Kriterier for valg av tunnelkonsept: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:




'''ERFARINGER FRA ANDRE LAND:'''(Kilde: "Safety in railway tunnels and selection og tunnel concept", Terje Andersen og Børre J. Paaske)
'''ERFARINGER FRA ANDRE LAND:''' (Kilde: "Safety in railway tunnels and selection og tunnel concept", Terje Andersen og Børre J. Paaske)
* Sveits
* Sveits
Sveits har ingen klar strategi for valg av tunnelkonsept, og valg av løsning gjøres for hvert enkelt prosjekt avhengig av trafikktetthet, lengde og bergforhold.  
Sveits har ingen klar strategi for valg av tunnelkonsept, og valg av løsning gjøres for hvert enkelt prosjekt avhengig av trafikktetthet, lengde og bergforhold.  
Linje 23: Linje 23:


* Østerrike
* Østerrike
De fleste jernbanetunneler i Østerrike blir bygget som ett-løps tunneler, og dette har vært hovedkonseptet for nye tunneler. To-løps tunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt.
De fleste jernbanetunneler i Østerrike har blitt bygget som ett-løps tunneler, og dette har vært hovedkonseptet for nye tunneler. To-løps tunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt.


* Tyskland
* Tyskland
Linje 29: Linje 29:


* Italia
* Italia
Italia er det landet i Europa med høyest tunnelandel - hele 10 %.
Italia er det landet i Europa med høyest tunnelandel - hele 10 %. Strategien for nye tunneler er ett-løps tunneler.


* Danmark
* Sverige
* Sverige
Sverige benytter både konseptet med ett-løps tunneler og to separate løp. Hellandsåsen (7,6 km) er to separate løp. Det samme planlegges for City-tunnelen under Malmø sentrum og for tunneler på den nye Botnialinjen. Tunneler på Grødingebanen er bygget som ett-løps tunneler.

Sideversjonen fra 26. mar. 2012 kl. 12:32

Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger:

  • Ett stort dobbeltsporet løp med rømningsveier til det fri eller annet sikkert sted for minimum hver 1000 m.
  • Ett stort dobbeltsporet løp med parallell service-/rømningstunnel med tverrforbindelse for rømning for minimum hver 1000 m.
  • To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m.
  • To separate enkeltsporede løp med servicetunnel forbundet med rømningsveier mellom tunnelene.

Dette er de samme tunnelkonseptene som omfattes av TSI SRT.

Prosjektet skal se på hvilke tunnelkonsept som velges i andre land, og belyse fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Beslutningsgrunnlaget for å vurdere valg av tunnelkonsept baseres på følgende parametere: Pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsevne, sikkerhet, levetid, kapasitet og økonomi.

Trine setter opp fordeler og ulemper med de ulike konseptene. I tillegg ses det på hvilke konsepter som velges i andre land. Dette blir et grunnlag for arbeid i referansegruppen.

FORDELER OG ULEMPER VED DE ULIKE KONSEPTENE:


ERFARINGER FRA ANDRE LAND: (Kilde: "Safety in railway tunnels and selection og tunnel concept", Terje Andersen og Børre J. Paaske)

  • Sveits

Sveits har ingen klar strategi for valg av tunnelkonsept, og valg av løsning gjøres for hvert enkelt prosjekt avhengig av trafikktetthet, lengde og bergforhold.

  • Frankrike

Tunnelene på LGV (totalt 12,5 km med tunneler) er alle to-løps tunneler.

  • Østerrike

De fleste jernbanetunneler i Østerrike har blitt bygget som ett-løps tunneler, og dette har vært hovedkonseptet for nye tunneler. To-løps tunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt.

  • Tyskland

På høyhastighetsbanen Neubaustrecken er det flere tunneler opp mot 10 km. Disse tunnelene er ett-løps tunneler. Her er både gods- og persontrafikk.

  • Italia

Italia er det landet i Europa med høyest tunnelandel - hele 10 %. Strategien for nye tunneler er ett-løps tunneler.

  • Sverige

Sverige benytter både konseptet med ett-løps tunneler og to separate løp. Hellandsåsen (7,6 km) er to separate løp. Det samme planlegges for City-tunnelen under Malmø sentrum og for tunneler på den nye Botnialinjen. Tunneler på Grødingebanen er bygget som ett-løps tunneler.