Tunnel/Vedlikehold av tunneler og fjellskjæringer

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Sideversjon per 27. nov. 2012 kl. 11:51 av Sagtri (diskusjon | bidrag) (Oversikt rashendelser i tunnel hentet fra rammeverk)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

__NUMBEREDHEADINGS__

Innledning

De fleste tunneler og fjellskjæringer i Norge er av eldre dato, og de representerer byggverk som vanligvis har en svært lang levetid. Likevel har de behov for vedlikehold og oppgradering.

Behovet for vedlikehold avhenger av faktorer som baneprioritet, togtetthet, geologiske forhold og tilstand på eksisterende sikring.

Vedlikehold utføres i den hensikt å ivareta de krav som stilles til sikkerhet for togtrafikken, for å hindre skader på jernbanetekniske anlegg og for å sikre en avbruddsfri drift.

Hensikten med dette kapitlet er å gi en kortfattet gjennomgang av vedlikeholdsbehov og vedlikeholdstiltak i tunneler og fjellskjæringer langs jernbanen.

Tilstandskartlegging

Hensikten med tilstandskartlegging av tunneler og fjellskjæringer er i første rekke å avdekke forhold som kan medføre fare for sikkerheten langs jernbanen. Tilstandsrapporter må dokumentere behov for vedlikehold, og være et grunnlag for prioritering av tiltak og bevilgning av vedlikeholdsmidler.

Først gjennomføres en systematisk tilstandskartlegging av alle fjellskjæringer og tunneler, og deretter foretas en mer detaljert tilstandsvurdering av de usikre skjæringene og tunnelene som grunnlag for å prosjektere tiltak.

Ved kartlegging av områder med is- og vannproblemer er det viktig å innhente informasjon fra personell med lokalkjennskap, i tillegg til å vurdere konsekvenser og behov for tiltak.

Systematisk tilstandskartlegging

For å skaffe oversikt over tilstanden til de forskjellige strekninger må det foretas en systematisk kartlegging, som grunnlag for å prioritere hvor det er størst behov for tiltak.

I henhold til Jernbaneverkets regelverk skal det foretas en systematisk inspeksjon av tunneler med forskjæringer hvert 5. år, men spesielt utsatte lokaliteter skal inspiseres hvert år, eller etter behov.

Kartlegging i skjæringer med påhuggsområder og forskjæringer konsentreres om sprekkekartlegging, avløste blokker, vegetasjon i skjæringen, tilstand av overvannsgrøfter, tidligere nedfall og svakhetstegn i eksisterende sikring. I vanskelig tilgjengelige eller høye skjæringer blir det under den systematiske kartleggingen normalt anvist behov for nærmere undersøkelser. I tillegg vektlegges erfaringsdata med hensyn til isproblematikk.

Ved kartlegging i tunneler vektlegges observerte vannlekkasjer og spesielt drypp på skinnegangen, drenering over tunnelen, sprekkeavløste blokker i tunnelhengen og vederlag, nedfall i sporet og svakhetstegn i eksisterende sikring. Kartlegging av tunnelkonturen må utføres fra renskebukk, det vil si arbeidsvogn med hevbar plattform. Det må benyttes renskespett for å vurdere stabiliteten.

Prioritering av vedlikeholdstiltak

Etter at systematisk kartlegging er gjennomført bør det foretas en gjennomgående prioritering av tunnelene og fjellskjæringene. De bør i første rekke prioriteres etter sikkerhetsvurderinger og tiltak som reduserer vedlikeholdsbehovet. Tiltak som hindrer isdannelse i tunneler og trange forskjæringer er eksempler på vedlikeholdsreduserende prosjekter.

Ved prioritering av behov for tiltak vurderes også eventuelle konsekvenser av ras og nedfall av blokker. Dersom terrenget er bratt både ovenfor og nedenfor sporet må sikkerheten langs sporet vurderes ut fra skadekonsekvenser av eventuell togavsporing.

Det er ofte samme mannskap som utfører vedlikeholdstiltak langs lange banestrekninger, og da er det ofte rasjonelt å konsentrere vedlikeholdsprosjektene innenfor begrensede områder slik at det ikke brukes unødvendig mye tid på flytting av rigger, reising og transport.

Spesielt langs strekninger hvor det er nedsatt hastighet på grunn av usikkerhet til stabilitet i fjellskjæringer og fjellskråninger skal det prioriteres å iverksette tiltak.

