Vegetasjonskontroll

Innledning

Formål med vegetasjonskontroll langs jernbanen

Vegetasjonskontroll langs jernbanelinjene går ut på å fjerne eller hindre framvekst av trær, greiner og kratt som er eller kan ventes å bli farlige eller være til ulempe for jernbanedriften. Vegetasjonskontroll omfatter også fjerning av trær og busker som er til sjenanse for de reisende.

Av hensyn til togframføringen skal følgende mål oppnås:

• sikt til signalanlegg
• ikke trebrekk og vindfall over sporet
• lav risiko for elgpåkjørsler
• ikke skade på drenering
• unngå rotsprengning
• lite løvfall på skinnene og på ballastoverflaten
• unngå skader på gods
• fri sikt til fastpunkter.

For å ivareta sikkerheten for omgivelsene skal følgende mål oppnås:

• sikt til tog fra usikrede planoverganger
• sikt til sporet fra tog
• lav risiko for brann.

For å ivareta hensynet til de reisendes opplevelse skal følgende mål oppnås:

• godt utsyn fra toget
• redusert flimmer som er ubehagelig for de reisende

I en viss grad vil gjennomføring av tiltak for å nå ett av målene føre til at også andre mål nås. For å nå de forskjellige målene for vegetasjonskontroll må forskjellige metoder benyttes og ulike tiltak iverksettes.

Uønsket vegetasjon

Sideterreng

Uønsket vegetasjon er:

• Vegetasjon som er til hinder for fri sikt til signaler og planoverganger.
• Vegetasjon som hindrer avrenning av vann i stikkrenner og grøfter.
• Vegetasjon som representerer oppholds- og beiteområder for vilt.
• Risikotrær som kan nå kontaktledninger og/eller spor ved fall.
• Vegetasjon som stenger for vakker utsikt fra toget.

Ballast

I ballast er all vegetasjon uønsket.

Bruer og viadukter

Uønsket vegetasjon er:

• Alle trær og busker som vokser i umiddelbar nærhet av brukonstruksjoner.
• På landkar og pilarer er all vegetasjon uønsket.

Ønsket vegetasjon

Ønsket vegetasjon er:

• Lavtvoksende vegetasjon som gras, lyng og lave urter.
• Solide trær som ikke representerer noen sikkerhetsrisiko for jernbanedriften.
• Vegetasjon som binder jorda og hindrer erosjon.
• Vegetasjon som vern mot ras (snøras, steinsprang).
• Vegetasjon som virker som vindskjerm.
• Oppstammete trær i områder der vilt oppholder seg ofte.
• Vegetasjon mot uønsket inn-/utsyn.
• Vegetasjon som del av landskapspleien.
• Vegetasjon som "psykisk" støyskjerm.

Ønsket vegetasjon ved bruer og viadukter er:

• Gras, lyng og lave urter.

Organisasjon

Regionene skal planlegge og gjennomføre all vegetasjonskontroll. Ansvaret er delegert til baneeier som del av drift og vedlikehold.

Driftsoppgaver

Som driftsoppgaver regnes å

• kartlegge behov for strakstiltak
• iverksette strakstiltak. Hvis tiltaket berører vegetasjon hos nabo, skal prosedyre beskrevet i avsnitt om vegetasjonskontroll på naboeiendom følges.

Vedlikeholdsoppgaver

Som vedlikeholdsoppgaver regnes å:

• kartlegge behov for vegetasjonskontroll. Hvis behovet for vegetasjonskontroll krever tiltak på naboeiendom, skal det utarbeides planer for inngrepene som beskrevet i avsnitt om [Vegetasjonskontroll#Planer for vegetasjonskontroll | planer for vegetasjonskontroll].
• iverksette vegetasjonskontroll. Hvis tiltak skal gjennomføres på naboeiendom, skal prosedyre beskrevet i avsnitt om vegetasjonskontroll på naboeiendom følges.

Krav til kompetanse

Den enkelte region skal som et minimum ha rådgivere med fagutdannelse som gartner eller skogtekniker. Personale som skal utføre hogst- og ryddearbeidet eller sprøytearbeid skal gjøre dette på en faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Opplæring i hogst- og ryddearbeid skal være dokumentert og basere seg på forskrift om bruk av arbeidsutstyr, kap. VIII.

Alle som kjøper og bruker ugrasmidler skal ha gyldig autorisasjon iht. forskrift om plantevernmidler og «Instruks for utstedelse av autorisasjonsbevis for bruk og kjøp av plantevernmidler».

De samme krav stilles til innleid personale.

Planer for vegetasjonskontroll

Årlige planer for bruk av ugrasmidler til vegetasjonskontroll skal inneholde følgende:

• busk- og krattsprøyting; strekninger, omtrentlig antall km oppgis, evt. areal (daa)
• utstyr som brukes til busk- og krattsprøyting oppgis; planlagt funksjonstesting beskrives
• hvilke ugrasmidler som brukes til sprøyting av busk og kratt oppgis
• antall ml ugrasmidler pr. dekar til sprøyting av busk og kratt oppgis
• antall liter vann for sprøyting av busk og kratt oppgis
• stubbe- og stammebehandling; strekninger og antall km oppgis, evt. areal (daa)
• for nåletrær: strekning, utstyr, ugrasmidler og væskeforbruk oppgis

I tillegg inngår planlagt vegetasjonskontroll i regionenes vedlikeholdsplaner.

Vegetasjonskontroll av hensyn til togframføringen

I et 10 m bredt belte, på begge sider av sporet, regnet fra spormidt, bør det ikke være vegetasjon over vanlig markhøyde. Trær og busker bør som regel fjernes i dette området.

Hensyn til sikt til signalanlegg

Alle signaler skal være synlige i minst 8 sekunder, fra minimum 250 meters hold, før passering. Vegetasjon som hindrer sikten eller kan ventes å hindre sikten under ugunstige værforhold, skal fjernes umiddelbart. I kurver vil siktlinjen til signalanlegg ligge i sideterrenget til sporet. En sone på ca. 20 m fri for vegetasjon vil normalt være tilstrekkelig.

Iverksettelse av tiltak:

• strakstiltak iverksettes ut fra visitasjon av strekningen
• preventive tiltak planlegges og iverksettes ut fra dimensjonerende hastighet, kurveradius og vegetasjonstype.

Hindre trebrekk og vindfall over sporet

Trær og greiner som uten spesielle snø- eller vindpåkjenninger er nærmere strømførende deler enn 3 meter, skal fjernes.

Trær og greiner som under spesielle snø- og vindforhold kan bøyes nærmere strømførende deler enn 3 meter, skal fjernes.

Trær som under sterk vind, eventuelt kombinert med ising eller tung snø, kan brekke eller velte over sporets, kontaktledningsanleggets og strømforsyningens komponenter, skal fjernes.

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger når trærne er nedtynget av snø og is avdekker behov for øyeblikkelig hogging av enkeltrær.
• forebyggende tiltak i form av hogst og tynning skal planlegges og iverksettes.

Hensyn til risiko for elgpåkjørsler

Regionene skal føre statistikk over antall elgpåkjørsler og ulemper og skader for togframføringen som elgpåkjørsler medfører. Registreringene skal dokumentere behov for iverksettes tiltak for å redusere antall påkjørsler.

Vegetasjonskontroll som tiltak mot elgpåkjørsler skal utføres etter følgende regler:

• Ut til ca. 20 meter fra sporet skal all vegetasjon som kan være føde eller skjul for dyrene, fjernes og holdes nede. Med uttrykket «holdes nede» menes iverksetting av vegetasjonskontroll som først fjerner og deretter effektivt motvirker at beitevegetasjon finnes.
• Utenfor 20-meters-beltet skal i et 10-meters belte all beitevegetasjon fjernes og holdes nede. Glissen bestand av gran kan stå. Slike graner skal kvistes for friskt bar minimum 3 meter opp på stammen.
• Hogstavfall av løvtrær og furu som kan være føde for elg, skal når hogging er utført i september- april, fjernes fra 30-meters-sonen umiddelbart.

Tiltak skal iverksettes ut fra en regional eller strekningsvis strategi.

Når det besluttes at tiltak i form av vegetasjonskontroll skal iverksettes også på naboeiendom, skal prosedyre beskrevet i avsnitt vegetasjonskontroll på naboeiendom benyttes.

Hensyn til drenering

Kratt og busker som vokser langs og i grøfter på en slik måte at vannløpet hindres, eller som kan vokse inn i drensrør, skal fjernes.

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger avdekker behov for øyeblikkelig rydding og opprensking
• forebyggende tiltak i form av rydding og opprensking før situasjonen blir risikabel, skal planlegges og iverksettes

Hindre rotsprengning

Trær som spirer i forstøtningsmurer og fjellskjæringer skal fjernes før de forårsaker rotsprengning.

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger avdekker behov for øyeblikkelig rydding og opprensking
• forebyggende tiltak i form av rydding og opprensking før situasjonen blir risikabel, skal planlegges og iverksettes

Hindre løvfall på skinnene og på ballastoverflaten

Det skal vurderes å fjerne vegetasjon som forårsaker at det legger seg løv på skinnene og på ballastoverflaten.

Hindre skader på gods

Når greiner fra trær og busker vokser inn i minste tverrsnitt eller under snøvekt og nedising blir bøyet inn i minste tverrsnitt, kan det føre til skade på gods som transporteres i åpne vogner. Slik vegetasjon skal ikke forekomme.

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger eller kjøring med egen målevogn avdekker hvor strakstiltak skal settes inn
• forebyggende tiltak i form av rydding og opprensking skal planlegges og iverksettes.

Hensyn til fri sikt til fastpunkter

Det skal være fri sikt mellom sikringspunkter og mellom sikringspunkter og brukspunkter i GVUL-nettet.

Vegetasjonskontroll av hensyn til sikkerheten

Sikt til tog fra usikrede planoverganger

Innen jernbanens eget område fjernes trær, busker, greiner, høyt gress og urter mm. i den utstrekning det er nødvendig. For fjerning av vegetasjon utenfor jernbanens eget område vises til avsnitt vegetasjonskontroll på naboeiendom.

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger avdekker behov for øyeblikkelig rydding og opprensking
• forebyggende tiltak i form av rydding og opprensking skal planlegges og iverksettes.

