Termisk dimensjonering av ledere
__NUMBEREDHEADINGS__
Hensikt og omfang
I dette dokumentet beskrives termisk dimensjonering av ledere, med fokus på blanke utjevningsledere og returforbindelser. Bakgrunnen er at krav om dimensjonering og tverrsnitt etter endring i Lenke: Teknisk regelverk, Jording og utjevning i februar 2016 i stor grad er overlatt til prosjekterende ingeniør. Dette har ført til at dimensjoneringen noen tilfeller har blitt mindre enn tidligere, og det har blitt stilt spørsmål ved om dette er korrekt.
Utgangspunktet for dagens regelverk er at prosjekterende ingeniør selv skal velge dimensjonering ut ifra stedlige forhold. Oppdragsgiver i Jernbaneverket må da etterspørre dokumentasjon for at den valgte dimensjoneringen er riktig.
I dette dokumentet er det utarbeidet en grunnleggende teoretisk beskrivelse av den termiske dimensjoneringen av en leder.
Grunnleggende krav
Generelt
Det grunnleggende kravet for termisk dimensjonering av en leder, er hvor høy temperatur det er akseptabelt å utsette lederen for. Det varierer med bruksområde og materialtype.
- For ledere innspent under mekanisk stress er det risiko for høy temperatur varig svekker den mekaniske styrken. Dette begrenser maksimal temperatur som lederen får utsettes for.
- For fast innspente ledere vil høy temperatur føre til stor pilhøyde og dermed liten klaring mot omgivelsene.
- For bevegelig innspente ledere som kontaktledningen vil høy temperatur kunne føre til at loddene beveger seg for langt ned mot bakken. Ved dimensjonerende temperatur begrenser dette hvor lange ledningsparter som tillates benyttet benyttes.
- For kabler og isolerte ledere vil for høy temperatur skade isolasjonen.
- Uisolerte jord- og utjevningsledere er ofte ikke utsatt for mekanisk stress, og for slike ledere er det akseptabelt med en høyere ledertemperatur. Praktisk begrenses temperaturen av faren for brann i materialer som lederen er i dirkte kontakt med. Dersom lederen er utsatt for direkte berøring må det også tas høyde for fare for forbrenning dersom ledertemperaturen er høy.
- For uisolerte ledere er det fare for at langvarig overtemperatur føre til akselerert korrosjon.
Krav til maksimal temperatur for ledere
<figtable id="tab:Sammendrag">
Bruk | Standard | Materiale | Temperatur kontinuerlig [°C] | Temperatur inntil 30 minutter [°C] | Temperatur inntil 1 sekund (kortslutning) [°C] | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|
Opphengt kontaktledning | EN 50119 | Kobber med normal og høy styrke og med god ledningsevne | 80 | 120 | 170 | Høyeste tillate temperatur for mekanisk styrke til kontaktledningsanlegget. |
Kobberlegering med sølv | 100 | 150 | 200 | |||
Kobberlegering med tinn | 100 | 130 | 170 | |||
Kobberlegering med magnesium/bronse (0,2) | 100 | 130 | 170 | |||
Kobberlegering med magnesium/bronse (0,5) | 100 | 150 | 200 | |||
Aluminiumslegeringer | 80 | - | 130 | |||
ACSR/AACSR (Stålforsterket aluminium, Feral) | 80 | - | 160 | |||
Ledere under mekanisk stress (fast innspenning) | IEC 60865-1 | Kobber, aluminium og aluminiumslegeringer | - | - | 200 | Standarden angir at temperaturene vil kunne føre til en neglisjerbar reduksjon i mekanisk styrke som erfaringsmessig ikke er stor nok til å påvirke anleggets drift. |
Stål | - | - | 300 | |||
Uisolerte ledere som ikke er utsatt for mekanisk stress | NEK 440 (EN 50522) NEK 445 (EN 50341-1) |
alle materialer | - | - | 300 | Ledere for jording og utjevning (liten eller ingen belastning ved normal drift) Høyere temperaturer tillates benyttet etter en vurdering. Begrensningen for selve ledermaterialet ligger ved smeltepunktet på 1084,6 °C for kobber, 660,3 °C for aluminium, og 1538 °C for jern (legeringer vil avvike fra de angitte verdiene). |
Kabler og isolerte ledere | IEC 60205-1 | Ledere med PVC-isolasjon | 70 | - | 160 | Isolasjonen begrenser maksimal ledertemperatur |
Ledere med isolasjon i XLPE (tverrbundet polyetylen) eller EPR/HEPR (polyetylenpropylen-gummi) | 90 | - | 250 | |||
IEC 60205-2 | Kabler mellom 1 og 36 kV med XLPE isolasjon | 90 | - | 250 |
</figtable>
For uisolerte ledere som ikke er utsatt for mekanisk stress angir ikke standardene en maksimal temperatur for normal drift. I det videre er det antatt en tillatt maksimal kontinuerlig ledertemperatur på 100 °C for slike ledere. Konsekvensen ved overtemperatur er liten, slik at det her ikke er nødvendig å bruke gjennomgående konservative antakelser.
