Tunnel/Vedlikehold av tunneler og fjellskjæringer

__NUMBEREDHEADINGS__

Innledning

De fleste tunneler og fjellskjæringer i Norge er av eldre dato, og de representerer byggverk som vanligvis har en svært lang levetid. Likevel har de behov for vedlikehold og oppgradering.

Behovet for vedlikehold avhenger av faktorer som baneprioritet, togtetthet, geologiske forhold og tilstand på eksisterende sikring.

Vedlikehold utføres i den hensikt å ivareta de krav som stilles til sikkerhet for togtrafikken, for å hindre skader på jernbanetekniske anlegg og for å sikre en avbruddsfri drift.

Hensikten med dette kapitlet er å gi en kortfattet gjennomgang av vedlikeholdsbehov og vedlikeholdstiltak i tunneler og fjellskjæringer langs jernbanen.

Tilstandskartlegging

Hensikten med tilstandskartlegging av tunneler og fjellskjæringer er i første rekke å avdekke forhold som kan medføre fare for sikkerheten langs jernbanen. Tilstandsrapporter må dokumentere behov for vedlikehold, og være et grunnlag for prioritering av tiltak og bevilgning av vedlikeholdsmidler.

Først gjennomføres en systematisk tilstandskartlegging av alle fjellskjæringer og tunneler, og deretter foretas en mer detaljert tilstandsvurdering av de usikre skjæringene og tunnelene som grunnlag for å prosjektere tiltak.

Ved kartlegging av områder med is- og vannproblemer er det viktig å innhente informasjon fra personell med lokalkjennskap, i tillegg til å vurdere konsekvenser og behov for tiltak.

Systematisk tilstandskartlegging

For å skaffe oversikt over tilstanden til de forskjellige strekninger må det foretas en systematisk kartlegging, som grunnlag for å prioritere hvor det er størst behov for tiltak.

I henhold til Jernbaneverkets regelverk skal det foretas en systematisk inspeksjon av tunneler med forskjæringer hvert 5. år, men spesielt utsatte lokaliteter skal inspiseres hvert år, eller etter behov.

Kartlegging i skjæringer med påhuggsområder og forskjæringer konsentreres om sprekkekartlegging, avløste blokker, vegetasjon i skjæringen, tilstand av overvannsgrøfter, tidligere nedfall og svakhetstegn i eksisterende sikring. I vanskelig tilgjengelige eller høye skjæringer blir det under den systematiske kartleggingen normalt anvist behov for nærmere undersøkelser. I tillegg vektlegges erfaringsdata med hensyn til isproblematikk.

Ved kartlegging i tunneler vektlegges observerte vannlekkasjer og spesielt drypp på skinnegangen, drenering over tunnelen, sprekkeavløste blokker i tunnelhengen og vederlag, nedfall i sporet og svakhetstegn i eksisterende sikring. Kartlegging av tunnelkonturen må utføres fra renskebukk, det vil si arbeidsvogn med hevbar plattform. Det må benyttes renskespett for å vurdere stabiliteten.

Prioritering av vedlikeholdstiltak

Etter at systematisk kartlegging er gjennomført bør det foretas en gjennomgående prioritering av tunnelene og fjellskjæringene. De bør i første rekke prioriteres etter sikkerhetsvurderinger og tiltak som reduserer vedlikeholdsbehovet. Tiltak som hindrer isdannelse i tunneler og trange forskjæringer er eksempler på vedlikeholdsreduserende prosjekter.

Ved prioritering av behov for tiltak vurderes også eventuelle konsekvenser av ras og nedfall av blokker. Dersom terrenget er bratt både ovenfor og nedenfor sporet må sikkerheten langs sporet vurderes ut fra skadekonsekvenser av eventuell togavsporing.

Det er ofte samme mannskap som utfører vedlikeholdstiltak langs lange banestrekninger, og da er det ofte rasjonelt å konsentrere vedlikeholdsprosjektene innenfor begrensede områder slik at det ikke brukes unødvendig mye tid på flytting av rigger, reising og transport.

Spesielt langs strekninger hvor det er nedsatt hastighet på grunn av usikkerhet til stabilitet i fjellskjæringer og fjellskråninger skal det prioriteres å iverksette tiltak.

