Høringskommentarer
Hopp til navigering
Hopp til søk
GENERELLE KOMMENTARER
- Forventning om at rammeverk for tunnel skal en ved gjennomgang av forskjellige kriterier komme frem til en standardisert løsning
- Kriteriene som skal føre frem til hvilken løsning et tunnelprosjekt skal gå for, må være mest mulig konkrete
- Veldig bra at det kommer et slikt rammeverk på plass
- Bra at det er tatt hensyn til dagens situasjon med tanke på togmateriell og tunnelløsninger hvor det gjøres mye for å redusere risiko for brann og konsekvenser av brann
- Forkortelser som brukes kan godt være beskrevet et sted
OVERORDNEDE AVKLARINGER
Tema | Kommentar | Divisjon | Håndtering |
---|---|---|---|
TSI | TSI angir en blanding av krav og anbefalinger. Det er avdekt ulik tolkning av hva som er absolutte krav i våre prosjekter. Her er det behov for avklaring. | Utbygging | |
TSI | Innføring av TSI innebærer bygging av en rekke "nye" anlegg. Vi ser at det er valgt ulike løsninger i våre prosjekter for bl.a. nødlys, håndløpere osv. Det er behov for å etablere gode kravspesifikasjoner for disse anleggene. | Utbyggning | |
RAM | Målbare parametere for RAM må utarbeides | Utbygging | |
Brannvann | Kan ikke finne noe krav til brannvann bortsett fra kravet om vannforsyning i TSI SRT. Betyr det at TSI SRT vil revideres og dette kravet vil falle ut? | Utbygging | |
Dispensasjon | Vil det være rom for å lettere få dispensasjon fra krav i nåværende Teknisk regelverk som ikke er omtalt/like strengt i dette forslaget, f.eks. krav til brannvann? | Utbygging |
INTRODUKSJON TIL RAMMEVERK FOR JERNBANETUNNELER
Tema | Kommentar | Divisjon | Håndtering |
---|---|---|---|
Kapasitetskrav | Bra at dimensjonerende ruteplan R40 skal legges til grunn | Utbygging | |
Innledning | Jernbanetunneler i Norge må uansett ses på individuelt i forhold til topografi, geologi, trafikk osv. da disse forholdene kan variere mye. Viktig poeng som må gjenspeiles i valgkriteriene. | Utbyggning | |
Baneprioritet | Flere steder i dokumentet refereres det til baneprioritet 1 til 5. Det bør komme tydelig frem hva definisjonen på de forskjellige er. | Utbygging |
VALG AV TUNNELKONSTRUKSJON
Tema | Kommentar | Divisjon | Håndtering |
---|---|---|---|
Inspeksjon | Varierende kvalitet på stabilitetssikring. Tror ikke kravendringer og presiseringer i Teknisk regelverk vil sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon med dagens løsninger, selv med innskjerping av sikringsnivå | Utbygging | |
Inspeksjon | At det kan og bør fokuseres på andre metoder for inspeksjon bak hvelv er bra | Utbygging | |
Inspeksjon | Ønsker ikke konstruksjoner som krever jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger | Bane | |
Vann- og frostsikringskonstruksjon | Vann- og frostsikringskonstruksjonen bør ha like lang levetid som tunnelkonstruksjonen | Utbygging | |
Vann- og frostsikringskonstruksjon | Hvelv av PE-skum brannbeskyttet med sprøytebetong bør ikke utelukkes fra banepr.1 og 2. Dette er en meget fleksibel løsning som er sikrere nå enn for noen år siden. | Utbygging | |
Vann- og frostsikringskonstruksjon | Vi bør prinsipielt redusere eller helt unngå brennbare materialer i konstruksjonser i tunneler. Dette selv om de skulle være brannsikrede. | Bane | |
Vann- og frostsikringskonstruksjon | Hvor er de godkjente vann- og frostsikringskonstruksjoner, hvilke er disse? | Utbygging | |
Rensk | Manuell rensk som hovedregel kan være noe kontroversielt (HMS-argument). Manuell rensk gir imidlertid mye bedre kontroll av bomt berg og riktigere plassering av bolter når dette vurderes samtidig. Ulemper: Høyere risiko for skader, tungt arbeid og mer tidkrevende. | Utbygging | |
Rensk | Det sprøytes vanligvis fortløpende for hver salve slik at rensk 3-5 salver bak ikke er aktuelt. Maskinell rensk utføres alltid, deretter manuell. | Utbygging | |
Forinjeksjon | Det bør ikke være et skille for krav til innlekkasje da det i regelverket er krav til vann- og frostsikring gjennomgående i hele tunnelen. De geologiske forholdene må ha betydning. | Utbygging | |
Kontursprengning | Elektroniske tennere må inn som et punkt her | Utbygging | |
Kontursprengning | Bør bli større fokus på kontursprengning med dagens vann- og frostsikringsløsninger (frittstående hvelv). Boring, ladningsmengde og type sprengstoff bør spesifiseres og følges opp. | Utbygging | |
Tiltak i såle | Tiltak i såle, frostsikker dybde/isolering over drensledning er ikke omtalt | Utbygging | |
Begrunnelse for kravendringer | Hvorfor blir det nå enklere å utvikle nye løsninger for vann- og frostsikring? | Utbygging | |
Kriterieliste | Det bør lages standardiserte evalueringskriterier med vektig for valg av løsning | Utbygging | |
Kriterieliste | Miljøpåvirkning /miljøregnskap er ikke med i listen. Oppetid kan inkluderes i vedlikeholdskriteriet | Utbygging | |
