Generell beskrivelse av kontaktledningsanlegg
__NUMBEREDHEADINGS__
Kontaktledningsanlegg
Ordforklaringer
I den følgende oversikten er det en del vanlige begreper for fagområdet. (Det gjøres oppmerksom på at en del av begrepene er delt med bindestrekk av plasshensyn.) Sammen med begrepene er det dessuten tatt med en del forkortelser som er mye brukt.
Videre er det valgt å inkludere en del begreper for lavspenning og banestrøm fordi disse emnene er så nært knyttet til kontaktledning. Hvilket fagområde begrepene er nærmest knyttet til er markert til høyre i oversikten.
| Begreper | Forklaring | Lavspenning | Kontaktledning | Banestrøm | Felles Elektro |
|---|---|---|---|---|---|
| Aggregat | Kombinasjon av flere enkelte maskiner som er koblet sammen for et bestemt formål. F.eks. for fremstilling av elektrisk strøm. | X | X | ||
| Avbruddsfri strømforsyning | System for å opprettholde strømforsyning til installasjonen (eller deler av installasjonen) fra en alternativ strømkilde, slik at avbrudd i forsyningen ikke oppstår hvis ordinær | X | X | ||
| Avgrening | Ledning som fra bryter, line eller isolator avgrenes ned på kontaktledningsanlegget. | X | |||
| Avledningsnivå | Toppverdien av spenningen mellom overspenningsavlederens tilkoblingsklemmer under et strømstøt, også kalt vernenivå, restspenning eller beskyttelsesnivå. | X | |||
| Avskjerming | Se beskyttelsesgjerde. | X | |||
| Avspenning, avsp. | Ende av kontaktledningspart som er ført
frem til og festet til mast eller annen faststående konstruksjon. Avspenningen kan være fast eller bevegelig. |
X | |||
| Avtrekk | Ikke bærende uttrekk for å holde kontaktledningen innenfor tillatt utslag i
kurver mellom utliggere. Avtrekket skal være isolert fra mast. |
X | |||
| Balansearm (vippe) | Vektarm som deler ledningsstrekket i et bestemt forhold på bæreline og kontakttråd. | X | |||
| Baneprioritet | Banenettet klassifiseres i prioriteter hovedsakelig basert på: Dagens bruk av jernbanenettet, forventet trafikkmessig vekst og samfunnsmessig nytte. | X | |||
| Banestrøm | Den elektriske strøm som brukes til
fremdrift og oppvarming av tog. |
X | X | X | |
| Bardun | Stålline for avstiving av mast. | X | |||
| Bardunanker, ba | Flat, rund betongskive som graves ned for forankring av bardun. | X | |||
| Bardunbolt, bb | Bolt i fjell for forankring av bardun. | X | |||
| Bendsling | Feste av ledning til isolator med tråd eller spiral. | X | |||
| Beskyttelses-gjerde | Stengsel i godkjent utførelse for å hindre adgang til spenningsførende deler. | X | X | ||
| Beskyttelsesjord | Varig ledende forbindelse fra utsatte anleggsdeler til jord eller andre ledende gjenstander som i seg selv har god jordforbindelse. Beskyttelsesjordnettet skal sikre beskyttelse av mennesker mot fare som kan oppstå ved berøring av spenningsførende anleggsdeler eller anleggsdeler som kan bli spenningsførende som følge av feil. | X | |||
| Beskyttelses-leder | Leder som, for å forhindre farlig støt, forbinder utsatte deler og andre ledende
deler til: hovedjordklemme/hovedjordskinne, eller jordelektrode, eller jordet punkt eller kunstig nøytralpunkt i strømkilde. |
X | X | X | X |
| Beskyttelses-seksjon | Kort seksjon mellom en spenningsførende
og en jordet seksjon; den er normalt utkoblet uten å være jordet. |
X | X | ||
| Beskyttelses-skjerm | Se Skjerm. | X | |||
| Bevegelig avspenning | Forankring av en ledningspart som gir konstant ledningsstrekk ved temperaturvariasjon. | X | |||
| Bryterledning, brl | Ledningsforbindelse som fører til/fra en bryter. | X | X | ||
| Bæreline, bli | Line av kobber, kobber-stål eller bronse som kontakttråden henger i ved hjelp av hengetråder eller hengere. | X | |||
| Direksjonsstag | Utliggerrør som kontakttråden er festet til. | X | |||
| Disneuter | Overspenningsvern som danner varig jordforbindelse når det opptrer en driftsfrekvent overspenning over avlederen. | X | X | X | |
| Dobbeltisolert sporfelt | Begge skinnestrenger avisoleres. Banestrømmen ledes til en filterimpedanseforbindelse som bevirker at banestrømmen deles i to like store deler som føres til hver av skinnestrengene. Filterimpedansen er konstruert slik at den har relativt stor impedans for sporfeltstrømmen. Sporfeltreleet tilkobles som for enkeltisolert sporfelt. | X | X | ||
