NSB-77

__NUMBEREDHEADINGS__

Omfang

GS anlegg er et relébassert Geografisk Sikringsanlegg som Jernbaneverket pr. idag har i drift på følgende steder :

• Oslo S
• Lodalen
• Loenga
• Nationaltheatret
• Skøyen
• Lysaker

Dette er en meget fleksibel anleggstype som lett lar seg bygge om ved forandringer i det ytre anlegg. Derfor ble denne type anlegg valgt da nytt sikringsanlegg på Oslo S skulle bygges.

Figur 1 Bilde fra relérom Oslo S

Generelt

Relésikringsanlegg type NSB 1977 er beregnet for alle typer stasjoner, både fjernstyrte og lokalbetjente.

Anleggene er oppbygd av standardelementer (relégrupper). Relégruppene svarer til sporanleggets elementer (sporveksler, sporkryss og sporfelter), og til de for togbevegelsene nødvendige signaler (hoved- og dvergsignaler).

I sikringsmessig henseende kan hver relégruppe sees på som et "selvstendig" sikringsanlegg, hvor funksjonen i den respektive gruppe kun omfatter et bestemt anleggselement (signal, sporveksel, m.m.).

Relégruppene er innbyrdes elektrisk forbundet med kabler (sporkabler) på samme måte som sporet forbinder sporelémentene og signalene. Den elektriske forbindelse mellom relégruppene svarer således nøye til sporplanen for sikringsanlegget.

Relégruppene leveres ferdig koblet og testet fra fabrikk ihh. til standard tegninger.

Det er utarbeidet anleggsforskrifter som angir hvordan gruppene skal tilpasses stedlige forhold. I tillegg inneholder de prinsipptegninger for de hjelpestrømløp som skal utføres i frikobling.

Prosjektering av et relésikringsanlegg type NSB 1977 gjøres på grunnlag av spor- og signalplan utarbeidet ut fra de trafikale forhold på stasjonen.

Forriglingstabeller finnes ikke, derfor blir togveislister benyttet.

Ved utstrakt bruk av standardelementer og standardtegninger blir prosjekteringstiden vesentlig forkortet, samt at senere endringsarbeider kan utføres langt hurtigere enn i konvensjonelle anlegg.

Denne anleggstypen gir prinsippielt mulighet for kjøring på dvergtogvei fra dversignal til dvergsignal i samme omfang som sporanlegget tillater det.

Hovedtogvei framkommer på grunnlag av dvergtogveier for “skifting tillatt” som en overbygning på disse.

Hovedtogveien krever særlige betingelser med hensyn til fastlegging og tidsutløsning samt sikkerhetsavstand (forløp).

Hvis det av sikkerhetsmessige eller trafikale grunner er hensiktsmessig å foreta en begrensning av hovedtogveien, må dette angis i prosjekteringsunderlaget.

Der hvor sporanlegget gir mulighet for kjøring mellom to signaler på forskjellige togveier, vil en av disse være foretrukket i anlegget.

Anlegget blir ordre og indikeringsmessig styrt av Ebicos Man. 900.

Årsaken til at denne type anlegg ikke blir benyttet på mindre stasjoner, er på grunn av at anlegget har en høyere utbyggingskostnad enn de som blir bygget på mindre stasjoner idag.

Systemoppbygging

Anlegget er bygget opp av selvstendige relégrupper som forbindes med kabler.

Relégruppene er plassert i spesielle gruppestativer, mens sporfeltreléer er plassert i egne sporfeltstativer og reléer for hjelpestrømkretser i separate frikoplingsstativer.

Relégrupper

Disse finnes i to utførelser, en stor med plass for 24 sikkerhetsreléer og en mindre med plass for 12 sikkerhetsreléer. Den største er dobbelt så bred som den mindre, mens de øvrige dimensjoner er like.