Kontinuerlig strømføringsevne
Den maksimalt kontinuerlige strømmen for en leder angis normalt av leverandøren av lederen for ulike forlegningsmetoder basert på beregningsmetode beskrevet i standarden IEC 60287. Ved anskaffelse bør det kreves at leverandøren oppgir kontinuerlig strømføringsevne ved aktuell forlegningsmetode. For returkretsen bør det velges stort nok totalt tverrsnitt slik at strømføringsevnen til returkretsen ikke begrenser den elektriske kapasiteten på strekningen.
For noen ledertyper og forlegningsmetoder er ikke strømføringsevne normalt oppgitt. I disse tilfellene bør leverandøren likevel forespørres om strømføringsevne for det aktuelle tilfellet.
I dette avsnittet er kontinuerlig strømføringsevne for uisolerte ledere beregnet ved noen vanlige forlegninger i jernbaneanlegg.
Den kontinuerlige strømmen en leder kan føre, er bestemt av lederens varmebalanse:
<equation id="eqn:Varmebalanse">
Varmebalanse for en leder
</equation>
der dE/dt = 0 ved stasjonære forhold, og den elektrisk tilførte varmen Pel er gitt av:
<equation id="eqn:Elvarme">
</equation>
Kontinuerlig strøm Ikont kan da uttrykkes som:
<equation id="eqn:Konstrom">
</equation>
<figtable id="tab:Symbolforklaring Varmebalanse">
Symbol | Enhet | Forklaring |
---|---|---|
E | J/m | Netto termisk energi i ledermaterialet |
t | s | Tid |
Pel | W/m | Tilført elektrisk varme |
Qsol | W/m | Tilført solvarme |
Qstr | W/m | Avgitt strålingsvarme til omgivelsene |
Qkonv | W/m | Avgitt konvektiv varme til omgivelsene (for leder i luft) |
Qkond | W/m | Avgitt konduktiv varme til omgivelsene (for leder i jord) |
rT | Ω/m | Lederresistans ved dimensjonerende ledertemperatur |
Tleder | °C | Ledertemperatur i °C |
Ikont | A | Strøm ved ledertemperaturen Tleder |
</figtable>
For å finne den kontinuerlige strømføringsevnen for en leder, må man finne et uttrykk for hvert av disse leddene ved dimensjonerende forhold. Det er gjort for uisolerte ledere i Lenke: Vedlegg A. Det ligger flere forutsetninger til grunn, der de viktigste er:
- Maksimal kontinuerlig ledertemperatur er satt til 100 °C
- For leder i luft er vindhastigheten satt til 0,1 m/s og dimensjonerende omgivelsestemperatur er satt til 25 °C.
- Standarden IEC 60287-3-1 angir 25 °C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i luft for termisk dimensjonering av kabler i Norge. Faktisk omgivelsestemperatur vil sannsynligvis overstige dette noen dager i året. Konsekvensen av en kortvarig overtemperatur i lederen som følge av dette vurderes som akseptabel.
- For leder i jord er dimensjonerende omgivelsestemperatur og 17 °C, jordsmonnets termiske ledeevne er satt til 0,5 W/(m·K), og dybden er satt til 0,5 m (dypt er konservativt for stasjonære forhold).