Detaljert tilstandskartlegging

Detaljert tilstandskartlegging er en mer grundig vurdering av de prioriterte fjellskjæringene og tunnelene.

Ved detaljkartlegging befares hele tunnelen eller skjæringen nøye. For fjellskjæringene er det ofte like viktig å kartlegge ovenforliggende terreng, inkludert overvanngrøfter og vegetasjonsforhold.

Denne kartleggingen skal gi grunnlag for å beskrive tiltak og gjøre kostnadsoverslag for utførelse av jobben.

Vedlikeholdsbehov

Tunneler

Fjellsikringen i de fleste jernbanetunnelene i Norge har tradisjonelt vært fjellrensk. Det vil si at avløste blokker ble rensket ned til det gjenstod klinkt fjell. Denne form for sikring krever at det utføres jevnlig rensk i tunnelene. Tørre tunneler drevet i bestandige bergarter krever minimalt med vedlikehold, mens vedlikeholdsbehovet i tunneler med vannlekkasjer og dårlig fjellkvalitet kan være stort. Nedenfor er det gitt noen eksempler på problemstillinger som medfører behov for vedlikehold.

Utvasking av slepper og økt forvitring resulterer i redusert stabilitet i konturen. Ofte gir disse tilfellene mindre nedfall i form av småfallent fjell og sleppemateriale. Det forekommer også at større blokker blir undergravd, og faller ned.

Rustskader på skinnehode medfører at det oppstår et slag når toghjulet passerer over. Dette resulterer i at pukken blir nedknust og drenerer dårligere, slik at vann blir stående høyere enn formasjonsplanet og sporstabiliteten avtar. Dryppskader på skinnene kan derfor resultere i ustabilt (vaskesviller).

Korrosjonskader på tekniske installasjoner er ofte et resultat av manglende vannisolering. Spesielt er dette et problem i områder der stoffer i berggrunnen reagerer med vann og medfører aggressivt lekkasjevann.

Armeringskorrosjon og utvasking av betongelementer er et utbredt problem der denne form for sikring er benyttet. Betongelementer som ble montert på 1960-tallet hadde ofte for liten betongoverdekning på armeringsjernene, og betongkvaliteten var ikke bestandig for de miljøpåkjenningene de ble utsatt for. Resultatet er at elementene sprekker opp, betong flaker av og elementenes kapasitet avtar. Elementene ble benyttet som erstatning for utmuring i områder med ustabile fjellforhold, og skadde betongelementer må derfor erstattes eller opprustes før det blir et sikkerhetsproblem.

I tillegg kan ugunstige bergspenninger medføre nedfall av blokker i tunneler. De fleste problemstillingene ved spenningsvurderinger i gamle tunneler er knyttet til manglende innspenning. Store utfall av bergmasser ved driving av tunnelene medførte til dels meget ujevn kontur, slik at sprekkeavløste blokker mangler sidestøtte.

Skjæringer

Vedlikehold av fjellskjæringer langs norske jernbanelinjer skal bidra til å redusere og forebygge nedfall og ras. Alderen på det norske jernbanenettet er høy, og ulike fysiske og kjemiske prosesser har gjennom årene påvirket fjellet, og dermed skjæringenes stabilitet. Det er flere årsaker til at det raser eller faller ned fjellblokker i skjæringer. Dette kan være prosesser som forvitring, utvasking, frost- og rotsprengning eller endring av skjæringsgeometri.

Graden av forvitring og nedtæring av bergmassene avhengig av lokale forhold. Spesielt leir- og kalkskiferbergartene i Oslofeltet forvitrer raskt når de eksponeres for vann og luft. Dette resulterer i svakheter i bergmassen og medfører nedfall av større eller mindre art. Nedraste forvitringsmasser fører ofte til at dreneringen langs sporet tettes.

Utvasking av sleppemateriale i sprekker medfører at stabiliteten i bergmassen gradvis avtas, og at fjellblokker dermed kan løsne og rase ned.

Frostsprengning er en prosess som virker først og fremst i fjellskjæringer hvor det er naturlig vannsig. Når vannet trenger ned i sprekkene, og fryser utvider det seg ca 10%. Denne volumutvidelsen medfører spenninger som kan føre til utrasninger. Prosessen har størst effekt i sørvendte skjæringer, hvor fryse/tineprosessen gjentas flest ganger. Samme prinsippet gjelder ved rotsprengning hvor røtter vokser ned i sprekker. Etterhvert som røttene vokser presser de sprekkene ut og deler av fjellet kan løsne og rase ned.