Hovedelementet i relégruppene er et stativ, hvor reléene er fastspent. Stativet er montert i stålkasse med en gjennomsiktig plexiglassrute i fronten, slik at alle relékontaktene er synlige. Ledningsføringen som går ut på jacker er ført ut på baksiden av enheten. Den lille gruppen har 4 jacker mens den store har 8.

På nedenstående bilde vises 2 store relégrupper.

Figur 2 Relégrupper

Reléplassering

Stor og liten relégruppe med nummerering av reléer sett forfra:

Figur 5.3 Stor og liten relégruppe

Plassering av relégrupper

Ved anleggets prosjektering skjer plasseringen av relégruppene i stativene på grunnlag av sporkabelplaner. Samtidig benyttes de til beregning av det nødvendige antall relégrupper, sporkabler, strømforsyningskabler og ledningsfordelerkabler med henblikk på bestilling av utstyret. Bestillingen kan således gjøres på et tidlig stadium av prosjekteringen.

Relégruppene fordeles i stativet med henblikk på best mulig utnyttelse av stativplass og sikringsgrupper samtidig som man får kortest mulige sporkabler.

På plasseringsoversikten vises hvordan relé og sikringsgrupper er plassert, i tillegg vises hvordan fordelingskabler og kabler til andre anleggsdeler er anbrakt nederst i stativet.

Eksempel på en tilfeldig valgt plasseringstegning.

Figur 5.4 Plasseringsoversikt

Hyllenummerering

Relégruppene fordeles i stativet med henblikk på best mulig utnyttelse av stativplass og sikringsgrupper samtidig som man får kortest mulige sporkabler, jfr. elektrisk kopling etter sporplan.

På plasseringsoversikten vises hvordan relé- og sikringsgrupper er plassert, i tillegg vises hvordan fordelingskabler og kabler til andre anleggsdeler er anbrakt nederst i stativet.

Nedenstående skisse viser et eksempel på dette.

Figur 5.5 Hyllenummerering

Multistik sitter fastmontert i stativet. Det er kodelås som bestemmer hvilken type sats som kan settes inn på denne plass. I dette eksempel er den beregnet for DS-gruppe.

Nummerering av jacker

Nedenstående figur viser hvordan jackene er plassert på stor relégruppe

(sett bakfra).

Figur 5[[Image:]].6Jackenes plassering

PlombertI den øvre skråstilte delen av satsen monteres de forskjellige komponenter som motstander, kondensatorer, likeretterventiler, telefonreléer m.m. Reléruppene er plombert av leverandøren.

Nummerering av reléer

Sikkerhetsreléenes kontakter i de enkelte

relégrupper nummereres som følgende: 11 12 13 14

(Sett forfra)21 22 23 24

31 32 33 34

41 42 43 44

51 52 53 54

Stiftnummerering av jacker

[[Image:]]

Figur 5.7Stiftnummerering

StifterSammenkopling av stifter vises på 50 polet jack i form av 4 forskjellige kretser. Dette er sett fra loddesiden.

Nummerering av sporkabel

Øvre bilde:Fastforbindelse

Nedre bilde:Jackforbindelse

[[Image:]]

Figur 5.8Sporkabel

Togveier

UtpekingVed en betjeningshandling aktiveres et utpekingssystem, som via sporkablene får et antall reléer til å trekke i relégruppene mellom togveiens begyndelse- og endepunkt. Disse reléer bestemmer de enkelte relégruppers funksjon i togveien.

Utpekingssystemet aktiviserer et dekningssystem, et fastleggingssystem og et signalgivningssystem og iverksetter herved:

• Automatisk omlegging av sporveksler som skal kjøres hvis nødvendig.

• DekningTogveifastlegging og avlåsing av dekningssporveksler og -signaler i dekningsgivende stilling.

• Signalgiving fra signalet ved begynnelsespunktet og fra alle andre signaler som skal passeres. Ved signalbegrepene “skifting tillatt” og “kjør” overvåkes at alle sporfelter i togveien og alle dekningssporfelter er ubelagte.