- Standarden IEC 60287-3-1 angir 17°C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i jord for termisk dimensjonering av kabler i Norge.
<figtable id="tab:Lederstrom">
Parameter | 50 mm2 [W/m] | 70 mm2 [W/m] | 95 mm2 [W/m] |
---|---|---|---|
Qkonv (leder i luft) | 26,2665 | 28,7805 | 31,3485 |
Qkond (leder i jord) | 47,2027 | 48,6855 | 50,1143 |
Qstr (leder i luft) | 2,4487 | 2,8973 | 3,3753 |
Qsol (leder utsatt for direkte sol) | 5,0267 | 5,9476 | 6,9288 |
</figtable>
Maksimal kontinuerlig strøm i lederen ved høyeste tillatte ledertemperatur, er gitt av:
<equation id="eqn:Grensestrom">
</equation> Med resistivitet og temperaturkoeffisient funnet i [2] for kopper, aluminium og stål, ved ledertemperatur på 100 °C, finner man følgende verdier for rT: <figtable id="tab:Lederresistans">
Resistans 50 mm 2 [10 -4 Ω/m] |
Resistans 70 mm 2 [10 -4 Ω/m] |
Resistans 95 mm 2 [10 -4 Ω/m] | |
---|---|---|---|
Kopper | 4,6979 | 3,3556 | 2,4726 |
Aluminium | 7,4606 | 5,3290 | 3,9267 |
Stål | 50,688 | 36,206 | 26,678 |
</figtable>
Man finner da kontinuerlig strømføringsevne for uisolerte ledere ved ulike forlegninger:
<figtable id="tab:Kont_stromforingsevne">
Ledertype | Forlagt i jord [A] |
Forlagt i luft uten direkte eksponering for sol [A] |
Forlagt i luft med direkte eksponering for sol [A] |
---|---|---|---|
Cu 50 | 316 | 247 | 225 |
Cu 70 | 380 | 307 | 277 |
Cu 95 | 450 | 375 | 335 |
Al 50 | - | 196 | 178 |
Al 70 | - | 243 | 220 |
Al 95 | - | 297 | 266 |
Fe 50 | 97 | 75 | 68 |
Fe 70 | 116 | 94 | 84 |
Fe 95 | 137 | 114 | 102 |
</figtable>
Minste tverrsnitt ved dimensjonerende kortslutningsstrøm
Generelt
NEK 440 og NEK 445 angir formel for beregning av minste tverrsnitt av ledere for jording og utjevning, som følge av kortslutningsstrøm. Formelen tar utgangspunkt i adiabatisk oppvarming av lederen under et kortslutningsforløp.(adiabatisk = ingen varmeavgivelse fra lederen til omgivelsene under forløpet) <equation id="eqn:MinsteTverrsnitt">
</equation> Uttrykket kan skrives om til: <equation id="eqn:MinsteTverrsnitt"> </equation> Symbolforklaring: <figtable id="tab:Symbolforklaring Kortslutningsstrom">
Symbol | Enhet | Forklaring |
---|---|---|
A | mm2 | Tverrsnittsareal for lederen |
I | A | Største tillatte kortslutningsstrøm i lederen |
tf | s | Kortslutningsstrømmens varighet |
K | Materialkonstant fra tabell [EN 50522] | |
β | °C | Materialkonstant fra tabell [EN 50522] |
θi | °C | Ledertemperaturen før kortslutning |
θf | °C | Største tillatte ledertemperatur |
</figtable>
<figtable id="tab:Materialkonstanter">
Materiale | [°C] | |
---|---|---|
Kobber | 234,5 | 226 |
Aluminium | 228 | 148 |
Stål | 202 | 78 |
</figtable>
Beregningsforutsetninger
Kortslutningsstrømmens varighet
Kortslutningsstrømmens varighet er gitt av vern. I jernbaneanlegg benyttes hurtige vern som kopler ut kortslutningsstrøm fort. Generelt kan det legges til grunn en frakoplingstid for store kortslutningsstrømmer på 0,1 s. I noen tilfeller kan det gjenstå en kortslutningsstrøm i inntil 0,2 s etter dette, og for eldre anlegg enda noe lengre. Slike strømmer fører til svært liten oppvarming sammenliknet med strømmen som går de første 0,1 s. Ved utarbeidelse av kravene i Lenke: Teknisk regelverk, Felles Elektro, Generelle tekniske krav er det lagt til grunn at strømmen de siste 0,2 sekunder av et kortslutningsforløp er 1/3 av strømmen de første 0,1 sekunder. Dette er benyttet videre her.