Endring av geometriske forhold ved profilutvidelse i fjellskjæringer medfører ofte at stabiliteten blir redusert. Ved etablering av kabelkanaler utenfor sporet finnes en rekke eksempler på at skjæringsfoten er fjernet for å gi plass.

Tiltak

Generelt

Ved mindre blokknedfall i skjæringer, hvor det ikke er fare for sikkerheten, vil det ofte være mer hensiktsmessig å rydde opp fremfor å sikre. Men ved de lokaliteter hvor det avdekkes at ras kan medføre fare for sikkerheten, skal det iverksettes tiltak. Løsneområdet for mindre nedfall skal alltid undersøkes med tanke på å vurdere fare for mer og større nedfall. Ofte indikerer nedfall av småblokker større ustabiliteter.

Når det ikke er fare for sikkerheten, må forebyggende sikring kontra opprydning etter eventuelle nedfall, vurderes i forhold til hvor mye ressurser som er tilgjengelig, og hvor mye ressurser som kreves til utbedring. Det må også vurderes hvor mye vedlikeholdsressurser som kan spares ved utbedret sikring, og hvordan den stabilitetsmessige situasjonen er.

Tiltak i tunneler

I norske jernbanetunneler skal det utføres systematisk tilstandskontroll med bruk av renskespett minimum hvert 5. år, eller i henhold til vedlikeholdsplan for det enkelte anlegg. Ved denne typen inspeksjon legges spesielt vekt på innlekkasjer og isdannelse, behov for fjellrensk, behov for ny eller utbedret sikring og tilstand for kummer og dreneringssystemer.

Dersom det avdekkes nedfall i en tunnel skal dette umiddelbart undersøkes og eventuelle tiltak iverksettes. Registrerte blokknedfall i en tunnel skal fjernes straks, slik at blokker som oppdages i tunnelsålen ved visitasjon gir et varsel om behov for nærmere undersøkelser.

Ved rensk undersøkes tunnelen nøye med hensyn på å avdekke avspente blokker. Eventuelle blokker festes med fjellbolter, eller tas ned slik at faren for nedfall i sporet reduseres. Ved småfallent fjell er også montering av fjellnett eller stabilisering ved hjelp av sprøytebetong aktuelle alternativer.

Figur 1 Ettermontering av fjellbolter fra korg montert på hjullaster

I de fleste eldre jernbanetunnelene her i landet ble det ikke montert noen form for vann- og frostsikring under bygging. Det medfører i dag et tildels meget stort vedlikeholdsbehov som følge av vannlekkasjer og isdannelse. I vinterhalvåret har det i enkelte tunneler periodevis vært nødvendig med daglig ishugging og fjerning av ismasser.

Vedlikehold eller ettermontering av vann- og frostsikring i tunneler skal utføres i den hensikt å begrense behov for jevnlig fjerning av is for å opprettholde sikker togframføring.

Behovet for rehabilitering av plasstøpt betongutmuring eller betongelementer er økende i de tunnelene som har denne form for sikring. Her må det i hvert enkelt tilfelle foretas en vurdering av hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig. De mest aktuelle tiltak kan være tradisjonell rehabilitering med meisling av bom betong og påføring av sprøytebetong, eller riving av betongelementene og erstatte dem med bolter i kombinasjon med sprøytebetong.

Tiltak i fjellskjæringer

For å redusere faren for ulykker på grunn av ras eller blokknedfall i fjellskjæringer kan det monteres rasvarslingssystemer, eller etableres forebyggende tiltak.

Aktuelle forebyggende tiltak i fjellskjæringer er støttemurer, geometriske endringer (for eksempel fanggrøfter), vegetasjonsrensk, utbedring av overvannsgrøfter eller utsprengning av isnisjer, rensk av løse blokker, feste løse blokker ved hjelp av bolter eller fjellbånd og fjellnett, eller stabilitetssikre med sprøytebetong.

For å redusere faren for at et tog skal kjøre inn i et ras eller blokknedfall kan det i vanskelig terreng være hensiktsmessig å montere rasvarslingsgjerder som gir stoppsignal når det raser. Bruk av målebolter for å følge med på eventuelle bevegelser i store blokker blir også benyttet.