Utpeking

Dekning

Fastlegging

Signalgiving

MagasinertUtpekingssystemet nedkobles når fastlegging er utført. Kan ikke togveien innstilles, fordi den er fiendtlig i forhold til en allerede stillt togvei, eller fordi betingelsene for omlegging av sporvekslene ikke er oppfylt, forblir utpekingssystemet aktivert (magasinert). Når betingelsene er oppfylt vil togveien bli innstilt.

Fastlegging av togvei

FastleggingFastlegging skjer for hvert enkelt element i togveien for seg (signal, sporveksel eller kryss).

Togveiutløsning skjer automatisk og trinnvis, idet fastleggingen oppheves for hvert enkelt element for seg, etterhvert som sporfeltene i togveien passeres.

Nødutløsning av togvei

Nødutløsning utføres ved hjelp av et tidsrelé som sikrer at utløsning først finner sted en passende tid etter at signalet er gått i stopp.

Dekning av togvei

Dekning gis av nærmeste signal eller dekningsgivende sporveksel. En sporveksel utenfor hovedtogveien kan tilknyttes denne slik at den omstilles og låses automatisk i dekningsgivende stilling.

Sporvekselelementer og krysselementer er alltid dekningssøkende. Jfr. pkt. 1.2.9 side 13.

Automatisk gjennomgangsdrift

Predefinert togveiVed innstilling av automatisk gjennomgangsdrift på GS-anlegg stilles et og et signal av gangen. Innstillingen av togvei skjer ved belegg av det bestemte (predefinerte) sporfeltet, alternativt at togvei fastlegges mot signal som har automatisk gjennomgangsdrift innkoplet.

Magasinering

Togveier på GS-anlegget kan magasineres både i sikringsanlegg og i fjernstyringssystem.

BETEGNELSER

I dette avsnitt vises hvilke betegnelser som benyttes i GS anlegget. Det er store forskjeller fra de betegnelser som blir benyttet i andre anleggstyper.

Sporvekselbetegnelser.

Ved geografisk relésikringsanlegg type NSB-77 er det ikke som i NSI-63 beskrevet noen normalstilling på sporvekslene. Her angis stillingen høyre eller venstre.

TungespissHøyre stilling: Sporvekselen er stilt for kjøring til høyre sporvekselben (sett fra tungespiss).

Venstre stilling: Sporvekselen er stilt for kjøring til venstre sporvekselben (sett fra tungespiss).

En sporveksel betegnes som medgående eller motgående i forhold til en dverg eller hovedtogvei i følgende forhold:

Tungerot En sporveksel betegnes som medgående når det kjøres i retning fra tungerot mot tungespiss.

En sporveksel betegnes som motgående når det kjøres i retning fra tungespiss mot tungerot.

Signalbetegnelser.

Et signal betegnes som medgående og motgående på samme måte som for sporveksler:

MedgåendeEt signal betegnes som medgående når det gjelder for den aktuelle kjøreretning.

MotgåendeEt signal betegnes som motgående når det gjelder for den motsatte kjøreretning for den kjørebevegelse det er snakk om.

Relébetegnelser.

Følgende relébetegnelser under punkt 1. benyttes i NSB-77. Betegnelsene gir alene eller sammen med betegnelsen i punkt 2. opplysninger om reléfunksjonen.

Punkt 1:

• N =Objekt nr. relé
• P=Utpekings relé
• U=Utløsings relé
• Sp=Sperrerelé
• F=Fastleggningsrelé
• D=Dekningsrelé
• L=Låserelé
• St=Stillingsrelé
• KR=Kontrollrelé for lampestrømløp
• K=Øvrige kontrollreléer

Betegnelsene under punkt 2 benyttes til supplering sammen med betegnelsene under punkt 1 og plasseres alltid sist i betegnelsen.