Ledertemperatur før kortslutning
Beregningene gjøres med en ledertemperatur før kortslutning på 25 °C for ledere som normalt er ubelastet, og 70-100 °C for ledere som normalt er belastet (høyeste tillatte ledertemperatur ved normal drift).
Resultater
I Lenke: Dimensjonerende kortslutningsstrømmer og varigheter for 15 kV-anlegget er det angitt dimensjonerende kortslutningsstrømmer for hele landet for termisk dimensjonering av ledere for jording og utjevning:
<figtable id="tab:Dimensjonerende_kortslutningsstrommer">
Område | Subtransient kortslutningsstrøm [A] | Dimensjonerende kortslutningsstrøm 0,1 sekund [A] |
Dimensjonerende kortslutningsstrøm 0,3 sekunder Ith0,3[A] |
---|---|---|---|
Koblingshuset Oslo S | 31 500 | 37 800 | 23 400 |
Oslo-området | 25 000 | 30 000 | 18 600 |
Ofotbanen | 20 000 | 24 000 | 14 900 |
Resten av landet | 12 500 | 15 000 | 9 300 |
</figtable>
Følgende maksimale termiske kortslutningsstrøm er beregnet for ulike ledere:
<figtable id="tab:Kortslutningsdimensjonering">
Ledertverrsnitt | Forhold som begrenser sluttemperatur | Sluttemperatur θf [°C] | Starttemperatur θi for belastet leder [°C] | Maksimal kortslutningsstrøm Starttemperatur θi = 25°C effektivverdi over 0,1 s [A] |
Maksimal kortslutningsstrøm Starttemperatur θi for belastet leder effektivverdi over 0,1 s [A] |
Maksimal kortslutningsstrøm Starttemperatur θi = 25°C effektivverdi over 0,3 s [A] |
Maksimal kortslutningsstrøm Starttemperatur θi for belastet leder effektivverdi over 0,3 s [A] |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Cu 50 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 30 375 | 24 464 | 17 537 | 14 124 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 23 127 | 18 184 | 13 352 | 10 498 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 28 236 | 22 623 | 16 302 | 13 062 | |
Uisolert under mekanisk stress | 200 | 80 | 25 655 | 20 315 | 14 812 | 11 729 | |
Cu 70 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 42 525 | 34 249 | 24 552 | 19 774 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 32 377 | 25 457 | 18 693 | 14 698 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 39 530 | 31 673 | 22 823 | 18 286 | |
Uisolert under mekanisk stress | 200 | 80 | 35 917 | 28 441 | 20 736 | 16 421 | |
Cu 95 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 57 713 | 46 481 | 33 321 | 26 836 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 43 941 | 34 549 | 25 369 | 19 947 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 53 648 | 42 985 | 30 973 | 24 817 | |
Uisolert under mekanisk stress | 200 | 80 | 48 744 | 38 599 | 28 142 | 22 285 | |
Al 50 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 20 072 | 16 146 | 11 588 | 9 322 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 15 302 | 12 022 | 8 835 | 6 941 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 18 665 | 14 939 | 10 776 | 8 625 | |
Uisolert under mekanisk stress | 200 | 80 | 16 967 | 13 423 | 9 796 | 7 750 | |
Al 70 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 28 100 | 22 605 | 16 224 | 13 051 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 21 423 | 16 830 | 12 369 | 9 717 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 26 131 | 20 915 | 15 087 | 12 075 | |
