Returkrets og berøringsspenning: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 12: | Linje 12: | ||
På grunn av seriemotstanden i skinnene oppstår det en spenningsgradient i returkretsen. Denne spenningsgradienten gir en spenning mot jord i returkretsen, som er størst nær kilden og nær belastningen. Denne spenningsstigningen fører til at en del av strømmen også lekker ut til jord via jordforbindelser som konstruksjoner og mastefundamenter som er koplet til returkretsen. For lange linjer med konvensjonell utforming med betongfundamenter som er koplet til returkretsen, kan det beregnes at omtrent 25% av den totale returstrømmen vil gå via jord. | På grunn av seriemotstanden i skinnene oppstår det en spenningsgradient i returkretsen. Denne spenningsgradienten gir en spenning mot jord i returkretsen, som er størst nær kilden og nær belastningen. Denne spenningsstigningen fører til at en del av strømmen også lekker ut til jord via jordforbindelser som konstruksjoner og mastefundamenter som er koplet til returkretsen. For lange linjer med konvensjonell utforming med betongfundamenter som er koplet til returkretsen, kan det beregnes at omtrent 25% av den totale returstrømmen vil gå via jord. | ||
Mer kompliserte elektriske utforminger med sugetransformatorer, autotransformatorer, returledere, og langsgående jordledere vil føre til andre spenningsstigninger mot jord. [Teknisk regelverk | Mer kompliserte elektriske utforminger med sugetransformatorer, autotransformatorer, returledere, og langsgående jordledere vil føre til andre spenningsstigninger mot jord. Disse utformingene er beskrevet i [https://trv.banenor.no/wiki/Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Elektrisk_utforming#Elektrisk_utforming Teknisk regelverk, Kontaktledning, Elektrisk utforming]. | ||
De ulike elektriske utformingene av kontaktledning har til felles at belastning og kortslutning i kontaktledningsnettet fører til en spenningsstigning i returkretsen mot jord (referansejord, "fjern jord"), selv om størrelse og lengdeprofil for spenningsstigningen vil variere. | |||
Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 11:35
__NUMBEREDHEADINGS__
Hensikt og omfang
Dette dokumentet beskriver håndtering av spenningsstigning i returkrets ved elektrisk jernbane.
Innledning: Returkretsen
Returkretsen omfatter kjøreskinner og øvrige elektriske ledere som fungerer som returstrøm for tog, mellom en kilde (for eksempel matestasjon) og en belastning (for eksempel et tog).
<figure id="fig:ElutformingA">
</figure>
På grunn av seriemotstanden i skinnene oppstår det en spenningsgradient i returkretsen. Denne spenningsgradienten gir en spenning mot jord i returkretsen, som er størst nær kilden og nær belastningen. Denne spenningsstigningen fører til at en del av strømmen også lekker ut til jord via jordforbindelser som konstruksjoner og mastefundamenter som er koplet til returkretsen. For lange linjer med konvensjonell utforming med betongfundamenter som er koplet til returkretsen, kan det beregnes at omtrent 25% av den totale returstrømmen vil gå via jord.
Mer kompliserte elektriske utforminger med sugetransformatorer, autotransformatorer, returledere, og langsgående jordledere vil føre til andre spenningsstigninger mot jord. Disse utformingene er beskrevet i Teknisk regelverk, Kontaktledning, Elektrisk utforming.
De ulike elektriske utformingene av kontaktledning har til felles at belastning og kortslutning i kontaktledningsnettet fører til en spenningsstigning i returkretsen mot jord (referansejord, "fjern jord"), selv om størrelse og lengdeprofil for spenningsstigningen vil variere.