Punkt 2:

• Me=Medrettet
• Mo=Motrettet
• B=Begynnelse
• E=Ende
• H=Høyre
• V=Venstre

Andre betegnelser.

Punkt 3.

• Aut.=Automatisk gjennomgangsdrift
• Stp.=Stoppfunksjon for hovedsignaler og dvergsignaler.
• Nø=Nødfunksjon
• Sf=Sporfeltrelé
• Fve=Felles ordre for omlegging av sporveksel.

Sporkabel.

SporkabelRelégruppene har koplingsplinter som er forbundet til sporkabelen som er hovednerven gjennom det geografiske anlegget. Disse kablene kommer ferdig innloddet og testet fra fabrikk i henhold til nedenforstående figur. Sporkabelens forbindelser er lik uansett hvilke grupper de forbinder. De 20 første trådene anvendes til skiftetogveier.

Kryssede tråderFiguren viser hvordan sporkabelen er koplet med kryssede tråder.

[[Image:]]

Figur 5.9Sporkabel

SKJEMAOVERSIKT

Følgende standardtegninger benyttes i NSB-77:

• Tegning A=Utpekingsstrømløp
• Tegning B=Fastlegging I
• Tegning C=Dekningsstrømløp
• Tegning D=Fastlegging II samt signalstyrestrømløp for 45° og 90°
• Tegning E=Utløsing I
• Tegning F=Utløsing II
• Tegning G=Fastlegging av hovedtogvei
• Tegning H=Signalstyrestrømløp Ho I og Fo 2
• Tegning J=Signalstyrestrømløp Fo 1 og 3 hastigheter
• Tegning K=Signalstyrestrømløp Ho 2 samt aut. drift
• Tegning L=Indikeringsstrømløp
• Tegning M=Signallampe / motorstrømløp
• Tegning O=Diverse strømløp
• Tegning R=Strømforsyning 40 V =
• Tegning U=Stiftformular 1
• Tegning V=Stiftformular 2
• Tegning -=Reléformular
• Tegning -=Monteringstegning

PLANER

Planer og skjemaer.

På grunnlag av anleggets spor- og signalplan med tilhørende prosjekteringsbilag, utarbeides de øvrige planer og skjemaer.

[[Image:]]

Figur 5.10Skjematisk sporplan og signalplan

Sporkabelplaner.

Sporkabelplanene består av primære og sekundære sporkabelplaner. Alle grupper som blir benyttet i anlegget (med unntak av AUT-gr. og i visse tilfeller FS-gr.) er her vist med deres innbyrdes forbindelser.

Primære sporkabelplaner.

De primære sporkabelplaner viser hvordan relégruppene forbindes på tilsvarende måte som sporet forbinder de til gruppenes tilhørende anleggsdeler (objekter).

[[Image:]]

Figur 5.11Skjema over primær sporkabelplan

Sekundære sporkabelplaner.

De sekundære sporkabelplanene viser hvordan sporvekselstyregruppene

(VS-gr.) forbindes med manøvergruppene (VM- og VVM-gr.) og i noen tilfeller forprøvingsgruppene (VF-gr.), noe som vil fremgå av prosjekteringsdokumentene for anlegget.

[[Image:]]

Figur 5.12Skjema over sekundær sporkabelplan

GS-GRUPPER

Symboler og forklaring på de forskjellige GS-grupper som er benyttet i GS-anlegget.

