Overslagsberegning for resonansstabilitet: Forskjell mellom sideversjoner
(Oppretter artikkel.) |
(Mer tekst.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Fig542-1414.png|mini|''Figur 14: Ekvivalent elektrisk krets'']] | |||
Resonansproblemer kan oppstå på grunn av ugunstig (høy) kapasitans og induktans i kraftsystemet, lav demping (liten resistans), samtidig med uhendige samvirkning med tog. Se for øvrig [[Stabilitet i kraftsystemet]], kapittel [[Stabilitet i kraftsystemet#Elektrisk Resonansustabilitet|Elektrisk Resonansustabilitet]]. Denne artikkelen er ment som en enkel veiledning for hvordan oversalgsberegninger kan gjøres for hånd. Typisk vil det være stort innslag av kabler som gjør at behovet for undersøkelser oppstår. | Resonansproblemer kan oppstå på grunn av ugunstig (høy) kapasitans og induktans i kraftsystemet, lav demping (liten resistans), samtidig med uhendige samvirkning med tog. Se for øvrig [[Stabilitet i kraftsystemet]], kapittel [[Stabilitet i kraftsystemet#Elektrisk Resonansustabilitet|Elektrisk Resonansustabilitet]]. Denne artikkelen er ment som en enkel veiledning for hvordan oversalgsberegninger kan gjøres for hånd. Typisk vil det være stort innslag av kabler som gjør at behovet for undersøkelser oppstår. | ||
En modell som den til venstre benyttes for beregningene. Resonansfrekvensen beregnes ved følgende formel: | |||
<math>f_{res}=\frac {1}{2\pi}\sqrt {\frac {1}{LC}-\frac {R^2}{L^2}}</math> | |||
Her kan en se at jo større R, L, og C blir, jo lavere blir resonansfrekvensen: | |||
== Analyse av driftsituasjoner == | |||
Metoden tar utgangspunkt i at det bygges opp en enkel modell for den aktuelle matestrekningen (strekning mellom to omformerstasjoner). For denne strekningen må driftsituasjoner (normal og unormal drift) kartlegges og togtyper som trafikkerer strekningen bør også være kjent. De mest kritiske driftsituasjonene vil være samtidig høy kapasitans og induktans. Dermed kan en analysere en situasjon med lengst mulig ensidig matet strekning, alle linjer (med kapasitans) innkoblet og lavest mulig omformerytelse. Det kan dermed være aktuelt å innkludere tilstøtende matestrekninger i modellen. Et forslag til fremgangsmåte er å undersøke normal driftsituasjon (med lavt, men realistisk antall omformere i drift) og en eller flere unormale driftsituasjoner. | Metoden tar utgangspunkt i at det bygges opp en enkel modell for den aktuelle matestrekningen (strekning mellom to omformerstasjoner). For denne strekningen må driftsituasjoner (normal og unormal drift) kartlegges og togtyper som trafikkerer strekningen bør også være kjent. De mest kritiske driftsituasjonene vil være samtidig høy kapasitans og induktans. Dermed kan en analysere en situasjon med lengst mulig ensidig matet strekning, alle linjer (med kapasitans) innkoblet og lavest mulig omformerytelse. Det kan dermed være aktuelt å innkludere tilstøtende matestrekninger i modellen. Et forslag til fremgangsmåte er å undersøke normal driftsituasjon (med lavt, men realistisk antall omformere i drift) og en eller flere unormale driftsituasjoner. | ||
Fortrinnsvis bør en også ta med kapasitans i KL-anlegget også. | == Datafangst == | ||
Type og lengden av alle kabler kartlegges så grundig som mulig. Lengden av kabler bør være kjent ned til nærmeste 100 m. Leverandørenes spesifikasjoner og kataloger oppgir kapasitans. | |||
Fortrinnsvis bør en også ta med kapasitans i KL-anlegget. Standarden EN 50388-1:2022 oppgir typiske kapasitanser for overslagsberegninger for KL-anlegg avhengig av antall ledere. Tabell C.3 oppgir at kapasitansen i en linje bare bestående av kontakttråd og bæreline kan settes til 12,2 nF/km. | |||
Reaktans og resistans for KL-anlegg er målt og dokumentert for de fleste strekninger. For typiske anlegg med sugetransformatorer og retur i kjøreskinne er z = 0,19+j0,21 Ω/km. | |||