Sikt til sporet fra tog

Vegetasjon som hindrer fri sikt til sporet på minimum 250 meters hold, skal fjernes.

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger avdekker behov for øyeblikkelig rydding og opprensking
• forebyggende tiltak i form av rydding og opprensking skal iverksettes etter fagmessig planlegging

Lav risiko for brann

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger avdekker behov for øyeblikkelig rydding
• forebyggende tiltak i form av rydding og opprensking før situasjonen blir risikabel, skal planlegges og iverksettes.

Vegetasjonskontroll av hensyn til de reisendes opplevelse

Godt utsyn fra toget

Et godt utsyn fra toget er viktig for de reisendes opplevelse. Vegetasjon hindrer ofte utsyn fra toget.

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger ved å kjøre passasjertog for å avdekke behov

Redusert flimmer som er ubehagelig for reisende

Flimmer forårsakes av vegetasjon nær sporet kombinert med lys. De reisende opplever ofte flimmer som ubehagelig og trettende.

Iverksettelse av tiltak:

• visitasjon av strekninger ved å kjøre passasjertog for å avdekke behov

Mål for å ivareta hogstavfall

Hogstavfall skal

• fjernes når det er skjemmende og til sjenanse for naboer og allmennhet
• utnyttes som ressurs hvis hensiktsmessig (vanligvis stammer med diameter over 8–10 cm)
• fjernes av hensyn til brann hvor det er risiko for antennelse
• fjernes hvis det kan tiltrekke elg; gjelder hogstavfall av furu og løvtrær i tidsrommet september–april
• etterlates på stedet, i nødvendig grad kvistet og lunnet, når det ikke skjemmer og er til sjenanse.

Arealer som ikke skal behandles med ugrasmidler

Arealer hvor risiko for forurensning er til stede, skal ikke behandles med kjemiske ugrasmidler av for eksempel typen imazapyr. Det enkelte område/strekning skal her vurderes både med tanke på sprøytemiddel og med tanke på faren for avdrift av sprøytevæske.

Regionene skal ha banevise oversikter over arealer hvor det kan være risiko for forurensning (gjelder bl.a. drikkevann, brønner, andre vannkilder mv.).

Det skal ikke benyttes kjemiske plantevernmidler på områder hvor rask nedbrytning av midlene ikke er tilstede. Det skal heller ikke benyttes plantevernmidler på arealer hvor det er lett gjennomtrengelig jord/grunn som sandjord og på spor med tykt pukklag.

Plantevernmidler skal ikke benyttes til sprøyting av vegetasjon på en slik måte at kjemikalieresistens kan oppstå.

Områder som midlertidig ikke skal behandles

Planlagte ombygningsstrekninger skal ikke behandles med ugrasmidler året før og samme år som ombygging skal utføres. For nyere strekninger/nybygde anlegg, skal det normalt ikke være nødvendig med sprøyting av ballasten før 6–7 år etter bygging/omlegging.

Vegetasjonskontroll på naboeiendom

Jernbaneverket har løpende behov for å foreta inngrep på annen manns grunn i form av hogging av trær og annen vegetasjonskontroll. Det er viktig at vegetasjonskontrollen langs linjen kan utføres på rasjonell og kostnadseffektiv måte. Det er vanligvis hensiktsmessig å drive forebyggende hogst og kontroll, imidlertid er man også ofte nødt til å gå inn med strakstiltak.

Utgangspunktet bør være at man alltid forsøker å inngå avtale med grunneier eller rettighetshaver før inngrep iverksettes. Dette gjelder uavhengig av at jernbaneloven og naboloven gir hjemmel for å gjennomføre en viss vegetasjonskontroll på annen manns grunn.

Avtaler bør være skriftlige. Muntlige avtaler kan være tilstrekkelig i enkle sakstilfelle hvor kutting av greiner etter nabolovens §12 skal iverksettes.

Jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100, gir hjemmel for å gi pålegg om fjerning av trær og annen vegetasjon innenfor en 30-meters grense når hensynet til togframføring og sikkerhet tilsier det. Slik bestemmelsen er utformet gir den også hjemmel for at løpende, forebyggende vegetasjonskontroll kan foregå. Vedtak om pålegg skal gjøres etter reglene i forvaltningsloven. Det skal ytes vederlag etter skjønn som ved ekspropriasjon. Saker som behandles etter bestemmelsen i jernbaneloven vil nødvendigvis måtte ta tid på grunn av lang saksgang. Vegetasjonskontroll etter jernbanelovens vil mest være av forebyggende karakter.

Naboloven gir hjemmel for relativt raske tiltak i form av å hogge trær og skjære av greiner i grenselinja. Naboen skal varsles og gis sjanse til å fjerne vegetasjonen selv.

For at de reisende skal ha en mest mulig interessant og behagelig reise, er det ønskelig å intensivere hogging og rydding av vegetasjon for å gi bedre utsyn og mindre flimmer. Verken jernbaneloven eller naboloven gir hjemmel for vegetasjonskontroll ut fra dette hensynet. Ofte vil man oppnå bedre utsyn og mindre flimmer fordi man hogger av sikkerhets- eller framføringshensyn, men ikke alltid og ikke varig. For å få tilgang til å hogge på annen manns eiendom for å bedre utsyn, kreves avtale med grunneier eller rettighetshaver.

Det forekommer tilfeller hvor annenmanns tre medfører en så overhengende fare for jernbanedriften at det ikke er tid til å innhente forhåndssamtykke. Jernbaneverket har da adgang til å iverksette tiltak straks uten erstatningsrettslige konsekvenser (nødrett).

Naboloven

I byer og tettsteder vokser naboens trær ofte innover sporområder og hindrer sikt til signal eller på annen måte er en risiko eller ulempe for togdriften. Etter nabolovens §12 har Jernbaneverket lov til å kutte trær eller skjære av greiner etter grenselinjen når trær eller greiner er til ulempe eller skade.

Naboen skal varsles på forhånd og gis en rimelig tid til selv å ta bort det som er til skade eller ulempe.

Framgangsmåte

Behovet for kutting og beskjæring av trær og greiner på naboeiendom fastlegges ved visitasjon eller målevognkjøring.

Avtale forsøkes inngått:

• Avtale med treeier skal forsøkes. Avtale kan f.eks gi rett til større inngrep enn hva loven gir.
• Egen mal for skriftlig avtale er gitt i Teknisk regelverk, JD522, Vedlikehold, vedlegg b. Retningslinjer om avtalens innhold er gitt i vedlegg a.
• Saksdokumentene arkiveres.
• Hvis muntlig avtale er inngått, skal det rapporteres til baneeier som arkiverer et notat om saken.

Inngåelse av avtale mislykkes:

• Det skal lages en beskrivelse av situasjonen hvor det skal gjøres rede for skade og ulempe som vegetasjonen påfører Jernbanen. Banestrekning og kilometer oppgis. Eier eller rettighetshavers navn oppgis. Beskrivelsen skal danne grunnlag for vedtak om iverksettelse av kutting og beskjæring.
• Den respektive baneeier gjør vedtak om at hogging og kutting i grenselinjen skal finne sted.
• Baneeieren varsler eieren eller rettighetshaver skriftlig og gir minst 3 ukers frist for at eier selv kan utføre nødvendig tiltak. I varslet skal det henvises til lovparagrafen.
• Saksdokumentene arkiveres
• Etter fristens utløp iverksettes tiltak

Jernbaneloven

Jernbanelovens §10 har bestemmelse som gir Jernbaneverket rett til å få utført vegetasjonskontroll på annen manns grunn. Retten gjelder innenfor 30 meter fra nærmeste spor når hensynet til togframføring eller omgivelsenes sikkerhet tilsier det.

Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag for skade, ulempe og direkte utgifter som skyldes tiltaket. Vederlaget fastsettes ved skjønn etter samme regler og prinsipper som gjelder ved ekspropriasjon.

Kjøreveiens eier kan pålegge eier av naboeiendom, eller rettighetshaver til slik eiendom, å fjerne trær og annen vegetasjon innenfor 30-meters grensen som nevnt i første ledd, når hensynet til togframføring eller omgivelsenes sikkerhet tilsier det. Etterkommes ikke pålegget, kan kjøreveiens eier selv besørge vegetasjonen fjernet.

Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som følger av annet ledd, samt for eventuelle utgifter forbundet med dette. Dersom det i tide er gitt skriftlig beskjed om at planting innenfor 30-meters grensen ikke skal skje, har eier eller rettighetshaver ikke krav på vederlag.

Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag for skade, ulempe og direkte utgifter som skyldes tiltaket. Vederlaget fastsettes ved skjønn etter samme regler og prinsipper som gjelder ved ekspropriasjon. Jernbaneverket kan gi melding til eier eller rettighetshaver før han planter til nye områder dersom plantingen kan fjernes etter loven. Når slikt varsel er utsendt og mottatt, har eier ikke krav på vederlag når pålegg om fjerning kommer.

Framgangsmåte

Behovet for vegetasjonskontroll kartlegges og forebyggende tiltak planlegges.

Avtale forsøkes inngått:

• Det skisseres en plan for inngrepet og lages en kortfattet beskrivelse om hensikten med tiltaket. Tidshorisonten med gjentatte behandlinger skal beskrives. Kalkyle over kostnadene hentes fra budsjettforslaget og forslag til vederlag til treeier/rettighetshaver anslås.
• Forhandlingsgrunnlag angående vederlag godkjennes av baneeier.
• Treeier kontaktes og det bes om forhandlinger
• Avtale underskrives
• Sakens dokumenter arkiveres
• Vegetasjonskontrollen starter opp og iverksettes

Inngåelse av avtale mislykkes:

• Saksgrunnlaget suppleres i nødvendig grad, det skal lages en beskrivelse av situasjonen hvor det skal gjøres rede for den skade og ulempe som vegetasjonen påfører jernbanen. Banestrekning og kilometer oppgis. Eier eller rettighetshavers navn oppgis. Det må også nøye beskrives hvordan vegetasjonsbekjempelsen skal foregå for å oppnå den ønskede effekt, se JD 522 kap. 9 vedlegg a om hva saksgrunnlaget bør inneholde.
• Grunneier varsles om at saksbehandling med hjemmel i jernbaneloven er startet opp.
• Saken forelegges baneregionsjefen som fatter vedtak om å gi pålegg.
• Regionsjefen begjærer skjønn for å fastsette vederlag for inngrepet, lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 6. april 1984 nr.17.
• Vedtak om pålegg om å iverksette nødvendig vegetasjonskontroll sendes ut med tre ukers klagefrist.
• Regionsjefen er første klageinstans og Myndighetsdirektør er andre klageinstans.
• Det avholdes skjønn og vederlag fastsettes.
• Grunneier godtar pålegget og utfører vegetasjonsbekjempelsen som beskrevet.
• Vegetasjonskontrollen følges opp av Jernbaneverket i de påfølgende år i samsvar med beskrivelsen.
• Vederlag utbetales.
• Saksdokumentene arkiveres.

