Kriterier for valg av overbygning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Ballastspor eller fastspor. Argumentene for alternativene belyses. Det beregnes RAMS- og LCC-verdi for begge løsningene. Det kan også legges vekt på standardisering. Prosjektet vil ta ut...)
 
 
(15 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Ballastspor eller fastspor. Argumentene for alternativene belyses. Det beregnes RAMS- og LCC-verdi for begge løsningene. Det kan også legges vekt standardisering. Prosjektet vil ta utgangspunkt i to rapporter utarbeidet av Atkins og Cowi. Ansvar: Arne Svensøy.
__NUMBEREDHEADINGS__
 
== Aktuelle overbygningskonstruksjoner ==
 
I tunneler fins det to alternative overbygningsløsninger:
* ballastspor
* ballastfritt spor (fastspor)
 
== Ballastspor ==
 
Fordeler med ballastspor
* lavere byggekostnad
* høyere elastisitet<sup>1</sup>
* god vedlikeholdbarhet til lave kostnader
* høyere støyabsorpsjon<sup>1</sup>
* kjent teknisk løsning (i Norge)
 
Ulemper med ballastspor
* noe raskere nedbryting av sporkonstruksjonen
* risiko for flyvende ballast<sup>2</sup>
* noe større byggehøyde
 
Tyngre maskinelle vedlikeholdsoperasjoner ved ballastspor:
* ballastrensing
* sporjustering
* skinnesliping
 
<sup>1</sup>) Gjelder sammenligning med konvensjonelle fastsportyper
 
<sup>2</sup>) Gjelder for V > 250 km/h
 
== Ballastfritt spor ==
 
Fordeler med ballastfritt spor:
* noe lavere byggehøyde
* mindre vedlikehold
* lenger levetid
* mulighet for spesielle designløsninger for ønskede egenskaper (f.eks. støy, vibrasjoner)
 
Ulemper med ballastfritt spor:
* høyere byggekostnader
* vanskeligere å utføre større endringer
* store kostnader ved fornyelse
 
Tyngre maskinelle vedlikeholdsoperasjoner ved ballastspor:
* skinnesliping
 
== Bygging ==
 
Bygging av fastspor setter strengere krav til stabilitet av underbygning pga. begrensede muligheter for sporjustering i driftsfasen. Byggetiden er vesentlig lenger for fastspor pga. mer omstendelig byggeprosess. Bygging av ballastspor utføres i stor grad vha. arbeidsmaskiner.
== Vedlikehold ==
 
Valg av fastspor medfører innføring av nye komponenter og nye vedlikeholdsrutiner noe som vil kreve utvikling av ny kompetanse og kapasitet på disse områdene.
 
== Avhending ==
 
Det kan ikke forventes gjenbruk av fastsporkomponenter ved fornyelse med unntak av skinner. Dette medfører at fastspor vil ha høyere avhendingskostnader ved en fornyelse av overbygningen. Prosessen for fjerning av fastspor er i liten grad kjent, men antas å være meget kostbar.
 
== Valg av overbygning i andre land ==
 
Det ses tunneler som er bygget for hastigheter ≤ 250 km/h. For høyere hastigheter velges i hovedsak fastspor med unntak for Frankrike?
 
Sverige - bygger ballastspor i alle tunneler med unntak av City-tunnelen i Malmø (støyreduksjon) og Øresundsforbindelsen.
 
Danmark - Storebælttunnelen har ballastspor
 
Tyskland - bygger fastspor i alle tunneler over 500 m lengde
 
Frankrike - bygger i hovedsak ballastspor. Tunnel ved Marseilles har fastspor.
 
Sveits - bygger i hovedsak fastspor
 
Østerrike - bygger fastspor i alle nye tunneler. Totalt 350 km med systemet ÖBB/PORR.
 
Belgia - fastspor i tunnel under Antwerpen og Brüssel airport.
 
Italia - tradisjonelt bygget ballastspor. Fastspor i nye tunneler.
 