Detaljert tilstandskartlegging

Detaljert tilstandskartlegging er en mer grundig vurdering av de prioriterte fjellskjæringene og tunnelene.

Ved detaljkartlegging befares hele tunnelen eller skjæringen nøye. For fjellskjæringene er det ofte like viktig å kartlegge ovenforliggende terreng, inkludert overvanngrøfter og vegetasjonsforhold.

Denne kartleggingen skal gi grunnlag for å beskrive tiltak og gjøre kostnadsoverslag for utførelse av jobben.

Vedlikeholdsbehov

Tunneler

Fjellsikringen i de fleste jernbanetunnelene i Norge har tradisjonelt vært fjellrensk. Det vil si at avløste blokker ble rensket ned til det gjenstod klinkt fjell. Denne form for sikring krever at det utføres jevnlig rensk i tunnelene. Tørre tunneler drevet i bestandige bergarter krever minimalt med vedlikehold, mens vedlikeholdsbehovet i tunneler med vannlekkasjer og dårlig fjellkvalitet kan være stort. Nedenfor er det gitt noen eksempler på problemstillinger som medfører behov for vedlikehold.

Utvasking av slepper og økt forvitring resulterer i redusert stabilitet i konturen. Ofte gir disse tilfellene mindre nedfall i form av småfallent fjell og sleppemateriale. Det forekommer også at større blokker blir undergravd, og faller ned.

Rustskader på skinnehode medfører at det oppstår et slag når toghjulet passerer over. Dette resulterer i at pukken blir nedknust og drenerer dårligere, slik at vann blir stående høyere enn formasjonsplanet og sporstabiliteten avtar. Dryppskader på skinnene kan derfor resultere i ustabilt (vaskesviller).

Korrosjonskader på tekniske installasjoner er ofte et resultat av manglende vannisolering. Spesielt er dette et problem i områder der stoffer i berggrunnen reagerer med vann og medfører aggressivt lekkasjevann.

Armeringskorrosjon og utvasking av betongelementer er et utbredt problem der denne form for sikring er benyttet. Betongelementer som ble montert på 1960-tallet hadde ofte for liten betongoverdekning på armeringsjernene, og betongkvaliteten var ikke bestandig for de miljøpåkjenningene de ble utsatt for. Resultatet er at elementene sprekker opp, betong flaker av og elementenes kapasitet avtar. Elementene ble benyttet som erstatning for utmuring i områder med ustabile fjellforhold, og skadde betongelementer må derfor erstattes eller opprustes før det blir et sikkerhetsproblem.

I tillegg kan ugunstige bergspenninger medføre nedfall av blokker i tunneler. De fleste problemstillingene ved spenningsvurderinger i gamle tunneler er knyttet til manglende innspenning. Store utfall av bergmasser ved driving av tunnelene medførte til dels meget ujevn kontur, slik at sprekkeavløste blokker mangler sidestøtte.

Skjæringer

Vedlikehold av fjellskjæringer langs norske jernbanelinjer skal bidra til å redusere og forebygge nedfall og ras. Alderen på det norske jernbanenettet er høy, og ulike fysiske og kjemiske prosesser har gjennom årene påvirket fjellet, og dermed skjæringenes stabilitet. Det er flere årsaker til at det raser eller faller ned fjellblokker i skjæringer. Dette kan være prosesser som forvitring, utvasking, frost- og rotsprengning eller endring av skjæringsgeometri.

Graden av forvitring og nedtæring av bergmassene avhengig av lokale forhold. Spesielt leir- og kalkskiferbergartene i Oslofeltet forvitrer raskt når de eksponeres for vann og luft. Dette resulterer i svakheter i bergmassen og medfører nedfall av større eller mindre art. Nedraste forvitringsmasser fører ofte til at dreneringen langs sporet tettes.

Utvasking av sleppemateriale i sprekker medfører at stabiliteten i bergmassen gradvis avtas, og at fjellblokker dermed kan løsne og rase ned.

Frostsprengning er en prosess som virker først og fremst i fjellskjæringer hvor det er naturlig vannsig. Når vannet trenger ned i sprekkene, og fryser utvider det seg ca 10%. Denne volumutvidelsen medfører spenninger som kan føre til utrasninger. Prosessen har størst effekt i sørvendte skjæringer, hvor fryse/tineprosessen gjentas flest ganger. Samme prinsippet gjelder ved rotsprengning hvor røtter vokser ned i sprekker. Etterhvert som røttene vokser presser de sprekkene ut og deler av fjellet kan løsne og rase ned.

