Gjerder: Forskjell mellom sideversjoner
(38 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 20: | Linje 20: | ||
Ved byggingen av de første jernbanene her til lands var det ''lov om jords fredning'' som ble lagt til grunn ved grunnerverv til og innhegning av jernbaneanleggene. | Ved byggingen av de første jernbanene her til lands var det ''lov om jords fredning'' som ble lagt til grunn ved grunnerverv til og innhegning av jernbaneanleggene. | ||
[https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1860-05-16-2 Lov om Jords Fredning] ble vedtatt i 1860 og hadde som første motiv at enhver skulle kunne beskytte sin jord. Det andre motivet var at eier av kveg måtte passe på det og ville en begrense sin egen vokterplikt (for å unngå erstatningsansvar), kunne vedkommende oppføre gjerde. | [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1860-05-16-2 Lov om Jords Fredning] (jordfredningsloven) ble vedtatt i 1860 og hadde som første motiv at enhver skulle kunne beskytte sin jord. Det andre motivet var at eier av kveg måtte passe på det og ville en begrense sin egen vokterplikt (for å unngå erstatningsansvar), kunne vedkommende oppføre gjerde. | ||
I forhold til beiterettens omfang, fulgte det i lov om jords fredning § 37 at en loddeier i felles beite kunne kreve skjønn dersom beitetrykket var større enn hva marka kunne tåle. Dette ble uttrykt slik i bestemmelsen: | I forhold til beiterettens omfang, fulgte det i lov om jords fredning § 37 at en loddeier i felles beite kunne kreve skjønn dersom beitetrykket var større enn hva marka kunne tåle. Dette ble uttrykt slik i bestemmelsen: | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
Fordeling av kostnader ved oppføring av gjerde ble etter lov om jords fredning § 8 bokstav a. bestemt å skulle skje etter den andel den enkelte hadde i fellesskapet. Dersom et forholdstall ikke var gitt, skulle andelen fastsettes etter eiendommens skyld i samsvar med lov om utskiftning av 1857 § 1 a. | Fordeling av kostnader ved oppføring av gjerde ble etter lov om jords fredning § 8 bokstav a. bestemt å skulle skje etter den andel den enkelte hadde i fellesskapet. Dersom et forholdstall ikke var gitt, skulle andelen fastsettes etter eiendommens skyld i samsvar med lov om utskiftning av 1857 § 1 a. | ||
Krav til | Krav til gjerdets utforming ble gitt i § 13. | ||
''Gjærde, derunder indbefattet levende Hegn, er lovligt, naar det er een og trefjerdedeels Alen høit, samt saa stærkt og tæt, at det freder for Hest, Storfæ og Sau. Grøft ansees for lovligt Hegn, naar den er een og en halv Alen dyb, to og en halv Alen bred og paa den ene Side forsynet med Jordvold eller andet Hegn af een og en halv Alens Høide over Kanten, samt af saadan Beskaffenhed forøvrigt, som ovenfor bestemt. | ''Gjærde, derunder indbefattet levende Hegn, er lovligt, naar det er een og trefjerdedeels Alen høit'' (tilsvarer 1,10 m) '', samt saa stærkt og tæt, at det freder for Hest, Storfæ og Sau. Grøft ansees for lovligt Hegn, naar den er een og en halv Alen dyb, to og en halv Alen bred og paa den ene Side forsynet med Jordvold eller andet Hegn af een og en halv Alens Høide over Kanten, samt af saadan Beskaffenhed forøvrigt, som ovenfor bestemt. | ||
''Efter Andragende fra vedkommende Formænd og Repræsentanter kan Kongen for formandskabsdistrict eller Sogn bestemme: | ''Efter Andragende fra vedkommende Formænd og Repræsentanter kan Kongen for formandskabsdistrict eller Sogn bestemme:'' | ||
<br>a. at Gjærdets Høide skal, være indtil to Alen | <br>''a. at Gjærdets Høide skal, være indtil to Alen ''(tilsvarer 1,25 m) | ||
<br>b. at Gjærdet skal ansees for lovligt, naar det kun er saa tæt og stærkt at det freder for Hest og Storfæ. [Saadan Bestemmelse skal læses til Thinge og træder ikke i Kraft førend eet Aar derefter.] | <br>''b. at Gjærdet skal ansees for lovligt, naar det kun er saa tæt og stærkt at det freder for Hest og Storfæ. [Saadan Bestemmelse skal læses til Thinge og træder ikke i Kraft førend eet Aar derefter.]'' | ||
Jordfredningsloven ble senere avløst av grannegjerdelova og beitelova. | |||
=== Grunnerverv og innhegning === | === Grunnerverv og innhegning === | ||
Linje 43: | Linje 42: | ||
==== Grunnerverv ==== | ==== Grunnerverv ==== | ||
Som regel ble det krevd | Som regel ble det krevd ved bygging av jernbaneanlegg et såkalt distrikstsbidrag av de distrikter og byer som har direkte interesse av anlegget. Dette bidraget ble normalt satt til 15 % av anleggets samlede kostnad beregnet etter de endelige vedtatte (av Staten) byggeplanene. Bidraget skulle bl.a. dekke utgiftene til grunn (inkl. ulempeerstatninger) og gjerder. For gjerdene overtok normalt jernbanen byggingen og vedlikeholdet etter en viss innløsingssum. Det hendte også at enkelte kommuner (herreder) selv overtok gjerdevedlikeholdet. | ||
Grunnervervet ved jernbaneanleggene skjedde ved ekspopriasjonsskjønn og omfattet grunnens verdi (til linje, stasjoner, sidespor, kaier, vokterboliger m.v.) og de ulempeerstatninger som tilkom grunneiere og andre for påført skade og ulemper ved den nye jernbanen og dens anlegg. Ekspropriasjonsskjønnet ble avholdt før anlegget ble påbegynt. | |||
Eksempel fra Dovrebanen (ca. 1920): ''En del av utgiftene til Dovrebanen er fastsatt til kr 2 025 000 at betale i kontanter samt utgifter til grund og gjærdehold. Distriktets forpliktelse til gjærdehold blev tillatt avløst ved indbetaling en gang for alle av kr 2 000 pr. km bane eller med kr 315 600. Resten av utgiftene til gjærder utredes av anlægget.'' | |||