Grunneier godtar ikke pålegget og klager avgjørelsen:

• klagesaken behandles
• saken avsluttes men Jernbaneverket utfører selv tiltakene iht. beskrivelsen
• vederlag utbetales
• Jernbaneverket dekker grunneiers (rettighetshavers) nødvendige utgifter ved skjønn.
• Skjønnsprosesslovens § 42, av 1.6.1917 nr. 1
• saksdokumentene arkiveres
• vegetasjonskontrollen følges opp av Jernbaneverket i de påfølgende år iht. beskrivelsen

Signalloven

Der sikten mellom fastpunkter i GVUL-nettet hindres av vegetasjon på annenmanns grunn, kan signalloven av 9. juli 1923 benyttes. Denne loven gir jernbanen rett til å fjerne vegetasjon som hindrer slik sikt. Anvendelse av loven forutsetter at man viser stor forsiktighet ved fjerning av vegetasjon på annenmanns grunn. Varsling utføres alltid.

Nødrett

Det forekommer tilfeller hvor naboens trær medfører en så overhengende fare for jernbanedriften at det ikke er tid til å innhente forhåndssamtykke. Jernbaneverket har da adgang til å iverksette hogging straks uten erstatningsrettslige konsekvenser. En god regel er å alltid varsle naboen på telefon. Dette følger av alminnelige nødrettslige betraktninger samt skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr.26 § 1-4.

Det må presiseres at faren må være umiddelbar og alvorlig for at hogging skal kunne iverksettes i medhold av nødrettsbetraktninger. Hogging/beskjæring må ikke overstige det som er strengt nødvendig for å avverge faren. Inngrep utover dette er ulovlig og vil dessuten medføre erstatningsplikt.

Dersom hogging har funnet sted på dette grunnlag, skal tilfellet beskrives og rapporteres til Baneeier. Det skal føres statistikk over tilfelle av hogst på dette grunnlag. Det skal sendes melding til treeier om det inntrufne.

Planlegging, metoder og utstyr

Planlegging er en meget vesentlig del av arbeidet med vegetasjonskontroll. For å kunne planlegge må en kjenne følgende tre områder:

1. UTSTYRET – her bør kraftbehov, styrke, stabilitet og manøvrerbarhet undersøkes.
2. METODER – kjøremønster, ryddemulighet, kombinasjon motormanuell/mekanisert rydding bør vurderes.
3. OPPLÆRING – opplæring av administrativt og utførende personell, bruk av planleggingsmodeller og praktisk utføring bør vektlegges

Under er gitt en beskrivelse av aktuelle metoder, utstyr og beskrivelse av klassifisering som legges til grunn for vegetasjonskontroll.

Følgende metoder og utstyr kan være aktuelle:

• Maskinelt ryddeutstyr som framføres på sporet.
• Ryddesag på løvkratt (brukes på kratt over 1 m) og stubbebehandling, evt. bladsprøyting, med ugrasmiddel.
• Motorsag på løvtrær (brukes på trær) og stubbebehandling, evt. bladsprøyting, med ugrasmiddel.
• Ryddesag og motorsag på nåletrær. Nåletrær skal ikke stubbebehandles.
• Selektiv behandling av løvkratt med ugrasmiddel v.h.a. sprøyteutstyr framført på sporet. Brukes når krattet ikke er høyere enn 1–1,5 meter.
• Selektiv behandling av løvkratt med ugrasmiddel v.h.a. ryggsprøyte. Brukes når vegetasjonen ikke er høyere enn 1 meter.
• Kutte og skjære bort greiner.
• Brenning for å hindre ukontrollerte gras- og skogbranner (etter avtale med lokale brannmyndigheter).

Klassifisering og kvantifisering av vegetasjon

Når det skal planlegges for effektiv rydding over større områder er det viktig å ha en planleggingsteknikk som er enkel og effektiv å bruke, og som gir de nødvendige informasjoner. Klassifisering og kvantifisering av vegetasjonstyper vil være et viktig grunnlag for vegetasjonkontrollen.

Bruk av videofilming fra arbeidsvogn som analysegrunnlag for taksering er en kostnadseffektiv måte å registrere vegetasjonen langs sporet og i sonen nærmest sporet (sideterreng og i ballastkanten). Nøyaktigheten vil være avhengig av strekningens lengde dersom en bruker 500 meter som fast avstand mellom takseringspunktene. Ved taksering av korte strekninger (under 20 km) med liten andel av strekningen med areal som har vegetasjon bør avstanden mellom takseringspunktene reduseres for å få gode data for ryddebehovet og det arealet som skal ryddes.

Ved taksering av svært lange banestrekninger kan avstanden mellom takseringspunktene økes opp til 1 km dersom en bare ønsker å få en oversikt over det totale behovet for rydding. For å få et godt beslutningsgrunnlag for utarbeidelse av ryddeinstruks og valg av ryddemetode på konkrete deler av strekningen bør ikke avstanden mellom takseringspunktene overskride 500 meter, men heller reduseres.

På strekninger med svært varierende forhold kan det være behov for grundigere registreringer for å kunne vurdere utnyttelsesgraden av spesialutstyr. Bruk av spesialutstyr på strekninger som ikke har vært grundig analyserte på forhånd kan være svært kostbart.

Taksering av vegetasjon med en større avstand enn 10 meter fra senter spor ved hjelp av video vurderes som lite aktuelt, da en i mange tilfeller har svært dårlig innsikt i skog som ligger utenfor den nærmeste sonen. En videreutvikling av bruk av tilfeldige prøvestriper innenfor strekninger med skog vil derfor anbefales.

Faktorer som bør prioriteres i kartlegginger (takster) er:

• Trærnes høyde
• Tetthet
• Treslag

i tillegg kan vegetasjonsdekning i ballastkanten registreres ved de samme kartlegginger.

Motormanuelle metoder

Motormanuelle metoder er metoder hvor en manuelt bærer og anvender et motorisert redskap ved utførelsen av et arbeide. Motormanuell rydding er et arbeid der ryddingen blir utført enten med vanlig motorsag eller ryddesag.

Motormanuell rydding kan utføres overalt der rydding er nødvendig. Den kan være et supplement til maskinell rydding på områder som ligger for langt fra sporet til å kunne tas med skinnegående utstyr, eller når vegetasjonen har uhensiktsmessige dimensjoner eller tetthet som tilsier ugunstige forhold for mekanisert rydding. Motormanuell rydding er fortrinnsvis å foretrekke på vegetasjon med lav tetthet og store dimensjoner. Frekvensen av togpasseringer kan også være så stor at det blir liten effektiv tid for skinnegående ryddeutstyr.

Ved motormanuell rydding er det forskjellige faktorer som spiller inn på prestasjonene. De vesentligste er tetthet og høyde av vegetasjon, samt terrengforhold.

Mekanisert rydding

Ryddeaggregat

I et forsøk med mekanisk rydding i 1997 ble det brukt tre forskjellige ryddeaggregat, montert på forskjellige grunnmaskiner. De tre aggregatene var Trimcut, Slagkraft og Raijko.

Trimcut består i prinsippet av en ramme der det er opplagret to doble kniver, det vil si kniver som er lagret på midten og som dermed skjærer to ganger pr. omdreining. Den ene er drevet av en hydraulisk motor, og den andre via kileremmer fra den første. Som mothold er det på undersiden en fortannet plate. Arbeidsbredde er maksimalt 1,6 m.

Slagkraft har en «skive» som roterer, men istedenfor kniver som skjærer er det på denne to kjettinger som slår av det som skal ryddes. Den kan utstyres med forskjellige kjettingdimensjoner etter behov. For rydding av trær og kratt brukes 13 mm kjetting der lengden kan justeres.

Raijko ligner i prinsippet på Slagkraft, men er større. Den har en arbeidsbredde på maksimalt ca. 3 m. Her er det to skiver som roterer, og på disse er det sveiset på kjettinglenker med stålplater som gir mer tyngde og dermed mer kraft i slaget.

Rydding med HUDDIG 960 traktorgraver med Trimcut ryddeaggregat.

Grunnmaskiner

Aggregatene kan monteres på ulike typer grunnmaskiner. Under forsøkene i 1997 ble de montert på skinnegående utstyr av forskjellig slag. Grunnmaskinene er i prinsippet gravemaskiner som er modifisert for å gå på skinnegang. Dette utstyret består av akslinger med jernbanehjul som monteres på gravemaskinene slik at de hydraulisk kan senkes ned på skinnene, eller løftes fra. Framdrifta langs sporet skjer enten ved at gravemaskinens hjul driver direkte på skinnene, eller at de driver hjulene som blir presset ned på skinnene. I første tilfelle er de ekstra akslingene bare for å holde maskinen på skinnene, i det andre både holder de maskinen på skinnene, og overfører framdriftskreftene fra maskin til skinner. Ved bruk av grunnmaskin med akslinger beregnet for å holde maskinen på skinnene, forekom det i noen tilfeller avsporing på grunn av sig i hydraulikken. Dette ble i en av konstruksjonene motvirket ved å bruke låsebolter som forhindret siget og dermed avsporing. Fordelene ved å bruke modifiserte anleggsmaskiner istedenfor spesielle skinnegående kjøretøyer er at disse er raske å kjøre av og på skinnegangen, slik at en slipper å kjøre til stasjonsområdet hver gang et tog skal passere. Disse maskinene kan i tillegg benyttes til flere formål, noe som øker utnyttelsesgraden av utstyret.

