemet, og problemet har kjent analytisk løsning. Det tas i de følgende avsnitt likevel en rask gjennomgang av den grunnleggende teorien, fordi den samme framgangsmåten benyttes for analyse av et flerledersystem.

Telegraflikningene

En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment dx av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans R · dx og reaktans X · dx, og en parallell konduktans G · dx og susceptans B · dx.

Telegraflikningene: Kretsskjema for et linjesegment dx </figure> Parametrene kan skrives om om slik at impedansen blir $Z=R+jX$ og admittansen blir $Y=G+jB$ Det serielle spenningsfallet dU over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov: (i) ${\frac {\mathrm {d} U}{\mathrm {d} x}}=-Z\cdot I$ Strømmen som lekker gjennom admittansen $Y$ utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: (ii) ${\frac {\mathrm {d} I}{\mathrm {d} x}}=-Y\cdot U$ Likningene (i) og (ii) danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan ordnes med matriserepresentasjon på følgende måte: ${\frac {\mathrm {d} }{\mathrm {d} x}}{\begin{pmatrix}U\\I\end{pmatrix}}={\begin{pmatrix}0&-Z\\-Y&0\end{pmatrix}}\cdot {\begin{pmatrix}U\\I\end{pmatrix}}$ Løsningen på et slikt likningssett er beskrivet i flere lærebøker i lineæralgebra, for eksempel i Referanse [1]. En rask innføring er gitt i Wikipedia. Egenverdiene $\gamma$ til systemet er: $\lambda _{1}=+{\sqrt {Z\cdot Y}}=\gamma$ $\lambda _{2}=-{\sqrt {Z\cdot Y}}=-\gamma$ der $\gamma ={\sqrt {Z\cdot Y}}$ er linjens transmisjonskonstant. De tilhørende egenvektorene kan finnes til å være: $v_{1}={\begin{pmatrix}1\\-{\sqrt {\tfrac {Y}{Z}}}\end{pmatrix}}={\begin{pmatrix}1\\-{\tfrac {1}{Z_{0}}}\end{pmatrix}}$ $v_{2}={\begin{pmatrix}1\\{\sqrt {\tfrac {Y}{Z}}}\end{pmatrix}}={\begin{pmatrix}1\\{\tfrac {1}{Z_{0}}}\end{pmatrix}}$ der $Z_{0}={\sqrt {\tfrac {Z}{Y}}}$ er linjens karakteristiske impedans. Transmisjonskonstanten $\gamma$ er en kompleks størrelse og et mål på hvordan en strøm/spenning dempes og forandrer fase langs en transmisjonslinje. Den karakteristiske impedansen $Z_{0}$ er et mål på sammenhengen mellom strøm og spenning i en transmisjonslinje. Løsningen er gitt av følgende uttrykk: ${\begin{pmatrix}U\\I\end{pmatrix}}(x)=A\cdot \mathbf {v_{1}} \cdot e^{\lambda _{1}x}+B\cdot \mathbf {v_{2}} \cdot e^{\lambda _{2}x}$ $U(x)=A\cdot e^{\gamma x}+B\cdot e^{-\gamma x}$ $I(x)=-A\cdot {\tfrac {1}{Z_{0}}}\cdot e^{\gamma x}+B\cdot {\tfrac {1}{Z_{0}}}\cdot e^{-\gamma x}$ Tallverdiene for konstantene A og B er gitt av randverdibetingelser og vil derfor variere avhengig av hvilken strøm/spenning som påtrykkes endene av linjen. I litteratur om transmisjonslinjer vil man ofte finne $A$ benevnt som $U^{-}$ og $B$ benevnt som $U^{+}$ .