Eksempel fra Setesdalsbanen (ca. 1890): ''Distriktets gjerdeplikt ble overtatt av staten ved særskilt stortingsvedtak av 27. juni 1894 mot at distriktene betalte kr 2000 pr. km bane på strekningen Kristiansand - Grovane og kr 1000 pr. km bane på den øvrige strekningen. På grunn av en eventuell fremtidig Vestlandsbane med større kjørehastighet fikk strekningen Kristiansand - Grovane inngjerding som landets øvrige baner. Strekningen Grovane - Byglandsfjord ble bare delvis inngjerdet; langs dyrket mark, langs offentlige veier, i nærheten av stasjoner og ellers der det var nødvendig av hensyn til beitende husdyr. Det som ble spart på denne reduserte inngjerdingen, ble forutsatt brukt til å utstyre det rullende materiellet med automatiske bremser, slik at man lettere kunne stoppe togene når husdyr eller annet forvillet seg inn på jernbanelinjen.'' | |||
==== Innhegning ==== | ==== Innhegning ==== | ||
Linje 56: | Linje 59: | ||
=== Jernbanens eget regelverk === | === Jernbanens eget regelverk === | ||
Utviklingen av lover, reglementer og andre forskrifter kan oppsummeres slik: | |||
# 1848-1880: De første lover og instruksjoner | |||
# 1880-1887: Tjenestereglementet av 1880 | |||
# 1887-1906: Tjenestereglementet av 1887 | |||
# 1906-1912: Tjenestereglementet av 1906 | |||
# 1912-1926: Ny sikkerhetsordning | |||
# 1926-1964: Tjeneste- og signalreglementet av 1926 | |||
# 1964-: Trykk 401 Sikkerhetsreglementet | |||
# 1982: Trykk 325 Jernbanens faste eiendommer | |||
# 1993: Teknisk regelverk | |||
Ifølge konsesjonsbetingelsene for Hovedbanen skulle jernbanen være avgrenset fra de tilgrensende eiendommer ved passende hegn. | |||
Tjenestereglementet av 1880 inneholdt følgende bestemmelse om gjerder: | |||
"Indhegning af mindst 11 Decimeters Høide skal findes i vedligeholdt Stand overalt, hvor saadan Betryggelse af Togsikkerhed er fornødent." | |||
Da spørsmålet om jernbanens gjerdeplikt var oppe i 1883, uttalte jernbanens juridiske konsulent, høyesterettsadvokat Bergh, at det er et spørsmål hvorvidt der overhodet påhviler jernbanen noen forpliktelse til å holde gjerde. I jernbanelovene er sådan plikt ikke forskrevet, og av gjerdeloven (dvs. lov av 16.5.1860) kan den heller ikke utledes. | |||
Spørsmålet om jernbanens gjerdeplikt var også oppe i 1891 og i brev av 2.5 samme år uttalte jernbanestyrelsen blant annet følgende: | |||
"Der har som bekjendt, ved vore i Drift værende Jernbaner været gjennemført som en ufravigelig Regel, at Jernbanelinien skulle indhegnes med Gjærde af saadan Beskaffenhed som i Lov af 16de mai 1860 bestemt som lovligt, hvor ikke Naturforholdene har gjort Indhegning ufornøden. Denne Indhegning har imidlertid paa Grund af de mange private Overgange, der har maattet indrømmes over Linien, i Virkeligheden været lidet effektiv. Man har nemlig ikke kunnet forhindre, at Overgangsgrinderne ved Skjødesløshed fra deres Side, der har benyttet samme, ere blevne staaende aabne, hvorved Dyr er slupne ind paa Linien, og naar dette er skjeet, har netop den tilstedeværende Indhegning været et væsentlig Moment til at foranledige at Dyrene er komne i Kollision med Togene. Saadan Kollision har hidindtil ikke givet Anledning til noget Uheld av Betydning, og Faren for Afsporing eller Skade paa Togene, derved at Kreaturer overkjøres, vil vistnok ogsaa væentlig kunne reduceres ved Anbringelse af dertil sigtende Indretninger paa Lokomotivet, kfr. de amerikanske "Cow-Catchers". Af Hensyn til Sikkerheden for Togene antager man saaledes ikke, at der skulde være nogen uundgaaelig Nødvendighed at holde Linien indhægnet." | |||
Departementet uttalte i 1891 (se Sth.prp. No 72) at etter den av den juridiske konsulent fremholdte fortolkning, vil spørsmålet om hvorvidt jernbanen bør holdes indgjerdet eller ikke, være et rent praktisk spørsmål om ved hvilken ordning ulempene og omkostningene blir størst. Og departementet fremholder også at det etter hva den juridiske konsulent uttaler, ikke fra vår lovgivnings side skulle være noe til hinder for at jernbane holdes uinngjerdet. | |||
Det var ikke alltid at gjerder ble satt opp. Dette gjaldt opprinnelige private baner som Urskog-Hølandsbanen og Grimstad-Frolandsbanen samt Setesdalsbanens øvre del. | |||
==== Lover ==== | |||
Den første jernbaneloven ble gitt 12.8.1848 og inneholder "særskilte Bestemmelser angaaende Anlæg av Jernveie til almindelig Benyttelse". Loven fastsatte betingelser for "dem som akter å anlegge jernveneier og gir dem så vel rettigheter som plikter. Til de siste hører blant annet at de tar tilfølge de reglementariske og politibestemmelser som det til den alimminnelige sikkerhet måtte finnes fornødent å foreskrive". Med denne loven "ble det skapt et grunnlag for en egen norsk jernbanelovgivning beregnet på alle jernbaner som måtte bli bygget". | |||
En supplerende lov var ''lov av 7. september 1854 indeholdende Bestemmelser angaaende Jernveie til almindelig Afbenyttelse''. Det heter i lovens §1 at "jernvei der er bestemt til alminnelig benyttelse, ikke må tas i bruk forinnen dertil er ervervet tillatelse av den autiroitet som Kongen forordner. Veien med tilbehør skal derhos være undergitt tilsyn av den nevnte autoritet som er bemyndiget til når det av hensyn til den alminnelige sikkerhet måtte finnes nødvendig, å påby stansning i det hele eller for en del av veiens bruk eller å sette de til samme hørende innretninger ut av benyttelse". | |||