Levetid | Forhold som tilsier mindre vedlikehold i tunneler enn for fri linje er fravær av sikringsanlegg og kontaktledningsmaster. Er dette riktig? Er det mindre vedlikehold på hengemaster kontra flettverksmaster? Er det ikke sikringsanlegg i tunneler? | Utbygging |
VALG AV ANTALL LØP
Tema | Kommentar | Divisjon | Håndtering |
---|---|---|---|
Antall løp | Er det mulig å legge inn litt forklaring på hvorfor det hhv. er minimum 1000 m og 500 m til rømningsveier for ettløpstunneler/toløpstunneler? Mangler også angitt avstand mellom rømningsveiene for to separate enkeltsporede løp med servicetunnel | Utbygging | |
Fordeler med ettløpstunneler | Færre arbeidsfronter er nødvendigvis ikke bare en fordel | Utbygging | |
Fordeler med ettløpstunneler | Mindre bergoverflate for sikring. Skal tunnelen ha to spor med gangbane på hver side, vil spennet bli stort som igjen vil/kan medføre behov for tyngre sikring. | Utbygging | |
Fordeler med toløpstunneler | Flere arbeidsfronster | Utbygging | |
Fordeler med toløpstunneler | Lavere krefter ved togmøter. Det er vel ikke vanlig å ha møtende tog ved denne løsningen? | Utbygging | |
Vurdering av antall løp | Konklusjonen kommer uten at det helt er sammenheng med argumentasjonen over. | Utbygging | |
Vurdering av antall løp | Sikkerhet vurderes likt i en driftsfase. I en toløpstunnel er det langt færre tog som potensielt kan bli påvirket av røyk fra en brann, og det er kortere avstand til sikkert rom. Eventuell avsporing vil få mindre konsekvenser | Utbygging | |
Erfaringer fra andre land | Østerrike: Konseptvalg synes i stor grad å være bestemt av drivemetode. Tror det er motsatt, at valg av to løp gir mulighet for bruk av TBM. Byggherre åpner for begge drivemetoder | Utbygging | |
Erfaringer fra andre land | Italia: Strategien for nye tunneler er ettløpstunneler. I vår samtale med entreprenører i Italia ble det hevdet at strategien for lange tunneler i Italia i dag er toløpstunneler | Utbygging | |
Kriterier | Kriterier ok, men bør, der det er mulig, spesifiseres og tallfestes slik at disse enkelt kan benyttes til å komme frem til hvilket tunnelkonsept som skal brukes | Utbygging | |
Kriterier | Økonomi: Det blir et håpløst regnestykke når det er så lange levetider | Utbygging | |
Konklusjon | Hva med et flytskjema som fører frem til et valg av antall løp? | Utbygging |
VALG AV DRIVEMETODE
Tema | Kommentar | Divisjon | Håndtering |
---|---|---|---|
TBM | TBM utelukker ikke behov for sprengning | Utbygging | |
TBM | Støy bør komme inn som et punkt under ulemper, da TBM i tettbebygde strøk ikke kan benyttes om natten | Utbygging | |
TBM | Ulempe: Steinmassene inneholder mye finstoff og videreforedling er ikke alltid en selvfølge | Utbygging | |
TBM | Fordel: Sikringsomfang er mer forutsigbart i en TBM-boret tunnel enn ved konsvensjonell drift? Dette mener jeg kun gjelder ved visse betingelser som ved bruk av segmenter | Utbygging |
VALG AV TUNNELTVERRSNITT
Tema | Kommentar | Divisjon | Håndtering |
---|---|---|---|
Diameter | Det bør spesifiseres at typiske diametere for tunnelprofil som er angitt gjelder innvendig diameter, og ikke boret diameter | Utbygging | |
Kriterier | AT og returfremføring er ikke med på skissene som viser tverrsnitt for konvensjonell driving og TBM. Ved valg av tunneltverrsnitt må det hensyntas hvordan autotrafosystemets ledere samt returleder skal føres frem i begge alternative profiler | Utbygging | |
Kontaktledning | KL-oppheng tar mye plass, og er en begrensning hvis man går for dagens standardløsninger. Hvis man vurderer andre tunneltilpassede løsninger for kontaktledning behøver ikke dette ha så stor innvirkning | Utbygging | |
Føringsveier | Føringsveier i kabelkanaler og trekkerør vil ha betydning for tunnelbredden | Utbygging | |
Overbygning | Fastspor/ballastspor vil ha betydning for tunnelbredden | Utbygging |
VALG AV BEREDKSAPSKONSEPT
Tema | Kommentar | Divisjon | Håndtering |
---|---|---|---|
Rømningsoverganger | Hvilket materiale skal disse bygges i, og bredde på overgangene? En annen ting er snublekanter mot kummer | Utbygging | |
Evakueringsscenario | Menes det her at følgende parametre som er listet opp skal legges til grunn ved risikoanalyser? | Utbygging | |
Ventilasjon | Det bør kunne sies noe om f.eks. lengden på tunnelen skal tas i betraktning av ventilasjonssystem | Utbygging | |
Utbygging | |||
Utbygging |
VALG AV OVERBYGNING
Tema | Kommentar | Divisjon | Håndtering |
---|---|---|---|
Fastspor | TBM-profil med avrunding i sidene og ballastsporets krav til fritt rom 2,5 m fra sporsenter, gjør at det blir lite plass igjen på sidene til kabelkanaler | Utbygging | |
Fastspor | Mindre brutto tunnelprofil ved bruk av fastspor kan gi reduserte byggekostnader totalt sett | Utbygging |