| Driftsjording | God ledende forbindelse mellom et anleggs driftsstrømkrets og jord. | X | X | X | X |
| Drivmaskin | Maskin for omlegging av sporveksel eller sporsperre. Den kan ha et eller flere angrepspunkter. | X | X | ||
| Dynamisk avstand | Kortvarig avstand mellom spenningsførende del og ikke spenningsførende del når en av delene er i bevegelse. | X | X | ||
| Dødseksjon, DS | En kort seksjon som utkoblet hindrer strømavtaker i å sammenkoble to matestasjoner. | X | X | X | |
| Elektro-magnetisk sameksistens,(EMC) | Utstyrs evne til å fungere tilfredsstillende i sin sone, uten å forårsake utålelig elektromagnetisk forstyrrelse på annet utstyr innenfor samme sone. | X | X | ||
| Elteknisk hus | Samlebegrep for bygning med elektriske installasjoner, som f.eks. relehus, blokkposthytte, radiokiosk m.m. | X | X | ||
| EMC-skjerm | Forslag 1: Fysisk eller virtuell barriere som forhindrer overføring av elektromagnetiske forstyrrelser mellom følsomme kretselementer. Skjermen skal hindre emisjon fra elektroniske kretser til omgivelsene eller beskytte apparater mot elektromagnetisk innstråling fra omgivelsene.
|
X | |||
| Energiforsyning | En generell samlebetegnelse angående konfigurasjon, virkemåte og begrensninger i energileveranser fra en energileverandør til kontaktledningsnettet. | X | X | ||
| Enkeltisolert endematet sporfelt | I begge ender av det sporavsnittet man ønsker å kontrollere avisoleres den ene skinne. En spenningskilde tilkobles de to skinnene i den ene enden (tilførselsenden) og tas ut i den andre enden (returenden). | X | X | ||
| E-verksjord | Begrepet benyttes for å beskrive jordnettverk som er tilkoblet e-verkets beskyttelsesjord. | X | X | ||
| Fasespenning | Spenning mellom nullpunkt og fase. | X | X | X | |
| Fast avspenning | Fast forankring i enden av en ledningspart. | X | X | ||
| Filter | Fellesbetegnelse for filterimpedans, impedansspole eller annet filter som høyohmig for sporfeltstrømmen og lavohmig for 16 2/3 Hz, og skal være i stand til i en nærmere spesifisert tid å føre strømmer under unormale forhold som f.eks. kortslutning i kontaktledningsnettet. I tillegg bør filterforbindelsen være lavohmig for atmosfæriske overspenninger. | X | |||
| Filterimpedans, impedansspole | Filter som sperrer for signalstrøm og slipper banestrøm igjennom. | X | X | X | |
| Fixavspenning | Fast forankring av en ledningspart nær midtpunktet. | X | |||
| Fjernledning, fjl | En 16 2/3 Hz 2-fase linjeføring fra omformerstasjon eller kraftstasjon med spenningsnivå på eks: 55, 66 eller 132 kV til transformatorstasjon. Kan fremføres på egen trasé (Eks: Sørlandsbanen, 55 kV). Kan fremføres på nye forlengede kontaktlednings-master (ingen eksisterende eksempler). | X | X | X | |
| Fjæravspenning | Avspenningsmetode som ble benyttet tidligere. Tar mindre plass enn lodd. | ||||
| Forbigangs-ledning, fl | Ledning som fører banestrøm forbi en stasjon eller en seksjon. | X | X | X | |
| Forbikoblings-ledning | Ledning som parallellkobles en skinnestreng for å lede banestrømmen forbi et skinnebrudd. | X | |||
| Forsterknings-ledning, fsl | Ledning parallellkoblet kontaktledningen for å øke ledningstverrsnittet. | X | X | ||
| Funksjonssikker kabel | Kabel med spesielt gode brannhemmende egenskaper, som sikrer strømtilførsel eller signaloverføring under brann. | X | X | ||
| Gjerde | Stengsel i godkjent utførelse for å hindre adgang til spenningsførende deler. | X | |||
| Gnistgap | Overspenningsvern benyttet i høyspenningsanlegg for avledning av impulsoverspenninger. | X | X | ||
| Godkjent utførelse | En utførelse som av eier er tillatt brukt. | X | |||
| Gruppeskap | Fordelingsskap som inneholder vern og regulering av sporvekselvarmeelementene. Kan styre en eller flere veksler. | X | |||
| Avskjerming | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Avskjerming | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Avskjerming | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Avskjerming | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
Hengemast
Mast festet til tunneltak eller underside åk.
