Kriterier for valg av tunnelkonsept
Aktuelle tunnelkonsepter
Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger:
- Ett stort dobbeltsporet løp med rømningsveier til det fri eller annet sikkert sted for minimum hver 1000 m.
- Ett stort dobbeltsporet løp med parallell service-/rømningstunnel med tverrforbindelse for rømning for minimum hver 1000 m.
- To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m.
- To separate enkeltsporede løp med servicetunnel forbundet med rømningsveier mellom tunnelene.
Dette er de samme tunnelkonseptene som omfattes av TSI SRT.
Prosjektet skal se på hvilke tunnelkonsept som velges i andre land, og belyse fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Beslutningsgrunnlaget for å vurdere valg av tunnelkonsept baseres på følgende parametere: Pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsevne, sikkerhet, levetid, kapasitet og økonomi.
Trine setter opp fordeler og ulemper med de ulike konseptene. I tillegg ses det på hvilke konsepter som velges i andre land. Dette blir et grunnlag for arbeid i referansegruppen.
Vurdering av tunnelkonseptene
Ettløpstunnel vs. toløpstunnel
Fordeler med ettløpstunneler
- færre arbeidsfronter
- mindre masser som må fjernes
- mindre bergoverflateareal for sikring
- større tverrsnitt gir mindre laster på konstruksjonene
- enklere å etablere overkjøringssløyfer
- enklere håndtering av trykkutjevning
- mindre utstyr som må vedlikeholdes
- mulighet for å plassere teknisk utstyr i rømningstunneler som ikke krever sportilgang ved vedlikehold
Fordeler med toløpstunneler
- kortere rømningsveier
- full kapasitet i ett løp ved vedlikehold i det andre løpet
Dette tilsier valg av ettløpstunneler for kortere tunneler, mens toløpstunneler blir mest gunstig for lange tunneler, spesielt der hvor det er langt fra tunnel ut i dagen.
Erfaringer fra andre land
(Kilde: "Safety in railway tunnels and selection og tunnel concept", Terje Andersen og Børre J. Paaske)
- Sveits
Sveits har ingen klar strategi for valg av tunnelkonsept, og valg av løsning gjøres for hvert enkelt prosjekt avhengig av trafikktetthet, lengde og bergforhold.
- Frankrike
Tunnelene på LGV (totalt 12,5 km med tunneler) er alle to-løps tunneler.
- Østerrike
De fleste jernbanetunneler i Østerrike har blitt bygget som ett-løps tunneler, og dette har vært hovedkonseptet for nye tunneler. To-løps tunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt.
- Tyskland
På høyhastighetsbanen Neubaustrecken er det flere tunneler opp mot 10 km. Disse tunnelene er ett-løps tunneler. Her er både gods- og persontrafikk.
- Italia
Italia er det landet i Europa med høyest tunnelandel - hele 10 %. Strategien for nye tunneler er ett-løps tunneler.
- Sverige
Sverige benytter både konseptet med ett-løps tunneler og to separate løp. Hellandsåsen (7,6 km) er to separate løp. Det samme planlegges for City-tunnelen under Malmø sentrum og for tunneler på den nye Botnialinjen. Tunneler på Grødingebanen og Trollhettan-Gøteborg er bygget som ett-løps tunneler.
En generell trend er at lange tunneler (> 10 km) bygges som toløpstunneler, mens kortere tunneler bygges oftere som ettløpstunneler.
Konklusjon
Veileder for valg av tunnelkonsept oppdateres. Generelt kan man gi følgende konklusjoner:
- Tunneler opp til en lengde på 5 km bygges normalt som ettløpstunneler
- Tunneler med en lengde fra 5 km til 15 km må vurderes for det enkelte prosjekt ut fra stedlige forhold
- Tunneler med en lenge over 15 km bygges normalt som toløpstunneler