I tillegg må det i rasutsatte områder finnes rutiner for visitasjon og varsling. Eksempelvis bør det vies ekstra oppmerksomhet ved spesielle værsituasjoner.

Erfaringer

Erfaringene fra tilstandskontroller og vedlikeholdsarbeid i fjellskjæringer og tunneler viser at problemer knyttet til vann forårsaker det største vedlikeholdsbehovet. Områder med vannlekkasjer utsettes ofte for utvasking av sleppemateriale og frostsprengning, og over tid medfører dette ofte redusert stabilitet i bergmassene.

Resultatene fra tilstandskartleggingen viser at det er større usikkerhet knyttet til stabiliteten i fjellskjæringene enn i tunnelene. Etterslep på vedlikehold de senere år har medført at fjellrensk, vegetasjonsrensk og rensk av overvannsgrøfter er blitt nedprioritert. Ofte er det lite som skal til for å utbedre forholdene i skjæringene for å forebygge uønskede hendelser.

Under byggingen av banenettet ble det i bratt terreng foretatt omfattende sikringstiltak i de naturlige skråningene ovenfor fjellskjæringene. Tilstandskontroll har vist at denne sikringen flere steder må fornyes. Eksempler på slik sikring er store blokker som ble støttes opp med jernbaneskinner eller bolter i bakkant og wire rundt. Mye av denne sikringen har etter hvert mistet sin funksjon. Med dagens lette borutstyr er det ofte mest rasjonelt å splitte blokkene og ta dem ned kontrollert.

I tunnelene har det stort sett vært gjennomført tilstrekkelig fjellrensk. Det er derfor relativt lite nedfall i tunnelene, men det er stort behov for ettermontering av vann- og frostisolasjon.

Generelt er det påhuggsområdene det knyttes størst usikkerhet til med hensyn til stabilitet. Mange gamle tunneler er bygget uten portal, og spesielt i sørvendte tunnelpåhugg, som er mest eksponert for tine/fryseprosesser avdekkes ofte manglende stabilitetssikring.

Forebyggende vedlikeholdsarbeid er billig forsikring, sammenliknet med konsekvensen av mangelfullt vedlikehold.

Oversikt over rashendelser i tunnel

Tabellen viser rashendelser med volum > 0,5m³ og hendelser med volum < 0,5m³ som medført driftsstans, skade på tog, og/eller personskade.