x
Henger
Kobberbånd brukt som kort hengetråd.
x
Hengeramme
Ramme under åk for feste av utliggerkonsoll.
x
Hengetråd,
ht
Tråd som kontakttråden er hengt opp i bærelinen med.
x
Hengetrådtabell
Tabell for hengetråders lengde og innbyrdes avstand avhengig av spennlengde, ledningstrekk og kurveradius.
x
Hovedjordskinne
Klemme eller skinne for tilkobling av beskyttelsesledere, inkludert ledere for utjevningsforbindelser og eventuelle ledere for driftsjording, slik at disse oppnår forbindelse med jord.
x
Hovedutjevn-ingsforbindelse
Forbindelse fra langsgående jordleder til skinnegang (via filter).
x
Hydraulisk lednings-strammer
En gasshydraulisk strammeanordning for å holde konstant strekk i kontaktledningen (Brukes der hvor det ikke er plass til lodd).
x
Impedansspole
Se filterimpedans.
x
x
x
Impulselektrode
Kråkefotelektrode, eller tilsvarende, som opprettes i forbindelse med overspenningsvern, og som i tillegg til å gi forbindelse til jord, er spesielt egnet til å avlede høyfrekvente lynoverspenninger.
x
x Impulsholde-spenning Spenningsnivå som utstyr er dimensjonert til å tåle ved påtrykk av impulsspenning. Impulsholdespenningens størrelse avhenger av driftsspenningen og klassifiseringen av bruksområde for utstyret.
x
Impulsjord
Begrepet er benyttet for å presisere at det
er eller skal være impulselektrode på stedet.
x
Impulsspenning
Høyfrekvent spenning, ofte benyttet standard impulsspenning 1,2/50 eller
8/20 s.
x
Isolasjons-koordinering
1) Valg av dielektrisk styrke på utstyr i forhold til spenninger som kan oppstå i det systemet der utstyret skal operere, iberegnet omgivelsene og
karakteristikken på tilgjengelige vern.
(IEC 71-1 - oversatt).
2) Optimalisering av alle elektroanleggene i infrastrukturen slik at feil som oppstår på grunn av driftsfrekvente eller atmosfærisk overspenninger begrenses til et minimum.
x
x
x
Isolerende materiale
Et materiale som ikke er elektrisk ledende ved den fuktighet, temperatur og øvrige driftspåkjenninger materialet er beregnet for.
x
x
x
Isolerende skinneskjøt
Skinneskjøt med isolasjon for å hindre strømgjennomgang.
x
Isolert anleggsdel
Anleggsdel med slik isolasjon, kapsling eller skjerm at den er berøringssikker.
x
Isolert kapsling Kapsling som isolerer det innvendige utstyret mot overslag fra høyspenning (kontaktledningsspenning 15kV).
x
Isolert skinne
En skinne i et spor som er isolert elektrisk i hver ende og fra den andre skinnen i sporet.
x
Isolert skjøt
Skinneskjøt som gir elektrisk isolering fra en skinne til den tilstøtende skinne.
x
Isolert sporfelt
Den delen av et spor med sporisolering som er avgrenset av isolerte skjøter.
x
Jord
Det ledende jordsmonn hvis elektriske potensiale pr. definisjon overalt blir betraktet lik null.
x
Jordingsbryter
Bryter med jordkontakt som kobler en kontaktledningsseksjon til jordledning når bryteren står i utkoblet stilling. I motsetning
til jordslutter kan (må være dimensjonert for påregnelig strøm) denne bryter føre strøm til en anleggsseksjon i innkoblet stilling.
