Det transeuropeiske jernbanesystemet

__NUMBEREDHEADINGS__

Jernbanen i EU

Direktiver

Jernbanen i EU har 3 direktiver:

• Sikkerhetsdirektivet
• Samtrafikkdirektivet
• Førerdirektivet

Sikkerhetsdirektivet

Direktiv 2004/49/EF (jernbanesikkerhetsdirektivet) ble implementert i norsk rett i 2005.

Sikkerhetsdirektivet er fullt implementert i norsk rett gjennom følgende lover og forskrifter:

• jernbaneundersøkelsesloven
• jernbaneundersøkelsesforskriften
• varslings- og rapporteringsforskriften
• fordelingsforskriften
• jernbaneforskriften
• sikkerhetsstyringsforskriften

Samtrafikkdirektivet

Direktiv 2008/57/EF (samtrafikkdirektivet) ...

Førerdirektivet

Førerdirektivet ble vedtatt i EU i 2007. Førerdirektivet er mer eller mindre direkte oversatt og blitt til Førerforskriften og ble en del av Norsk lovgiving 29.oktober 2011. Førerforskriften avløste bestemmelsene i autorisasjonsforskriften og helsekravforskriften for førere på det nasjonale jernbanenettet.

Ansvar innen delsystemet drift og trafikkstyring

Infrastrukturforvalter og jernbaneforetak

I følge artikkel 4(3) i Sikkerhetsdirektivet skal ansvaret for sikker drift på jernbanen og kontroll av risikoer forbundet med dette plasseres hos infrastrukturforvaltere (IM) og jernbaneforetak (RU) og ikke i det hele tatt hos den nasjonale sikkerhetsmyndigheten (NSA).

I Norge er det Jernbaneverket som er infrastrukturforvalter, mens det fins flere jernbaneforetak som f.eks. NSB, Flytoget, SJ, CargoNet, GreenCargo osv. Jernbaneverket har også roller som jernbaneforetak som fremfører arbeidsmaskiner og museumsmateriell.

IM og RU skal identifisere risikoene, implementere nødvendige risikokontrollsystemer, anvende nasjonale sikkerhetsregler og -standarder og etablere sikkerhetsstyringssystemer.

IM og RU er ulike selskaper og er ansvarlig for hver sitt forretningsområde. Overgangen fra integrerte jernbaneselskaper (som f.eks. NSB var inntil 1996) til en splittelse av aktivitets- og ansvarsområder er ikke enkel og må gjøres forsiktig for ikke å innføre nye risikoer i grensesnittet mellom IM og RU. Det er spesielt viktig for åpningen av det europeiske marked at hver aktør i jernbanesektoren fokuserer på sitt eget ansvarsområde (f.eks. nødprosedyrer). Dette betyr i enkelte tilfeller at nye prosedyrer må på plass både hos IM og RU.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

I Norge er nasjonal sikkerhetsmyndighet Statens jernbanetilsyn (SJT).

En av NSAs oppgaver er utstedelse og fornyelse av sikkerhetssertifikater og sikkerhetsgodkjenninger, ref. Sikkerhetsdirektivets artikkel 16(2)(g). Dette betyr bl.a. at NSA skal assessere at krav i TSI drift og trafikkstyring er tatt inn i både IMs og RUs sikkerhetsstyringssystem. Dette betyr også at dersom TSI OPE krever at en prosedyre skal være på plass er det IM og RU selv som avgjør hvordan denne implementeres i egen organisasjon dersom ikke annet er gitt i nasjonale sikkerhetsregler.

Assesseringen av sikkerhetsstyringssystemene til IM og RU kan følges opp av NSA ved kontroller, f.eks. ved revisjoner og inspeksjoner.

Driftsdokumentasjon

Både IM og RU skal utarbeide særskilt driftsdokumentasjon. IM på sin side utarbeider utfyllende trafikkregler (i Jernbaneverket kalt TJN) og strekningsbeskrivelse (i Jernbaneverket kalt SJN). Tilsvarende utarbeider jernbaneforetakene førers regelbok og strekningsbok.

TSI OPE beskriver hvilken informasjon som IM skal gi til RU. Togframføringsforskriften stiller også krav til denne informasjonen.

Førers regelbok

RU skal sammenstille en regelbok for føreren som minst skal dekke følgende forhold:

• personlig sikkerhet
• signalering og trafikkstyring
• togdrift, herunder ved uregelmessigheter
• trekkraftkjøretøy og andre kjøretøy
• beredskap ved jernbaneulykker og jernbanehendelser
• kommunikasjon
• fastsatte blanketter

Strekningsbok

RU skal på grunnlag av strekningsbeskrivelsen sammenstille en strekningsbok. Jernbaneforetaket skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant for den enkelte.

Strekningsboken skal minst omfatte:

• generelle forhold, herunder driftsform, signalanlegg, kjøremønster på dobbeltsporet strekning, nummerering av spor, spesielle opplysninger for jernbaneinfrastrukturen, spesielle forhold vedrørende strømtilførsel og hvilket togradiosystem som skal benyttes
• angivelse av stigning og fall på strekningen
• detaljert strekningsoversikt, herunder angivelse av stasjoner, blokkposter og holdeplasser, tunneler angitt med kilometer, lengde og beskrivelse av utstyr, nødutganger for evakuering m.m., spesielle hastighetsgrenser, bremsetabeller, toglederområder og beskrivelse av radiosystemer