Prinsippskisse GS-gruppe

Koblingsstikk

Koblingsstikk 76 I tillegg til sporkabel har alle relégrupper strømforsyningskabel, koblingsstik og ledningsfordeler (tilslutning mot ytre anlegg) Sporkabel21Sporkabel

Strømforsyning85 Ledningsfordeler

Betydning GS-grupper

Oversikt over de forskjellige GS relémoduler som inngår i den primære sporplan. Kun sporkabel er inntegnet på de nedenforstående relégruppene

VekselStyringsgruppe for aut. omlegging av en sporvekselVS 31

2

VekselManøvergruppe til omlegging av enkel eller dobbelt sporveksel. Inneholder alt 220V manøverutstyr og kontrollkretser. Denne gruppe brukes kun ved Oslo SVM

VekselManøverguppe til omlegging av sporveksler med opptil 2 drivmaskiner. Ellers lik VMVVM

34VekselForløpsgruppe til aut. omlegging av sporveksel utenfor den utpekte togvei.VF

12

VekselAvlåsningsgruppe anvendes til låsing av manuelt betjente sporveksler eller magnet/nøkkellåser.VA 12

34Kryssningsgruppe brukes ved sporkryssinger eller ½ kryssveksel.KR

21

DvergSignalgruppe for styring av et dvergsignal. Benyttes også i kombinasjon med HS eller HI gruppe.DS 12

Dvergsignalgruppe for Buttspor. Kan innstille dvergtogvei til/fra buttspor og hovedtogvei til vedkommende spor.DB 1

1Dvergsignalgruppe for Grense mot andre sikringsanlegg eller Buttspor. Kan ikke anvendes som endepkt. for hovedtogvei.DBG

HovedSignalgruppe for 2 eller 3 begreps hovedsignal. Gruppen anvendes kun sammen med DS- ev. HDS-gruppe.HS 21

Hovedsignalgruppe for Innkjørsignal med tilsluttning til linjeblokk. Gruppen anvendes kun sammen med DS- ev. HDS-gruppe.

HI 12

Hovedsignalgruppe for Utkjørsignal med tilslutning til automatisk linjeblokk.HU 21

ForSignalgruppe styrer frittstående forsignal. På stasjonsområdet kobles den inn i sporkabel, utenfor gjøres det ikke.FS 12

SporFeltgruppe anvendes der hvor sporfeltet ikke inngår i systemet ved annen gruppe (f.eks. DS,DB,VS,KR,HU el. VA)12SF

Aut.gruppe for automatisk togveistilling av inntil 4 hovedtogveis intervaller, fordelt på et eller to spor.AUT

Hoved- DvergSignalgruppe anvendes hvor dversignal er montert på indre-/ytre innkjørsignal. Kan kodes til å kreve spesielle funksjonsbetingelser for å innkoble signal 45^o hhv. 90^oHDS 12

SKJEMAER

Her følger et tilfeldig utvalg av forskjellige kretser og koplingsskjemaer som finnes i elementene som blir benyttet i GS-anlegget.

De forskjellige kretsene vil ikke bli forklart her da det er et meget omfattende system. Hvis det er interesse for å gå i dybden på skjemaer og funksjonalitet på dette anlegg, finnes det spesielle systemkurs for signalmontører hvor dette blir gjennomgått i detalj.

GS-satserFor å få en mer grunnleggende forståelse for dette anlegg, er det fra side 33 og utover i dette kapittel laget et grunnleggende eksempel på en enkel 2-spors stasjon som er bygget opp med GS-satser.

Sporvekselmanøver

Betjeningspanel

Her vises strømløp for omlegging av en sporveksel foretatt fra et betjeningspanel.

[[Image:]]

Figur 5.13Strømløp for enkelt sporveksel

Manøverstrøm for sporveksel

Her vises manøverstrømløp for en enkelt sporveksel.

[[Image:]]

Figur 5.14Manøverstrømløp for en enkelt sporveksel

Omstillingskrets for sporveksel

Her vises omstillingskrets for en enkelt sporveksel.

[[Image:]]

Figur 5.15Omstillingskrets

Planer

Denne figuren viser spor- og signalplan med tilhørende sporkabelplan.

[[Image:]]

Figur 5.16Sporplan, signalplan og sporkabelplan

Utpeking av dvergtogvei

SøkestrømVed samtidig utsendelse av objektnummer for begynnelsespunkt og endepunkt og fellesordre for dvergtogvei startes en søkestrøm fra begynnelsesdvergen i retning mot alle mulige endepunkter for en dvergtogvei herfra, idet strømmen forgrener seg i VS-gruppene for motgående sporveksler.