Se jordslutter.
x
x
x
Jordslutter
Mekanisk koblingsapparat som er beregnet for jording av anleggsdeler, og som er i
stand til i en nærmere spesifisert tid å føre strømmer under unormale forhold som f.eks. kortslutning, men som ikke er beregnet til å føre strømmer under normale forhold.
x
Kabelfritt profil
Område hvor kabellegging er forbudt. 2500 mm ut til hver side fra spormidt og ned til en dybde av 900 mm under skinneoverkantplan.
x
x
Klemme
Press- og skruforbindelse i kontaktledningsanlegget.
x
x
Koblingsanlegg Bryterarrangement med vern, for mateledning eller matekabel. Anlegget er plassert i omformerstasjon eller koblingshus.
x x Koblingshus Benyttes som matepunkt (se Koblings-anlegg) eller for sammenkobling av kontaktledningsanlegget.
x x Kondensator-batteri Seriekondensator, bedrer spenningsforholdene i kontaktlednings-anlegget. Shuntkondensator, høyner effektfaktoren i kontaktledningsanlegget.
x
x
Kontaktledning, kl
Bæreline, hengetråder og kontakttråd.
x x x x Kontaktlednings-anlegg, kl-anlegg Komplette ledningsanlegg med fundamenter, ledninger, kabler, master, utliggere, åk, fester, brytere, sugetransformatorer, impedansspoler, skinneforbindere og jordinger etc.
x x x x Kontaktlednings-bryter
Skillekniv i kontaktledningsanlegget.
x x
Kontaktlednings-part
Kontaktledning med avspenning i begge ender.
x x
Kontakttråd, kt Tråd som er opphengt over sporet, og som strømavtakerens kontaktstykker glir mot.
x
x
x
Kontakttråd-høyde,
kth
Kontakttrådens høyde målt vinkelrett på skinneoverkantplanet.
x
x
Kryss Et punkt hvor to kontakttråder krysser hverandre for samtidig berøring av strømavtaker og hvor kontaktrådene kan bevege seg i forhold til hverandre.
x
Kråkefot
Jordelektrode fordelt på forgreininger ut fra
et senterpunkt, se også impulselektrode.
x
Kurvestrekk
Den horisontale kraft som kontaktledningen utøver på en utligger eller et avtrekk når kontaktledningen ligger i en kurve.
x
Langsgående jordleder
Jordleder forlagt parallelt med jernbanetraseen. Alle utsatte ledende
deler kobles til langsgående jordleder.
x
Langsspenning
Spenning mellom to geografisk adskilte punkter på en leder. Benyttes normalt som spenning mellom leder og jord. (Langsspenning omtales ofte som common mode spenning)
x
Lastskillebryter
En lastbryter som i åpen stilling oppfyller de krav til isolasjonsnivå som stilles til en skillebryter.
x
Lavspenning kraftkabler Kabler med spenning 220 V – 1000 V med strøm/sikring 10 A og større.
x
Lett direksjonsstag
Se direksjonsstag.
x
Linjespenning
Spenning mellom to faser.
x
x
x
Lodd (loddsats)
Vekt i den bevegelige enden av en ledningspart.
x
Lokal jordleder
Jordleder hvor flere utsatte ledende deler eller større ledende konstruksjoner kobles til. Lokal jordleder er koblet til langsgående jordleder.
x
Luftseksjon
Et spenn hvor to møtende ledningsparter er ført parallelt uten elektrisk forbindelse.
x
Mastetabell
Tabell med nødvendige data for oppsetting av mast.
x
Mastevarsler
Fjærende tau som er opphengt ca. 2 m fra mast som står nærmere spor enn normalt.
x
Mateledning,
ml
En ledning eller kabel som fører strøm fra matestasjon til kontaktledning.
x
x
x
Matestasjon, mst
En felles betegnelse for krafttransformator, kraftverk, omformerstasjon eller koblingshus som forsyner kontaktledningsanlegg med banestrøm.
x
x
x
Metalloksid-avleder
Et vern som har ikke lineære metall-oksid resistanser koblet i serie og / eller parallell.