For beregninger av transiente fenomener i kraftsystemer der generatorens parametere for reaktans benyttes, er det vanlig å velge disse ut fra hvor raskt endringer skjer. Transient reaktans er en størrelse assosiert med fenomener som er over i løpet av noen sekunder, mens subtransient reaktans er over på enda kortere tid. I forbindelse med resonansstabilitet undersøkes fenomener som oftest har en frekvens mange ganger større enn grunnfrekvensen. Dermed benyttes subtransient reaktans i beregningene. Ved beregning av impedans for omformere må også transformatorens verdier inngå i beregningen. Alle impedanser må regnes over til et felles spenningsnivå (15 kV). Om det er flere omformeraggregater i parallell må det tas hensyn til (formel for parallellkobling). Reaktanser konverteres i siste instans til induktanser. | |||
Sideversjonen fra 5. des. 2023 kl. 08:47
Resonansproblemer kan oppstå på grunn av ugunstig (høy) kapasitans og induktans i kraftsystemet, lav demping (liten resistans), samtidig med uhendige samvirkning med tog. Se for øvrig Stabilitet i kraftsystemet, kapittel Elektrisk Resonansustabilitet. Denne artikkelen er ment som en enkel veiledning for hvordan oversalgsberegninger kan gjøres for hånd. Typisk vil det være stort innslag av kabler som gjør at behovet for undersøkelser oppstår.
En modell som den til venstre benyttes for beregningene. Resonansfrekvensen beregnes ved følgende formel:
Her kan en se at jo større R, L, og C blir, jo lavere blir resonansfrekvensen:
Analyse av driftsituasjoner
Metoden tar utgangspunkt i at det bygges opp en enkel modell for den aktuelle matestrekningen (strekning mellom to omformerstasjoner). For denne strekningen må driftsituasjoner (normal og unormal drift) kartlegges og togtyper som trafikkerer strekningen bør også være kjent. De mest kritiske driftsituasjonene vil være samtidig høy kapasitans og induktans. Dermed kan en analysere en situasjon med lengst mulig ensidig matet strekning, alle linjer (med kapasitans) innkoblet og lavest mulig omformerytelse. Det kan dermed være aktuelt å innkludere tilstøtende matestrekninger i modellen. Et forslag til fremgangsmåte er å undersøke normal driftsituasjon (med lavt, men realistisk antall omformere i drift) og en eller flere unormale driftsituasjoner.
Datafangst
Type og lengden av alle kabler kartlegges så grundig som mulig. Lengden av kabler bør være kjent ned til nærmeste 100 m. Leverandørenes spesifikasjoner og kataloger oppgir kapasitans.
Fortrinnsvis bør en også ta med kapasitans i KL-anlegget. Standarden EN 50388-1:2022 oppgir typiske kapasitanser for overslagsberegninger for KL-anlegg avhengig av antall ledere. Tabell C.3 oppgir at kapasitansen i en linje bare bestående av kontakttråd og bæreline kan settes til 12,2 nF/km.
Reaktans og resistans for KL-anlegg er målt og dokumentert for de fleste strekninger. For typiske anlegg med sugetransformatorer og retur i kjøreskinne er z = 0,19+j0,21 Ω/km.
For beregninger av transiente fenomener i kraftsystemer der generatorens parametere for reaktans benyttes, er det vanlig å velge disse ut fra hvor raskt endringer skjer. Transient reaktans er en størrelse assosiert med fenomener som er over i løpet av noen sekunder, mens subtransient reaktans er over på enda kortere tid. I forbindelse med resonansstabilitet undersøkes fenomener som oftest har en frekvens mange ganger større enn grunnfrekvensen. Dermed benyttes subtransient reaktans i beregningene. Ved beregning av impedans for omformere må også transformatorens verdier inngå i beregningen. Alle impedanser må regnes over til et felles spenningsnivå (15 kV). Om det er flere omformeraggregater i parallell må det tas hensyn til (formel for parallellkobling). Reaktanser konverteres i siste instans til induktanser.