Dette må ses i sammenheng med at de første baner var private og at det kunne ventes anlegg av flere private baner. I medhold av nevnte lovbestemmelse har det alltid vært utført tilsyn med private baner fra statens side. | |||
Lov av 6.6.1884 fastslo at bestemmelsen i §1 ikke skulle gjelde for "jernvei som drives under statens bestyrelse". | |||
==== Jernbaneloven ==== | |||
Jernbaneloven § 10 første ledd lyder: | |||
Ӥ 10. (Tilgrensende eiendommer) | |||
Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei.” | |||
Bestemmelsen tok utgangspunkt i byggegrensen i veglova § 29, jf. Ot. prp nr 63 (1992-93) som den gang var 30 meter. Imidlertid er jernbaneloven § 10 noe uklart utformet, og regulerer i utgangspunktet ikke jernbanens egen grunn, bare tilgrensende eiendommer. Det er således et lovtomt rom der kjøreveiens eier i dag kan utøve sin eierrådighet. | |||
==== Forskrifter ==== | |||
==== Normaler og reglementer ==== | |||
Byggereglene for jernbanen var beskrevet i såkalte normaler. I 1914 ble [https://www.nb.no/items/2a62e279bfb5d371612a84d51b31ca51?page=0 Norges Statsbaner Normaler 1914] utgitt som et samlet regelverk for hele landet. For senere utbygging ble det gjerne gitt ut egne normaler med byggeregler for den enkelte bane. I Normaler 1914 er det et eget avsnitt ''Normal for gjærder og grinder'' med utformingsjrav som vist i følgende figur: | |||
[[Fil:Normal for gjerde 1914.PNG]] | |||
Figur: ''Normal for gjærder og grinder fra 1914'' | |||
Andre bestemmelser ble utgitt av NSB som ulike reglementer. | |||
==== Relevante trykk med bestemmelser for gjerder ==== | |||
Trykk var benevnelsen på tjenesteskrifter utgitt av Norges statsbaner. Trykkene ble gitt ut i tresifrede nummerserier der første siffer anga en inndeling for det (fag)området trykket var gjeldende. I 1989 fantes det totalt ca. 350 ulike trykk i NSB. | |||
I 1964 kom et nytt sikkerhetsreglement, Trykk 401. Dette erstattet signal- og tjenestreglementet fra 1926. Instruksene for de to første fjernstyrte banene ble innarbeidet som et bilag til trykk 401. Utfyllende bestemmelser til trykk 401 ble samlet i trykk 405.1. Med denne utgivelsen ble signal- og tjenestereglementet fra 1926 modernisert, og ajourført. | |||
I [https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2600867/401_Sikkerhetsreglement_1964.pdf?sequence=1&isAllowed=y Trykk 401] § 66 Banestrekningens tilstand og bevoktning står følgende om gjerder: | |||
Tilfredsstillende gjerde skal være satt opp og vedlikeholdt der inngjerding er påkrevet. Bestemmelser om gjerding ble tatt inn i Trykk 325 fra 1986. | |||
[https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2568114/325_jernbanens%20faste%20eiendommer.pdf Trykk 325 Jernbanens faste eiendommer] inneholdt detaljerte retningslinjer for NSBs gjerdehold under punkt 71. | |||
[[Fil:Trykk 325 gjerder.PNG]] | |||
Figur: ''Utdrag fra Trykk 325'' | |||
==== Teknisk regelverk ==== | |||
I forbindelse med fornyelsen av Østfoldbanens vestre linje ble det i 1991 utarbeidet et nytt tverrfaglig regelverk for dette prosjektet [https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/157154 Østfoldbanen : tekniske forutsetninger for trasé og jernbanetekniske installasjoner]. | |||
Deretter ble det utviklet et regelverk for prosjektering og bygging av ny jernbane der regler for alle fag ble samlet. I tillegg ble eksisterende trykk og tjenestebestemmelser samlet i egne vedlikeholdsregelverk for de ulike fagene. Teknisk regelverk ble første gang utgitt i 1992. | |||
= Krav til gjerdehold = | = Krav til gjerdehold = | ||
Linje 334: | Linje 419: | ||
[[Image:fig10.11.png|thumb|center|500px|<caption>Eksempel på grindtype som er mye brukt på Sørlandsbanen. Alt trevirke er impregnert virke. Grindtypen har lang levetid og krever lite vedlikehold.</caption>]] | [[Image:fig10.11.png|thumb|center|500px|<caption>Eksempel på grindtype som er mye brukt på Sørlandsbanen. Alt trevirke er impregnert virke. Grindtypen har lang levetid og krever lite vedlikehold.</caption>]] | ||
</figure> | </figure> | ||
= Kilder = | |||
* [https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155043 Johannesen, Trygve Sikkerhetstjenesten ved norske jernbaner i de første 100 år, 1854 - 1954 (1961)] | |||
* [https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154576 Regelforenkling: Forprosjekt NSB 1989] |
Siste sideversjon per 18. aug. 2023 kl. 12:55
__NUMBEREDHEADINGS__
Innledning
Det er oppsatt ca. 6000 km gjerde langs spor og linjer på banenettet i Norge.
Formålet med gjerdehold er å legge forholdene til rette for sikker og ulykkesfri togframføring.
Gjerde langs jernbanen kan tjene som
- vern mot alminnelig ferdsel
- skille mellom offentlig vei og jernbane
- vern mot beitende husdyr
- vern mot vilt
- vern mot ras/skred ned på linjen
- grensemarkering
Historikk
Lover og forskrifter
Ved byggingen av de første jernbanene her til lands var det lov om jords fredning som ble lagt til grunn ved grunnerverv til og innhegning av jernbaneanleggene.
Lov om Jords Fredning (jordfredningsloven) ble vedtatt i 1860 og hadde som første motiv at enhver skulle kunne beskytte sin jord. Det andre motivet var at eier av kveg måtte passe på det og ville en begrense sin egen vokterplikt (for å unngå erstatningsansvar), kunne vedkommende oppføre gjerde.