Søkestrømmen registreres i endepunktsdvergen som svarer ved å sende en kvitterings- og en manøverstrøm tilbake mot begynnelsesdvergen. De mellomliggende relégrupper er nå utpekt til å inngå riktig i den ønskede togvei.

Det er i dvergtogveiene som hovedforriglingen for GS-anlegget ligger. Hvis det i tillegg skal stilles en hovedtogvei brukes forriglingen til dvergtogveien som allerede er lagt.

[[Image:]]

Figur 5.17Oppkalling ved utpeking av en dvergtogvei

Søkestrøm

Her vises et eksempel på en krets som går igjennom flere GS-grupper.

[[Image:]]

Figur 5.18Søkestrømkrets

Lampestrøm dvergsignal

Strømforsyningen skjer fra sikringsgruppen i øverste etasje, hvor også sikringene befinner seg. Gruppen kan kodes til å mate signalet med inntil tre forskjellige spenningsnivåer.

LampestrømDette lampestrømskjema gjelder for en DS-gruppe.

[[Image:]]

Figur 5.19Lampestrømskjema for en DS gruppe

CTC indikering

Hver relégruppe har egne indikeringsutganger for panel og fjernstyring.

Her vises kopling for CTC indikering.

[[Image:]]

Figur 5.20CTC indikering for en DS gruppe

Panelindikering

[[Image:]]

Figur 5.21Panelindikering for en DS-gruppe

Oppløsing av togvei

[[Image:]]

Figur 5.22Oppløsingsveien gjennom GS grupper

Fastlegging og signalrelékretser.

Hovedsignal

Signalgivingsstrømløpet aktiveres under forutsetning av at følgende forhold er oppfyllt :

1.Dvergtogveien(e) som inngår i hovedtogveien er fastlagt.

2.90° strømløpet for dvergtogveien(e) er aktivert (reléene SR 45 og SR 90).

3.Fastlegging av hovedtogveis endepunkt er utført.

4.Fastlegging av hovedtogveis begynnerpunkt er utført.

5.Sporvekselen har gått over i riktig stilling og er fastlåst.

[[Image:]]

Figur 5.23Skjematisk plan og sporkabelplan

Skjema for fastlegging av togvei

[[Image:]]

Figur 5.24Fastlegging av togvei og signalgiving

Lampespenning for HI-gruppe

KodingStrømforsyningen kommer fra sikringsgruppen i stativets øverste etasje. Det grønne signallyset mates fra en av de tre spenningsnivåer for fast lys ved koding, mens det røde lyset mates fra en av de tre spenningsnivåer for blinkspenning. Signalbildene styres av signalreléene SRI og SRII for hovedsignalet og SRfI og SRfII for forsignalet.

Merk ! Hvis trådene til signalet brenner av så skiftes det automatisk over til reservetråd. Samtidig sendes det ut melding om feil på hovedsignal henholdsvis forsignal.

[[Image:]]

Figur 5.25Skjema for hovedsignal med forsignal på samme mast

Frikopling av reléer.

Enkelte relékretser i GS-anlegget er såkalt frikoplet. Det vil si at reléene som inngår i disse kretsene ikke sitter i satser, men er koplet opp separat på egne relérammer. I tillegg til Aut.kretser er kretser for hovedlinjesignaler, forsiktig kjøring, m.m. frikoplet.

I nedenforstående eksempel vises frikopling av en automatikk-krets.

[[Image:]]

Figur 5.26Skjema for frikopling av reléer

Frikoplede reléer Enkelte reléer som ikke inngår i de ordinære relégruppesatsene blir koplet opp i form av frikoplede reléer. Det er ordinære DSI-reléer som benyttes. Nedenstående bilde viser et stativ hvor frikoplede reléer er montert.