Studerte maskinkombinasjoner

Følgende maskinkombinasjoner ble i tidligere forsøk studert av NISK (Norsk Institutt for skogforskning) :

HUDDIG 960 traktorgraver med Trimcut ryddeaggregat. Framdrift med traktorgraverens hjul på skinnegangen. Rekkevidde 6–7 m fra senter spor.

HITACHI EX 100WD gravemaskin med Trimcut ryddeaggregat.

HITACHI EX 100WD gravemaskin med Trimcut ryddeaggregat. Her var det lagt ned mye arbeid i å utvikle et godt og funksjonelt monteringssystem for fleksibel kjøring. Framdrift med gravemaskinens hjul på skinnegangen, med låsebolter for å forhindre sig og avsporing. Rekkevidde ca. 7 m .

ATLAS 1304 K gravemaskin med Slagkraft ryddeaggregat. Framdrifta på denne var at jernbaneakslingene ble trykt inn under maskinens drivhjul slik at drivhjulene ble løftet fri fra skinnene, og dermed ble både framdrift og styring utført via jerbaneakslingene. Rekkevidde 7–8 m.

ÅKERMANN FW 2000 WA bom med Raijko ryddeaggregat : Framdrifta er som for HUDDIG- og HITACHI- maskinene. Rekkevidde 13–14 m.

Ryddebredde for de tre studerte aggregatene

Aggregat type: Slagkraft

Tidsstudiene ved bruk av aggregatet Slagkraft langs Østfoldbanen østre linje ble gjennomført langs en strekning på totalt 5606m. Gjennomsnittlig ryddebredde fra senter på spor var 7 m. Det ble ført driftsstatistikk over en strekning på 22860 meter.

Aggregat type: Raijko

Dette aggregatet ble studert både på Østfoldbanen østre linje og i Roa-området. På strekningen som det ble ført driftsstatistikk for i Østfold var den gjennomsnittlige ryddebredden 6,7 m med en variasjon fra 3–14 m Total lengde på undersøkt strekning var 64230 m. I Roa området var den gjennomsnittlige ryddebredden 6,4 m med en variasjon fra

4–10 m over en strekning på 29238 meter.

Aggregat type: Trimcut

Dette aggregatet ble både tidsstudert og fulgt opp med driftsstatistikk både langs Østfoldbanen østre linje og langs Vestfoldbanen. Aggregatet var montert på 2 ulike maskiner. Huddig traktorgraver ble benyttet på Østfoldbanen og en Hitachi gravemaskin på Vestfoldbanen. På Østfoldbanen var den gjennomsnittlige ryddebredden 5m over en strekning på 20731 m. På Vestfoldbanen var den gjennomsnittlige ryddebredden 7,1 m med en variasjon fra 2-8,8 m over en strekning på 3186 m.

Kostnader for mekanisert rydding

Som grunnlag for økonomiske beregninger er det benyttet maskinkostnader som er oppgitt av Jernbaneverket. Kostnadene er delvis beregnet av Jernbaneverket eller representerer reelle skiftpriser som er betalt til entreprenører. Det er ikke foretatt analyser for å vurdere i hvilken grad det oppgitte kostnadsnivået er «reelt». Et skift er oppgitt til 8 timer.

Følgende maskinkostnader inklusiv ryddeaggregat og fører er benyttet:

For Atlas 1304K med Slagkraft og Hitachi med Trimcut er det benyttet en skiftpris på 8 000 kr på dagtid, 9 000 kr på nattskift og 9520 kr for helgeskift.

For Åkermann FW 2000 med Raijko er det benyttet en skiftpris på 9200 kr på dagtid, 10 000 kr på nattskift og 10 720 kr på helgeskift.

For Huddig traktorgraver med Trimcut er det benyttet en skiftpris på 6600 kr på dagtid, 7400 kr på nattskift og 8 120 kr på helgeskift.

Stubbebehandling, stammebehandling og sprøyting

Vegetasjonskontroll ved bruk av kjemiske plantevernmidler kan utføres på flere forskjellige måter. Den mest vanlige måten har vært, og er, å sprøyte på bladverket når trærne er i god vekst. Dette er en effektiv måte, men det kan gi et lite attraktivt synsinntrykk. Her er det utvilsomt viktig å velge både rett type sprøytemiddel og utføre sprøytingen på rett tidspunkt og under riktige betingelser.

En annen måte er å behandle stubbene med plantevernmidler etter felling. Dette har delvis blitt utført med et eget «Enso-aggregat» montert på ryddesag, slik at en hogger og behandler stubbene i en og samme operasjon som en feller. Ideen er tiltalende, men resultatet har vært tvilsomt. Operasjonen er relativt tidkrevende, med antatt øking i ryddetiden på 25–50 %. Et større problem ligger i riktig dosering av mengde og riktig tidspunkt for sprøyting. I og med at plantevernmidlene påføres mens sagbladet roterer blir væsken lett slynget ut, noe som fører til et uønsket høyt væskeforbruk.

Stubbene kan også behandles ved å bruke en vanlig sprøyte. Dysetypen kan sannsynligvis varieres etter forholdene. Dette gir et sikrere resultat, og en bedre kontrollmulighet. Når behandlingen skal skje, og hvordan det best utføres, bør undersøkes nøyere. Behandlingen kan utføres av personen som rydder, eller av andre. Sannsynligvis vil det være naturlig at samme person eller samme lag gjør begge deler. Dette vil også avhenge av tettheten og høyden på trærne, samt om brukbart virke blir tatt ut med det samme. Det kan være aktuelt å rydde deler av vegetasjonen, for så å stubbebehandle før en feller videre. Dermed unngår en å dekke over stubber som skal behandles.

For å forhindre nyskudd fra stubbe og røtter kan det være aktuelt å behandle enkeltstammer slik at de tørker på rot. Dette utføres ved at en sårer trærne med en øks, for så å tilføre plantevernmidlet via en smørekanne eller lignende. Det er imidlertid utviklet en spesialøks som tilfører væske samtidig som en hogger i barken. Dette ser ut til å være en enkel og effektiv måte, men i stor målestokk vil det knapt være akseptabelt. Derimot kan det være et godt hjelpemiddel der en skal kvitte seg med noe av vegetasjonen, f.eks. vegetasjon som kan være skjul eller mat for elg i en viss avstand fra sporet. Ved å såre trærne på rett tid ett år vil de tørke, og dermed hindre nyskudd. Av synsmessig årsak bør de hogges året etter behandling.

Konklusjon fra forsøk med ulike metoder

Forsøk viser at med det utstyret og de metodene som nå benyttes til mekanisert rydding langs sporet, er mekanisert rydding dyrere enn bruk av motormanuelle ryddemetoder.

For de strekningene som egnet seg for mekanisert rydding var de gjennomsnittlige ryddekostnadene pr. da for mekanisert rydding ca. 470 kr med en variasjon fra 380–618 kr + ca. 50 kr til sikkerhetsmann. Dersom strekningene ble ryddet på et tidspunkt der vegetasjonen var lavere enn 1,5 m var det rimeligste utstyret (traktorgraver med Trimcut) det mest kostnadseffektive.

Raijko aggregatet på rundtomsvingende gravemaskin var den mest effektive maskinen på felter med stor tetthet og høyde, men maskinens kapasitet ble begrenset av at aggregatet var lite smidig og store arealer ble ikke ryddet eller ble ryddet med svært dårlig kvalitet. Dersom en registrerer strekningene som skal ryddes på forhånd, velger ut de riktige strekningene og finner tidspunkt på døgnet med liten trafikk, kan kostnadene senkes med ca 35 % uten at en øker hastigheten på selve ryddearbeidet. Ryddearbeidet på strekninger med aggressiv vegetasjon bør gjennomføres før vegetasjonen overstiger 1,5 m både på grunn av estetiske hensyn, behov for opprydding og maskinkapasitet.

Strekninger som ikke egner seg for mekanisert rydding bør ryddes på annen måte før maskinen settes i arbeid.

Motormanuell rydding vil være det rimeligste ryddealternativet også for lav vegetasjon, så lenge tettheten klassifiseres som mindre enn meget tett. Kostnadene for rydding med motorsag / ryddesag varierte fra 250–500 kr pr. daa. For å komme ned i kostnader til sikkerhetsmann vil en være avhengig av at sikkerhetsmannen inngår som en del av ryddemannskapet, og at lagstørrelsen holdes på et nivå på minimum 3 mann. Ved at sikkerhetsmannen deltar i ryddearbeidet med ca 70 % vil omkostningene til sikkerhetsmann ligge på 22–48 kr pr. daa. med en lagstørrelse på 1–3 mann i tillegg til sikkerhetsmann.

Kjemisk behandling av løvtrestubber etter motormanuell rydding bør gjennomføres samtidig med hogst når en vurderer stubbe og rotskudd som et problem. Ved både motormanuell og mekanisert rydding av løvtre-bestand med stor tetthet vil det være behov for en skjematisk behandling av arealene etter en vekstsesong. Til dette arbeidet finnes det imidlertid ikke utstyr og metoder som kan anbefale utfra dagens miljø og effektivitetskrav. Ved rydding av store enkelttrær i sideterrenget bør en vurdere en kjemisk behandling med spesialøks året før rydding som et alternativ til stubbebehandling. Behandlingen kan kombineres med befaring av arealene som skal ryddes.

Fordeler og ulemper med ulike ryddemetoder

Fordeler og ulemper for de ulike ryddemetodene :

versikt over fordeler og ulemper ved ulike ryddemetoder

Ryddemetode	Fordeler	Ulemper
Motormanuell	Fleksibel m.h.p. vegetasjon, terreng, ryddeareal, ryddebredde mv. Lett å organisere Lite kapitalkrevende Lett å kvalitetssikre Lite behov for sikkerhetstiltak Lite avhengig av trafikk	Mannskapskrevende Nødvendig med opplæring
Mekanisert	Stor kapasitet når forholdene er gode Kan kombineres med knusing Skjematisk behandling av lange strekninger	Følsom for trafikk Følsom for hindringer Kapitalkrevende Stiller store krav til kvalitetssikring Begrenset rekkevidde Nødvendig med øvede førere Må suppleres med manuell rydding
Kjemisk kontroll	Effektiv Billig	Miljørisiko Estetiske problemer

Ser en på resultatene fra de tidligere tidsstudiene og driftsstatistikken er det store variasjoner fra sted til sted, og mellom forskjellige typer av utstyr. Dette har utvilsomt forskjellige årsaker. Det er forskjell i tetthet og størrelse på virket som skal ryddes, og terrengforholdene varierer. Dessuten er det forskjell på utstyr, samt trening og dyktighet hos operatørene. I tillegg er det usikkerhet om hva som egentlig er oppnåelig med forskjellig utstyr og arbeidsopplegg.