I forhold til beiterettens omfang, fulgte det i lov om jords fredning § 37 at en loddeier i felles beite kunne kreve skjønn dersom beitetrykket var større enn hva marka kunne tåle. Dette ble uttrykt slik i bestemmelsen:
«Formener nogen lodeier i fælles Beite, at dette er stærkere belagt end det til gjensidigt havn bør være, kan han æske [kreve, forlange] skjøn om det antal bofe av ethvert slags, hvormed beitet for fremtiden blir at belegge. Det ved skjønnet bestemte antal fordeles paa enhver lodeier efter hans andel i beitet.»
Fordeling av kostnader ved oppføring av gjerde ble etter lov om jords fredning § 8 bokstav a. bestemt å skulle skje etter den andel den enkelte hadde i fellesskapet. Dersom et forholdstall ikke var gitt, skulle andelen fastsettes etter eiendommens skyld i samsvar med lov om utskiftning av 1857 § 1 a.
Krav til gjerdets utforming ble gitt i § 13.
Gjærde, derunder indbefattet levende Hegn, er lovligt, naar det er een og trefjerdedeels Alen høit (tilsvarer 1,10 m) , samt saa stærkt og tæt, at det freder for Hest, Storfæ og Sau. Grøft ansees for lovligt Hegn, naar den er een og en halv Alen dyb, to og en halv Alen bred og paa den ene Side forsynet med Jordvold eller andet Hegn af een og en halv Alens Høide over Kanten, samt af saadan Beskaffenhed forøvrigt, som ovenfor bestemt.
Efter Andragende fra vedkommende Formænd og Repræsentanter kan Kongen for formandskabsdistrict eller Sogn bestemme:
a. at Gjærdets Høide skal, være indtil to Alen (tilsvarer 1,25 m)
b. at Gjærdet skal ansees for lovligt, naar det kun er saa tæt og stærkt at det freder for Hest og Storfæ. [Saadan Bestemmelse skal læses til Thinge og træder ikke i Kraft førend eet Aar derefter.]
Jordfredningsloven ble senere avløst av grannegjerdelova og beitelova.
Grunnerverv og innhegning
Grunnerverv
Som regel ble det krevd ved bygging av jernbaneanlegg et såkalt distrikstsbidrag av de distrikter og byer som har direkte interesse av anlegget. Dette bidraget ble normalt satt til 15 % av anleggets samlede kostnad beregnet etter de endelige vedtatte (av Staten) byggeplanene. Bidraget skulle bl.a. dekke utgiftene til grunn (inkl. ulempeerstatninger) og gjerder. For gjerdene overtok normalt jernbanen byggingen og vedlikeholdet etter en viss innløsingssum. Det hendte også at enkelte kommuner (herreder) selv overtok gjerdevedlikeholdet.
Grunnervervet ved jernbaneanleggene skjedde ved ekspopriasjonsskjønn og omfattet grunnens verdi (til linje, stasjoner, sidespor, kaier, vokterboliger m.v.) og de ulempeerstatninger som tilkom grunneiere og andre for påført skade og ulemper ved den nye jernbanen og dens anlegg. Ekspropriasjonsskjønnet ble avholdt før anlegget ble påbegynt.
Eksempel fra Dovrebanen (ca. 1920): En del av utgiftene til Dovrebanen er fastsatt til kr 2 025 000 at betale i kontanter samt utgifter til grund og gjærdehold. Distriktets forpliktelse til gjærdehold blev tillatt avløst ved indbetaling en gang for alle av kr 2 000 pr. km bane eller med kr 315 600. Resten av utgiftene til gjærder utredes av anlægget.
Eksempel fra Setesdalsbanen (ca. 1890): Distriktets gjerdeplikt ble overtatt av staten ved særskilt stortingsvedtak av 27. juni 1894 mot at distriktene betalte kr 2000 pr. km bane på strekningen Kristiansand - Grovane og kr 1000 pr. km bane på den øvrige strekningen. På grunn av en eventuell fremtidig Vestlandsbane med større kjørehastighet fikk strekningen Kristiansand - Grovane inngjerding som landets øvrige baner. Strekningen Grovane - Byglandsfjord ble bare delvis inngjerdet; langs dyrket mark, langs offentlige veier, i nærheten av stasjoner og ellers der det var nødvendig av hensyn til beitende husdyr. Det som ble spart på denne reduserte inngjerdingen, ble forutsatt brukt til å utstyre det rullende materiellet med automatiske bremser, slik at man lettere kunne stoppe togene når husdyr eller annet forvillet seg inn på jernbanelinjen.
Innhegning
Som innhegning ble det anvendt gjerder av jerntråd eller av trådduk på stolper av jern eller tre. Ved jernstolper ble gjerdet bardunert ved vinkleforandringer. Bardunene skulle alltid plasseres på jernbanens grunn. For gjerdestolper av tre ble det benyttet femtoms rundtømmer som ble forkullet i ovegangen mellom luft og jord for holde seg lenger mot råte. Gjerder på trestolper trengte ikke bardunering med unntak av ved store vinkelforandringer. Ved oppsetting ble både trådgjerde og trådduk strukket for å oppnå den nødvendige stramheten. Til denne strammingen ble det anvendt egne strammeapparater. Der hvor gjerdet møter en grind, ble ikke tråd eller duk strukket i grindstolpen, men det ble satt ned en egen stolpe der gjerdet ble festet. Det hadde den fordel at grindstolpen kunne byttes uten å løse opp selve gjerdet samtidig som at grindstolpen ikke ble trukket ut av stilling ved montering/stramming av gjerdet.
Figur: Detaljert beskrivelse av trådgjerde og tråddukgjerde hentet fra Kolbjørn Hejes lærebok i vei- og jernbanebygging fra 1941
Jernbanens eget regelverk
Utviklingen av lover, reglementer og andre forskrifter kan oppsummeres slik:
- 1848-1880: De første lover og instruksjoner
- 1880-1887: Tjenestereglementet av 1880
- 1887-1906: Tjenestereglementet av 1887
- 1906-1912: Tjenestereglementet av 1906
- 1912-1926: Ny sikkerhetsordning
- 1926-1964: Tjeneste- og signalreglementet av 1926
- 1964-: Trykk 401 Sikkerhetsreglementet
- 1982: Trykk 325 Jernbanens faste eiendommer
- 1993: Teknisk regelverk
Ifølge konsesjonsbetingelsene for Hovedbanen skulle jernbanen være avgrenset fra de tilgrensende eiendommer ved passende hegn.