x
x Midlertidige anlegg
Anlegg som benyttes maksimum i et år. x
Minste tverrsnitt Fritt rom for fremføring av tog.
x
Montasjemål
Mål for utstyrs høyde over skinneoverkant.
x
Nedheng
Den loddrette avstand mellom kontakttråden og den rette linje mellom dens opphengingspunkter når kontaktråden er under denne linje.
x
Nødlys
Felles betegnelse for alle typer lys med alternativ strømkilde som er installert til bruk
i tilfelle svikt i normalbelysningen eller hovedkraftforsyningen.
x
x
Omformer-stasjon
En installasjon som omformer frekvensen fra 50 Hz til 16 2/3 Hz.
x
Oppstrekk Den loddrette avstand mellom kontaktråden og den rette linje mellom dens opphengingspunkter når kontakttråden er over denne linje.
x
Overgangs-motstand for jordingsanlegg
Resistansen mellom jordingsanlegget og nøytral jord. x
Overspenning En spenning mellom faseleder og jord, eller mellom faseledere med toppverdi som overskrider tilsvarende høyeste toppverdi for utstyr (IEC 71-1 - oversatt).
x
x Overspennings-avleder Apparat som begrenser spenningsforskjeller over et gitt nivå.
x x x x Overvåkingskort Elektronisk kort som overvåker tilstanden til varmeelementene i en sporvekselvarmegruppe.
x
Parallellfelt
Representere et spenn avsluttet med doble utliggere i mast i begge ender (seksjons- eller vekslingsfelt). Begrepet benyttes ved beregning an krefter på fundamenttopp.
Plattform-belysning Armaturer som belyser publikumsarealer på stasjoner og holdeplasser.
x
Psofometrisk støystrøm Måltall for støy i taleområdet. Filtreres for å forhindre støy på talesamband.
x x Regulærfelt Representerer et spenn avsluttet med enkle utliggere i mast i begge ender. Begrepet benyttes ved beregning av krefter på fundamenttopp.
Relehus/ releskap Skap, bygning, kiosk som inneholder teknisk utstyr.
x
Reservestrøm-forsyning
Forsyningssystem beregnet på å
opprettholde funksjonen av en installasjon, eller en del av en installasjon, ved avbrudd i den normale strømtilførsel, av andre grunner enn personers sikkerhet. (NEK 400)
x
x
Reservestrøms-transformator
Transformator (16 kV / 0,23 kV) for reservestrømforsyning til elteknisk hus.
x
Restspenning
Se avledningsnivå.
x
x
Returkabel
Returledning forlagt som kabel.
x
Returledning,
rl
Ledning som er parallellkoblet skinne for å redusere banestrømmen i den.
x
x
x
Returstrøm
Strøm gjennom skinnegangen/returledning
fra forbruker til matestasjon.
x
x
Returstrømkrets
Den strømkrets som banestrømmen gjennomløper fra forbruker til matestasjon.
x
x
x
Ringjord
Jordelektrode etablert som sammenhengende ring rundt/under bygninger/fundamenter.
x
Roterende omformer
Konvensjonell frekvensomformerstasjon,
som i de fleste tilfeller er transportable. Omformer frekvensen fra 50 Hz til 16 2/3 Hz vha. en motor tilkoblet en generator via en felles aksel. Generatoren har 1/3 av poltallet
i forhold til motoren.
x
Rådegrav Grav under sporet hvor drivstengene for å bevege sporvekselen er plassert.
Rådegravs-varmeelement Varmeelement/varmekabel som er mekanisk beskyttet, til oppvarming av rådegraven for å sikre feilfri funksjon av drivmaskinen ved kulde, is og snø.
x
Seksjon Del av kontaktledning som ved hjelp av bryter kan atskille elektrisk fra den øvrige del.
x
x
Seksjonering Elektrisk oppdeling av kontaktledningen med seksjonsfelt eller seksjonsisolator.
x
x
x
Seksjonert langsgående jordleder
Langsgående jordleder seksjonert av hensyn til banestrømmens returkrets eller av hensyn til funksjonen til sporfeltene.
x
Seksjonsfelt
Vekslingsfelt hvor to seksjoner er elektrisk isolert fra hverandre.
x
x
x
Seksjonsisolator SI
Isolator i kontaktledningen som kan
passeres med hevet strømavtaker.