Endring av geometriske forhold ved profilutvidelse i fjellskjæringer medfører ofte at stabiliteten blir redusert. Ved etablering av kabelkanaler utenfor sporet finnes en rekke eksempler på at skjæringsfoten er fjernet for å gi plass.

Tiltak

Generelt

Ved mindre blokknedfall i skjæringer, hvor det ikke er fare for sikkerheten, vil det ofte være mer hensiktsmessig å rydde opp fremfor å sikre. Men ved de lokaliteter hvor det avdekkes at ras kan medføre fare for sikkerheten, skal det iverksettes tiltak. Løsneområdet for mindre nedfall skal alltid undersøkes med tanke på å vurdere fare for mer og større nedfall. Ofte indikerer nedfall av småblokker større ustabiliteter.

Når det ikke er fare for sikkerheten, må forebyggende sikring kontra opprydning etter eventuelle nedfall, vurderes i forhold til hvor mye ressurser som er tilgjengelig, og hvor mye ressurser som kreves til utbedring. Det må også vurderes hvor mye vedlikeholdsressurser som kan spares ved utbedret sikring, og hvordan den stabilitetsmessige situasjonen er.

Tiltak i tunneler

I norske jernbanetunneler skal det utføres systematisk tilstandskontroll med bruk av renskespett minimum hvert 5. år, eller i henhold til vedlikeholdsplan for det enkelte anlegg. Ved denne typen inspeksjon legges spesielt vekt på innlekkasjer og isdannelse, behov for fjellrensk, behov for ny eller utbedret sikring og tilstand for kummer og dreneringssystemer.

Dersom det avdekkes nedfall i en tunnel skal dette umiddelbart undersøkes og eventuelle tiltak iverksettes. Registrerte blokknedfall i en tunnel skal fjernes straks, slik at blokker som oppdages i tunnelsålen ved visitasjon gir et varsel om behov for nærmere undersøkelser.

Ved rensk undersøkes tunnelen nøye med hensyn på å avdekke avspente blokker. Eventuelle blokker festes med fjellbolter, eller tas ned slik at faren for nedfall i sporet reduseres. Ved småfallent fjell er også montering av fjellnett eller stabilisering ved hjelp av sprøytebetong aktuelle alternativer.

Fig522-601.png

Figur 1 Ettermontering av fjellbolter fra korg montert på hjullaster

I de fleste eldre jernbanetunnelene her i landet ble det ikke montert noen form for vann- og frostsikring under bygging. Det medfører i dag et tildels meget stort vedlikeholdsbehov som følge av vannlekkasjer og isdannelse. I vinterhalvåret har det i enkelte tunneler periodevis vært nødvendig med daglig ishugging og fjerning av ismasser.

Vedlikehold eller ettermontering av vann- og frostsikring i tunneler skal utføres i den hensikt å begrense behov for jevnlig fjerning av is for å opprettholde sikker togframføring.

Behovet for rehabilitering av plasstøpt betongutmuring eller betongelementer er økende i de tunnelene som har denne form for sikring. Her må det i hvert enkelt tilfelle foretas en vurdering av hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig. De mest aktuelle tiltak kan være tradisjonell rehabilitering med meisling av bom betong og påføring av sprøytebetong, eller riving av betongelementene og erstatte dem med bolter i kombinasjon med sprøytebetong.

Tiltak i fjellskjæringer

For å redusere faren for ulykker på grunn av ras eller blokknedfall i fjellskjæringer kan det monteres rasvarslingssystemer, eller etableres forebyggende tiltak.

Aktuelle forebyggende tiltak i fjellskjæringer er støttemurer, geometriske endringer (for eksempel fanggrøfter), vegetasjonsrensk, utbedring av overvannsgrøfter eller utsprengning av isnisjer, rensk av løse blokker, feste løse blokker ved hjelp av bolter eller fjellbånd og fjellnett, eller stabilitetssikre med sprøytebetong.

For å redusere faren for at et tog skal kjøre inn i et ras eller blokknedfall kan det i vanskelig terreng være hensiktsmessig å montere rasvarslingsgjerder som gir stoppsignal når det raser. Bruk av målebolter for å følge med på eventuelle bevegelser i store blokker blir også benyttet.