Uisolert under mekanisk stress | 200 | 80 | 23 754 | 18 792 | 13 715 | 10 850 | |
Al 95 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 38 136 | 30 678 | 22 018 | 17 712 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 29 074 | 22 841 | 16 786 | 13 187 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 35 464 | 28 384 | 20 475 | 16 388 | |
Uisolert under mekanisk stress | 200 | 80 | 32 238 | 25 503 | 18 613 | 14 724 | |
Fe 50 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 10 987 | 8 792 | 6 343 | 5 076 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 8 425 | 6 594 | 4 864 | 3 807 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 10 235 | 8 152 | 5 909 | 4 707 | |
Uisolert under mekanisk stress | 300 | 90 | 10 987 | 9 078 | 6 343 | 5 241 | |
Fe 70 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 15 382 | 12 308 | 8 881 | 7 106 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 11 795 | 9 231 | 6 810 | 5 330 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 14 329 | 11 413 | 8 273 | 6 589 | |
Uisolert under mekanisk stress | 300 | 90 | 15 382 | 12 710 | 8 881 | 7 338 | |
Fe 95 | Uisolert uten mekanisk stress | 300 | 100 | 20 875 | 16 704 | 12 052 | 9 644 |
Isolert PVC | 160 | 70 | 16 008 | 12 528 | 9 242 | 7 233 | |
Isolert XLPE (Polyetylen) | 250 | 90 | 19 447 | 15 489 | 11 227 | 8 943 | |
Uisolert under mekanisk stress | 300 | 90 | 20 875 | 17 249 | 12 052 | 9 959 |
</figtable>
Vedlegg A: Mekanismer for oppvarming og avkjøling av ledere
Varmeenergi
Endring i termisk energi for en leder kan uttrykkes som:
<equation id="eqn:Varmeenergi">
</equation>
<figtable id="tab:Symbolforklaring Varmeenergi">
Symbol | Enhet | Forklaring |
---|---|---|
m | kg/m | Ledermaterialets masse |
cp | J/(kg·K) | Varmekapasitet for ledermaterialet |
Tleder | °C | Ledertemperatur i °C |
</figtable>
Dette leddet blir 0 ved beregning av kontinuerlig strømføringsevne fordi temperaturen og varmeenergien i lederen er konstant.
Solinnstråling
Ledere som forlegges slik at de utsettes for direkte solinnstråling tilføres varme som følge av dette. Ledere som ikke utsettes for direkte solinnstråling må ikke dimensjoneres for denne effekten. Ulike materialer har ulik absorpsjonsevne for solstråling, dette hensyntas med absorpsjonskoeffisienten αs.
<equation id="eqn:Sol">
</equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring Sol">
Symbol | Enhet | Forklaring |
---|---|---|
Ssol | W/m2 | Dimensjonerende solvarme |
αs | 1 | Absorpsjonskoeffisient for den aktuelle overflaten |
Dleder | m | Ytre lederdiameter |
</figtable>
Strålingsvarme fra solinnstråling beregnes med en fast effekt som er angitt i Lenke: Teknisk regelverk, Felles Elektro til å være:
Typiske absorpsjonskoeffisienter for vanlige overflater er hentet fra referanse [2]:
<figtable id="tab:Absorpsjonskoeffisient">
Overflate | Kopper | Aluminium | Jern, stål |
---|---|---|---|
halvpolert | 0,15 | 0,08 | - |
matt - blank | 0,24 | 0,23 | 0,45 (støpejern) |
oksidert, lett forurenset | 0,6 | 0,5 | - |
sterkt oksidert | 0,75 | 0,7 | 0,96 (støpejern) |
sterkt oksidert, forurenset | 0,85-0,95 | 0,88-0,93 | - |
valset | - | - | 0,65 |
rustet | - | - | 0,61-0,81 |
</figtable>
Ved Ssol = 1050 W/m2 og αs=0,6 finner man følgende verdier for varme som følge av solinnstråling.