Det brukes i dag forskjellige typer grunnmaskiner til formålet, og det bør vurderes hvilke typer som er best egnet både teknisk og økonomisk. Manøvreringssystemene påvirker i stor grad effektiviteten.

Vegetasjonskontroll i spor og på sporområder

Formålet med vegetasjonskontroll i ballast er å hindre oppbygging av humus i ballastlaget samt å hindre at vegetasjonen påvirker arbeidssikkerheten.

Ballastpukk og ballastgrus, som i utgangspunktet er et rent mineralmateriale, forurenses over tid av organisk materiale som omdannes til humus. Ballasten (overbygningen) innvandring av vegetasjon på to hovedmåter, ved frø som faller på ballasten, og ved underjordiske formeringsorganer som vokser inn under ballasten og sender lysskudd opp gjennom pukklaget.

Rotmassen av flerårige plantearter er normalt større ved ballastkant enn ca. 1 m ut fra denne kanten. Det er grunn til å tro at forskjellen ville ha vært enda større om en beveget seg litt inn under ballasten. Et antatt fuktigere miljø under ballasten vil forsterke innvandringen. Her ble det vist at jordstengler av kveke utviklet seg fra et tørrere og mot et fuktigere vekstmedium. Men utbredelsen under ballasten vil høyst sannsynlig være begrenset av muligheten for å kunne utvikle lysskudd for derigjennom å underholde jordstenglene med nødvendig byggemateriale. Utviklingen av lysskudd fra slike jordstengler eller andre typer av underjordiske formeringsorganer, vil være avhengig av hvor tykt pukklag lysskuddene klarer å trenge gjennom. Av egen rapporten for dette, går det fram at ca. 30 cm pukkdekke, sannsynligvis representerer det maksimale av hva slike lysskudd klarer å trenge gjennom.

Kvekejordstengsel som vokser inn under ballasten.

Forurensning forringer ballastens evne til å oppta og fordele krefter. I tillegg forringer humus i ballasten dreneringen av sporet, slik at sporets stabilitet kan påvirkes bl.a. gjennom økt isdannelse i kuldeperioder.

Tilførsel av organisk materiale som skyldes plantevekst i ballasten, skal minimaliseres ved forebyggende tiltak mot plantevekst. Til dette anvendes ugrasmidler, pr. i dag imazapyr, som er både blad- og jordvirkende. Effekten av behandlingen som varer noen måneder, er en brakkingseffekt på de fleste plantearter. Ensidig bruk over lengre tid av et bestemt ugrasmiddel kan imidlertid føre til at plantene opparbeider resistens overfor midlet. I framtiden kan det derfor bli nødvendig å veksle mellom flere midler i en rotasjon eller bruke en blanding av f.eks. 2 midler.

Langs spor og på stasjons- og skiftetomter, skal det ikke være vegetasjon som kan medføre risiko med hensyn til personlig sikkerhet, f.eks. risiko for å snuble eller skli. For å unngå framvekst av vegetasjon på slike arealer, anvendes også her pr. i dag imazapyr.

Håndtering og bruk av ugrasmidler skal alltid bygge på oppdatert viten om virkning og bruksområde slik at minst mulig mengde av ugrasmidler brukes, og slik at risiko for helse- og miljøskader blir minst mulig.

Arealer hvor risiko for forurensning er til stede, skal ikke behandles med kjemiske ugrasmidler av for eksempel typen imazapyr. Det enkelte område/strekning skal her vurderes både med tanke på sprøytemiddel og med tanke på faren for avdrift av sprøytevæske.

Regionene skal ha banevise oversikter over arealer hvor det kan være risiko for forurensning (gjelder bl.a. drikkevann, brønner, andre vannkilder mv.).

Ugrasmidler skal alltid brukes målrettet og det skal tas hensyn til det visuelle inntrykk etter behandlingen, både sett fra de reisendes side og fra naboers og publikums side.

Bruksområde ugrasmidler

Ugrasmidler brukes til:

• vegetasjonskontroll i ballast for å hemme dannelsen av humus
• vegetasjonskontroll ved ballastkanten for å
  • hemme frøsmitte til ballasten
  • hindre flerårig ugras i å gro inn i ballasten
  • hemme framvekst av gran-, furu- og løvkratt
• vegetasjonskontroll på jernbanetomter og skiftetomter av hensyn til arbeidsmiljø og brannfare
• å forhindre evt. problemer i sporveksler
• vegetasjonspleie langs jernbanen av hensyn til de reisendes opplevelse av landskapet, og av hensyn til orden og generell skjøtsel av jernbanens områder

Sprøyteutstyr

Vegetasjonskontroll i spor og på sporområder utføres ved hjelp av utstyr framført på skinnene, «sprøytetog» o.l., utstyr framført av hjulgående kjøretøy (traktor, bil eller anleggsmaskiner) og bærbart utstyr.

Sprøytetog og annet utstyr som brukes til å spre ugrasmidler, skal kontrolleres årlig mht. driftssikkerhet, væskeforbruk og arbeidsmiljøforhold. Annet selvgående eller traktormontert sprøyteutstyr skal kontrolleres årlig, og skal oppfylle funksjonstesting tilsvarende testing av sprøyteutstyr i landbruket som Landbruksdepartementet har bestemt.

Valg av ugrasmidler

Som hovedregel skal det brukes ugrasmidler i fareklasse C, dvs. mindre helseskadelige plantevernmidler.

Ugrasmidler i fareklasse A og X skal ikke brukes. Ugrasmidler i fareklasse B kan brukes når spesielle forhold tilsier det.

Alle ugrasmidler som er aktuelle på og langs linjen, på skifteområder og på andre sporområder, skal være godkjent til formålet, og bruksområdet skal fremgå av etiketten.

Krav til kompetanse

Hver region skal ha minst en faglig rådgiver med biologisk rettet utdannelse som gartner eller skogtekniker, slik at arbeidet med planlegging, utvikling, iverksetting og kontroll av vegetasjonskontrollen kan skje på en sikker og hensiktsmessig måte.

Alle som bruker ugrasmidler skal dessuten ha gjennomgått en praktisk og teoretisk intern opplæring.

Alle som kjøper og bruker ugrasmidler skal ha gyldig autorisasjon iht. forskrift om plantevernmidler og «Instruks for utstedelse av autorisasjonsbevis for bruk og kjøp av plantevernmidler».

Sprøyteplaner

Den årlige sprøyteplanen for ballastsprøyting skal inneholde følgende:

• Strekninger som skal sprøytes med sprøytetog; strekningene navngis og samlet antall km oppgis.
• Strekninger som skal behandles med eget skinnegående sprøyteutstyr som behandler ballastprofilet. Strekningene navngis og samlet antall km oppgis. Planlagt funksjonstesting av utstyret beskrives.
• Stasjoner, godsterminaler, skiftetomter m.m. som skal behandles med eget utstyr. Omtrentlig samlet antall kvadratmeter eller areal (daa) oppgis.
• Hvilke preparater som brukes i eget utstyr; bruk preparatnavn f.eks. Arsenal 250, Roundup Eco o.l.
• Antall ml plantevernmiddel pr. dekar
• Antall liter væske pr. daa

Behandlingsintervall for Arsenal 250 (imazapyr):

Behandlingsintervall for Arsenal 250 (imazapyr) på horisontal del av ballasten.

Ballasten utenfor svilleendene	hvert 2. år
Ballasten mellom svilleendene	hvert 6. år

Behandlingsintervall for Roundup Eco, Avans (glyfosat):

Behandlingsintervall for glyfosat.

Ved synlig plantevekst

2-3 ganger pr. år

Areal som skal behandles

Vegetasjonskontroll omfatter behandling av ballasten over hele ballastprofilet og behandling av kant eller skråning utenfor ballasten på minst 75 cm målt horisontalt fra ballastkant.

Fjellskjæringer, murer, støyskjermer, kabelkanaler og plattformer

På strekninger hvor avstand til fjellskjæring, forstøtningsmur, støyskjerm, kabelkanaler, plattformer m.m. er 4 meter eller mindre fra midtlinje nærmeste spor, skal ugras bekjempes i ballast og formasjonsplan helt fram til fot av skjæring, mur, skjerm, kabelkanal m.m. Det skal ugrasbekjempes helt fram til foten av plattformer og i nødvendig grad innunder treplattformer for å bekjempe plantevekst.

Behandlet areal på terminaler og skiftetomter

Ugrasbekjempelse på sammenhengende sporareal på terminaler og skiftetomter skal omfatte behandling over hele ballastprofilet på de enkelte spor, behandling på alt areal mellom spor og behandling på alt areal som ellers hører naturlig til sporområdene og den aktivitet som foregår der.

Arealer som ikke skal behandles

Arealer hvor risiko for forurensning er til stede, skal ikke behandles med kjemiske ugrasmidler av for eksempel typen imazapyr. Det enkelte område/strekning skal her vurderes både med tanke på sprøytemiddel og med tanke på faren for avdrift av sprøytevæske.

Regionene skal ha banevise oversikter over arealer hvor det kan være risiko for forurensning (gjelder bl.a. drikkevann, brønner, andre vannkilder mv.).

Det skal ikke benyttes kjemiske plantevernmidler på områder hvor rask nedbrytning av midlene ikke er tilstede. Det skal heller ikke benyttes plantevernmidler på arealer hvor det er lett gjennomtrengelig jord/grunn som sandjord og på spor med tykt pukklag.

Plantevernmidler skal ikke benyttes på vegetasjon på en slik måte at kjemikalieresistens kan oppstå.

Områder som midlertidig ikke skal behandles

Planlagte ombygningsstrekninger skal ikke behandles med ugrasmidler året før og samme år som ombygging skal utføres.