I tillegg må det i rasutsatte områder finnes rutiner for visitasjon og varsling. Eksempelvis bør det vies ekstra oppmerksomhet ved spesielle værsituasjoner.

Erfaringer

Erfaringene fra tilstandskontroller og vedlikeholdsarbeid i fjellskjæringer og tunneler viser at problemer knyttet til vann forårsaker det største vedlikeholdsbehovet. Områder med vannlekkasjer utsettes ofte for utvasking av sleppemateriale og frostsprengning, og over tid medfører dette ofte redusert stabilitet i bergmassene.

Resultatene fra tilstandskartleggingen viser at det er større usikkerhet knyttet til stabiliteten i fjellskjæringene enn i tunnelene. Etterslep på vedlikehold de senere år har medført at fjellrensk, vegetasjonsrensk og rensk av overvannsgrøfter er blitt nedprioritert. Ofte er det lite som skal til for å utbedre forholdene i skjæringene for å forebygge uønskede hendelser.

Under byggingen av banenettet ble det i bratt terreng foretatt omfattende sikringstiltak i de naturlige skråningene ovenfor fjellskjæringene. Tilstandskontroll har vist at denne sikringen flere steder må fornyes. Eksempler på slik sikring er store blokker som ble støttes opp med jernbaneskinner eller bolter i bakkant og wire rundt. Mye av denne sikringen har etter hvert mistet sin funksjon. Med dagens lette borutstyr er det ofte mest rasjonelt å splitte blokkene og ta dem ned kontrollert.

I tunnelene har det stort sett vært gjennomført tilstrekkelig fjellrensk. Det er derfor relativt lite nedfall i tunnelene, men det er stort behov for ettermontering av vann- og frostisolasjon.

Generelt er det påhuggsområdene det knyttes størst usikkerhet til med hensyn til stabilitet. Mange gamle tunneler er bygget uten portal, og spesielt i sørvendte tunnelpåhugg, som er mest eksponert for tine/fryseprosesser avdekkes ofte manglende stabilitetssikring.

Forebyggende vedlikeholdsarbeid er billig forsikring, sammenliknet med konsekvensen av mangelfullt vedlikehold.

Oversikt over rashendelser i tunnel

Tabellen viser rashendelser med volum > 0,5m3 og hendelser med volum < 0,5m3 som medført driftsstans, skade på tog, og/eller personskade.

