Siste sideversjon per 24. okt. 2013 kl. 12:19

__NUMBEREDHEADINGS__

Omfang

GS anlegg er et relébasert Geografisk Sikringsanlegg som Jernbaneverket pr. idag har i drift på følgende steder:

Oslo S
Lodalen
Loenga
Nationaltheatret
Skøyen
Lysaker

Dette er en meget fleksibel anleggstype som lett lar seg bygge om ved forandringer i det ytre anlegg. Derfor ble denne type anlegg valgt da nytt sikringsanlegg på Oslo S skulle bygges.

Figur 1 Bilde fra relérom Oslo S

Generelt

Relésikringsanlegg type NSB 1977 er beregnet for alle typer stasjoner, både fjernstyrte og lokalbetjente.

Anleggene er oppbygd av standardelementer (relégrupper). Relégruppene svarer til sporanleggets elementer (sporveksler, sporkryss og sporfelter), og til de for togbevegelsene nødvendige signaler (hoved- og dvergsignaler).

I sikringsmessig henseende kan hver relégruppe sees på som et "selvstendig" sikringsanlegg, hvor funksjonen i den respektive gruppe kun omfatter et bestemt anleggselement (signal, sporveksel, m.m.).

Relégruppene er innbyrdes elektrisk forbundet med kabler (sporkabler) på samme måte som sporet forbinder sporelémentene og signalene. Den elektriske forbindelse mellom relégruppene svarer således nøye til sporplanen for sikringsanlegget.

Relégruppene leveres ferdig koblet og testet fra fabrikk ihh. til standard tegninger.

Det er utarbeidet anleggsforskrifter som angir hvordan gruppene skal tilpasses stedlige forhold. I tillegg inneholder de prinsipptegninger for de hjelpestrømløp som skal utføres i frikobling.

Prosjektering av et relésikringsanlegg type NSB 1977 gjøres på grunnlag av spor- og signalplan utarbeidet ut fra de trafikale forhold på stasjonen.

Forriglingstabeller finnes ikke, derfor blir togveislister benyttet.

Ved utstrakt bruk av standardelementer og standardtegninger blir prosjekteringstiden vesentlig forkortet, samt at senere endringsarbeider kan utføres langt hurtigere enn i konvensjonelle anlegg.

Denne anleggstypen gir prinsippielt mulighet for kjøring på dvergtogvei fra dversignal til dvergsignal i samme omfang som sporanlegget tillater det.

Hovedtogvei framkommer på grunnlag av dvergtogveier for "skifting tillatt" som en overbygning på disse.

Hovedtogveien krever særlige betingelser med hensyn til fastlegging og tidsutløsning samt sikkerhetsavstand (forløp).

Hvis det av sikkerhetsmessige eller trafikale grunner er hensiktsmessig å foreta en begrensning av hovedtogveien, må dette angis i prosjekteringsunderlaget.

Der hvor sporanlegget gir mulighet for kjøring mellom to signaler på forskjellige togveier, vil en av disse være foretrukket i anlegget.

Anlegget blir ordre og indikeringsmessig styrt av Ebicos Man. 900.

Systemoppbygging

Anlegget er bygget opp av selvstendige relégrupper som forbindes med kabler.

Relégruppene er plassert i spesielle gruppestativer, mens sporfeltreléer er plassert i egne sporfeltstativer og reléer for hjelpestrømkretser i separate frikoplingsstativer.

Relégrupper

Disse finnes i to utførelser, en stor med plass for 24 sikkerhetsreléer og en mindre med plass for 12 sikkerhetsreléer. Den største er dobbelt så bred som den mindre, mens de øvrige dimensjoner er like.

Hovedelementet i relégruppene er et stativ, hvor reléene er fastspent. Stativet er montert i stålkasse med en gjennomsiktig plexiglassrute i fronten, slik at alle relékontaktene er synlige. Ledningsføringen som går ut på jacker er ført ut på baksiden av enheten. Den lille gruppen har 4 jacker mens den store har 8.

På nedenstående bilde vises 2 store relégrupper.

