Kriterier for valg av tunnelkonsept: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Erfaringer fra andre land == | == Erfaringer fra andre land == | ||
Tabellen nedenfor viser jernbanetunneler i verden over 10 km. Vi kan ikke garantere at listen er komplett. | Tabellen nedenfor viser jernbanetunneler i verden over 10 km. Vi kan ikke garantere at listen er komplett. | ||
'''Sveits''' | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! No.!! Navn!! Lengde (km) | ! No.!! Navn!! Lengde (km)!! Konsept!! Åpningsår!! Kommentar | ||
|- | |- | ||
| 1|| Gotthard baseline | | 1|| Gotthard baseline|| 57|| 2E|| 2017|| TBM | ||
|- | |- | ||
| | | 2|| Vereina|| 19|| E/D|| 1999|| Enkeltspor | ||
|- | |- | ||
| | | 3|| Furka base tunnel|| 15,4|| E|| 1982|| Celletekst | ||
|- | |- | ||
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|- | |- | ||
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|- | |- | ||
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|- | |- | ||
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|- | |- | ||
| Celletekst || Celletekst || | | Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | ||
|- | |- | ||
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|- | |- | ||
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | | Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | ||
|} | |} | ||
Sideversjonen fra 21. mai 2012 kl. 18:17
Aktuelle tunnelkonsepter
Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger:
- Ett stort dobbeltsporet løp med rømningsveier til det fri eller annet sikkert sted for minimum hver 1000 m.
- Ett stort dobbeltsporet løp med parallell service-/rømningstunnel med tverrforbindelse for rømning for minimum hver 1000 m.
- To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m.
- To separate enkeltsporede løp med servicetunnel forbundet med rømningsveier mellom tunnelene.
Dette er de samme tunnelkonseptene som omfattes av TSI SRT.
Vurdering av tunnelkonseptene
Ettløpstunnel vs. toløpstunnel
Fordeler med ettløpstunneler
- færre arbeidsfronter
- mindre masser som må fjernes
- mindre bergoverflateareal for sikring
- større tverrsnitt gir mindre laster på konstruksjonene
- enklere å etablere overkjøringssløyfer
- enklere håndtering av trykkutjevning
- mindre utstyr som må vedlikeholdes
- mulighet for å plassere teknisk utstyr i rømningstunneler som ikke krever sportilgang ved vedlikehold
Fordeler med toløpstunneler
- kortere rømningsveier
- full kapasitet i ett løp ved vedlikehold i det andre løpet
Dette tilsier valg av ettløpstunneler for kortere tunneler, mens toløpstunneler blir mest gunstig for lange tunneler, spesielt der hvor det er langt fra tunnel ut i dagen.
Erfaringer fra andre land
Tabellen nedenfor viser jernbanetunneler i verden over 10 km. Vi kan ikke garantere at listen er komplett. Sveits
| No. | Navn | Lengde (km) | Konsept | Åpningsår | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Gotthard baseline | 57 | 2E | 2017 | TBM |
| 2 | Vereina | 19 | E/D | 1999 | Enkeltspor |
| 3 | Furka base tunnel | 15,4 | E | 1982 | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
(Kilde: "Safety in railway tunnels and selection og tunnel concept", Terje Andersen og Børre J. Paaske)
- Sveits
Sveits har ingen klar strategi for valg av tunnelkonsept, og valg av løsning gjøres for hvert enkelt prosjekt avhengig av trafikktetthet, lengde og bergforhold.
- Frankrike
Tunnelene på LGV (totalt 12,5 km med tunneler) er alle to-løps tunneler.
- Østerrike
De fleste jernbanetunneler i Østerrike har blitt bygget som ett-løps tunneler, og dette har vært hovedkonseptet for nye tunneler. To-løps tunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt.
- Tyskland
På høyhastighetsbanen Neubaustrecken er det flere tunneler opp mot 10 km. Disse tunnelene er ett-løps tunneler. Her er både gods- og persontrafikk.
- Italia
Italia er det landet i Europa med høyest tunnelandel - hele 10 %. Strategien for nye tunneler er ett-løps tunneler.
- Sverige
Sverige benytter både konseptet med ett-løps tunneler og to separate løp. Hellandsåsen (7,6 km) er to separate løp. Det samme planlegges for City-tunnelen under Malmø sentrum og for tunneler på den nye Botnialinjen. Tunneler på Grødingebanen og Trollhettan-Gøteborg er bygget som ett-løps tunneler.
En generell trend er at lange tunneler (> 10 km) bygges som toløpstunneler, mens kortere tunneler bygges oftere som ettløpstunneler.
Konklusjon
Veileder for valg av tunnelkonsept oppdateres. Generelt kan man gi følgende konklusjoner:
- Tunneler opp til en lengde på 5 km bygges normalt som ettløpstunneler
- Tunneler med en lengde fra 5 km til 15 km må vurderes for det enkelte prosjekt ut fra stedlige forhold
- Tunneler med en lenge over 15 km bygges normalt som toløpstunneler