Tjenestereglementet av 1880 inneholdt følgende bestemmelse om gjerder:
"Indhegning af mindst 11 Decimeters Høide skal findes i vedligeholdt Stand overalt, hvor saadan Betryggelse af Togsikkerhed er fornødent."
Da spørsmålet om jernbanens gjerdeplikt var oppe i 1883, uttalte jernbanens juridiske konsulent, høyesterettsadvokat Bergh, at det er et spørsmål hvorvidt der overhodet påhviler jernbanen noen forpliktelse til å holde gjerde. I jernbanelovene er sådan plikt ikke forskrevet, og av gjerdeloven (dvs. lov av 16.5.1860) kan den heller ikke utledes.
Spørsmålet om jernbanens gjerdeplikt var også oppe i 1891 og i brev av 2.5 samme år uttalte jernbanestyrelsen blant annet følgende:
"Der har som bekjendt, ved vore i Drift værende Jernbaner været gjennemført som en ufravigelig Regel, at Jernbanelinien skulle indhegnes med Gjærde af saadan Beskaffenhed som i Lov af 16de mai 1860 bestemt som lovligt, hvor ikke Naturforholdene har gjort Indhegning ufornøden. Denne Indhegning har imidlertid paa Grund af de mange private Overgange, der har maattet indrømmes over Linien, i Virkeligheden været lidet effektiv. Man har nemlig ikke kunnet forhindre, at Overgangsgrinderne ved Skjødesløshed fra deres Side, der har benyttet samme, ere blevne staaende aabne, hvorved Dyr er slupne ind paa Linien, og naar dette er skjeet, har netop den tilstedeværende Indhegning været et væsentlig Moment til at foranledige at Dyrene er komne i Kollision med Togene. Saadan Kollision har hidindtil ikke givet Anledning til noget Uheld av Betydning, og Faren for Afsporing eller Skade paa Togene, derved at Kreaturer overkjøres, vil vistnok ogsaa væentlig kunne reduceres ved Anbringelse af dertil sigtende Indretninger paa Lokomotivet, kfr. de amerikanske "Cow-Catchers". Af Hensyn til Sikkerheden for Togene antager man saaledes ikke, at der skulde være nogen uundgaaelig Nødvendighed at holde Linien indhægnet."
Departementet uttalte i 1891 (se Sth.prp. No 72) at etter den av den juridiske konsulent fremholdte fortolkning, vil spørsmålet om hvorvidt jernbanen bør holdes indgjerdet eller ikke, være et rent praktisk spørsmål om ved hvilken ordning ulempene og omkostningene blir størst. Og departementet fremholder også at det etter hva den juridiske konsulent uttaler, ikke fra vår lovgivnings side skulle være noe til hinder for at jernbane holdes uinngjerdet.
Det var ikke alltid at gjerder ble satt opp. Dette gjaldt opprinnelige private baner som Urskog-Hølandsbanen og Grimstad-Frolandsbanen samt Setesdalsbanens øvre del.
Lover
Den første jernbaneloven ble gitt 12.8.1848 og inneholder "særskilte Bestemmelser angaaende Anlæg av Jernveie til almindelig Benyttelse". Loven fastsatte betingelser for "dem som akter å anlegge jernveneier og gir dem så vel rettigheter som plikter. Til de siste hører blant annet at de tar tilfølge de reglementariske og politibestemmelser som det til den alimminnelige sikkerhet måtte finnes fornødent å foreskrive". Med denne loven "ble det skapt et grunnlag for en egen norsk jernbanelovgivning beregnet på alle jernbaner som måtte bli bygget".
En supplerende lov var lov av 7. september 1854 indeholdende Bestemmelser angaaende Jernveie til almindelig Afbenyttelse. Det heter i lovens §1 at "jernvei der er bestemt til alminnelig benyttelse, ikke må tas i bruk forinnen dertil er ervervet tillatelse av den autiroitet som Kongen forordner. Veien med tilbehør skal derhos være undergitt tilsyn av den nevnte autoritet som er bemyndiget til når det av hensyn til den alminnelige sikkerhet måtte finnes nødvendig, å påby stansning i det hele eller for en del av veiens bruk eller å sette de til samme hørende innretninger ut av benyttelse".
Dette må ses i sammenheng med at de første baner var private og at det kunne ventes anlegg av flere private baner. I medhold av nevnte lovbestemmelse har det alltid vært utført tilsyn med private baner fra statens side.
Lov av 6.6.1884 fastslo at bestemmelsen i §1 ikke skulle gjelde for "jernvei som drives under statens bestyrelse".
Jernbaneloven
Jernbaneloven § 10 første ledd lyder:
Ӥ 10. (Tilgrensende eiendommer)
Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei.”
Bestemmelsen tok utgangspunkt i byggegrensen i veglova § 29, jf. Ot. prp nr 63 (1992-93) som den gang var 30 meter. Imidlertid er jernbaneloven § 10 noe uklart utformet, og regulerer i utgangspunktet ikke jernbanens egen grunn, bare tilgrensende eiendommer. Det er således et lovtomt rom der kjøreveiens eier i dag kan utøve sin eierrådighet.
Forskrifter
Normaler og reglementer
Byggereglene for jernbanen var beskrevet i såkalte normaler. I 1914 ble Norges Statsbaner Normaler 1914 utgitt som et samlet regelverk for hele landet. For senere utbygging ble det gjerne gitt ut egne normaler med byggeregler for den enkelte bane. I Normaler 1914 er det et eget avsnitt Normal for gjærder og grinder med utformingsjrav som vist i følgende figur:
Figur: Normal for gjærder og grinder fra 1914
Andre bestemmelser ble utgitt av NSB som ulike reglementer.
Relevante trykk med bestemmelser for gjerder
Trykk var benevnelsen på tjenesteskrifter utgitt av Norges statsbaner. Trykkene ble gitt ut i tresifrede nummerserier der første siffer anga en inndeling for det (fag)området trykket var gjeldende. I 1989 fantes det totalt ca. 350 ulike trykk i NSB.
I 1964 kom et nytt sikkerhetsreglement, Trykk 401. Dette erstattet signal- og tjenestreglementet fra 1926. Instruksene for de to første fjernstyrte banene ble innarbeidet som et bilag til trykk 401. Utfyllende bestemmelser til trykk 401 ble samlet i trykk 405.1. Med denne utgivelsen ble signal- og tjenestereglementet fra 1926 modernisert, og ajourført.