Dato	Bane	Km	Tunnel	Lengde (m)	Rasstørrelse (m3)	Konsekvens
30.05.1970	Bergensbanen	318,25	Nedre Fokstu, Fagernut-Hallingskeid	171	Ukjent	Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Driftsstans 45 minutter.
30.07.1970	Ofotbanen	32,7	Rasttunnelen	315	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
23.06.1972	Bergensbanen	329,04	Kleven tunnel, Hallingskeid-Myrdal	138	< 0,5	Nedrasing av stein. Skade på ‎lokomotiv.‎ Skade på kabler/ledninger.
28.02.1973	Nordlandsbanen	510,43	Reinfossen tunnel, Mo-Skonseng	616	0,5-5	Nedrasing
05.07.1973	Bergensbanen	300,08	Torbjørnstøl, Tunga-Finse	190	Ukjent	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
05.08.1973	Bergensbanen	341,48	Gravhalsen tunnel	5311	Ukjent	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
11.12.1973	Drammenbanen	46,315	Lieråsen tunnel, Tuverud	10723	0,5-5	Nedrasing av stein. Skade på kabler/ledninger. Oppdaget ved banestrømutfall
28.12.1973	Drammenbanen	46,35	Lieråsen tunnel, Tuverud	10723	0,5-5	Nedrasing av stein. Driftsstans ca 4,5 timer. Varslet av visitør. Skader på kabler/ledninger.
22.02.1974	Bergensbanen	332,9	Reinunga, Hallingskeid-Myrdal	1820	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
02.04.1974	Nordlansbanen	463,5	Røssåaur, Drevvatn-Bjerka	123	0,5-5	Nedrasing av stein.
12.07.1976	Bergensbanen	314,385	Grjotrust	513	0,5-5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Driftsstans i 2 timer.
08.07.1976	Bergensbanen	258,785	Såball tunnel, Geilo	313	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
28.02.1977	Bergensbanen	142,27	Gulsvik tunnel	1002	Ukjent	Nedrasing av stein‎.Skade på kabler/ledninger.
19.07.1977	Ofotbanen	14,07	Straumsnes tunnel	81	<0,5	Nedrasing av stein. Driftsstans i 3 timer.‎
11.08.1977	Drammenbanen	24,6	Lieråsen tunnel	10723	Ukjent	Skade på lokomotiv
11.11.1977	Bergensbanen	313,425	Taugevatn, Fagernut-Hallingskeid	327	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Driftsstans i 3 timer.
22.12.1978	Nordlandsbanen	29,68	Gjevingåsen tunnel, Hommelvik-Hell	55	<0,5	Nedrasing av stein fra tak. Skade på lokomotiv og skinner/sviller. 8 sviller byttet ut. Saktekjøring innført.
23.05.1978	Bergensbanen	343,04	Uppsete tunnel	430	Ukjent	Nedrasing av stein‎. Skade på ‎lokomotiv. ‎
26.05.1978	Bergensbanen	259	Såball tunnel, Geilo	313	Ukjent	Nedrasing av stein‎. Skade på ‎lokomotiv. ‎
03.11.1978	Sørlandsbanen	119,55	Jerpetjern, Meheia-Øysteinstul	1762	Ukjent	Skade på lok og personvogn.
28.02.1979	Bergensbanen	142,21	Gulsvik tunnel	1002	Ukjent	Nedrasing av stein. Skade på lok og personvogn.
15.10.1979	Nordlandsbanen	531,655	Stupfors tunnel	423	0,5-5	Nedrasing av stein.
25.11.1979	Bergensbanen	394	Bulken tunnel	705	Ukjent	Nedrasing av stein. Skade på motorvogn.
11.12.1980	Sørlandsbanen	146,06	Nordagutu stasjon	-	0,5-5	Nedras av stein. Varslet av visitør. Driftsstans 1 time.
25.08.1980	Nordlandsbanen	517,25	Ilhullia tunnel	1760	05-5	Nedrasing av stein.
03.06.1980	Bergensbanen	323,7	Grønhalsen, Hallingskeid-Myrdal	265	Ukjent	Nedras av stein. Skade på lokomotiv.
18.08.1981	Nordlandsbanen	483,4	Skamdal tunnel, Bjerka-Mo i Rana	340	5-25	Nedrasing av stein.
27.03.1982	Bergensbanen	333,075	Reinunga, Hallingskeid-Myrdal	1820	0,5-5	Nedras av stein. Varslet av visitør. Driftsstans i ca 3 timer.
15.03.1983	Nordlandsbanen	461,549	Mulklubben, Drevvatn-Bjerka	424	0,5-5	Nedrasing av stein.
08.09.1983	Flåmsbanen	340,5	Nåli tunnel, Myrdal-Berekvam	1352	Ukjent	Nedras av stein. Skade på lokomotiv.