x
x
x
Sideavvik
Summen av kontaktledningens utslag og utblåsning.
x
Signalanlegg
Komplett anlegg eller deler av anlegg. Samlebetegnelse for sikringsanlegg, linjeblokk, veisikringsanlegg, fjernstyringsanlegg, skiftestillverk, mm.
x
Signalkabler
Kabler benyttet i signalanleggene, spenning opp til 230 V med strøm/sikring mindre enn 10 A.
x
Sikksakk
Avstanden fra kontakttråden i utliggeren til
en linje vinkelrett på skinneoverkantplanet i spormidt.
x
Skinnebryter
Bryter for kortslutning av en sugetransformators sekundærvikling.
x
Skinne-forbindelse
Langsgående leder over mer enn 1 skinneskjøt.
x
Skinneforbinder
Forbindelse mellom to skinnelengder som skal føre banestrøm.
x
Skinnejord
Begrepet benyttes for å beskrive
jordnettverk som er tilkoblet jernbanens
drifts- og beskyttelsesjord.
x
Skinneoverkant-plan,
SOK
Et tenkt plan som berører begge skinnetoppene i et spor.
x x
Skjerm
Ramme med netting i godkjent utførelse
for å hindre berøring av spenningsførende deler.
x
x
Skjøteløse sporfelt Sporfelter som ikke benytter isolerte skjøter for å avgrense utstrekningen på sporfeltet.
x
Slyngfelt
Avstand mindre enn 5,0 meter fra spormidt
på elektrisk dreven jernbane. Område som
i teorien kan bli berørt ved brudd i eller
nedfall av kontaktledningen.
x x
x Sone Et fysisk eller virtuelt adskilt område som angir et gitt elektromagnetisk miljø (isolasjonsnivå, støynivå, skjermingsgrad, mv.).
x
x Sonegrense-bryter Automatisk virkende 3-polet effektbryter for dødseksjon mellom to matestasjoner.
x
x
x
Spennlengde (spenn)
Avstanden mellom en lednings nærmeste opphengingspunkter.
x
x
Spesielle installasjoner
Spesielle installasjoner tilknyttet driften. x
Sporfelt En elektrisk krets hvor skinnene i en seksjon av sporet er en del av kretsen, vanligvis med strømkilde tilkoplet i den ene enden og deteksjon i den andre.
x
Sporsperre
Sporsperrer skal hindre at rullende materiell kommer inn i middel til nabospor enten ved
å stoppe materiellet før dette skjer, eller
som siste utvei å avspore materiellet. Sporsperrer kan plasseres på en eller
begge skinner, og skal styre avsporingen
slik at avsporing skjer bort fra nabosporet. [JD550]
x
Sporveksel Sporkonstruksjon som gjør det mulig å velge mellom to eller flere togveier.
x
Sporveksel-belysning
Belysning av sporvekselområde.
x
Sporveksel-varme Elektrisk oppvarming av sporveksel for å sikre feilfri funksjon ved kulde, is og snø.
x
Sporveksel-varmeanlegg Komplett fordelingsskap, varmeelementer (stokk/tungeskinne) og eventuelt transformator.
x
Statisk avstand Varig minsteavstand mellom spenningsførende del og ikke spenningsførende del.
x
x Statisk omformer-stasjon Stasjonærfrekvensomformerstasjon ( 50 Hz til 16 2/3 Hz) basert på moderne kraftelektronikk. Hovedkomponentene er likerettere koblet i serie med vekselrettere.
x
Stokkskinne-varmeelement Varmeelement/varmekabel som er mekanisk beskyttet, som hindrer at is og snø legger seg på stokkskinnen.
x
Strekk Den kraft en ledning er strammet med.
x
Strever
Skråstøtte for avstiving av mast.
x
Strømbru
Leder som forbinder kontakttrådene henholdsvis bærelinene i et vekslingsfelt eller kryss.
x
x Strømstige Leder som forbinder bæreline med kontakttråd.
x
x Sugetrans-formator En strømtransformator med omsetningsforhold 1:1 med primærvikling for kontaktledningsstrømmen og sekundærvikling for returstrømmen. Sugetransformatoren bidrar til å styre returstrømmen til å følge jernbanetraseen.
x
x
x
Svevende
kryss
Kryss som ikke har utligger nær krysningspunktet.