I Trykk 401 § 66 Banestrekningens tilstand og bevoktning står følgende om gjerder:
Tilfredsstillende gjerde skal være satt opp og vedlikeholdt der inngjerding er påkrevet. Bestemmelser om gjerding ble tatt inn i Trykk 325 fra 1986.
Trykk 325 Jernbanens faste eiendommer inneholdt detaljerte retningslinjer for NSBs gjerdehold under punkt 71.
Figur: Utdrag fra Trykk 325
Teknisk regelverk
I forbindelse med fornyelsen av Østfoldbanens vestre linje ble det i 1991 utarbeidet et nytt tverrfaglig regelverk for dette prosjektet Østfoldbanen : tekniske forutsetninger for trasé og jernbanetekniske installasjoner.
Deretter ble det utviklet et regelverk for prosjektering og bygging av ny jernbane der regler for alle fag ble samlet. I tillegg ble eksisterende trykk og tjenestebestemmelser samlet i egne vedlikeholdsregelverk for de ulike fagene. Teknisk regelverk ble første gang utgitt i 1992.
Krav til gjerdehold
Gjerdeplikt
Generelt om gjerdehold langs linjen:
Bane NOR har ingen alminnelig plikt til å holde gjerde langs jernbanelinjen (jamfør gjerdeloven § 1). Dette er imidlertid kun et utgangspunkt.
Gjerdeplikt kan følge av det generelle krav om at anlegg skal være forsvarlige
Med bakgrunn i Gjerdeloven er det Bane NOR som avgjør om:
- hvorvidt gjerde skal settes opp
- anlegget som sådan er forsvarlig
- hensynet til allmennheten må tillegges betydning
I saker om erstatningsansvar ved påkjørsel vil domstolene kunne overprøve Bane NORs skjønn.
Det er viktig med et konstruktivt samarbeid med naboene
- vurdere ressursinnsats og kostnad
- søkes begrenset hos Bane NOR da ikke alminnelig gjerdeplikt
Gjerdeplikt for jernbanen kan følge av særskilt rettsgrunnlag. Det kan være:
- vedtak fra departementet
- bestemmelser i arealplan og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven
- Det påpekes i forskrift at i områder med stor viltbestand bør det gjøres tiltak for å redusere risikoen for viltpåkjørsler, jfr. forskrift 22. juli 1994 nr. 746 om krav til anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, § 3 Pkt. 2f.
- gjerdehold følger av alminnelige eller spesielle skjønnsforutsetninger
- gjerdehold er avtalt med grunneier eller andre
- gjerde er faktisk satt opp
Videre kan gjerdeplikt følge av det generelle krav om at anlegg skal være forsvarlige. På bakgrunn av at jernbanen ikke har generell gjerdeplikt (Gjerdeloven gjelder ikke for jernbanen, jfr. § 1), er det jernbanen som avgjør hvorvidt gjerde skal settes opp, og om anlegget som sådan er forsvarlig. Ved vurderingen av hva som er forsvarlig, skal hensynet til allmennheten legges til grunn.
<figure id="fig:brosjyre">
</figure>
Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel
Gjerde skal vurderes i tettbygde strøk, ved skoler og barnehager samt områder hvor mulig ulovlig ferdsel på jernbanelinjen utgjør en spesiell risiko og belastning.
Gjerde kan frafalles på grunn av vanskelig tilgjengelighet til sporet, som ved bratte fyllingsskråninger og lignende. Ved tunnelportaler, kulverter, bruer mv. skal tilgang til sporet og gjerde vurderes spesielt.
Ved eksisterende naboforhold
Bane NOR skal holde gjerde når aktivitetene på Bane NORs naboeiendommer medfører risiko for farlig ferdsel på jernbanens områder. Med eksisterende naboforhold menes den aktuelle tilstanden, både når det gjelder bebyggelse og bruk. Naboeiendommer som ofte vil kreve gjerding kan være:
- tettbygde strøk
- boligområder
- skoler
- barnehager
- idrettsbaner
- parkeringsplasser
- industriområder
- serviceanlegg
Ved endringer i eksisterende naboforhold
Ved bruksendringer på Bane NORs naboeiendommer, som medfører endringer i gjerdebehovet ved større risiko for farlig ferdsel på jernbanens områder, må Bane NOR primært hevde at den som forårsaker endret gjerdebehov skal bekoste oppsettingen og vedlikehold av nytt gjerde av tilfredsstillende kvalitet og høyde. Dersom Bane NOR fra før har et gjerdebehov på stedet, kan Bane NOR delta med en bestemt andel av gjerdeholdskostnadene. Alternativt kan Bane NOR, av hensiktsmessige grunner, isteden for å delta i oppsettingskostnadene, påta seg det fremtidige vedlikeholdet i sin helhet.
Endret gjerdebehov ved bruksendringer, oppstår vanligvis ved gjennomføring av reguleringssaker som er fremmet av bygningsrådet, grunneiere eller andre interesserte.
Gjerde mellom offentlig veg og jernbane
Der det er aktuelt skal oppsett av gjerde mellom offentlig veg og jernbane avtales mellom de involverte parter (vegvesenet/kommune og Bane NOR).
Dersom et gjerde må tas ned og settes opp på nytt på grunn av nyanlegg, omlegging eller utbedring av offentlig veg, må vegvesenet påta seg dette.
Ved forutgående forhandlinger med vegvesenet, bør ny eiendomsgrense/plassering av gjerdet fastsettes slik at gjerdet blir minst mulig utsatt for skader, eks. under snørydding.
I enkelte tilfeller ønsker vegvesenet å sette opp gjerde på toppen av vegrekkverk. Jernbanens gjerde bør da kunne sløyfes.
Gjerde til vern mot beitende husdyr
Bane NOR avgjør om det skal settes opp og holdes vedlike gjerde til vern mot beitende husdyr. Kostnadene ved gjerdeholdet må stå i rimelig forhold til nytten. Gjerdetype og gjerdekvalitet tilpasses forholdene på stedet. Selv om gjerdeloven ikke gjelder for gjerdehold ved jernbane, bør det likevel tas hensyn til lovens bestemmelser ved utforming av gjerde til vern mot beitende husdyr.