Dato Bane Km Tunnel Lengde (m) Rasstørrelse (m3) Konsekvens
30.05.1970 Bergensbanen 318,25 Nedre Fokstu, Fagernut-Hallingskeid 171 Ukjent Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Driftsstans 45 minutter.
30.07.1970 Ofotbanen 32,7 Rasttunnelen 315 0,5-5 Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
23.06.1972 Bergensbanen 329,04 Kleven tunnel, Hallingskeid-Myrdal 138 < 0,5 Nedrasing av stein. Skade på ‎lokomotiv.‎ Skade på kabler/ledninger.
28.02.1973 Nordlandsbanen 510,43 Reinfossen tunnel, Mo-Skonseng 616 0,5-5 Nedrasing
05.07.1973 Bergensbanen 300,08 Torbjørnstøl, Tunga-Finse 190 Ukjent Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
05.08.1973 Bergensbanen 341,48 Gravhalsen tunnel 5311 Ukjent Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
11.12.1973 Drammenbanen 46,315 Lieråsen tunnel, Tuverud 10723 0,5-5 Nedrasing av stein. Skade på kabler/ledninger. Oppdaget ved banestrømutfall
28.12.1973 Drammenbanen 46,35 Lieråsen tunnel, Tuverud 10723 0,5-5 Nedrasing av stein. Driftsstans ca 4,5 timer. Varslet av visitør. Skader på kabler/ledninger.
22.02.1974 Bergensbanen 332,9 Reinunga, Hallingskeid-Myrdal 1820 <0,5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
02.04.1974 Nordlansbanen 463,5 Røssåaur, Drevvatn-Bjerka 123 0,5-5 Nedrasing av stein.
12.07.1976 Bergensbanen 314,385 Grjotrust 513 0,5-5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Driftsstans i 2 timer.
08.07.1976 Bergensbanen 258,785 Såball tunnel, Geilo 313 <0,5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
28.02.1977 Bergensbanen 142,27 Gulsvik tunnel 1002 Ukjent Nedrasing av stein‎.Skade på kabler/ledninger.
19.07.1977 Ofotbanen 14,07 Straumsnes tunnel 81 <0,5 Nedrasing av stein. Driftsstans i 3 timer.‎
11.08.1977 Drammenbanen 24,6 Lieråsen tunnel 10723 Ukjent Skade på lokomotiv
11.11.1977 Bergensbanen 313,425 Taugevatn, Fagernut-Hallingskeid 327 <0,5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Driftsstans i 3 timer.
22.12.1978 Nordlandsbanen 29,68 Gjevingåsen tunnel, Hommelvik-Hell 55 <0,5 Nedrasing av stein fra tak. Skade på lokomotiv og skinner/sviller. 8 sviller byttet ut. Saktekjøring innført.
23.05.1978 Bergensbanen 343,04 Uppsete tunnel 430 Ukjent Nedrasing av stein‎. Skade på ‎lokomotiv. ‎
26.05.1978 Bergensbanen 259 Såball tunnel, Geilo 313 Ukjent Nedrasing av stein‎. Skade på ‎lokomotiv. ‎
03.11.1978 Sørlandsbanen 119,55 Jerpetjern, Meheia-Øysteinstul 1762 Ukjent Skade på lok og personvogn.
28.02.1979 Bergensbanen 142,21 Gulsvik tunnel 1002 Ukjent Nedrasing av stein. Skade på lok og personvogn.
15.10.1979 Nordlandsbanen 531,655 Stupfors tunnel 423 0,5-5 Nedrasing av stein.
25.11.1979 Bergensbanen 394 Bulken tunnel 705 Ukjent Nedrasing av stein. Skade på motorvogn.
11.12.1980 Sørlandsbanen 146,06 Nordagutu stasjon - 0,5-5 Nedras av stein. Varslet av visitør. Driftsstans 1 time.
25.08.1980 Nordlandsbanen 517,25 Ilhullia tunnel 1760 05-5 Nedrasing av stein.
03.06.1980 Bergensbanen 323,7 Grønhalsen, Hallingskeid-Myrdal 265 Ukjent Nedras av stein. Skade på lokomotiv.
18.08.1981 Nordlandsbanen 483,4 Skamdal tunnel, Bjerka-Mo i Rana 340 5-25 Nedrasing av stein.
27.03.1982 Bergensbanen 333,075 Reinunga, Hallingskeid-Myrdal 1820 0,5-5 Nedras av stein. Varslet av visitør. Driftsstans i ca 3 timer.
15.03.1983 Nordlandsbanen 461,549 Mulklubben, Drevvatn-Bjerka 424 0,5-5 Nedrasing av stein.
08.09.1983 Flåmsbanen 340,5 Nåli tunnel, Myrdal-Berekvam 1352 Ukjent Nedras av stein. Skade på lokomotiv.
16.09.1983 Bergensbanen 323,5 Grøndalshalsen tunnel, Hallingskeid-Myrdal 265 Ukjent Nedrasing av stein. Driftsstans 4 timer. Baneskader på skinner og sviller. Varslet av visitør.