<figtable id="tab:Sol_varme">
Lederverrsnitt [mm2] | Solinnstråling Qsol [W/m] |
---|---|
50 | 5,0267 |
70 | 5,9476 |
95 | 6,9288 |
</figtable>
Avkjøling ved stråling
Avgitt strålingsvarme fra lederen til omgivelsene beregnes ved hjelp av Stefan-Bolzmanns lov, der det antas at
<equation id="eqn:Str">
</equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring Stråling">
Symbol | Enhet | Forklaring |
---|---|---|
Dleder | m | Ytre diameter for lederen |
σ | W/(m2 · K4) | Bolzmanns konstant, σ = 5,67 · 10-8 W/(m2 · K4) |
αs | 1 | Absorpsjonskoeffisienten til overflaten. |
εs | 1 | Emissiviteten til overflaten. Antas å være lik absorpsjonskoeffisienten. Dette er en vanlig antakelse for ledere utendørs i luft. |
Tleder | K | Ledertemperaturen i K |
Tomg | K | Omgivelsestemperaturen i K |
</figtable>
Ved dimensjonerende ledertemperatur på 100 °C, omgivelsestemperatur på 25 °C og εs = αs = 0,6, finner man:
<figtable id="tab:Str_varme">
Lederverrsnitt [mm2] | Varmeavgivelse ved stråling Qstr [W/m] |
---|---|
50 | 2,4487 |
70 | 2,8973 |
95 | 3,3753 |
</figtable>
Leder i jord: Konduktiv avkjøling
For en uisolert leder forlagt i jordsmonn med flat overflate og uniform termisk konduktivitet, angir [1] følgende likning for stasjonær konduktiv avkjøling:
<equation id="eqn:Konduktiv_kjoling">
</equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring kond">
Symbol | Enhet | Forklaring |
---|---|---|
kjord | W/(m·K) | Termisk konduktivitet for jordsmonnet |
Tleder | K | Ledertemperatur |
Tomg | K | Omgivelsestemperatur |
Hleder | m | Lederens dybde under overflaten |
Rleder | m | Lederens ytre radius |
</figtable>
Termisk konduktivitet for jordsmonn varierer ifølge [1] mellom 0,27 W/(m·K) for sand og over 2 W/(m·K) for ulike steinsorter. Det antas her at konduktiviteten for jernbanens underbygning vil ligge i nedre del av dette intervallet. 0,5 W/(m·K) legges til grunn.
Fordi jordsmonnet har stor varmekapasitet vil oppvarming av jordsmonnet som følge av temperaturendringer på overflaten ta lang tid, i mange tilfeller flere dager. Det kan legges derfor til grunn en gjennomsnittstemperatur over lengre tid for overflaten. IEC 60287-3-1 angir at temperatur som skal brukes i Sør-Norge er 17 °C.
<figtable id="tab:Konduktiv_kjoling">
Ledertverrsnitt [mm2] | Kjøleeffekt [W/m] |
---|---|
50 | 47,2027 |
70 | 48,6855 |
95 | 50,1143 |
</figtable>
Leder i luft: Konvektiv avkjøling
For en leder i luft er konveksjon den viktigste mekanismen for avkjøling, og også den som er mest utfordrende å behandle. Metodikken er beskrevet i referanse [1] og [2].
<equation id="eqn:Konveksjon">
</equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring konv">
Symbol | Enhet | Forklaring |
---|---|---|
Dleder | m | Ytre diameter for lederen |
kluft | W/(m·K) | Termisk konduktivitet for luft |
Nu | 1 | Nusselts tall - eksperimentelt bestemt dimensjonsløs størrelse |
Tleder | K | Ledertemperatur |
Tomg | K | Omgivelsestemperatur |
</figtable>
Framgangsmåten beskrevet i referanse [1] og [2] er at man for den aktuelle fysiske geometrien og fysiske egenskaper for fluidet rundt (luft) ved aktuelt trykk og temperatur, finner Nusselts tall, Nu. Nusselts tall er en eksperimentelt bestemt funksjon av materialegenskaper og tilstand for den aktuelle geometrien. Nusselts tall har en fast sammenheng med varmeavgivelsen.
