Elektrisk systembeskrivelse av kontaktledningsanlegg ver01: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 65: | Linje 65: | ||
Omskrevet og ordnet blir dette et koplet likningssett, som i litteraturen kalles for telegraflikningen. | Omskrevet og ordnet blir dette et koplet likningssett, som i litteraturen kalles for telegraflikningen. | ||
''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}U}{\mathrm{d}x} = - | ''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}U}{\mathrm{d}x} = - Z \cdot I </math> <br> | ||
''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - | ''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - Y \cdot U </math> | ||
Her er parametrene skrevet om slik at impedansen blir <math>Z = R + j X </math> og admittansen blir <math>Y = G + j B</math> | Her er parametrene skrevet om slik at impedansen blir <math>Z = R + j X </math> og admittansen blir <math>Y = G + j B</math> | ||
Linje 85: | Linje 85: | ||
''(iv)'' <math> I = I_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | ''(iv)'' <math> I = I_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | ||
Ved å dobbeltderivere | Ved å dobbeltderivere ''(iv)'' og sette inn i ''(iii)'' finner man: | ||
''(iii)'' <math> I_0 \cdot \gamma^2 \cdot e^{\gamma x} = Y \cdot Z \cdot I_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | ''(iii)'' <math> I_0 \cdot \gamma^2 \cdot e^{\gamma x} = Y \cdot Z \cdot I_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | ||
Linje 91: | Linje 91: | ||
Man ordner ''(iii)'' og finner: | Man ordner ''(iii)'' og finner: | ||
<math> \gamma = \pm \sqrt{Y \cdot Z} </math> | ''(v)'' <math> \gamma = \pm \sqrt{Y \cdot Z} </math> | ||
Ved å derivere ''(iv)'' og sette uttrykket inn i ''(ii)'' finner man: | Ved å derivere ''(iv)'' og sette uttrykket inn i ''(ii)'' finner man: | ||
''( | ''(vi)'' <math> I_0 \cdot \gamma \cdot e^{\gamma x} = - \left( Y \right) \cdot U </math> | ||
Uttrykket kan så ordnes: | Uttrykket kan så ordnes: | ||
''( | ''(vi)'' <math> U = I_0 \cdot -\frac{\gamma}{Y} \cdot e^{\gamma x} </math> |
Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 15:14
__NUMBEREDHEADINGS__
Generelt
Kontaktledningsanlegget overfører effekt mellom matestasjonen og traksjonsmateriell og andre belastninger tilknyttet kontaktledningen. I eldre anlegg skjer overføringen i kontaktledning ved 15 kV nominell spenning, med retur i kjøreskinner ved 0 kV. I nyere anlegg er det innført returledere eller AT-system med positivleder og negativleder. Følgende ledere vil bli omtalt videre i dette kapittelet:
<figtable id="tab:Ledere_oversikt">
Leder | Forklaring | Nominell spenning |
---|---|---|
KL | Kontaktledningsanlegg, omfatter kontakttråd og bæreline | 15 kV |
RR | Kjøreskinner | 0 kV |
RL | Returleder | 0 kV |
FSL | Forsterkningsleder | 15 kV |
PL | Positivleder (for AT-system) | normalt + 15 kV |
NL | Negativleder (for AT-system) | normalt - 15 kV |
</figtable>
I dette kapittelet vil det bli beskrevet en matematisk modell som beskriver hvordan strøm og spenning fordeler seg mellom ulike ledere i et slikt flerledersystem som et kontaktledningsanlegg utgjør. En slik modell kan brukes til å beregne:
- impedansen mellom matestasjon og belastning i kontaktledningssystemet,
- potensial i returkretsen,
- indusert spenning i ledere som går parallelt med jernbanetraseen,
- belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.
Introduksjon: Telegraflikningene
Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment dx av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans R · dx og reaktans X · dx, og en parallell konduktans G · dx og susceptans B · dx.
<figure id="fig:Telegraflikningene">
Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment dx
</figure>
Det serielle spenningsfallet dU over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov:
<equation id="eqn:Telegrafilikningene - spenningsfall">
</equation>
Strømmen som lekker gjennom admittansen (konduktansen G og susceptansen B) utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen ved det aktuelle linjesegmentet:
<equation id="eqn:Telegrafilikningen - endring i strom">
</equation>
Omskrevet og ordnet blir dette et koplet likningssett, som i litteraturen kalles for telegraflikningen.
(i)
(ii)
Her er parametrene skrevet om slik at impedansen blir og admittansen blir
Likningssettet kan løses for en lang linje ved å derivere (ii) og sette inn resultatet i (i)
(ii)
(ii)
Setter inn i (i) og skriver om:
(iii)
Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at strømmen I har formen:
(iv)
Ved å dobbeltderivere (iv) og sette inn i (iii) finner man:
(iii)
Man ordner (iii) og finner:
(v)
Ved å derivere (iv) og sette uttrykket inn i (ii) finner man:
(vi)
Uttrykket kan så ordnes:
(vi)