Sandkasse hakon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Hensikt == | == Hensikt == | ||
Denne veilederen er ment å være et hjelpemiddel som kan benyttes ved prosjektering av hastigheter. Ved å følge retningslinjene som er oppgitt her, sikres det at det resulterende hastighetsprofilet er i tråd med allerede eksisterende hastighetsprofiler. Bla, bla, bla | Denne veilederen er ment å være et hjelpemiddel som kan benyttes ved prosjektering av hastigheter. Ved å følge retningslinjene som er oppgitt her, sikres det at det resulterende hastighetsprofilet er i tråd med allerede eksisterende hastighetsprofiler. Bla, bla, bla | ||
== Hastighet over lengre strekninger == | |||
Fastsettelse av hastighet består grovt sett av to trinn. Det første trinnet innebærer å samle all nødvendig data knyttet til sporets trasé. Med dette tilgjengelig, kan det utarbeides et hastighetsprofil på elementnivå: et profil som viser hvilken hastighet som kan tillates for hvert enkelte element. | |||
Trinn to | |||
== Hastigheter, beregningsgrunnlag == | == Hastigheter, beregningsgrunnlag == | ||
| Linje 26: | Linje 30: | ||
=== Vertikalkurvatur === | === Vertikalkurvatur === | ||
Selv om horisontalkurvaturen er langt mer førende for hastigheten, finnes det også begrensninger knyttet til vertikalkurvatur. Se [https://trv.banenor.no/wiki/Overbygning/Prosjektering/Sporets_tras%C3%A9#Vertikalkurver Vertikalkurver] i regelverket. | Selv om horisontalkurvaturen er langt mer førende for hastigheten, finnes det også begrensninger knyttet til vertikalkurvatur. Se [https://trv.banenor.no/wiki/Overbygning/Prosjektering/Sporets_tras%C3%A9#Vertikalkurver Vertikalkurver] i regelverket.<br/> | ||
I tillegg påvirker stigning og fall togets akselerasjon og retardasjon, og får dermed betydning når det | |||
=== Overbygningsklasse === | === Overbygningsklasse === | ||
Sideversjonen fra 30. okt. 2020 kl. 09:14
Hastigheter, veileder
Hensikt
Denne veilederen er ment å være et hjelpemiddel som kan benyttes ved prosjektering av hastigheter. Ved å følge retningslinjene som er oppgitt her, sikres det at det resulterende hastighetsprofilet er i tråd med allerede eksisterende hastighetsprofiler. Bla, bla, bla
Hastighet over lengre strekninger
Fastsettelse av hastighet består grovt sett av to trinn. Det første trinnet innebærer å samle all nødvendig data knyttet til sporets trasé. Med dette tilgjengelig, kan det utarbeides et hastighetsprofil på elementnivå: et profil som viser hvilken hastighet som kan tillates for hvert enkelte element. Trinn to
Hastigheter, beregningsgrunnlag
Det er flere faktorer som må tas hensyn til når hastigheten over en strekning skal vurderes. Punktlisten som følger kan i så måte fungere som en sjekkliste.
Forhold som påvirker tillatt hastighet, er:
- Horisontalkurvatur
- Vertikalkurvatur
- Kontaktledningsanlegg
- Overbygningsklasse
- Planoverganger uten teknisk sikring
- Fastpunkter
- Signalanlegg
- Stasjonsgrenser
- Sporveksler
- Rasfarlige strekninger
- Diverse lokale forhold som krever tilpasset hastighet
Horisontalkurvatur
Horisontalkurvaturen er på mange måter selve grunnlaget for tillatt hastighet. Basert på radius, overhøyde og lengde i sirkel- og overgangskurver, kan det beregnes en teoretisk hastighet ved bruk av parametre som definert i Horisontaltrasé. Det må beregnes en teoretisk hastighet for hvert element på den aktuelle strekningen; et element kan være en rettlinje, en sirkelkurve eller en overgangskurve.
Fastpunkter
Fastpunkter i sporet kan være en begrensende faktor, avhengig av togkategori og plassering. Trasé gjennom kurveveksler og bruer uten ballast kan føre til skjerpede grenseverdier (se Horisontaltrasé), og effekten kan være en lavere hastighet enn hva som ville vært tilfellet uten fastpunkt i sporet.
Vertikalkurvatur
Selv om horisontalkurvaturen er langt mer førende for hastigheten, finnes det også begrensninger knyttet til vertikalkurvatur. Se Vertikalkurver i regelverket.
I tillegg påvirker stigning og fall togets akselerasjon og retardasjon, og får dermed betydning når det