Alle offentlige logger
Hopp til navigering
Hopp til søk
Kombinert visning av alle loggene på Lærebøker i jernbaneteknikk. Du kan minske antallet resultater ved å velge loggtype, brukernavn eller den siden som er påvirket (husk å skille mellom store og små bokstaver).
- 13. sep. 2011 kl. 10:55 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.13.png (Viltgjerde for å hindre at rein går inn i sporet.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:55 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.12.png (Eksempel på viltgjerde.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:55 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.11.png (Nettinggjerde benyttes i inn- og utmark, fortrinnsvis for beskyttelse mot sau.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:54 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.10.png (Trådgjerde benyttes i inn- og utmark for markering av jernbanens grenser og for beskyttelse mot storfe.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:54 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.9.png (Elgens kryssing av jernbanesporet i områder hvor det ikke er blitt ryddet skog langs linjen (øverst), og der det er blitt ryddet langs jernbanelinjen (under). Etter Ulleberg og Jaren 1991.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:53 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.8.png (Skjematisk oversikt over meldingsprosedyrer ved en dyrepåkjørsel.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:53 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.7.jpg (Registrering av merket elg i Stor-Elvdal februar 1999.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:53 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.6.png (Sammenheng mellom toghastighet og påkjørselsrisiko i Østerdalen.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:52 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.5.png (Resultater fra undersøkelser av påkjørselsrisiko (%) for persontog og godstog i Østerdalen.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:52 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.4.png (Østerdalen har man studert elgtrekkene. Over er illustrert elgtrekk fra sommerbeite (sirkler) til vinterområder (piler).)
- 13. sep. 2011 kl. 10:51 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.3.png (Typer og antall dyrepåkjørsler registrert i Banedatabanken i 1998.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:51 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.2.png (Antall dyrepåkjørsler i hver baneregion i 1998.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:50 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig11.1.png (Fellingsmåte for storvilt i 1993/94.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:50 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde11.7.jpg (Riktig plassert og utformet viltgjerde hindrer elg i å krysse jernbanelinjen.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:50 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde11.6.jpg (Viltpåkjørsler kan reduseres ved skogrydding. Eksempel ved Nordlandsbanen.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:49 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde11.5.jpg (Foring av elg i sidedaler har gitt gode resultater i Østerdalen.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:49 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde11.4.jpg (Elgen spiser gjerne furubar vinterstid. Strekninger med ungfuru langs jernbanen er risikofylte med tanke på elgpåkjørsler.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:48 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde11.3.jpg (Når snøen skjuler lyngen, går elgen over til å beite på tynne kvister, fortrinnsvis fra lauvtrær som rogn, selje og osp. Blir snødybden større enn 70 cm, trekker elgen til tradisjonelt snøfattige vinterbeiteområder.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:48 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde11.2.jpg (Påkjørsler av dyr har flere konsekvenser : dyr lider og dør, togpersonell får ubehagelige opplevelser, tog skades og forsinkes og grunneiere mister betydelige jaktinntekter mv.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:47 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde11.1.jpg (Årlig blir et stort antall elg påkjørt og drept av bil- eller togtrafikk.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:47 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.11.png (Eksempel på grindtype som er mye brukt på Sørlandsbanen. Alt trevirke er impregnert virke. Grindtypen har lang levetid og krever lite vedlikehold.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:46 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.10.png (Industrigjerde benyttes spesielt rundt industriområder og områder kombinert mellom industri og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:46 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.9.png (Viltgjerde må være godt synlig. Skisse til viltgjerde med lett synlig plate. )
- 13. sep. 2011 kl. 10:46 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.8.png (Viltgjerde for å hindre at rein går inn i sporet.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:45 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.7.png (Eksempel på viltgjerde.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:45 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.6.png (Flettverksgjerde benyttes i byer og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:45 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.5.png (Nettinggjerde benyttes i inn- og utmark, fotrinnsvis for beskyttelse mot sau.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:44 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.4.png (Trådgjerde benyttes i inn- og utmark for markering av jernbanens grenser og for beskyttelse mot mot storfe.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:44 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.3.png (Gjerde bør som regel ikke plasseres nærmere enn 4 m fra spormidt.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:43 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.2.png (Gjerde i fanggrøft kan benyttes til vern mot ras/skred inn mot linjen.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:43 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig10.1.png (Brosjyre som beskriver forhold knyttet til gjerde langs jernbanen.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:39 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig9.1.jpg (Kvekejordstengsel som vokser inn under ballasten.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:25 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde9.2.jpg (HITACHI EX 100WD gravemaskin med Trimcut ryddeaggregat.)
- 13. sep. 2011 kl. 10:25 Siru diskusjon bidrag lastet opp Fil:Bilde9.1.jpg (Rydding med HUDDIG 960 traktorgraver med Trimcut ryddeaggregat.)
- 13. sep. 2011 kl. 07:39 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-350.png (Krefter på hjulpar med flenskontakt)
- 13. sep. 2011 kl. 07:39 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-349.png (Betingelse for radial innstilling i kurver)
- 13. sep. 2011 kl. 07:38 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-348.png (Krypkraft på flens ved flenskontakt )
- 13. sep. 2011 kl. 07:38 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-347.png (Hjulsatsen kan ha 3 posisjoner i sporet)
- 13. sep. 2011 kl. 07:37 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-346.png (Normalkrefter og krypkrefter på et hjulpar)
- 13. sep. 2011 kl. 07:37 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-345.png (Spinn i kontaktflate hjul-skinne)
- 13. sep. 2011 kl. 07:37 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-344.png (Laterale krefter mellom hjul og skinne som framskaffer kryp)
- 13. sep. 2011 kl. 07:36 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-343.png (Hjulparet gir laterale krefter mellom hjul og skinne ved at rulleretningen avviker fra bevegelsesretningen i kvasistasjonær tilstand. Det oppstår lateralt kryp som gir laterale krypkrefter.)
- 13. sep. 2011 kl. 07:36 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-342.png (Belastning på hjulmaterialet for indre og ytre hjul når hjulsettet ikke styres gjennom kurven)
- 13. sep. 2011 kl. 07:36 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-341.png (Belastning på hjulmaterialet for indre og ytre hjul når hjulsettet styrer gjennom kurven ved gjennomløp)
- 13. sep. 2011 kl. 07:35 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-340.png (Belastning på hjulmaterialet i kontaktpunktet ved bremsing)
- 13. sep. 2011 kl. 07:35 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-339.png (Belastning på hjulmaterialet i kontaktpunktet ved akselerasjon)
- 13. sep. 2011 kl. 07:35 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-338.png (Adhesjons- og glidningsområder i kontaktflaten mellom hjul og skinne)
- 13. sep. 2011 kl. 07:34 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-337.png (Illustrasjon av kryp, krypkraft og et hjul med dreiemoment Mx)
- 13. sep. 2011 kl. 07:34 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-336.png (Krypkraftdiagram)
- 13. sep. 2011 kl. 07:34 Yasa diskusjon bidrag lastet opp Fil:Fig532-335.png (Lateral krypkraft som funksjon av lateralt kryp hvor spinningen antas lik 0)