Med beregningene av Nusselts tall som er gjennomført i neste avsnitt er det funnet følgende tallverdier for konvektiv kjøling:
<figtable id="tab:Konv_Varme">
Ledertverrsnitt [mm2] | Konvektiv kjøling Qkonv [W/m] |
---|---|
50 | 26,2665 |
70 | 28,7805 |
95 | 31,3485 |
</figtable>
Beregning av Nusselts tall for rund leder i luft
I dette avsnittet er Nusselts tall beregnet for rund leder i luft med fri konveksjon, og med ekstern vind.
<figtable id="tab:Nu forutsetninger">
Symbol | Enhet | Verdi | Tekst | Kommentar |
---|---|---|---|---|
v | m/s | 0,1 | Vindstyrke | Brukes ved forsert konveksjon. |
Tomg | °C | 25 | Omgivelsestemperatur | Valgt på bakgrunn av angivelse i IEC 60287-3-1 for dimensjonering av kabler i luft i Norge. |
Tleder | °C | 100 | Ledertemperatur | Høyeste tillatte kontinuerlige ledertemperatur |
</figtable>
<figtable id="tab:Nu luft">
Symbol | Enhet | Verdi | Tekst | Kommentar |
---|---|---|---|---|
g | m/s2 | 9,81 | Tyngdens akselerasjon | - |
Tf | K | 335,65 | Filmtemperatur | Gjennomsnittstemperaturen i luftfilmen tett inntil lederen. Tf = 0,5·(Tleder+Tomg) |
βomg(Tf) | K-1 | 0,002979 | Termisk ekspansjonskoeffisient ved filmtemperatur | Ved antakelse av ideell gass er dette den inverse filmtemperaturen. |
k(Tf) | W/(m·K) | 0,02894 | Termisk konduktivitet ved filmtemperatur | Interpolert verdi fra tabell for materialegenskaper for luft i [1] |
ν(Tf) | m2/s | 19,47·10-6 | Kinematisk viskositet ved filmtemperatur | Interpolert verdi fra tabell for materialegenskaper for luft i [1] |
α (Tf) | m2/s | 27,78·10-6 | Termisk diffusivitet ved filmtemperatur | Interpolert verdi fra tabell for materialegenskaper for luft i [1] |
Pr (Tf) | 1 | 0,7020 | Prandtls tall ved filmtemperatur | Interpolert verdi fra tabell for materialegenskaper for luft i [1] |
</figtable>
<figtable id="tab:Nu leder">
Symbol | Enhet | Verdi 50 mm2 | Verdi 70 mm2 | Verdi 95 mm2 | Tekst | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|
A | mm2 | 50 | 70 | 95 | Tverrsnittsareal for leder | - |
D | m | 7,9788·10-3 | 9,4407·10-3 | 10,998·10-3 | Ytre diameter for leder | - |
Ra | 1 | 2058,18 | 3409,37 | 5390,30 | Rayleighs tall (oppdrift) | Beregnet etter formel angitt i [1] |
Nuoppdrift | 1 | 3,0445 | 3,4052 | 3,7795 | Nusselts tall (oppdrift) | Beregnet etter formel angitt i [1] |
Re | 1 | 40,967 | 48,473 | 56,469 | Reynolds tall (vind). | Beregnet etter formel i [1] |
Nuvind | 1 | 3,4044 | 3,6780 | 3,9473 | Nusselts tall (vind) | Beregnet etter formel angitt i [1] |
Nukomb | 1 | 3,8523 | 4,2210 | 4,5976 | Nusselts tall (kombinert vind og oppdrift) | - |
Qkonv | W/m | 26,2665 | 28,7805 | 31,3485 | Konvektiv varmeavgivelse | Forutsetning: Vindhastighet på 0,1 m/s |
</figtable>
Formler benyttet i tabellen: <equation id="eqn:Rayleighs tall fri konveksjon [1]">
Rayleighs tall for rund leder i fri konveksjon [1] </equation> <equation id="eqn:Nusselts tall fri konveksjon[1]"> Nusselts tall for rund leder i fri konveksjon. Gyldig for Ra < 1012 [1] </equation> <equation id="eqn:Reynolds tall [1]"> Reynolds tall for rund leder i luft [1] </equation> <equation id="eqn:Nusselts tall strømning-1"> Nusselts tall for rund leder i ekstern strømning. Churchill and Bernsteins likning, hentet fra [1] </equation> Både termisk oppdriftseffekt og vindstyrke påvirker kjølingen. Referanse [1] beskriver at det skal beregnes et Nusselts tall for hver av disse effektene, og at de to tallene som en tilnærming kan kombineres til et felles Nusselts tall med sammenhengen: <equation id="eqn:Nusselts tall - kombinasjon"> Nusselts tall for kombinert kjøling fra oppdrift og vind </equation> Referanse [1] angir at formler for Nusselts tall angitt i lærebøker kan forventes å ha en unøyaktighet på opp mot 20%. For mer nøyaktig angivelse av konvektiv kjøling må den aktuelle lederen og omgivelsene beregnes direkte med en FEM-beregning, eller så må det gjennomføres eksperimenter.