Nyrenset ballast, med unntak av ballastskuldre og kant, kan normalt stå ubehandlet i inntil 6 år. Deretter følges vanlig prosedyre, dvs. behandling hvert 6. år av det horisontale profilet. Ballastskulder og kant inntil ballasten skal hele tiden behandles hvert 2. år.

Nytt spor kan normalt stå ubehandlet i inntil 6 år. Det skal likevel observeres nøye om det er behov for behandling av ballastskulder og kant før den tid.

Forslag til sprøyteopplegg for sesongen 1999

Følgende forslag er basert på foreløpige resultater fra prosjektet «Vegetasjonskontroll langs jernbanen». Prosjektet skal avsluttes i løpet av 1999. Sprøyteopplegg gjelder foreløpig bare for sesongen 1999.

Situasjonen i dag

De senere års ballastsprøyting har vært basert på ugrasmidlet imazapyr som omsettes under handelsnavnet Arsenal. Dette inneholder 250 g pr liter av det aktive stoffet. Dette er et kombinert blad- og jordherbicid. Men den del av virkningen som skyldes opptak i bladene utgjør 60–70% av totalvirkningen avhengig av de klimatiske forhold og utviklingsstadiet til problemvegetasjonen på sprøytetidspunktet. Den resterende jordvirkning er imidlertid tilstrekkelig til å hindre ny utvikling av vegetasjon de nærmeste ca. 2 vegetasjonssesonger etter sprøyting.

De fleste ugrasmidler har selektive egenskaper, dvs. de kan virke godt på enkelte ugrasarter og mindre godt på andre. Dette betyr at over tid vil de ugrasartene som er sterke overfor midlet bre seg på bekostning av de som blir drept. En vil derfor kunne utvikle et ugrasproblem som det anvendte middel ikke vil kunne løse. I tillegg er det nå en vanlig erfaring at ugrasarter som kan være sensitive overfor et middel i utgangspunktet, kan opparbeide resistens overfor midlet forutsatt midlet brukes på samme areal over flere år. Ennå er ikke dette et problem med Arsenal, men det er viktig å være føre var.

Arsenal er relativt lettløselig i vann, og teoretisk sett er det en viss fare for nedvasking av midlet. Om dette i praksis skulle være tilfelle, ville det naturlig nok være uheldig. Erfaringene så langt tyder på at Arsenal er mobilt i jord, men problemet synes ikke å være større enn at en generelt inntil videre kan leve med det. Finmasse i pukken vil alltid binde opp Arsenal og derved redusere mobiliteten. Dette betyr at problemet er størst i ny pukk og at det avtar relativt raskt med alderen på pukken. I denne sammenheng skal en da huske på at ved nyanlegg av bane eller etter utskiftning av pukken, vil det ikke være aktuelt med sprøyting de første 6–7 årene etter nyanlegg.

Generelt vil forurensningspotensialet til Arsenal være doseringsbetinget, dvs. det øker naturlig nok med økende dosering.

Alle de potensielle problemer som er nevnt ovenfor og som den praktiske bruken av Arsenal kan medføre, dvs. stimulert utbredelse av tolerante arter, utvikling av resistent flora og potensiell forurensningsfare, vil kunne reduseres vesentlig ved å redusere doseringen av Arsenal. Men mangeårige forsøk har vist at dagens dosering på 0,4 liter Arsenal pr 1000m² sprøytet areal er en optimaldose for å oppnå maksimal virkning.

Reduseres dosen til for eksempel 0,3 liter vil resultatet hva virkning angår bli mer usikkert og langt mer avhengig av klimatiske forhold under sprøytingen enn tilfellet er ved bruk av optimal dose. Imidlertid kan redusert dose kompenseres ved tilsetting av et glyfosatprodukt som Avans eller Roundup Eco. Tilsettingsproduktene er begge bladherbicider med minimal jordvirkning, og mobiliteten i jord er også minimal. I tillegg vil blandingen med glyfosatproduktene gi bedre virkning på etablert vegetasjon enn Arsenal brukt alene. Jordvirkningen vil derimot bli noe redusert slik at ny vegetasjon vil kunne etablere seg noe raskere enn når Arsenal blir brukt alene ved full dosering. Men dette betyr ikke mer enn at en kan opprettholde dagens sprøyteintervaller.

Sammensetning av sprøytevæske for 1999

Det foreslås at en for kommende sesong blander Arsenal med et glyfosatprodukt, enten Avans eller Roundup Eco. Selv om Avans gir en noe bedre virkning enn Roundup Eco, spiller det likevel mindre rolle hvilket av disse midlene en velger. Men for Jernbaneverket har det kanskje en viss betydning at Avans er klassifisert som et B-middel mens Roundup Eco er et C-middel.

I blanding med det ene eller det andre av de nevnte glyfosatpreparater bør doseringen av Arsenal senkes fra 0,4 liter pr 1000 m² som er standard i dag til 0,3 liter. Doseringen av det valgte glyfosatprodukt bør være 0,3 liter pr 1000 m² sprøytet areal.

Standardsammensetning av den sprøytevæske som bør brukes i 1999 bør derfor være:

0,3 liter Arsenal + 0,3 liter Avans/evt.Roundup Eco

pr. 1000 m² sprøytet areal

Forbruk av sprøytevæske

For bladopptak av ugrasmidler er det av stor betydning at mest mulig av sprøytevæsken blir hengende på bladene etter sprøyting. I denne sammenheng spiller sprøytevæskens beskaffenhet, dråpestørrelse, værforhold m.m. en stor rolle. Men stort sett regner vi med at bruker vi mer enn ca. 50 liter sprøytevæske pr 1000 m2 sprøytet areal, begynner avrenningen fra bladene, og bladvirkningen blir redusert. For jordvirkningen spiller ikke dette noen rolle. Dette betyr at ved redusert dosering av Arsenal blir det enda viktigere enn før at en holder seg under 50 liter væskeforbruk/daa. Men samtidig må en også ta faren for avdrift i betraktning. Denne øker ved avtagende væskeforbruk. Men avdriften er også sterkt avhengig av sprøytetrykket og kjørehastigheten. Høyt sprøytetrykk vil også føre til redusert avsetning av sprøytevæske på bladene og derved redusert virkning. Optimalt trykk vil antagelig ligge på 2–3 bar.

Sprøytetid

Tatt i betraktning at sprøytevæsken for kommende sesong er komponert for forsterket bladvirkning, er det viktigere enn tidligere at sprøytingen ikke starter før alle de plantearter en forventer skal finnes på sprøytestrekningen har spirt. Når dette inntreffer vil avhenge av breddegrad og høyde over havet. Det er viktig at sprøytetiden ikke strekker seg vesentlig utover ca midten av august.

Værforhold under sprøyting:

Ved økende vekt på bladvirkningen av sprøytevæsken som tilfellet er ved skisserte opplegg, får værforholdene under og etter sprøyting økt betydning.

En vil ha optimale forhold ved temperaturer over ca 15 °C og oppholdsvær minimum 4–5 timer etter avsluttet sprøyting. Kravet til oppholdsvær kan imidlertid reduseres noe ved sprøyting tidlig i sesongen og ved temperaturer over ca. 20 °C. Hvis disse forholdene er til stede under og etter sprøyting, vil virkningen kunne bli bedre enn etter tidligere sprøyting med full dose av Arsenal. I motsatt fall vil virkningen bli svakere. Det samme gjelder også ved sprøyting etter langvarig tørke. Under slike forhold vil det bli fett-/støvavsetninger på bladene som vil redusere bladopptaket.

Konklusjon

For jernbanespøytingen i 1999 vil Arsenal fortsatt være grunnkomponenten i sprøytevæsken. Men både av biologiske og miljømessige årsaker vil det være ønskelig om Jernbaneverket reduserer doseringen av Arsenal fra 0, 4 liter pr 1000 m² som har vært standarddosering fram til i dag, til 0,3 liter. Men for å opprettholde virkningen av sprøytingen vil det da bli nødvendig å blande Arsenal med et glyfosatprodukt som Avans eller Roundup Eco.

Den aktuelle blandingen vil da bli 0,3 liter Arsenal + 0,3 liter Avans/evt. Roundup Eco.

Denne blandingen vil gi like god eller under optimale forhold enda bedre virkning enn av Arsenal brukt alene. Men forutsetningen er at en skjerper kravene i forhold til dagens situasjon hva angår sprøytetidspunkt, værforhold under og etter sprøyting og tekniske forhold under sprøytingen.

Sprøyteteknikk

Fram til i dag har sprøytingen stort sett vært basert på bredsprøyting av hele ballasten. Resultatene fra prosjektet har imidlertid vist at vegetasjonen etablerer seg forskjellig både hva angår sammensetning og intensitet, fra kanten av ballasten og innover. I ytterkant av ballasten og da fortrinnsvis i ballastskråning finner vi både flerårig, vegetativt etablerte arter og arter som har utviklet seg fra frø. På den horisontale del av ballasten dominerer frøetablert vegetasjon. Dekningsgraden av vegetasjon avtar drastisk fra ytterkant og innover mot spormidt, og dette gjelder spesielt på den horisontale del av ballasten.

Dette betyr at behovet for sprøyting avtar sterkt fra ytterkant av ballast mot spormidt. Dette bør gi seg utslag i form av ulike sprøyteintervall på den horisontale del av ballast og ballastskråning. Jernbaneverket bør følgelig vurdere sterkt å øke intervallet mellom sprøytingen på den horisontale del av ballasten til 6–7 år, og det bør også vurderes ut fra en forhåndsbesiktigelse av de aktuelle strekninger når det aktuelle behov er til stede.

Ballastskråningen inklusive 10–20 cm inn på den horisontale del bør derimot sprøytes hyppigere, muligens hvert 2. eller 3. år også etter en forhåndsbesiktigelse. Det er også gode muligheter til å utvide sprøyteintervallet også her, men forutsetningen er da at en utvider sprøytearealet til også å gjelde en 0,5–0,75 m bred sone fra ballastkant og utover. Prosjektet viser svært gode resultater av et slikt opplegg, og årsaken ligger i at brakking av en slik sone hindrer eller reduserer den vegetative innvaderingen av flerårige arter og da spesielt grasarter inn under ballasten med de følger for oppformering av denne type vegetasjon i ballasten dette har.

Det er ingen tvil om at et slikt behovsbasert og nyansert opplegg på sikt vil kunne redusere forbruket av ugrasmidler på jernbanen vesentlig.