x
Systemhøyde, sh
Avstand mellom senter bæreline og senter kontakttråd målt ved utligger.
x
System-spenning
Effektivverdien av spenningen mellom to faser (ytterledere).
x
x
x
System-tegninger
Detaljtegninger, sammenstillingstegninger
og oversiktstegninger av systemer og komponenter som er godkjent av Jernbaneverket Hovedkontoret.
x
x Telekabler Kabler til overføring av kommunikasjonssignaler.
x
Togvarme-anlegg
Anlegg som sørger for at parkerte passasjervogner/godsvogner får
strømtilførsel til belysning, varme,
aggregater osv. Nominell spenning er
1000 V.
x
Togvarmepost Skap med tilkobling av bevegelig gummikabel for tilkobling av strøm til passasjervogner / godsvogner. Inneholder også brytere for inn- og utkobling av spenning og eventuelt varsellamper for driftsstatus.
x
Trafosville Spesiell sville med plass til transformator og kabelføringer for sporvekselvarme.
x
Transformator-stasjon (Her: I forbindelse med en Fjernledning) En transformatorstasjon som forsyner kontaktledningsnettet med energi. Transformatorstasjonen forsynes selv av energi fra en omformerstasjon eller en kraftstasjon via en fjernledning.
x
Transmisjons-medium
Metalliske/optiske ledere eller eter.
x
Transmisjons-utstyr
Det utstyr som kobles til transmisjonsmedium.
x
Trestruktur
Radialnett, strålenett.
x
Tungeskinne-varmeelement
Varmeelement/varmekabel som er
mekanisk beskyttet, som hindrer at is
og snø legger seg på tungeskinnen.
x
Tverrforbinder Leder som danner elektrisk forbindelse på tvers mellom 2 eller flere skinnestrenger.
x
x Utjevnings-forbindelse
Forbindelse fra utsatt ledende del til jordleder.
x Utligger, utl Konstruksjon som bærer kontaktledningen og som er isolert fra festepunktene.
x
Utliggertabell
Tabell med data for sammenbygging og montering av kontaktledningsmateriell.
x
Utliggeråk
Kort åk med mast i en ende for opphenging av kontaktledning for 2 spor.
x
Utsatt (ledende) anleggsdel
Ledende del som lett kan berøres, og som normalt ikke er spenningsførende, men
som kan bli spenningsførende som følge
av feil. [NEK 400].
x
x
Utslag
Kontakttrådens avstand midt i et spenn fra
en linje vinkelrett på skinneoverkantplanet i spormidt målt uten vind.
x
Varistor
Metalloksidavleder for lavspenningsnett (lavere merkespenning og ytelse).
x x
x Vekslingsfelt Et spenn hvor to møtende kontaktlednings-parter er ført parallelt før de avspennes.
x
x
Vernenivå Se avledningsnivå.
x
x Vippe Se balansearm.
x
Y-line
Kort line som bærer horisontalstaget og kontakttråden ved utligger. Gjelder ikke
for System 20 og System 25.
x
Åk
Konstruksjon av stål med mast i hver ende
for opphenging av kontaktledning.
x
Historisk tilbakeblikk på elektrifisering av jernbanen
Dette korte historiske tilbakeblikket bygger på P. Stures fremstilling i ”Lærebok for kontaktledningsingeniører, del II” [1].
Internasjonalt Allerede i 1835 ble det på en utstilling i Springfield, Massachusetts vist et elektrisk lokomotiv for bruk ved persontransport. Dette lokomotivet som var konstruert av T. Davenport, nyttet galvaniske elementer for å få elektrisk kraft. Men det var først etter oppfinnelsen av dynamomaskinen at W. von Siemens la grunnlaget for elektrisk jernbanedrift. I 1879, på en utstilling i Berlin ble et elektrisk lokomotiv bygget av W. von Siemens presentert. Lokomotivet benyttet 150 V likestrøm.
