Elektrisk systembeskrivelse av kontaktledningsanlegg ver01: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 71: | Linje 71: | ||
''(iii)'' <math> \frac{\mathrm{d}^2 U}{\mathrm{d}x^2} = Y \cdot Z \cdot U </math> | ''(iii)'' <math> \frac{\mathrm{d}^2 U}{\mathrm{d}x^2} = Y \cdot Z \cdot U </math> | ||
Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at spenningen U har den generelle formen: | Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at spenningen U og strømmen I har den generelle formen: | ||
''(iv)'' <math> U = U_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | ''(iv)'' <math> U = U_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | ||
''(v)'' <math> I = I_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | |||
Ved å dobbeltderivere ''(iv)'' og sette inn i ''(iii)'' finner man: | Ved å dobbeltderivere ''(iv)'' og sette inn i ''(iii)'' finner man: | ||
Linje 81: | Linje 83: | ||
Man ordner ''(iii)'' og finner: | Man ordner ''(iii)'' og finner: | ||
''( | ''(vi)'' <math> \gamma = \pm \sqrt{Y \cdot Z} </math> | ||
Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir <math> U </math> blir da gitt av følgende uttrykk: | Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir <math> U </math> blir da gitt av følgende uttrykk: | ||
''( | ''(vii)'' <math> U = U_0^+ \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot e^{-\gamma x} </math> | ||
Ved å derivere ''( | Ved å derivere ''(vii)'' og sette uttrykket inn i ''(i)'' finner man: | ||
''( | ''(viii)'' <math> U_0^+ \cdot (+\gamma) \cdot e^{ (+\gamma) x} + U_0^- \cdot (-\gamma) \cdot e^{ (-\gamma) x} = - \left( Z \right) \cdot I </math> | ||
Man kan så ordne uttrykket og sette inn for <math>\gamma</math>: | Man kan så ordne uttrykket og sette inn for <math>\gamma</math>: | ||
''( | ''(ix)'' <math> I = U_0^+ \cdot \frac{\gamma}{Z} \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot -\frac{\gamma}{Z} \cdot e^{-\gamma x} = U_0^+ \cdot \sqrt{\frac{Y}{Z}} \cdot e^{\sqrt{Y \cdot Z} x} - U_0^- \cdot \sqrt{\frac{Y}{Z}} \cdot e^{-\sqrt{Y \cdot Z} x} </math> | ||
En kan se at leddene markert med (+) og (-) er lineært uavhengige uttrykk, slik at | |||
<math> \frac{U_0^+}{I_0^+} = -\frac{U_0^-}{I_0^-} = \sqrt{Z}{Y} </math> | |||
Dette uttrykket kalles transmisjonslinjens karakteristiske impedans, og benevnes med <math> Z_0 </math>. | |||
Oppsummert finner man at resultatet av transmisjonslikningene blir: | |||
<math> U = U_0^+ \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot e^{-\gamma x} </math> | |||
<math> I = I_0^+ \cdot e^{\gamma x} - I_0^- \cdot e^{-\gamma x} </math> | |||
der | |||
<math> \frac{U_0^+}{I_0^+} = -\frac{U_0^-}{I_0^-} = Z_0 = sqrt{\frac{Z}{Y}} </math> |
Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 16:31
__NUMBEREDHEADINGS__
Generelt
Kontaktledningsanlegget overfører effekt mellom matestasjonen og traksjonsmateriell og andre belastninger tilknyttet kontaktledningen. I eldre anlegg skjer overføringen i kontaktledning ved 15 kV nominell spenning, med retur i kjøreskinner ved 0 kV. I nyere anlegg er det innført returledere eller AT-system med positivleder og negativleder. Følgende ledere vil bli omtalt videre i dette kapittelet:
<figtable id="tab:Ledere_oversikt">
Leder | Forklaring | Nominell spenning |
---|---|---|
KL | Kontaktledningsanlegg, omfatter kontakttråd og bæreline | 15 kV |
RR | Kjøreskinner | 0 kV |
RL | Returleder | 0 kV |
FSL | Forsterkningsleder | 15 kV |
PL | Positivleder (for AT-system) | normalt + 15 kV |
NL | Negativleder (for AT-system) | normalt - 15 kV |
</figtable>
I dette kapittelet vil det bli beskrevet en matematisk modell som beskriver hvordan strøm og spenning fordeler seg mellom ulike ledere i et slikt flerledersystem som et kontaktledningsanlegg utgjør. En slik modell kan brukes til å beregne:
- impedansen mellom matestasjon og belastning i kontaktledningssystemet,
- potensial i returkretsen,
- indusert spenning i ledere som går parallelt med jernbanetraseen,
- belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.
Introduksjon: Telegraflikningene
Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment dx av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans R · dx og reaktans X · dx, og en parallell konduktans G · dx og susceptans B · dx.
<figure id="fig:Telegraflikningene">
Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment dx </figure> Parametrene kan skrives om om slik at impedansen blir og admittansen blir Det serielle spenningsfallet dU over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov: (i) Strømmen som lekker gjennom admittansen utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: (ii) Likningene (i) og (ii) danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan løses for en lang linje ved å derivere (i) og sette inn resultatet i (ii) (i) (i) Setter inn (i) i (ii) og skriver om: (iii) Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at spenningen U og strømmen I har den generelle formen: (iv) (v) Ved å dobbeltderivere (iv) og sette inn i (iii) finner man: (iii) Man ordner (iii) og finner: (vi) Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir blir da gitt av følgende uttrykk: (vii) Ved å derivere (vii) og sette uttrykket inn i (i) finner man: (viii) Man kan så ordne uttrykket og sette inn for : (ix) En kan se at leddene markert med (+) og (-) er lineært uavhengige uttrykk, slik at Dette uttrykket kalles transmisjonslinjens karakteristiske impedans, og benevnes med . Oppsummert finner man at resultatet av transmisjonslikningene blir: der