Utvasking av plantevernmidler – forsøk ved feltstasjon

NSB Gardermobanen og Jernbaneverket har etablert en feltstasjon for overvåkning av mark- og grunnvann (stasjonen fullført i 1997). Feltet ligger i en skjæring like syd for Olaløkka bro ved Gardermobanen.

I tillegg til overvåkning av mark- og grunnvann under en representativ del av banestrekningen på Gardermobanen, er det tenk at stasjonen skal brukes i tilknytning til testing av sprøyting og sporstoffundersøkelser, med mulighet for å kunne følge transport- og nedbrytningsprosesser av plantevernmidler i umettede sone.

Under planleggingen av prosjektet er det gitt uttrykk for at forsøksresultatene skal kunne benyttes til simuleringer av ulike scenarier og ha overføringsverdi til andre banestrekninger.

Utvaskingsstasjonens synlige elementer er de tre grunnvannsbrønnene og inspeksjonskummen. Her er installert vakumpumpe, batteri, flasker for prøvetaking fra vakumsondene og dataskap. I dataskapet registreres følgende informasjon:

• Grunnvannstand
• Strømningsretning for grunnvannet
• Fuktighet i umettet sone (over grunnvannet)
• Jordtemeratur
• Lufttemperatur
• Nedbør

Disse data innhentes minst en gang pr. måned for så å bli overført til en datamodell som inneholder informasjon om grunnforholdene på stedet som for eksempel grunnprofil med jordstrukturen for anlegget. Med datamodellen er det mulig å simulere utvaskingsforhold også for andre jord-/grunntyper og for andre kjemikalier.

Ulike former for vegetasjonskontroll

En rekke tiltak er de siste årene utprøvd med tanke på å redusere bruk av kjemiske ugrasmidler ved vegetasjonskontroll i ballast og sideterreng ved jernbanelinjer. Her kan nevnes:

• Termisk bekjempelse
• Infrarød stråling
• Varmt vann
• Damp
• Mekanisk bekjempelse
• Børsting
• Vakumsuging
• Forebyggende tiltak
• Biologisk bekjempelse
• Konstruksjonsoppbygning (eks. kabelkanaler, drensgrøfter mv.)

Resultater av enkelte forsøk er beskrevet i rapport utarbeidet av Banverket/Sveriges Lantbruksuniversitet «Vegetationsbekämpning på Banvallar», 1995.

I Norge ble følgende utprøvd i 1998/99:

Vegetasjonssperrer langs jernbanen (foreløpige resultater)

Målsettingen for denne undersøkelsen var å se om kjemiske og mekaniske vegetasjonssperrer vil kunne hindre en vegetativ innvadering av flerårige arter inn under ballasten.

Innvandring under ballasten av flerårige plantearter med vandrende, underjordiske formeringsorganer eller formeringsrøtter, er sannsynligvis den viktigste årsak til at biomasse bygges opp i ballasten.

Det bør derfor bli en prioritert oppgave å stoppe eller begrense en slik innvandring. Den mest effektive måten å gjøre dette på er kjemisk brakking av en ca. 0,5 m bred sone fra ballastkant og utover. Et alternativ, er å fylle en grøft inntil ballastkant med pukk. Dybden på en slik grøft bør være minimum 0,5 m.

Potensialet til mekaniske vegetasjonssperrer som geotekstiler eller dreneringssystemet Hydraway Drain, er undersøkt i prosjektet. Men ingen av disse viste seg fullt effektive. Velger en likevel en slik løsning, vil Hydraway Drain være å foretrekke. En geotekstil som alternativ bør være av tykkeste kvalitet.

Type mekaniske sperrer bør ligge inntil ballastkant i minimum 0,5 m dybde. I tillegg bør geotekstiler dekke 20–30 cm av ballastkanten. Toppen av Hydraway Drain bør stikke minimum 5 cm over markoverflate.

Forsøket vil avsluttes i løpet av 1999.

Vegetasjonskontroll av nålehekk

Følgende alternative metoder for vegetasjonskontroll av nålehekk langs jernbanen er forsøkt:

Manuell/maskinell rydding

Med en ryddesag eller ryddekniv er det teknisk sett enkelt å rydde en nålehekk. Men problemet ligger i få kuttet treet under første grenkrans. På grunn av et konkurransefritt vekstmiljø vokser første grenkrans ut fra stammen i pukknivå og i enkelte tilfelle under dette nivå. Det sistnevnte tilfellet finner en ofte hvor en har fylt på ny pukk.

For ikke å ødelegge ryddeutstyret kutter en derfor stammene over andre eller tredje grenkrans. Det samme gjelder også ved bruk av maskinelt kutteutstyr.

Konsekvensen av slik kutting blir at de gjenstående sidegrener bøyer seg opp og overtar høydeveksten. Resultatet blir et flerstammet tre med større vidde enn det opprinnelige. På sikt vil derfor en slik fremgangsmåte forsterke problemet. Metoden isolert sett kan derfor ikke anbefales.

Mekanisk opprykking

Ved hjelp av en spesiallaget klo montert på en skinnegående vogn er det teknisk mulig å dra opp nåletrærne med rot. Metoden må nødvendigvis bli svært kostbar ikke minst fordi den forutsetter en betydelig etterjustering av pukken. I tillegg vil få en god del organisk materiale blandet opp med pukken, og det blir derfor nødvendig med en opprenskning av pukken etter behandling. Metoden er bare såvidt prøvd, men den synes lite realistisk.

Flamming

Ved hjelp av høy temperatur er det teknisk mulig å brenne av nålene og samtidig ødelegge vekstanleggene. Prinsippet er forsøkt, men resultatet var ikke bra. Hekken som ble behandlet hadde en høyde på 1–2 m, og den var svært tett. Flammeutstyret som ble brukt var standard utstyr ved Jernbaneverket. Behandlingen ble foretatt i begynnelsen av april med fortsatt de basale grenkranser dekket av snø.

Resultatet vurdert ca. 4 mnd. etter behandling viste at den del av hekken som vendte inn mot sporet var avnålet. Baksiden (mot sideterrenget) var derimot inntakt. Toppskuddene var generelt helt avnålet, men endeknoppene hadde utviklet nye skudd. Dette betyr at flammingen ikke hadde klart å drepe vekstanleggene.

Konklusjonen på dette opplegget var følgende:

1. På grunn av den tette konsistens av hekken var det vanskelig å få flammen til å trenge gjennom nålemassen.
2. Temperaturen i flammen var for lav til at vekstanleggene (knoppene) ble drept.
3. Behandlingen etterlot seg et skjemmende estetisk inntrykk
4. Energiforbruket var sannsynligvis uforholdsmessig høyt.

Behandlingen vil naturlig nok også innebære en viss brannfare, og selv om den med visse justeringer vil være teknisk gjennomførbar, kan den likevel ikke anbefales.

Varmt vann/damp:

Slike elementer med en minimumstemperatur på ca 80 °C vil forårsake avnåling. Men på samme måte som ved flamming, er det ikke mulig å drepe vekstanleggene (knoppene), og dette gjør metoden uaktuell. I tillegg vil energiforbruket bli uforholdsmessig høyt.

Kjemisk kontroll:

I 1980-årene ble det utført flere forsøk med ulike midler mot bartrevegetasjon. Men totalintrykket av disse forsøkene var lite oppmuntrende. Enten ga de for liten effekt, eller i de tilfelle effekten var god, var de miljømessige konsekvenser ikke akseptable.

I 1984 fikk vi imidlertid til utprøving glufosinat med handelsnavnet Basta som senere ble endret til Finale. Fram mot 1990 da midlet ble godkjent til bruk mot bl.a. bartrevegetasjon, ble det utført flere forsøk og praktiske sprøytinger med dette midlet.

De konklusjoner en kan trekke av de tidligere forsøk og de praktiske sprøytinger er at Finale generelt er et brukbart middel til formålet. Men en hadde problemer med tilstrekkelig dekking av nålemassen med sprøytevæske ved hekkhøyder over ca. 1 m. Sprøyting under plantenes strekningsvekst viste bedre effekt på vekstanleggene enn ved sprøyting utenfor vekstsesongen, og furu viste seg mer sensitiv enn gran.

Ulempene ved metoden (sprøyting av nålehekk), er vesentlig av estetisk og sikkerhetsmessig (brannfarlig) art. En brun nålehekk er selvfølgelig ikke noe pent syn, og en tørr hekk vil være en potensiell brannbombe så lenge nålene sitter på.

For å løse problemet med mangelfull gjennomtrenglighet av sprøytevæsken i nålemassen og samtidig redusere problemet med brannfarlighet og estetikk, ble det startet nye forsøk i 1997. Målsettingen for disse forsøkene var å finne fram til en rasjonell løsning på nålehekkproblemet basert på en kombinasjon av mekaniske og kjemiske tiltak.

Resultater kjemisk kontroll

Når en ser gran og furu under ett, viser Finale klart den beste avnålingseffekten. Preparatet hadde også god virkning på vekstpunktene og ingen av plantene hadde utviklet nye skudd året etter behandling.

Reglone viser bra resultater på furu, men langt svakere på gran. I begge tilfelle var virkningen på regenereringsevnen svak slik at knoppene på sidegrenene hadde utviklet nye skudd året etter behandling. Reglone er derfor ikke et aktuelt middel i denne sammenheng.

Arsenal har liten eller ingen dødelig virkning på grannåler. Furu synes noe mer sensitiv overfor midlet, men også i dette tilfellet er virkning generelt for dårlig. Selv om det ikke går fram av resultatene, induserte Arsenal en mer eller mindre fullstendig vekststopp i grenknoppene i både gran og furu slik at selv friske grenkranser ikke hadde utviklet nye skudd året etter behandling. Tidligere erfaringer har vist at en slik vekststopp kan vare 3–5 år avhengig av doseringen av midlet ved utsprøyting.

Behovet for nedkutting før sprøyting

For Finale som det mest aktuelle middellet, vises tilnærmet samme grad av avnåling uansett om plantene ble kuttet ned til 1., 2. eller 3. grenkrans. Men uansett nålemasse i utgangspunktet, er det en forutsetning for resultatet at alle nålene blir fuktet av sprøytevæske. Væskemengde og trykk blir derfor viktige parametre ved slik behandling.