Figur 2 Relégrupper

Reléplassering

Stor og liten relégruppe med nummerering av reléer sett forfra:

Figur 3 Stor og liten relégruppe

Plassering av relégrupper

Ved anleggets prosjektering skjer plasseringen av relégruppene i stativene på grunnlag av sporkabelplaner. Samtidig benyttes de til beregning av det nødvendige antall relégrupper, sporkabler, strømforsyningskabler og ledningsfordelerkabler med henblikk på bestilling av utstyret. Bestillingen kan således gjøres på et tidlig stadium av prosjekteringen.

Relégruppene fordeles i stativet med henblikk på best mulig utnyttelse av stativplass og sikringsgrupper samtidig som man får kortest mulige sporkabler.

På plasseringsoversikten vises hvordan relé og sikringsgrupper er plassert, i tillegg vises hvordan fordelingskabler og kabler til andre anleggsdeler er anbrakt nederst i stativet.

Eksempel på en tilfeldig valgt plasseringstegning.

Figur 4 Plasseringsoversikt

Hyllenummerering

Relégruppene fordeles i stativet med henblikk på best mulig utnyttelse av stativplass og sikringsgrupper samtidig som man får kortest mulige sporkabler, jfr. elektrisk kopling etter sporplan.

På plasseringsoversikten vises hvordan relé- og sikringsgrupper er plassert, i tillegg vises hvordan fordelingskabler og kabler til andre anleggsdeler er anbrakt nederst i stativet.

Nedenstående skisse viser et eksempel på dette.

Figur 5 Hyllenummerering

Multistik sitter fastmontert i stativet. Det er kodelås som bestemmer hvilken type sats som kan settes inn på denne plass. I dette eksempel er den beregnet for DS-gruppe.

Nummerering av jacker

Nedenstående figur viser hvordan jackene er plassert på stor relégruppe

(sett bakfra).

Figur 6 Jackenes plassering

I den øvre skråstilte delen av satsen monteres de forskjellige komponenter som motstander, kondensatorer, likeretterventiler, telefonreléer m.m. Reléruppene er plombert av leverandøren.

Nummerering av reléer

Sikkerhetsreléenes kontakter i de enkelte

relégrupper nummereres som følgende:

(Sett forfra)

11 12 13 14

21 22 23 24

31 32 33 34

41 42 43 44

51 52 53 54

Stiftnummerering av jacker

Figur 7 Stiftnummerering

'Sammenkopling av stifter vises på 50 polet jack i form av 4 forskjellige kretser. Dette er sett fra loddesiden.

Nummerering av sporkabel

Øvre bilde:Fastforbindelse

Nedre bilde:Jackforbindelse

Figur 8 Sporkabel

Togveier

Ved en betjeningshandling aktiveres et utpekingssystem, som via sporkablene får et antall reléer til å trekke i relégruppene mellom togveiens begyndelse- og endepunkt. Disse reléer bestemmer de enkelte relégruppers funksjon i togveien.

Utpekingssystemet aktiviserer et dekningssystem, et fastleggingssystem og et signalgivningssystem og iverksetter herved:

Automatisk omlegging av sporveksler som skal kjøres hvis nødvendig.

Togveifastlegging og avlåsing av dekningssporveksler og -signaler i dekningsgivende stilling.

Signalgiving fra signalet ved begynnelsespunktet og fra alle andre signaler som skal passeres. Ved signalbegrepene "skifting tillatt" og "kjør" overvåkes at alle sporfelter i togveien og alle dekningssporfelter er ubelagte.

Figur 8 Utpekingssystem aktiviserer andre systemer ved en betjeningshandling

Utpekingssystemet nedkobles når fastlegging er utført. Kan ikke togveien innstilles, fordi den er fiendtlig i forhold til en allerede stillt togvei, eller fordi betingelsene for omlegging av sporvekslene ikke er oppfylt, forblir utpekingssystemet aktivert (magasinert). Når betingelsene er oppfylt vil togveien bli innstilt.

Fastlegging av togvei

Fastlegging skjer for hvert enkelt element i togveien for seg (signal, sporveksel eller kryss).

Togveiutløsning skjer automatisk og trinnvis, idet fastleggingen oppheves for hvert enkelt element for seg, etterhvert som sporfeltene i togveien passeres.