Spania - bygger i hovedsak fastspor
 
Japan - bygger fastspor på hele nettet
 
== Konklusjon ==
 
Generelt velges ballastspor. Fastspor kan velges dersom kravet til tilgjengelighet for tunnelen ikke kan oppfylles eller der spesielle ønskede egenskaper ikke kan tilfredsstilles med ballastspor.
 
== Referanser ==
 
[http://www.esveld.com/Download/TUD/Innovations.PDF C. Esveld: Innovations in railway track]

Siste sideversjon per 27. aug. 2012 kl. 06:51

__NUMBEREDHEADINGS__

Aktuelle overbygningskonstruksjoner

I tunneler fins det to alternative overbygningsløsninger:

  • ballastspor
  • ballastfritt spor (fastspor)

Ballastspor

Fordeler med ballastspor

  • lavere byggekostnad
  • høyere elastisitet1
  • god vedlikeholdbarhet til lave kostnader
  • høyere støyabsorpsjon1
  • kjent teknisk løsning (i Norge)

Ulemper med ballastspor

  • noe raskere nedbryting av sporkonstruksjonen
  • risiko for flyvende ballast2
  • noe større byggehøyde

Tyngre maskinelle vedlikeholdsoperasjoner ved ballastspor:

  • ballastrensing
  • sporjustering
  • skinnesliping

1) Gjelder sammenligning med konvensjonelle fastsportyper

2) Gjelder for V > 250 km/h

Ballastfritt spor

Fordeler med ballastfritt spor:

  • noe lavere byggehøyde
  • mindre vedlikehold
  • lenger levetid
  • mulighet for spesielle designløsninger for ønskede egenskaper (f.eks. støy, vibrasjoner)

Ulemper med ballastfritt spor:

  • høyere byggekostnader
  • vanskeligere å utføre større endringer
  • store kostnader ved fornyelse

Tyngre maskinelle vedlikeholdsoperasjoner ved ballastspor:

  • skinnesliping

Bygging

Bygging av fastspor setter strengere krav til stabilitet av underbygning pga. begrensede muligheter for sporjustering i driftsfasen. Byggetiden er vesentlig lenger for fastspor pga. mer omstendelig byggeprosess. Bygging av ballastspor utføres i stor grad vha. arbeidsmaskiner.

Vedlikehold

Valg av fastspor medfører innføring av nye komponenter og nye vedlikeholdsrutiner noe som vil kreve utvikling av ny kompetanse og kapasitet på disse områdene.

Avhending

Det kan ikke forventes gjenbruk av fastsporkomponenter ved fornyelse med unntak av skinner. Dette medfører at fastspor vil ha høyere avhendingskostnader ved en fornyelse av overbygningen. Prosessen for fjerning av fastspor er i liten grad kjent, men antas å være meget kostbar.

Valg av overbygning i andre land

Det ses på tunneler som er bygget for hastigheter ≤ 250 km/h. For høyere hastigheter velges i hovedsak fastspor med unntak for Frankrike?

Sverige - bygger ballastspor i alle tunneler med unntak av City-tunnelen i Malmø (støyreduksjon) og Øresundsforbindelsen.

Danmark - Storebælttunnelen har ballastspor

Tyskland - bygger fastspor i alle tunneler over 500 m lengde

Frankrike - bygger i hovedsak ballastspor. Tunnel ved Marseilles har fastspor.

Sveits - bygger i hovedsak fastspor

Østerrike - bygger fastspor i alle nye tunneler. Totalt 350 km med systemet ÖBB/PORR.

Belgia - fastspor i tunnel under Antwerpen og Brüssel airport.

Italia - tradisjonelt bygget ballastspor. Fastspor i nye tunneler.

Spania - bygger i hovedsak fastspor

Japan - bygger fastspor på hele nettet

Konklusjon

Generelt velges ballastspor. Fastspor kan velges dersom kravet til tilgjengelighet for tunnelen ikke kan oppfylles eller der spesielle ønskede egenskaper ikke kan tilfredsstilles med ballastspor.

Referanser

C. Esveld: Innovations in railway track