Elektrisk systembeskrivelse av kontaktledningsanlegg ver01: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 50: | Linje 50: | ||
<caption>Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment d''x''</caption> | <caption>Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment d''x''</caption> | ||
</figure> | </figure> | ||
Parametrene kan skrives om om slik at impedansen blir <math>Z = R + j X </math> og admittansen blir <math>Y = G + j B</math> | |||
Det serielle spenningsfallet d''U'' over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov: | Det serielle spenningsfallet d''U'' over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov: | ||
''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}U}{\mathrm{d}x} = - Z \cdot I</math> | |||
''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}U}{\mathrm{d}x} = - Z \cdot I | |||
Strømmen som lekker gjennom admittansen <math>Y<\math> utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: | |||
''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - G \cdot U </math> | |||
''(ii)'' | Likningene ''(i)'' og ''(ii)'' danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan løses for en lang linje ved å derivere ''(i)'' og sette inn resultatet i ''(ii)'' | ||
''( | ''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}^2 U}{\mathrm{d}x^2} = - Z \cdot \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} </math> | ||
''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = \frac{- 1}{Z} \cdot \frac{\mathrm{d}^2 U}{\mathrm{d}x^2} </math> | |||
''( | Setter inn ''(i)'' i ''(ii)'' og skriver om: | ||
''(iii)'' <math> \frac{\mathrm{d}^2 U}{\mathrm{d}x^2} = Y \cdot Z \cdot U </math> | |||
Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at spenningen U har den generelle formen: | |||
''( | ''(iv)'' <math> U = U_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | ||
Ved å dobbeltderivere ''(iv)'' og sette inn i ''(iii)'' finner man: | Ved å dobbeltderivere ''(iv)'' og sette inn i ''(iii)'' finner man: | ||
''(iii)'' <math> | ''(iii)'' <math> U_0 \cdot \gamma^2 \cdot e^{\gamma x} = Y \cdot Z \cdot U_0 \cdot e^{\gamma x} </math> | ||
Man ordner ''(iii)'' og finner: | Man ordner ''(iii)'' og finner: | ||
Linje 95: | Linje 83: | ||
''(v)'' <math> \gamma = \pm \sqrt{Y \cdot Z} </math> | ''(v)'' <math> \gamma = \pm \sqrt{Y \cdot Z} </math> | ||
Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir | Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir <math> U </math> blir da gitt av følgende uttrykk: | ||
''(vi)'' <math> | ''(vi)'' <math> U = U_0^+ \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot e^{-\gamma x} </math> | ||
Ved å derivere ''(vi)'' og sette uttrykket inn i ''( | Ved å derivere ''(vi)'' og sette uttrykket inn i ''(i)'' finner man: | ||
''(vii)'' <math> | ''(vii)'' <math> U_0^+ \cdot (+\gamma) \cdot e^{ (+\gamma) x} + U_0^- \cdot (-\gamma) \cdot e^{ (-\gamma) x} = - \left( Z \right) \cdot I </math> | ||
Uttrykket kan så ordnes: | Uttrykket kan så ordnes: | ||
''( | ''(viii)'' <math> I = U_0^+ \cdot \frac{\gamma}{Z} \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot -\frac{\gamma}{Z} \cdot e^{-\gamma x} | ||
Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 16:02
__NUMBEREDHEADINGS__
Generelt
Kontaktledningsanlegget overfører effekt mellom matestasjonen og traksjonsmateriell og andre belastninger tilknyttet kontaktledningen. I eldre anlegg skjer overføringen i kontaktledning ved 15 kV nominell spenning, med retur i kjøreskinner ved 0 kV. I nyere anlegg er det innført returledere eller AT-system med positivleder og negativleder. Følgende ledere vil bli omtalt videre i dette kapittelet:
<figtable id="tab:Ledere_oversikt">
Leder | Forklaring | Nominell spenning |
---|---|---|
KL | Kontaktledningsanlegg, omfatter kontakttråd og bæreline | 15 kV |
RR | Kjøreskinner | 0 kV |
RL | Returleder | 0 kV |
FSL | Forsterkningsleder | 15 kV |
PL | Positivleder (for AT-system) | normalt + 15 kV |
NL | Negativleder (for AT-system) | normalt - 15 kV |
</figtable>
I dette kapittelet vil det bli beskrevet en matematisk modell som beskriver hvordan strøm og spenning fordeler seg mellom ulike ledere i et slikt flerledersystem som et kontaktledningsanlegg utgjør. En slik modell kan brukes til å beregne:
- impedansen mellom matestasjon og belastning i kontaktledningssystemet,
- potensial i returkretsen,
- indusert spenning i ledere som går parallelt med jernbanetraseen,
- belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.
Introduksjon: Telegraflikningene
Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment dx av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans R · dx og reaktans X · dx, og en parallell konduktans G · dx og susceptans B · dx.
<figure id="fig:Telegraflikningene">
Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment dx </figure> Parametrene kan skrives om om slik at impedansen blir og admittansen blir Det serielle spenningsfallet dU over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov: (i) Strømmen som lekker gjennom admittansen Feil i matematikken (Konverteringsfeil. Tjeneren («cli») rapporterte: «SyntaxError: Illegal TeX function Found \mathin 1:18»): {\displaystyle Y<\math> utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: ''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - G \cdot U } Likningene (i) og (ii) danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan løses for en lang linje ved å derivere (i) og sette inn resultatet i (ii) (i) (i) Setter inn (i) i (ii) og skriver om: (iii) Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at spenningen U har den generelle formen: (iv) Ved å dobbeltderivere (iv) og sette inn i (iii) finner man: (iii) Man ordner (iii) og finner: (v) Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir blir da gitt av følgende uttrykk: (vi) Ved å derivere (vi) og sette uttrykket inn i (i) finner man: (vii) Uttrykket kan så ordnes: (viii) <math> I = U_0^+ \cdot \frac{\gamma}{Z} \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot -\frac{\gamma}{Z} \cdot e^{-\gamma x}