Nødutløsning av togvei

Nødutløsning utføres ved hjelp av et tidsrelé som sikrer at utløsning først finner sted en passende tid etter at signalet er gått i stopp.

Dekning av togvei

Dekning gis av nærmeste signal eller dekningsgivende sporveksel. En sporveksel utenfor hovedtogveien kan tilknyttes denne slik at den omstilles og låses automatisk i dekningsgivende stilling.

Sporvekselelementer og krysselementer er alltid dekningssøkende. Jfr. pkt. 1.2.9 side 13.

Automatisk gjennomgangsdrift

Ved innstilling av automatisk gjennomgangsdrift på GS-anlegg stilles et og et signal av gangen. Innstillingen av togvei skjer ved belegg av det bestemte (predefinerte) sporfeltet, alternativt at togvei fastlegges mot signal som har automatisk gjennomgangsdrift innkoplet.

Magasinering

Togveier på GS-anlegget kan magasineres både i sikringsanlegg og i fjernstyringssystem.

BETEGNELSER

I dette avsnitt vises hvilke betegnelser som benyttes i GS anlegget. Det er store forskjeller fra de betegnelser som blir benyttet i andre anleggstyper.

Sporvekselbetegnelser.

Ved geografisk relésikringsanlegg type NSB-77 er det ikke som i NSI-63 beskrevet noen normalstilling på sporvekslene. Her angis stillingen høyre eller venstre.

Høyre stilling: Sporvekselen er stilt for kjøring til høyre sporvekselben (sett fra tungespiss).

Venstre stilling: Sporvekselen er stilt for kjøring til venstre sporvekselben (sett fra tungespiss).

En sporveksel betegnes som medgående eller motgående i forhold til en dverg eller hovedtogvei i følgende forhold:

En sporveksel betegnes som medgående når det kjøres i retning fra tungerot mot tungespiss.

En sporveksel betegnes som motgående når det kjøres i retning fra tungespiss mot tungerot.

Signalbetegnelser.

Et signal betegnes som medgående og motgående på samme måte som for sporveksler:

Medgående: Et signal betegnes som medgående når det gjelder for den aktuelle kjøreretning.

Motgående: Et signal betegnes som motgående når det gjelder for den motsatte kjøreretning for den kjørebevegelse det er snakk om.

Relébetegnelser.

Følgende relébetegnelser under Punkt 1 benyttes i NSB-77. Betegnelsene gir alene eller sammen med betegnelsen i Punkt 2 opplysninger om reléfunksjonen.

Punkt 1:

N = Objekt nr. relé
P = Utpekings relé
U = Utløsings relé
Sp = Sperrerelé
F = Fastleggningsrelé
D = Dekningsrelé
L = Låserelé
St = Stillingsrelé
KR = Kontrollrelé for lampestrømløp
K = Øvrige kontrollreléer

Betegnelsene under punkt 2 benyttes til supplering sammen med betegnelsene under punkt 1 og plasseres alltid sist i betegnelsen.

Punkt 2:

Me = Medrettet
Mo = Motrettet
B = Begynnelse
E = Ende
H = Høyre
V = Venstre

Andre betegnelser.

Punkt 3:

Aut. = Automatisk gjennomgangsdrift
Stp. = Stoppfunksjon for hovedsignaler og dvergsignaler.
Nø = Nødfunksjon
Sf = Sporfeltrelé
Fve = Felles ordre for omlegging av sporveksel.

Sporkabel.

Relégruppene har koplingsplinter som er forbundet til sporkabelen som er hovednerven gjennom det geografiske anlegget. Disse kablene kommer ferdig innloddet og testet fra fabrikk i henhold til nedenforstående figur. Sporkabelens forbindelser er lik uansett hvilke grupper de forbinder. De 20 første trådene anvendes til skiftetogveier.

Figuren viser hvordan sporkabelen er koplet med kryssede tråder.

