Elektrisk systembeskrivelse av kontaktledningsanlegg ver01: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 43: Linje 43:
* belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.
* belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.


= Introduksjon: Telegraflikningene =
= Introduksjon: Enkel transmisjonslinje =
== Telegraflikningene ==
Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment d''x'' av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans ''R'' · d''x'' og reaktans ''X'' · d''x'', og en parallell konduktans ''G'' · d''x'' og susceptans ''B'' · d''x''.
Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment d''x'' av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans ''R'' · d''x'' og reaktans ''X'' · d''x'', og en parallell konduktans ''G'' · d''x'' og susceptans ''B'' · d''x''.


Linje 116: Linje 117:


<math> \gamma = \sqrt{Y \cdot Z} </math>
<math> \gamma = \sqrt{Y \cdot Z} </math>
== Admittanser ==
Admittansen

Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 16:43

__NUMBEREDHEADINGS__

Generelt

Kontaktledningsanlegget overfører effekt mellom matestasjonen og traksjonsmateriell og andre belastninger tilknyttet kontaktledningen. I eldre anlegg skjer overføringen i kontaktledning ved 15 kV nominell spenning, med retur i kjøreskinner ved 0 kV. I nyere anlegg er det innført returledere eller AT-system med positivleder og negativleder. Følgende ledere vil bli omtalt videre i dette kapittelet:

<figtable id="tab:Ledere_oversikt">

Ledere oversikt
Leder Forklaring Nominell spenning
KL Kontaktledningsanlegg, omfatter kontakttråd og bæreline 15 kV
RR Kjøreskinner 0 kV
RL Returleder 0 kV
FSL Forsterkningsleder 15 kV
PL Positivleder (for AT-system) normalt + 15 kV
NL Negativleder (for AT-system) normalt - 15 kV

</figtable>

I dette kapittelet vil det bli beskrevet en matematisk modell som beskriver hvordan strøm og spenning fordeler seg mellom ulike ledere i et slikt flerledersystem som et kontaktledningsanlegg utgjør. En slik modell kan brukes til å beregne:

  • impedansen mellom matestasjon og belastning i kontaktledningssystemet,
  • potensial i returkretsen,
  • indusert spenning i ledere som går parallelt med jernbanetraseen,
  • belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.

Introduksjon: Enkel transmisjonslinje

Telegraflikningene

Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment dx av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans R · dx og reaktans X · dx, og en parallell konduktans G · dx og susceptans B · dx.

<figure id="fig:Telegraflikningene">

Telegraflikningen.png

Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment dx </figure> Parametrene kan skrives om om slik at impedansen blir og admittansen blir Det serielle spenningsfallet dU over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov: (i) Strømmen som lekker gjennom admittansen utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: (ii) Likningene (i) og (ii) danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan løses for en lang linje ved å derivere (i) og sette inn resultatet i (ii) (i) (i) Setter inn (i) i (ii) og skriver om: (iii) Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at spenningen U og strømmen I har den generelle formen: (iv) (v) Ved å dobbeltderivere (iv) og sette inn i (iii) finner man: (iii) Man ordner (iii) og finner: (vi) Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir blir da gitt av følgende uttrykk: (vii) Ved å derivere (vii) og sette uttrykket inn i (i) finner man: (viii) Man kan så ordne uttrykket og sette inn for : (ix) En kan se at leddene markert med (+) og (-) er lineært uavhengige uttrykk, slik at Dette uttrykket kalles transmisjonslinjens karakteristiske impedans, og benevnes med . Oppsummert finner man at resultatet av transmisjonslikningene blir: der og

Admittanser

Admittansen