Elektrisk systembeskrivelse av kontaktledningsanlegg ver01: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 60: | Linje 60: | ||
Strømmen som lekker gjennom admittansen <math>Y</math> utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: | Strømmen som lekker gjennom admittansen <math>Y</math> utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: | ||
''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - | ''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - Y \cdot U </math> | ||
Likningene ''(i)'' og ''(ii)'' danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan ordnes med matriserepresentasjon på følgende måte: | Likningene ''(i)'' og ''(ii)'' danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan ordnes med matriserepresentasjon på følgende måte: | ||
<math> \frac{\mathrm{d}}{\mathrm{d}x} \begin{pmatrix} U \\ I \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 0 & -Z \\ - | <math> \frac{\mathrm{d}}{\mathrm{d}x} \begin{pmatrix} U \\ I \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 0 & -Z \\ -Y & 0 \end{pmatrix} \cdot \begin{pmatrix} U \\ I \end{pmatrix} </math> | ||
Løsningen på et slikt likningssett er beskrivet i flere lærebøker i lineæralgebra, for eksempel i Referanse [1]. En rask innføring er gitt i [https://en.wikipedia.org/wiki/Matrix_differential_equation Wikipedia]. | Løsningen på et slikt likningssett er beskrivet i flere lærebøker i lineæralgebra, for eksempel i Referanse [1]. En rask innføring er gitt i [https://en.wikipedia.org/wiki/Matrix_differential_equation Wikipedia]. | ||
Egenverdiene <math> \ | Egenverdiene <math> \gamma </math> til systemet kan finnes ved | ||
<math> \begin{vmatrix} - \gamma & -Z \\ - | <math> \begin{vmatrix} - \gamma & -Z \\ -Y & - \gamma \end{vmatrix} = 0 </math> | ||
dermed: | |||
<math> \gamma = sqrt{Z \cdot Y} </math> | |||
= Referanser = | = Referanser = |
Sideversjonen fra 1. feb. 2017 kl. 22:29
__NUMBEREDHEADINGS__
Generelt
Kontaktledningsanlegget overfører effekt mellom matestasjonen og traksjonsmateriell og andre belastninger tilknyttet kontaktledningen. I eldre anlegg skjer overføringen i kontaktledning ved 15 kV nominell spenning, med retur i kjøreskinner ved 0 kV. I nyere anlegg er det innført returledere eller AT-system med positivleder og negativleder. Følgende ledere vil bli omtalt videre i dette kapittelet:
<figtable id="tab:Ledere_oversikt">
Leder | Forklaring | Nominell spenning |
---|---|---|
KL | Kontaktledningsanlegg, omfatter kontakttråd og bæreline | 15 kV |
RR | Kjøreskinner | 0 kV |
RL | Returleder | 0 kV |
FSL | Forsterkningsleder | 15 kV |
PL | Positivleder (for AT-system) | normalt + 15 kV |
NL | Negativleder (for AT-system) | normalt - 15 kV |
</figtable>
I dette kapittelet vil det bli beskrevet en matematisk modell som beskriver hvordan strøm og spenning fordeler seg mellom ulike ledere i et slikt flerledersystem som et kontaktledningsanlegg utgjør. En slik modell kan brukes til å beregne:
- impedansen mellom matestasjon og belastning i kontaktledningssystemet,
- potensial i returkretsen,
- indusert spenning i ledere som går parallelt med jernbanetraseen,
- belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.
Introduksjon: Enkel transmisjonslinje
Telegraflikningene
Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment dx av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans R · dx og reaktans X · dx, og en parallell konduktans G · dx og susceptans B · dx.
<figure id="fig:Telegraflikningene">
Telegraflikningene: Kretsskjema for et linjesegment dx </figure> Parametrene kan skrives om om slik at impedansen blir og admittansen blir Det serielle spenningsfallet dU over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov: (i) Strømmen som lekker gjennom admittansen utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: (ii) Likningene (i) og (ii) danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan ordnes med matriserepresentasjon på følgende måte: Løsningen på et slikt likningssett er beskrivet i flere lærebøker i lineæralgebra, for eksempel i Referanse [1]. En rask innføring er gitt i Wikipedia. Egenverdiene til systemet kan finnes ved dermed:
Referanser
[1] Edwards, Penney: Elementary Linear Algebra, Pearson, 1987. ISBN 9780132582605.
Admittanser
Admittansen