Figur 9 Sporkabel kobling med kryssede tråder

SKJEMAOVERSIKT

Følgende standardtegninger benyttes i NSB-77:

Tegning A = Utpekingsstrømløp
Tegning B = Fastlegging I
Tegning C = Dekningsstrømløp
Tegning D = Fastlegging II samt signalstyrestrømløp for 45Â° og 90Â°
Tegning E = Utløsing I
Tegning F = Utløsing II
Tegning G = Fastlegging av hovedtogvei
Tegning H = Signalstyrestrømløp Ho I og Fo 2
Tegning J = Signalstyrestrømløp Fo 1 og 3 hastigheter
Tegning K = Signalstyrestrømløp Ho 2 samt aut. drift
Tegning L = Indikeringsstrømløp
Tegning M = Signallampe / motorstrømløp
Tegning O = Diverse strømløp
Tegning R = Strømforsyning 40 V =
Tegning U = Stiftformular 1
Tegning V = Stiftformular 2
Tegning - = Reléformular
Tegning - = Monteringstegning

PLANER

Planer og skjemaer.

På grunnlag av anleggets spor- og signalplan med tilhørende prosjekteringsbilag, utarbeides de øvrige planer og skjemaer.

Figur 10 Skjematisk sporplan og signalplan

Sporkabelplaner.

Sporkabelplanene består av primære og sekundære sporkabelplaner. Alle grupper som blir benyttet i anlegget (med unntak av AUT-gr. og i visse tilfeller FS-gr.) er her vist med deres innbyrdes forbindelser.

Primære sporkabelplaner.

De primære sporkabelplaner viser hvordan relégruppene forbindes på tilsvarende måte som sporet forbinder de til gruppenes tilhørende anleggsdeler (objekter).

Figur 11 Skjema over primær sporkabelplan

Sekundære sporkabelplaner.

De sekundære sporkabelplanene viser hvordan sporvekselstyregruppene (VS-gr.) forbindes med manøvergruppene (VM- og VVM-gr.) og i noen tilfeller forprøvingsgruppene (VF-gr.), noe som vil fremgå av prosjekteringsdokumentene for anlegget.

Figur 12 Skjema over sekundær sporkabelplan

GS-GRUPPER

Symboler og forklaring på de forskjellige GS-grupper som er benyttet i GS-anlegget.

Prinsippskisse GS-gruppe

Betydning GS-grupper

Oversikt over de forskjellige GS relémoduler som inngår i den primære sporplan. Kun sporkabel er inntegnet på de nedenforstående relégruppene

Ytre anlegg

Det ytre anlegg på NSB-77 skiller seg ikke spesielt fra NSI-63. Hovedkablene fra relérommet går ut til lokale AS-skap og fordeles derfra ut til de forskjellige objektene.

Hovedsignaler

Hovedsignalene skiller seg ut fra andre sikringsanlegg med at de er sammensatt med både hovedsignal og forsignal under felles bakgrunnskjerm.

Hovedsignalene har dobbeltfilament glødetråd i signalpærene. Lampespenningen ut er 50 volt AC for blinklys og 60 volt AC for fastlys. Pærene er påstemplet 30 volt.

Her vises et hovedutkjørsignal med forsignal og hovedlinjesignaler og dvergsignal påmontert.

Figur 36 Hovedutkjørsignal på Oslo S

Dvergsignaler

Dvergsignalene i GS-anlegg skiller seg ut fra det som vanligvis brukes i sikringsanlegg da disse har seriekoplede lamper i signalet mens andre sikringsanlegg har enkeltkoplede signalpærer.

Selve signalhodet er også av en annen konstruksjon.

Dvergsignalene har to og to pærer i serie hvor lampespenningen ut er ca. 50 volt AC. Pærene er påstemlet 17 volt.

Figur 37 Dvergsignal

Drivmaskiner

Drivmaskinene er av mekanisk konstruksjon den samme som brukes i andre typer sikringsanlegg, men når det gjelder motoren må man være klar over at det i NSB-77 anlegg er brukt 220 volt DC motorer.

Kontrollstpenningen er 40 volt DC.

Det er også en annen type koplingsmatte i disse drivmaskinene.

Sporfelter

Sporfeltreléene er av type Westinghouse. Disse er plassert i egne sporfeltstativer.

Den utvendige koplingen er lik de konvensjonelle sporfeltene.

Figur 38 Sporfeltstativ i relérom

LITTERATURHENVISNINGER

1. Kursdokumentasjon Sikringsanlegg NSB 1977

NSB-77: Forskjell mellom sideversjoner