Gjerde til vern mot vilt
Gjerde til vern mot vilt settes opp der dette er hensiktsmessig for å redusere omfanget av viltpåkjørsler. Viltgjerde skal sees i sammenheng med såkalte “faunapassasjer” i form av overganger eller underganger der dette bygges.
Gjerde til vern mot ras/skred ned på linjen
Gjerde og etablering av fanggrøft ved ballastprofilet kan fungere som vern mot ras/skred på linjen. Andre steder kan etablering av fanggjerde i topp skråning eller skjæring være mest aktuelt.
Gjerde til vern mot ras/skred ned på linjen er beskrevet nærmere i Teknisk regelverk, Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder.
<figure id="fig:gjerde_i_fanggrøft">
</figure>
Gjerde som grensemerking
Ved siden av å verne mot farlig ferdsel på jernbanens områder, er gjerdet en meget god markering av jernbanens eiendomsgrense. Gjerder bør som hovedregel settes opp i henhold til avsnitt om gjerde til vern mot alminnelig ferdsel.
Justeringer kan midlertidig foretas for å oppnå et hensiktsmessig grenseforløp og/eller redusere kostnadene. Mindre grensejusteringer foretas i henhold til delingslovens bestemmelser med overføring av eiendomsrett som resultat. Større avvik mellom grense og gjerde bør reguleres i avtale som tinglyses.
Det er viktig å være klar over at jernbanens gjerde, enten det står inntil eiendomsgrensen eller ikke, lett vil bli betraktet som et synlig uttrykk for omfanget av jernbanens eiendomsrett.
Dersom gjerdet fjernes, eller ikke settes opp inntil eiendomsgrense, må denne markeres med grensemerker i nødvendig utstrekning.
Plassering av gjerde
Gjerder bør settes opp i eiendomsgrense, men justeringer kan foretas for å oppnå hensiktsmessig grenseforløp og/eller for å redusere kostnader.
Mindre grensejusteringer kan gjennomføres iht. delingslovens bestemmelser,
da med overføring av eiendomsrett som resultat.
Større grensejusteringer bør reguleres i avtale som tinglyses.
Hvor nært kan et gjerde stå mot sporet?
Dette er ikke omtalt i regelverket, men man bør foreta samme betraktning som for støyskjermer, dvs. ikke nærmere enn 4 m fra spormidt.
Årsaken til dette er hensyn til:
- minste tverrsnitt
- arbeidssikkerhet
- sporvedlikehold
- el-installasjoner
- midlertidig lagring av sporkomponenter
Ved behov for anleggsvei, er mer plass påkrevet
<figure id="fig:4_m_fra_spormidt">
</figure>
Utforming av gjerder
Det skilles i hovedsak mellom 3 gjerdetyper:
- trådgjerde
- nettinggjerde
- flettverksgjerde
I tillegg forekommer viltgjerder av ulik utforming.
Ved avslutning av gjerde mot bruer, tunnelportaler, fyllinger og lignende skal det være en naturlig tilpasning mellom gjerdets stedlige funksjon, terreng og konstruksjon.
Trådgjerde
Trådgjerde benyttes i inn- og utmark for markering av jernbanens grenser og beskyttelse mot storfe.
Trådgjerde er oftest utformet med 6 gjerdetråder festet på stolper av tre eller stål og har en høyde på 1,10 m målt til øverste gjerdetråd. Gjerdetråden kan enten være spunnet eller heltrukket med bølger (korrugert). Mellom stolpene er gjerdetråden festet til gjerdelekter av tre eller stål og som oftest forbundet med bindtråd.
For trådgjerde med stolper av stål gjelder at:
- avstanden mellom stolpene skal være ca. 3 m
- mellom stolpene skal gjerdetråden festes til en gjerdelekte av stål
- gjerdetråden skal ha et kast rundt hver 6. stolpe
- vinkel- og endestolper skal barduneres eller avstives
- gjerdestolpene skal ha en lengde på 2,4 m for jord og 1,3 m for fjell
- gjerdestolpene skal ha en tykkelse av 80–120 mm (3”–5”)
<figure id="fig:traadgjerde">
</figure>
For trådgjerde med stolper av tre gjelder at:
- avstanden mellom stolpene skal være ca. 4 m
- det skal være 2 gjerdelekter av tre og 3 stykker bindtråd i hvert stolpefelt
- stolper og lekter skal være av impregnert virke eller einer
- gjerdestolpene skal ha en lengde på 2,25 m for jord og 1,3 m for fjell
Gjerdelektene skal ha en lengde på 1 m for både tre- og stålgjerder.
Nettinggjerde
Nettinggjerde benyttes i inn- og utmark, fortrinnsvis for beskyttelse mot sau.
Nettinggjerde utformes med nettingduk oppsatt på stolper av stål eller tre. Gjerdehøyden bør være 1,1–1,5 m avhengig av lokale forhold (dyrehold, snøforhold mm.).
<figure id="fig:nettinggjerde_mot_sau">
</figure>
Flettverksgjerde
Flettverksgjerde benyttes i byer og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område.
Et flettverksgjerde settes normalt opp på gjerdestolper av stål med vinkelstål som endestolper og stivere og T-stål som mellomstolper. Gjerdet skal være min. 1,8 m høyt. I over- og underkant av gjerdet festes gjerdeduken til en spenntråd av bølget tråd, evt. kan flettverksgjerdet avsluttes oventil med et kantjern (overkantstål). Underkanten av gjerdeduken skal slutte mot underlaget langs hele gjerdet slik at allmennheten holdes utenfor jernbaneområdet. Normalt skal det benyttes 2,8 mm ståltråd med 50 mm maskevidde.
Hvis gjerdet settes opp nærmere enn 3,0 m fra spenningsførende del, skal det benyttes finmasket netting av 2,8 mm forsinket ståltråd med 12 mm maskevidde. Skal det settes opp beskyttelsesgjerde nærmere enn 1,0 m fra spenningsførende del, skal dette utføres som brubeskyttelse iht. Teknisk regelverk Bruer/Prosjektering og bygging/Overgansbruer.
<figure id="fig:fletteverksgjerde_mot_folk">
</figure>
Det er anledning til å ha piggtrådgjerder, men lokale forskrifter må undersøkes, da det på enkelte steder kan finnes begrensninger for slik bruk.