Kort karakteristikk av de omtalte ugrasmidler

Finale: Finale er handelsnavnet på et produkt som inneholder det aktive stoffet glyfosinat (183 g/l). Midlet har vært på markedet i snart 8 år, og det er et kontaktvirkende middel som hovedsakelig brukes til nedsviing av vegetasjon.

Både tidligere erfaring og også de to forsøkene som ligger til grunn for denne delrapporten, tilsier at midlet er svært aktuelt som avnålingsmiddel overfor både gran og furu.

Finale er gruppert som et B-middel, dvs. helseskadelige preparater. Men tar en de forholdsregler som er beskrevet på etiketten, vil midlet være ganske trygt å bruke.

Reglone: Dette er et middel som har vært på det norske marked i mange år. Handelsproduktet inneholder det aktive stoffet dikvat-dibromid (374 g/l). I likhet med Finale er også Reglone et rent nedsviingsmiddel, og som sådann er det anbefalt i ulike kulturer. Reglone er også et B-middel.

Selv om Reglone er et kraftig svimiddel, har forsøkene vist at det ikke er aktuelt til avnåling av nåletrær.

Arsenal: Preparatet kom på markedet for ca 7 år siden og det er klassifisert som et C-middel, dvs. mindre helseskadlige preparater. Det aktive stoffet i Arsenal er imazapyr, og handelsproduktet inneholder 250 g/l av dette stoffet.

Arsenal transporteres i plantene (systemisk) og det er godkjent til bruk i skog før planting og til totalbekjempelse av all vegetasjon bl. a. på jernbanen. Midlet er i dag vanlig brukt mot all vegetasjon på jernbanelinjen.

Forslag til et praktisk opplegg for behandling av nålehekk

Kutting

Med formålstjenlig utstyr kutter en ned hekken til en rasjonell høyde bestemt ut fra tekniske forhold ved kuttingen. Dette arbeidet kan gjøres hele året. En kan selvfølgelig stille spørsmålet hvorfor en i hele tatt behøver å kutte ned hekken før en sprøyter. Kan en ikke sprøyte inntakt hekk og derved slippe unna den arbeidskrevende ryddingen? Det er både miljømessige, branntekniske og også effektmessige årsaker til at en slik fremgangsmåte ikke er akseptebel. Sprøyting på inntakt hekk i 1–2 m høyde vil redusere virkningen fordi nålemassen vil minske gjennomtrengligheten av sprøytevæsken. I tillegg vil en «brun» hekk representere en potensiell brannbombe så lenge nålene sitter på og en slik hekk vil også være estetisk forkastelig. Dette betyr at en sprøytet hekk måtte kuttes ned etter sprøyting, og det ville være en dyrere og mindre effektiv måte å løse hekkproblemet på enn nedkutting før sprøyting.

Sprøyting

En bør bruke ca. 3/4 liter Finale i ca. 50 l væske pr dekar sprøytet areal. Sprøytingen utføres ovenfra med 1–2 flatdyser montert på kort bom og med så kort avstand mellom bommen og den gjenstående grenhøyden som mulig. For å øke gjennomtrengligheten maksimalt bør trykket være uforholdsmessig høyt, sannsynligvis 7–8 bar. Dette betyr at toghastigheten under sprøytingen bør økes i forhold til det normale ved sprøyting slik at væskeforbruket pr dekar blir tilnærmet det forutsatte (ca. 50 l). Forutsetter vi en sprøytebredde på hver side av banen på ca. 1,5 m, vil 50 l sprøytevæske rekke til ca. 330 m sporlengde.

Den mest aktuelle sprøyteperioden vil være juni mnd., dvs den første perioden av strekningsveksten. En kan også sprøyte utenfor denne perioden, men kan da risikere noen nye skudd selv om avnålingen synes fullstendig.

En slik sprøyting må koordineres med den generelle vegetasjonssprøytingen. Som nevnt er Finale et svimiddel, og dette betyr at all vegetasjon som får sprøytevæske på seg blir svidd ned. For flerårige vegetasjon betyr imidlertid dette at en får en relativt rask gjenvekst. For å drepe disse må en bruke et systemisk virkende middel som f.eks Arsenal eller et glyfosatprodukt. Men god virkning i slik tilfelle forutsetter grønne blad, og sprøyting med Finale enten før eller straks etter slik vegetasjonssprøyting, kan ødelegge virkningen av vegetasjonssprøytingen. Sprøyting med Finale bør derfor helst legges til år hvor det ikke er planlagt annen vegetasjonssprøyting.

Velger en et kombinert opplegg som beskrevet må det sprøyteutstyr som disponeres tilpasses formålet. Men utstyret burde kunne gjøres ganske enkelt med en sprøytestang til hver side av sporet påmontert en kort bom med 2 flatdyser. Det utstyr som regionalt brukes i dag til vegetasjonskontrollen på stasjonsområder burde godt kunne tilpasses dette formålet.

Lover, forskrifter og interne bestemmelser

LOVER

• Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. febr. 1977
• Lov om plantevernmiddel m.v. av 5. april 1963
• Lov om forurensninger og avfall av 13. mars 1981
• Lov om produktkontroll av 11. juni 1976

FORSKRIFTER

• Forskrift om plantevernmidler av 7. febr. 1992
• Forskrifter om spredning av plantevernmidler i skog av 4. aug. 1987
• Forskrift om krav til godkjenning for importør av plantevernmidler mv., 25. aug. 1987
• Forskrifter om merking, omsetning mv. av kjemiske stoffer og produkter som kan medføre helsefare av 1. juni 1990
• Forskrifter om stoffliste, risiko- og sikkerhetssetninger m.v. av 3. juli 1990
• Forskrift om internkontroll av 22. mars 1991

Arbeidstilsynets forskrifter, veiledninger og andre publikasjoner

• 143 Veiledning om kontroll av arbeidsmiljøet i skogbruket (1978)
• 149 Veiledning om vern mot øyeskader (1980)
• 175 Forskrift om motorkjedesager (1986)
• 176 Veiledning om førstehjelpsutstyr (1980)
• 300 Sikker bruk av motorryddingssag (1987)
• 304 Veiledning om tømmerhogst (1991)
• 314 Vindfallhogst - arbeidsteknikk, sikkerhet (1987)
• 370 Åndedrettsvern (1985)
• 371 Øyevern (1988)
• 372 Hjelm, fottøy, belte (1979)
• 390 Veiledning om giftige og andre helsefarlige stoffer - §11 AML (1984)
• 398 Forskrift om støy på arbeidsplassen (1982)
• 400 Forskrift om vinsj og vinsjutstyr i skogbruk (1980)
• 403 Valg og bruk av hørselvern (1981)
• 445 Forskrift om roduktdatablad for kjemiske stoffer og produkter og stoffkartotek i virksomheter (1983)
• 453 Kjemiske helsefarer - AML's krav til produsenter og importører (1985)
• 457 Riktig verneutstyr for skogbruk (1988)
• 483 Forskrift om personlig verneutstyr (1987)

Interne bestemmelser for Jernbaneverket

• Regler for vedlikehold - ballast (01.01.93)
• Retningslinjer for kjemisk vegetasjonskontroll (12.12.91)
• Retningslinjer for vegetasjonskontroll (kommentarutkast)
• Trykk 370.3 - Instruks for distriktsgartnere
• Trykk 401 - Sikkerhetsreglement
• Trykk 405 - Fellesforskrifter for stasjons-, tog- og linjetjenesten
• Trykk 411.1 - Bestemmelser for aktivitet nær Jernbaneverket's kontaktledningsanlegg
• Trykk 506.1 - Bestemmelser for utførelse av arbeid i eller nær spor

Litteraturhenvisninger

1. Regler for vedlikehold – Avtale for vegetasjonskontroll på naboeiendom, JD 522 vedlegg 13 a.
2. Regler for vedlikehold - Retningslinjer for avtale vedr. hogst langs jernbanen, JD 522 vedlegg 13b.
3. Vegetasjonskontroll, Rapport fra UIC-konferanse, JBV 09.november 1998.
4. Metoder for hogst og rydding langs sporet, Delrapport 1, Klassifisering og kvantifisering av vegetasjon langs jernbanetraseen, NISK, nov. 1996.
5. Metoder for hogst og rydding langs sporet, Delrapport 2, Motormanuell og mekanisk rydding langs jernbanetraseen, NISK, feb. 1997.
6. Stubbebehandling kontra stammebehandling av lauvtrær, Planteforsk 04. jan. 1998.
7. Sammenheng mellom fuktforholdene i vekstmediet og innvandingen og utviklingen av flerårige, vandrende plantearter, Planteforsk 23. jan. 1998.
8. Utvikling av lysskudd fra frø av ulike ett- og tofrøblada arter og jordstengsler av kveke ved ulike tykkelser av pukk som dekklag, Planteforsk 20. aug. 1998.
9. Forsøk med ulike typer av vegetasjonssperrer som barriere mot inntregning av flerårig vegetasjon i banelegemet, Planteforsk 01. sept. 1998.
10. Ulike tiltak mot bartrevegetasjon langs jernbanelinjen, Planteforsk 01. okt. 1998.
11. Opplæringsmal ”Hogst og rydding”, JØ 27.01.98.
12. Autorisasjonskurs og funksjonstest – forslag til forbedringer innen sprøyteteknisk del, Norsk Landbrukshøgskole, Institutt for tekniske fag, ITF Trykk 64/1994.
13. Autorisasjonskurs for brukere av kjemiske plantevernmidler i Jernbaneverket – stasjonsområder og linjesstrekninger – sprøyteteknisk del, Norsk Landbrukshøgskole, Institutt for tekniske fag, ITF Trykk 2/1997.
14. Teknisk informasjon, Arsenal, Collett Kjemi as.
15. Forslag til sprøyteopplegg på jernbanespor for sesongen 1999, Planteforsk / Kåre Lund-Høie, 17. feb. 1999.
16. Skjema for registrering av kjemikaliebruk i spor, stubbebehandling og manuell sprøyting, JØ/GK, 24.03.99.
17. Forbruk plantevernmidler i Jernbaneverket 90 – 97, JØ / GK 30.03.99.

Vedlegg

Vedlegg a Plantevernmidler