16.09.1983	Bergensbanen	323,5	Grøndalshalsen tunnel, Hallingskeid-Myrdal	265	Ukjent	Nedrasing av stein. Driftsstans 4 timer. Baneskader på skinner og sviller. Varslet av visitør.
15.03.1986	Bergensbanen	443,85	Kjenes tunnel, Vaksdal	410	0,5-5	Nedrasing av stein.
18.06.1986	Dovrebanen	496,106	Sagflåt tunnel, Soknedal-Støren	263	Ukjent	Nedrasing av stein. Driftstans ca. 8 t.
02.04.1987	Rørosbanen	495,6	Buru tunnel, Singsås-Støren	37	Ukjent	Driftstans 2,5 timer.
25.04.1987	Sørlandsbanen	185,22	Kalbrekk tunnel, Lunde-Nakksjø	285	0,5-5	Nedrasing av stein.
25.07.1987	Sørlandsbanen	371,6	Grohei tunnel, Kristiansand-Nodeland	1990	0,5-5	Nedrasing av stein . Skade på lokomotiv. Ikke baneskade eller personskade.
22.09.1987	Bergensbanen	174,694	Gråsult tunnel, Bergheim-Nesbyen	57	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
19.01.1988	Stavne-Leangenbanen	552,93	Tyholttunnelen	2785	0,5-5	Nedrasing av stein. Driftstans i 30 timer. Ikke registrert skade på tog/person.
16.04.1988	Bergensbanen	347,9	Kleivane tunnel	1220	0,5-5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
02.05.1988	Nordlandsbanen	531,6	Stupfors tunnel, Ørtfjell	423	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
16.06.1988	Nordlandsbanen	536	Almhaug tunnel, Ørtfjell	95	0,5-5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
13.12.1990	Nordlandsbanen	108,5	Lunnan tunnel, Røra-Mære	385	<0,5	Nedrasing av stein. Avsporing med Di 3 nr 642 i dagtog 452 . Skader: karosseri i front, frontrute, bremsestell, avrevet buffer venstre side, brennoljetank, lufttankfeste, avtapping motorolje, plog bak.
09.07.1997	Sørlandsbanen	522,98	Slettebø tunnel, Egersund	133	0,5-5	Baneskade på kabel/ledninger. Ca 3m3 blokk ned på tunelltak og ca 1m3 videre ned i skinnegangen. Rev ned kjøreledningen. Driftstans i ca. 5 t.
26.07.1997	Sørlandsbanen	183,46	Bukkefjell tunnel, Lunde-Nakksjø	601	0,5-5	Driftstans i 8 t. Ikke registrert skade på tog eller person.
10.09.1997	Nordlandsbanen	323,41	Sveumdal tunnel, Majavatn	26	<0,5	Nedrasing av stein. Skade ‎på ‎lokomotiv. ‎
20.11.1998	Bergensbanen	448,6	Hananipa tunnel	6096	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Skader på kabler/ledninger. Steinblokk fra tunnelvegg som raset ned.
03.01.1999	Nordlandsbanen	457,73	Hattflåget, Drevvatn-Bjerka	1580	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
02.02.1999	Nordlandsbanen	222,04	Medjå tunnel, Grong-Harran	2549	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på ‎lokomotiv. Frontplog skadet. Skader på sviller.
18.03.1999	Flåmsbanen	349,15	Dalsbotn Øvre, Berekvam-Flåm	149	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Løst fjell
30.09.1999	Sørlandsbanen	232,063	Sigder tunnel, Lyser-Gjerstad	294	5-25	Skade på lok og personvogn. Ras over tunnelmunning. Skader på sviller og skinner. Driftstans i ca 24,5 timer.
04.12.1999	Nordlandsbanen	664,575	Kvænfloget	1432	0,5-5	Nedrasing av stein ca 284 m inn i tunnelen.
15.04.2000	Nordlandsbanen	277,95	Brekkvasselv tunnel	568	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
22.05.2000	Bergensbanen	326,67	Nedre Grøndalen	163	0,5-5	Påkjørt av lokomotiv i tog 5502. Skade på frontplog.
14.11.2000	Østfoldbanen	8,304	Sole tunnel	73	0,5-5	Påkjørt/varslet av tog. 8 timer trafikkstopp.
07.06.2001	Bergensbanen	417,5	Trollkona	8043	0,5-5	Varslet av lokfører tog 602. Ingen skade
26.06.2001	Nordlandsbanen	461,58	Mulklubben	424	0,5-5	Varslet av visitør, ingen skade.
16.8.2001	Nordlandsbanen	461,48	Mulklubben	424	0,5-5	Steinsprang påkjørt/varslet av tog. Bane stengt i 3 timer.