[[Image:]]

Figur 5.27Frikoplingsrammer

Relégruppe

Her vises en tilfeldig valgt relégruppe. Reléplasseringen i gruppen blir anvist, samtidig vises normalstillingen på reléene i gruppen.

Meget viktig ! Hvis det blir skiftet ut en gruppe i stativet, må man være meget påpasselig med at gruppen som blir satt inn har reléstilling i henhold til hva som er riktig normalstilling i satsen (pga. permanent magnetiske reléer).

[[Image:]]

Figur 5.28GS-gruppe

GS-anlegg ved 2-spors stasjon

For å forklare GS-anlegget på en enkel prinsipiell måte er det her tatt utgangspunkt i en 2-spors stasjon.

Figur 29 2-spors stasjon

Primær og sekundær sporplan

Her vises hvordan de forskjellige gruppene blir koplet sammen ved hjelp av sporkabel på en to-spors stasjon.

[[Image:]]

Figur 5.30Primær og sekundær sporplan

Funksjonell utpeking.

[[Image:]]

Figur 5.31Funksjonell utpeking

Funksjonell fastlegging I DTV (dvergtogvei)

[[Image:]]

Figur 5.32Funksjonell fastlegging I

Funksjonell fastlegging II HTV (hovedtogvei)

[[Image:]]

Figur 5.33Funksjonell fastlegging II

Funksjonsbeskrivelse dekning

[[Image:]]

Figur 5.34Funksjonsbeskrivelse dekning

Funksjonsbeskrivelse utløsing

[[Image:]]

Figur 5.35Funksjonsbeskrivelse utløsing

Utløsing i GS-anlegget foregår etter følgende prinsipp:

Togveiutløsingen skjer automatisk og trinnvis, idet fastleggingen oppheves for hvert element for seg, etterhvert som sporfeltene i togveien passeres. Et elements utløsing er avhengig av at foregående element er blitt utløst.

Ytre anlegg

Det ytre anlegg på NSB-77 skiller seg ikke spesielt fra NSI-63. Hovedkablene fra relérommet går ut til lokale AS-skap og fordeles derfra ut til de forskjellige objektene.

Hovedsignaler

Hovedsignalene skiller seg ut fra andre sikringsanlegg med at de er sammensatt med både hovedsignal og forsignal under felles bakgrunnskjerm.

Hovedsignalene har dobbeltfilament glødetråd i signalpærene. Lampespenningen ut er 50 volt AC for blinklys og 60 volt AC for fastlys. Pærene er påstemplet 30 volt.

Her vises et hovedutkjørsignal med forsignal og hovedlinjesignaler og dvergsignal påmontert.

[[Image:]]

Figur 5.36Hovedutkjørsignal på Oslo S

Dvergsignaler

Dvergsignalene i GS-anlegg skiller seg ut fra det som vanligvis brukes i sikringsanlegg da disse har seriekoplede lamper i signalet mens andre sikringsanlegg har enkeltkoplede signalpærer.

Selve signalhodet er også av en annen konstruksjon.

Dvergsignalene har to og to pærer i serie hvor lampespenningen ut er ca. 50 volt AC. Pærene er påstemlet 17 volt.

[[Image:]]

Figur 5.37Dvergsignal

Drivmaskiner

Drivmaskinene er av mekanisk konstruksjon den samme som brukes i andre typer sikringsanlegg, men når det gjelder motoren må man være klar over at det i NSB-77 anlegg er brukt 220 volt DC motorer.

Kontrollstpenningen er 40 volt DC.

Det er også en annen type koplingsmatte i disse drivmaskinene.

Sporfelter

Sporfeltreléene er av type Westinghouse. Disse er plassert i egne sporfeltstativer.

Den utvendige koplingen er lik de konvensjonelle sporfeltene.

[[Image:]]

Figur 5.38Sporfeltstativ i relérom