Kriterier for stabilitetssikring: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Krav til bergsikringskonstruksjon
For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år på bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler. Erfaringen har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk.


Erfaringen med norske jernbanetunneler har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk og høy kvalitet på bergsikringen.
Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles.  For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen.  


Det stilles krav til maksimale vannlekkasjer for å redusere omfanget av:
'''Forslag til regler for stabilitetssikring:'''


* skade på bebyggelse og omgivelser pga. grunnvannssenkning
*Berget og bergsikringen skal ha minst 100 års levetid
* problemer i anleggsfasen
*Bergsikringen skal utføres iht. [http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/249783 Statens vegvesens håndbok 021, Vegtunneler, tabell 7.1]
* problemer i driftsfasen
* behov for sikring i partier med dårlig berg


'''Forslag til regler:'''
'''Forinjeksjon'''


Berget og bergsikringen skal ha minst 100 års levetid
* For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel
* For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel


Forinjeksjon
'''Kontursprengning'''
 
''Injeksjon utføres normalt som forinjeksjon. Etterinjeksjon benyttes kun unntaksvis da dette er mye mer omfattende enn forinjeksjon. Forinjeksjon benyttes ved følgende forhold:
''
''* Der det settes krav til maksimale vannlekkasjer for å hindre skader på bebyggelse og omgivelser som følge av en grunnvannssenkning''
''* Der vannlekkasjen inn i tunnel er så stor at den vil skape problemer både i anleggsfasen og i driftsfasen''
''* Stabilisering av partier med dårlig berg.''
 
''Før injeksjonsarbeidene starter, skal det foretas en vurdering av bergmassens oppsprekking, vannføring og strømretning i bergmassen rundt tunnelen. På dette grunnlag settes det opp en plan for injeksjonsarbeidene.''
 
Forslag
 
* For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på 10 l/min pr. 100 m tunnel
* For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på 20 l/min pr. 100 m tunnel
 
Kontursprengingsregel
 
''Ved konvensjonell drift skal:''
 
''* Det settes toleransekrav ved sprengning av konturen. Normalt gjelder at ansett kan plasseres inntil 200 mm utenfor teoretisk sprengningsprofil. Ansett og retningsavvik skal samlet ikke gi større avvik fra teoretisk sprengningsprofil enn +500/-0 mm. Kravene gjelder uavhengig av valgt salvelengde.''
''* Det sprenges med redusert ladning og tettere borhullsmønster i konturen''
''* Det før sprengningsarbeider tar til, utarbeides sprengningsplan inneholdende alle data som er nødvendig for å bedømme salvens virkninger på omliggende fjell og de nærmeste omgivelser. Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge.
''* Sprengningen utføres slik at en får jevnest mulig tunnelprofil.''
 
Forslag


Ved konvensjonell drift gjelder:
Ved konvensjonell drift gjelder:
Linje 48: Linje 23:
* Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge
* Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge


Rensk
'''Rensk'''
 
''Rensk skal om mulig utføres før annen stabilitetssikring installeres, og skal gjennomføres for å hindre nedfall av stein eller løse blokker.''
 
''Driftsrensk omfatter all rensk som utføres som en del av tunneldriften. Driftsrensk omfatter den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt. I tillegg til rensk av utsprengt fjellflate, kontrolleres og etterrenskes bakenforliggende salvestrekninger. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.''
 
''Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring.''


''Det skal spesielt påses at stuffen renskes godt for å unngå at stein og blokker løsner og faller ned, særlig under ansett.''
*Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres
*Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.
*Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring
*Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
*Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk.
*Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg.
*Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.
*Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig.
*For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk.
*Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.


''Der det er avskalling som følge av bergtrykk utføres begrenset rensk, og berget sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.''
Forslag til utforming av krav iht. NS 3420:


''Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk. Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg. Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.''
Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell.
{| class="wikitable"
|-
! Nøyaktighetsklasse!! Krav
|-
| <center>1</center>|| Berget renskes for alt løst materiale
|-
| <center>2</center>|| Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m<sup>3</sup> løsmasse per m<sup>2</sup> bergoverflate
|-
| <center>3</center>|| Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m<sup>3</sup> løsmasse per m<sup>2</sup> bergoverflate
|-
| <center>4</center>|| Berget renskes slik at boring og lading kan utføres
|-
| <center>5</center>|| Berget renskes ned til knøl
|-
|}
* Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen.
* Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk.


''Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig. For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk. Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.''
Statens vegvesens tiltak for måloppnåelse:
*Bruk av forinjeksjon
*Fokus på kontursprengning
*Benytte mer bestandige sikringsmidler


Forslag
Fra etatsprogrammet: Det pågår et arbeid med nye krav til sprøytebetong og bolter. Det vil være naturlig at vi implementerer dette i Jernbaneverket når disse er vedtatt benyttet hos Statens vegvesen.

Siste sideversjon per 1. jun. 2012 kl. 08:49

For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år på bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler. Erfaringen har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk.

Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles. For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen.

Forslag til regler for stabilitetssikring:

Forinjeksjon

  • For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel
  • For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel

Kontursprengning

Ved konvensjonell drift gjelder:

  • Ansett skal plasseres inntil [200 mm] utenfor teoretisk sprengningsprofil
  • Ansett og retningsavvik skal samlet ikke gi større avvik fra teoretisk sprengningsprofil enn [+500]/-0 mm
  • Kontursprengning skal utføres med redusert ladning og tettere borehullsmønster [presisere redusert ladning og borehull?]
  • En sprengningsplan skal utarbeides før sprengningsarbeider tar til
  • Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge

Rensk

  • Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres
  • Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.
  • Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring
  • Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
  • Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk.
  • Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg.
  • Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.
  • Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig.
  • For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk.
  • Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.

Forslag til utforming av krav iht. NS 3420:

Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell.

Nøyaktighetsklasse Krav
1
Berget renskes for alt løst materiale
2
Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m3 løsmasse per m2 bergoverflate
3
Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m3 løsmasse per m2 bergoverflate
4
Berget renskes slik at boring og lading kan utføres
5
Berget renskes ned til knøl
  • Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen.
  • Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk.

Statens vegvesens tiltak for måloppnåelse:

  • Bruk av forinjeksjon
  • Fokus på kontursprengning
  • Benytte mer bestandige sikringsmidler

Fra etatsprogrammet: Det pågår et arbeid med nye krav til sprøytebetong og bolter. Det vil være naturlig at vi implementerer dette i Jernbaneverket når disse er vedtatt benyttet hos Statens vegvesen.