20.08.2001	Nordlandsbanen	520,54	SMånesli	198	0,5-5	Blokkfall fra tunneltak. Størrelse ca 1 m3. Berørt av tog skade på lok, ikke alvorlig.
18.11.2001	Nordlandsbanen	203,05	Rettlinje tunnel, Agle-Grong	72	0,5-5	Nedrasing av steing. Ingen skade på rullende materiell eller person. Skade på linjegrøft. Banen stengt 1,5 timer.
11.12.2001	Bergensbanen	277,3	Øvre Fjellberg	61	0,5-5	Ras fra tunneltak påkjørt av tog 63 med materielltype 73. Bane stengt i 13 timer.
13.12.2002	Nordlandsbanen	657,13	Stamnes	362	0,5-5	Blokk på ca 1,0 m3 falt ned, påkjørt/varslet av tog. Ingen materiell skade.
24.06.2003	Bratsbergbanen	157,02	Tjerndalen tunnel, Valebø	66	<0,5	Nedfall av stein. Ras kjørt på av tog.
09.11.2003	Bergensbanen	280,9	Vika tunnel	92	<0,5	Nedfall av stein. Sår i skinne. Skade på lokomotiv.
09.11.2003	Bergensbanen	320,03	Øvre Høgheller	106	0,5-5	Steinblokk påkjørt av tog med materiell Type 73.
12.03.2004	Sørlandsbanen	396,876	Ytterhei tunnel. Marnadrdal	324	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Betong/steinmur over tunnelmunning som raset.
15.06.2004	Bergensbanen	444,96	Hananipa tunnel	6096	0,5-5	Nedfall av stein fra tunneltak. Varslet av visitør, ingen skade.
03.08.2004	Nordlandsbanen	682,257	Svarthammer	2075	0,5-5	Steinblokk falt ned fra 2 m høyde i sidevegg. Påkjørt av tog. Små skader på lok og sviller
03.02.2005	Nordlandsbanen	469,69	Bjerka tunnel	87	0,5-5	Stein ca. 1 m3 falt ned fra siden i nordenden
17.06.2005	Rørosbanen	446,295	Tamlag/Drøilitun	1186	0,5-5	En stein på ca. 0,5 m3 løsnet fra henget og falt igjennom isolasjonsplater og ned i sporet. Der ble steinen påkjørt av en arbeidsmaskin (70 km/h)
12.08.2005	Bergensbanen	337,2	Gravhalsen	5311	<0,5	Steinsprang fra heng. Skade på kabler. Bane stengt i 30 min
25.02.2006	Sørlandsbanen	201,74	Halfaredal	164	0,5-5	Påkjørt av tog 706 som sporet av. Bane stengt i ca. 14 timer.
12.04.2006	Bergensbanen	443,815	Kjenes tunnel, Vaksdal	410	0,5-5	Nedrasing av stein. Steinmassene landet i hvelvet.
19.04.2006	Nordlandsbanen	691,546	Kistrand	76	0,5-5	Steinblokk på størrelse 1 – 1,5 m3 løsnet fra sidevegg i tunnel. Varslet av visitør. Ingen skade
10.07.2006	Nordlandsbanen	664,935	Kvænfloget	1432	0,5-5	Stein falt ned i tunnel. Varslet av viitør. Skade på kabelkanal
14.10.2007	Ofotbanen	8,576	Forsnes	114	0,5-5	Stein falt ned i tunnel, påkjørt av tog. Ingen skade
18.11.2007	Bergensbanen	323,25	Vestre Hallingskeid	78	<0,5	Arbeidsmaskin berørt. Skade på sviller. Bane stengt i 7 timer.
05.12.2007	Ofotbanen	22,52	Indre Sildvik	120	0,5-5	Driftstans 08.30-09.25. Is og stein rast ned i sporet ved km 22,5
05.05.2009	Ofotbanen	30,34	Sørdal tunnel, Katterat	384	0,5-5	Steinras i øvre ende spor 1 høyre side. Påkjørt av tog. Mindre skade på lokomotivets plog.
03.09.2009	Bergensbanen	97,415	Tveit	115	<0,5	Nedrasing i forbindelse med sprenging ny trase RV7. Varslet av visitør. Bane stengt i 50 min.
06.12.2009	Bratsbergbanen	170,2	Nisterudtunnelen	141	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Tog kjørte på stein.
02.05.2010	Gjøvikbanen	12,5	Tunnel Rådalen I	55	0,5-5	Skade på motorvogn. Tog kjørte på nedrast stein.

LITTERATURHENVISNINGER

1. Broch Einar, Nilsen Bjørn ”Ingeniørgeologi – fjell” (aug 1991)

2. NTH, Johannesen Odd ”Tunnelsikring – Bolting”, Prosjektrapport 10A-91

3. NTH, Johannesen Odd ”Tunnelsikring – Sprøytebetong”, Prosjektrapport 10B-91

4. NTH, Johannesen Odd ”Tunnelsikring – Full utstøping”, Prosjektrapport 10C-91

5. Statens vegvesen, ”Fjellbolting” Publikasjon nr 72, 1994

6. Statens vegvesen, ”Vann- og frostsikring i tunneler” Håndbok nr. 163, 1995