15.03.1986 Bergensbanen 443,85 Kjenes tunnel, Vaksdal 410 0,5-5 Nedrasing av stein.
18.06.1986 Dovrebanen 496,106 Sagflåt tunnel, Soknedal-Støren 263 Ukjent Nedrasing av stein. Driftstans ca. 8 t.
02.04.1987 Rørosbanen 495,6 Buru tunnel, Singsås-Støren 37 Ukjent Driftstans 2,5 timer.
25.04.1987 Sørlandsbanen 185,22 Kalbrekk tunnel, Lunde-Nakksjø 285 0,5-5 Nedrasing av stein.
25.07.1987 Sørlandsbanen 371,6 Grohei tunnel, Kristiansand-Nodeland 1990 0,5-5 Nedrasing av stein . Skade på lokomotiv. Ikke baneskade eller personskade.
22.09.1987 Bergensbanen 174,694 Gråsult tunnel, Bergheim-Nesbyen 57 0,5-5 Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
19.01.1988 Stavne-Leangenbanen 552,93 Tyholttunnelen 2785 0,5-5 Nedrasing av stein. Driftstans i 30 timer. Ikke registrert skade på tog/person.
16.04.1988 Bergensbanen 347,9 Kleivane tunnel 1220 0,5-5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
02.05.1988 Nordlandsbanen 531,6 Stupfors tunnel, Ørtfjell 423 <0,5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
16.06.1988 Nordlandsbanen 536 Almhaug tunnel, Ørtfjell 95 0,5-5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
13.12.1990 Nordlandsbanen 108,5 Lunnan tunnel, Røra-Mære 385 <0,5 Nedrasing av stein. Avsporing med Di 3 nr 642 i dagtog 452 . Skader: karosseri i front, frontrute, bremsestell, avrevet buffer venstre side, brennoljetank, lufttankfeste, avtapping motorolje, plog bak.
09.07.1997 Sørlandsbanen 522,98 Slettebø tunnel, Egersund 133 0,5-5 Baneskade på kabel/ledninger. Ca 3m3 blokk ned på tunelltak og ca 1m3 videre ned i skinnegangen. Rev ned kjøreledningen. Driftstans i ca. 5 t.
26.07.1997 Sørlandsbanen 183,46 Bukkefjell tunnel, Lunde-Nakksjø 601 0,5-5 Driftstans i 8 t. Ikke registrert skade på tog eller person.
10.09.1997 Nordlandsbanen 323,41 Sveumdal tunnel, Majavatn 26 <0,5 Nedrasing av stein. Skade ‎på ‎lokomotiv. ‎
20.11.1998 Bergensbanen 448,6 Hananipa tunnel 6096 0,5-5 Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Skader på kabler/ledninger. Steinblokk fra tunnelvegg som raset ned.
03.01.1999 Nordlandsbanen 457,73 Hattflåget, Drevvatn-Bjerka 1580 0,5-5 Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
02.02.1999 Nordlandsbanen 222,04 Medjå tunnel, Grong-Harran 2549 <0,5 Nedrasing av stein. Skade på ‎lokomotiv. Frontplog skadet. Skader på sviller.
18.03.1999 Flåmsbanen 349,15 Dalsbotn Øvre, Berekvam-Flåm 149 0,5-5 Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Løst fjell
30.09.1999 Sørlandsbanen 232,063 Sigder tunnel, Lyser-Gjerstad 294 5-25 Skade på lok og personvogn. Ras over tunnelmunning. Skader på sviller og skinner. Driftstans i ca 24,5 timer.
04.12.1999 Nordlandsbanen 664,575 Kvænfloget 1432 0,5-5 Nedrasing av stein ca 284 m inn i tunnelen.
15.04.2000 Nordlandsbanen 277,95 Brekkvasselv tunnel 568 <0,5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
22.05.2000 Bergensbanen 326,67 Nedre Grøndalen 163 0,5-5 Påkjørt av lokomotiv i tog 5502. Skade på frontplog.
14.11.2000 Østfoldbanen 8,304 Sole tunnel 73 0,5-5 Påkjørt/varslet av tog. 8 timer trafikkstopp.
07.06.2001 Bergensbanen 417,5 Trollkona 8043 0,5-5 Varslet av lokfører tog 602. Ingen skade
26.06.2001 Nordlandsbanen 461,58 Mulklubben 424 0,5-5 Varslet av visitør, ingen skade.
16.8.2001 Nordlandsbanen 461,48 Mulklubben 424 0,5-5 Steinsprang påkjørt/varslet av tog. Bane stengt i 3 timer.
20.08.2001 Nordlandsbanen 520,54 SMånesli 198 0,5-5 Blokkfall fra tunneltak. Størrelse ca 1 m3. Berørt av tog skade på lok, ikke alvorlig.