Viltgjerde
Viltgjerde kan benyttes i områder med stor viltbestand. Det kan utformes som
- plantefeltnett
- glassfiberbånd
- metallgjerde
Valg og utforming av viltgjerder må ses i sammenheng med strekningsvise tiltaksplaner mot viltpåkjørsler.
Viltgjerder skal kombineres med kryssingsmulighet for storvilt, spesielt der jernbanen går på tvers av viltets naturlige trekkveger. Ved oppsetting av viltgjerde skal det legges slik til rette, at viltet blir ledet til en over- eller undergang, eller annet egnet område, for mulig kryssing av jernbanen.
<figure id="fig:eks_viltgjerde">
</figure>
Som en del av viltgjerde over lengre strekninger bør bruk av sluser (30–50 m lange åpninger i viltgjerdet, hvor viltet kan passere i plan med jernbanen) vurderes. Slusene bør plasseres så nær naturlige trekkveger som mulig. Vegetasjon må holdes nede i og rundt sluseområdene og underlaget må være grovplanert.
Ved bruk av sluser må dette kombineres med forvarselsskilting til lokfører.
Et viltgjerde settes normalt opp på gjerdestolper av galvanisert firkantrør. Stolpene bør være ca. 3,5 m lange og slås 0,75 m ned i bakken, eventuelt fundamenteres ved støp i betong. Avstand mellom stolpene bør være ca. 4 m. I terreng der det kan oppstå stort snøpress, bør stolpene settes med kortere avstand. Gjerdet skal være min. 2,5 m høyt.
<figure id="fig:viltgjerde_rein">
</figure>
Gjerdet må være godt synlig. Det må derfor ryddes om lag 5–10 m på hver side av gjerdet. Videre bør det for hver 5. m festes en blank plate eller lignende i nettingen slik at viltet blir oppmerksom på gjerdet.
<figure id="fig:viltgjerde_synlighet">
</figure>
I de tilfeller hvor tosidig gjerde langs jernbanelinjen er aktuelt, skal tiltak for å hindre viltet i å komme inn gjennom gjerdeåpningen vurderes, eventuelt skal tosidig gjerde kombineres med varslingssystem (fotoceller e.l.), slik at vilt som kommer innenfor det tosidige gjerdet varsles togledelsen.
Hvis gjerdet settes opp nærmere enn 3,0 m fra spenningsførende del, skal det benyttes finmasket netting av 2,8 mm forsinket ståltråd med 12 mm maskevidde. Skal det settes opp beskyttelsesgjerde nærmere enn 1,0 m fra spenningsførende del, skal dette utføres som brubeskyttelse iht. Teknisk regelverk Bruer/Prosjektering og bygging/Overgansbruer.
Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel, jfr. Lov om dyrevelferd § 15.
Industrigjerde
Industrigjerde anvendes spesielt rundt industriområder og områder som består av både industri og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område.
<figure id="fig:industrigjerde">
</figure>
Jording
For gjerder gjelder spesielle regler for jording, jf. Teknisk regelverk Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording.
Vedlikehold av gjerder
Oppsatte gjerder skal holdes ved like og i fullstendig stand for å tilfredsstille formålet det er gjerdet for. Vedlikehold på inn- og utside av gjerdet består bl.a. av fjerning av uønsket vegetasjon, slik at nødvendig sikt for sikker framføring av det rullende materiell opprettholdes.
Bestående gjerde mellom jernbane og offentlig veg, satt opp av Bane NOR, skal holdes vedlike av Bane NOR.
Dersom gjerde må tas ned og settes opp på nytt på grunn av nyanlegg, omlegging eller utbedring av offentlig veg, må vegvesenet påta seg dette. Bane NOR har fortsatt vedlikeholdet.
Reparasjon av skader som oppstår ved uhell, eks. utforkjøring med bil, betales av skadevolder.
Fjerning av gjerder
Dersom gjerde må tas ned på grunn av nyanlegg, omlegging eller utbedring av offentlig veg, skal gjerde settes opp på nytt og vegvesenet må påta seg dette.
Gjerde som ikke lenger har noen funksjon etter bestemmelser som angitt i Teknisk regelverk Underbyggin/Prosjektering og bygging/Gjerder, kan fjernes.
Gjerder som er i en slik forfatning at de kan gjøre skade på mennesker eller dyr, skal fjernes. Gjerder kan også fjernes av andre miljømessige hensyn.
Dersom gjerde fjernes, eller ikke settes opp inntil eiendomsgrense, må denne markeres med grensemerker i nødvendig utstrekning.
Grinder
Grinder benyttes som veistengsler der vei krysser jernbane (planovergangsgrinder). Grindene skal kunne stenges og låses er brukerens ansvar. Oppsett av grind er Bane NORs ansvar. Vedlikehold av grind er brukerens ansvar.
Grinder består normalt av impregnerte trematerialer. Stasjonsgrinder skal være hvite, mens øvrige grinder skal være umalte.
Grindstolper for planovergangsgrinder skal være 2,6 m lange og stå 1,3 m ned i bakken i jordterreng. Som grindstolper kan brukes gamle skinner med påsatte beslag eller impregnerte trestolper som måler minst 200 mm (8”). En grindstolpe skal ikke tjene som endestolpe for gjerdet. Gjerdet inn mot grinden skal avsluttes med en egen gjerdestolpe plassert tett inntil grindstolpen. Det skal ikke være passasje mellom grindstolpen og gjerdestolpen.
Grindene skal kunne stenges og låses. De mest vanlige stengsler er krokstengsel og vippestengsel. Krokstengsel benyttes i hovedsak ved private planoverganger, mens vippestengsel benyttes ved større grinder som stasjonsgrinder og grinder for offentlig vei. Ved planoverganger med bare gangtrafikk eller ved siden av ordinære grinder med høy gangtrafikk, skal det benyttes båsgrinder. En båsgrind er ikke utstyrt med grindstengsel.
Der det forekommer/har forekommet skogstrafikk over linjen eller inn på Bane NORs grunn, kan det være anordnet tømmerled i stedet for grind. En tømmerled består av en gjerdeseksjon uten gjerdestolper.
<figure id="fig:grindtype_sorlandsbanen">
</figure>