På den XIII Internasjonale Jernbane Kongress i Bern i 1910, ble det diskutert hvilket system som var best egnet ved elektrifisering av jernbanen. Med system menes her spenningsnivå og frekvens. Dette var det ingen enighet om, derfor ble det til at de ulike landene valgte sine egne systemer. Tyskland besluttet i 1912 å benytte enfase vekselstrøm 15 kV og 16 2/3 Hz. Årsaken til den lave frekvensen var at det i starten var traksjonsmotoren som var bestemmende og utslagsgivende for valg av system for overføring av elektrisk kraft. På den tiden ble motorutstyret for plasskrevende ved høyere frekvenser. I dag benytter Tyskland, Tsjekkia, Østerrike, Sverige og Norge 15 kV og 16 2/3 Hz. England, Danmark, Finland og deler av Frankrike benytter 25 kV og 50 Hz, og Italia, Polen, Spania og deler av Frankrike likestrøm 1,5 kV eller 3 kV. Ved nyelektrifisering av hovedbaner blir det i hovedsak benyttet enfase vekselspenning med frekvens 50 Hz. Valg av 16 2/3 Hz er ikke lenger aktuelt både fordi det krever et eget forsyningssystem og fordi utviklingen innenfor kraftelektronikken gjør at en lav frekvens ikke lenger er nødvendig av hensyn til trekkmateriellet.
Norge Den første elektrifiserte jernbane i Norge kom i 1908, og det var den privateide Thamshavnbanen. Rjukanbanen ble elektrifisert i 1911, Ofotbanen i 1911-1914 og Drammenbanen i 1922. Da Drammenbanen ble besluttet elektrifisert i 1912, var det ikke klart hvilket system som skulle velges. Dette ble utredet, og enfase 15 kV og 16 2/3 Hz ble anbefalt. Dette systemet ble vedtatt i 1916, og er senere blitt benyttet innen Jernbaneverket. Det er i de senere år utført utredninger om en eventuell overgang til 25 kV og 50 Hz. Utredningen [2] konkluderer med at det blir for kostbart, og det ble derfor besluttet å fortsatt benytte enfase 15 kV og 16 2/3 Hz.
Generell beskrivelse av kontaktledningsanlegg
Fremføring av tog er et komplisert samspill mellom jernbanenett og togmateriell. Jernbanens hovedelementer kan deles inn i:
- Spor – under og overbygning
- Strømforsyning
- Signal- og sikringsanlegg
- Teleanlegg
Figur 1 viser de forskjellige elementene som skal til for elektrisk jernbanedrift. Kontaktledningsanlegget er i denne inndelingen en del av strømforsyning. Strømforsyning, eller elkraft, som fagområdet blir kalt i Teknisk regelverk JD 540 [3], består av banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg og lavspenningsanlegg. Banestrømforsyning omhandler mate- og omformerstasjoner og er beskrevet i egen lærebok L542 [4]. Lavspenningsanlegg omfatter blant annet togvarme, sporvekselvarme og fjernkontroll for styring av brytere. Lavspenningsanlegg er beskrevet i egen lærebok L543 [5].
Figur 1 Anleggsdeler som er nødvendige for elektrisk jernbanedrift [6].
Pr. 1990 var ca. 60 % av jernbanenettet elektrifisert. Jernbaneverket forsyner kontaktledningsanlegget med kraft fra egne omformere som konverterer 50 Hz trefase til 16 2/3 Hz enfase. Omformerne kan være roterende eller statiske (basert på kraftelektroniske komponenter). Figur 2 viser energioverføringen fra kraftverk til lokomotiv.
Figur 2 Energioverføring fra kraftverk til lokomotiv [6].
Kontaktledningsanlegget har som oppgave å sørge for overføring av elektrisk energi fra det sted hvor omformerstasjon/ matestasjon mater energi inn på kontaktledningen til forbrukersted. I tillegg til det må kontaktledningen være med og sikre en god energioverføring fra kontaktledning til forbruker. Den sist nevnte oppgaven stiller store krav til kontaktledningsanlegget da den består i å få en jevn og ubrutt kontakt med en forbruker som kan ha en hastighet opptil 200 km/t eller 55 m/s. Kontaktledningsanlegget er fellesbetegnelsen på de komponenter som er nødvendige for at energioverføringen fra matepunkt til forbruker skal finne sted. Komponentene består i grove trekk av forskjellige ledninger, master og mastefundamenter, utliggere og åk. Figur .3 viser en oversikt over komponenter som inngår i kontaktledningsanlegget. I de påfølgende kapitler er kontaktledningsanlegget forsøkt beskrevet elektrisk, mekanisk og dynamisk.
Figur 3 Oversikt over kontaktledningsanleggets komponenter i en spennlengde.