Kontinuerlig strømføringsevne 2 [Under arbeid]
Den maksimalt kontinuerlige strømmen for en leder angis normalt av leverandøren av lederen for ulike forlegningsmetoder basert på beregningsmetode beskrevet i standarden IEC 60287. Ved anskaffelse bør det kreves at leverandøren oppgir kontinuerlig strømføringsevne ved aktuell forlegningsmetode. For returkretsen bør det velges stort nok totalt tverrsnitt slik at strømføringsevnen til returkretsen ikke begrenser den elektriske kapasiteten på strekningen.
For noen ledertyper og forlegningsmetoder er ikke strømføringsevne normalt oppgitt. I disse tilfellene bør leverandøren likevel forespørres om strømføringsevne for det aktuelle tilfellet.
I dette avsnittet er kontinuerlig strømføringsevne for uisolerte ledere er beregnet i henhold til IEC 60287 for noen vanlige forlegninger i jernbaneanlegg. Det er angitt at temperaturstigningen kan angis med følgende formel
<equation id="eqn:tempstigning">
Temperaturstigning i en leder ved kontinuerlig strøm, i henhold til IEC 60287
</equation>
<figtable id="tab:Symbolforklaring Varmebalanse">
Symbol | Enhet | Forklaring |
---|---|---|
I | A | Strøm som går i lederen |
Δθ | K | Temperaturstigning i lederen over omgivelsestemperatur |
R | Ω/m | Lederrestistans ved driftstemperatur |
Wd | W/m | Dielektriske tap i isolasjonen rundt lederen |
T1 | K.m/W | Termisk resistans mellom lederen og skjermen |
T2 | K.m/W | Termisk resistans mellom mellom skjermen og armeringen |
</figtable>
For å finne den kontinuerlige strømføringsevnen for en leder, må man finne et uttrykk for hvert av disse leddene ved dimensjonerende forhold. Det er gjort for uisolerte ledere i Lenke: Vedlegg A. Det ligger flere forutsetninger til grunn, der de viktigste er:
- Maksimal kontinuerlig ledertemperatur er satt til 100 °C
- For leder i luft er vindhastigheten satt til 0,1 m/s og dimensjonerende omgivelsestemperatur er satt til 25 °C.
- Standarden IEC 60287-3-1 angir 25 °C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i luft for termisk dimensjonering av kabler i Norge. Faktisk omgivelsestemperatur vil sannsynligvis overstige dette noen dager i året. Konsekvensen av en kortvarig overtemperatur i lederen som følge av dette vurderes som akseptabel.
- For leder i jord er dimensjonerende omgivelsestemperatur og 17 °C, jordsmonnets termiske ledeevne er satt til 0,5 W/(m·K), og dybden er satt til 0,5 m (dypt er konservativt for stasjonære forhold).
- Standarden IEC 60287-3-1 angir 17°C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i jord for termisk dimensjonering av kabler i Norge.
Referanser
[1] - Incorpera og DeWitt: Fundamentals of Heat and Mass Transfer, Fifth edition, Wiley, 2002. ISBN 0-471-38650-2
[2] - Kießling, Puschmann, Schmieder: Fahrleitungen elektrischer Bahnen - Planung, Berechnung, Ausführung, Betrieb, 3. Auflage, Publicis Publishing, 2014. ISBN 978-3-89578-407-1