18.11.2001 Nordlandsbanen 203,05 Rettlinje tunnel, Agle-Grong 72 0,5-5 Nedrasing av steing. Ingen skade på rullende materiell eller person. Skade på linjegrøft. Banen stengt 1,5 timer.
11.12.2001 Bergensbanen 277,3 Øvre Fjellberg 61 0,5-5 Ras fra tunneltak påkjørt av tog 63 med materielltype 73. Bane stengt i 13 timer.
13.12.2002 Nordlandsbanen 657,13 Stamnes 362 0,5-5 Blokk på ca 1,0 m3 falt ned, påkjørt/varslet av tog. Ingen materiell skade.
24.06.2003 Bratsbergbanen 157,02 Tjerndalen tunnel, Valebø 66 <0,5 Nedfall av stein. Ras kjørt på av tog.
09.11.2003 Bergensbanen 280,9 Vika tunnel 92 <0,5 Nedfall av stein. Sår i skinne. Skade på lokomotiv.
09.11.2003 Bergensbanen 320,03 Øvre Høgheller 106 0,5-5 Steinblokk påkjørt av tog med materiell Type 73.
12.03.2004 Sørlandsbanen 396,876 Ytterhei tunnel. Marnadrdal 324 0,5-5 Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Betong/steinmur over tunnelmunning som raset.
15.06.2004 Bergensbanen 444,96 Hananipa tunnel 6096 0,5-5 Nedfall av stein fra tunneltak. Varslet av visitør, ingen skade.
03.08.2004 Nordlandsbanen 682,257 Svarthammer 2075 0,5-5 Steinblokk falt ned fra 2 m høyde i sidevegg. Påkjørt av tog. Små skader på lok og sviller
03.02.2005 Nordlandsbanen 469,69 Bjerka tunnel 87 0,5-5 Stein ca. 1 m3 falt ned fra siden i nordenden
17.06.2005 Rørosbanen 446,295 Tamlag/Drøilitun 1186 0,5-5 En stein på ca. 0,5 m3 løsnet fra henget og falt igjennom isolasjonsplater og ned i sporet. Der ble steinen påkjørt av en arbeidsmaskin (70 km/h)
12.08.2005 Bergensbanen 337,2 Gravhalsen 5311 <0,5 Steinsprang fra heng. Skade på kabler. Bane stengt i 30 min
25.02.2006 Sørlandsbanen 201,74 Halfaredal 164 0,5-5 Påkjørt av tog 706 som sporet av. Bane stengt i ca. 14 timer.
12.04.2006 Bergensbanen 443,815 Kjenes tunnel, Vaksdal 410 0,5-5 Nedrasing av stein. Steinmassene landet i hvelvet.
19.04.2006 Nordlandsbanen 691,546 Kistrand 76 0,5-5 Steinblokk på størrelse 1 – 1,5 m3 løsnet fra sidevegg i tunnel. Varslet av visitør. Ingen skade
10.07.2006 Nordlandsbanen 664,935 Kvænfloget 1432 0,5-5 Stein falt ned i tunnel. Varslet av viitør. Skade på kabelkanal
14.10.2007 Ofotbanen 8,576 Forsnes 114 0,5-5 Stein falt ned i tunnel, påkjørt av tog. Ingen skade
18.11.2007 Bergensbanen 323,25 Vestre Hallingskeid 78 <0,5 Arbeidsmaskin berørt. Skade på sviller. Bane stengt i 7 timer.
05.12.2007 Ofotbanen 22,52 Indre Sildvik 120 0,5-5 Driftstans 08.30-09.25. Is og stein rast ned i sporet ved km 22,5
05.05.2009 Ofotbanen 30,34 Sørdal tunnel, Katterat 384 0,5-5 Steinras i øvre ende spor 1 høyre side. Påkjørt av tog. Mindre skade på lokomotivets plog.
03.09.2009 Bergensbanen 97,415 Tveit 115 <0,5 Nedrasing i forbindelse med sprenging ny trase RV7. Varslet av visitør. Bane stengt i 50 min.
06.12.2009 Bratsbergbanen 170,2 Nisterudtunnelen 141 <0,5 Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Tog kjørte på stein.
02.05.2010 Gjøvikbanen 12,5 Tunnel Rådalen I 55 0,5-5 Skade på motorvogn. Tog kjørte på nedrast stein.


LITTERATURHENVISNINGER


1. Broch Einar, Nilsen Bjørn ”Ingeniørgeologi – fjell” (aug 1991)

2. NTH, Johannesen Odd ”Tunnelsikring – Bolting”, Prosjektrapport 10A-91

3. NTH, Johannesen Odd ”Tunnelsikring – Sprøytebetong”, Prosjektrapport 10B-91

4. NTH, Johannesen Odd ”Tunnelsikring – Full utstøping”, Prosjektrapport 10C-91

5. Statens vegvesen, ”Fjellbolting” Publikasjon nr 72, 1994

6. Statens vegvesen, ”Vann- og frostsikring i tunneler” Håndbok nr. 163, 1995

Hentet fra «https://jernbanekompetanse.no/w/index.php?title=Tunnel/Vedlikehold_av_tunneler_og_fjellskjæringer&oldid=2666»