Kriterier for stabilitetssikring: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år på bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler. Erfaringen har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk. | |||
Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles. For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen. | |||
'''Forslag til regler for stabilitetssikring:''' | |||
* | *Berget og bergsikringen skal ha minst 100 års levetid | ||
* | *Bergsikringen skal utføres iht. [http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/249783 Statens vegvesens håndbok 021, Vegtunneler, tabell 7.1] | ||
''' | '''Forinjeksjon''' | ||
* For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel | |||
* For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på 10 l/min pr. 100 m tunnel | * For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel | ||
* For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på 20 l/min pr. 100 m tunnel | |||
'''Kontursprengning''' | |||
Ved konvensjonell drift gjelder: | |||
* Ansett skal plasseres inntil [200 mm] utenfor teoretisk sprengningsprofil | |||
* Ansett og retningsavvik skal samlet ikke gi større avvik fra teoretisk sprengningsprofil enn [+500]/-0 mm | |||
* Kontursprengning skal utføres med redusert ladning og tettere borehullsmønster [presisere redusert ladning og borehull?] | |||
* En sprengningsplan skal utarbeides før sprengningsarbeider tar til | |||
* Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge | |||
'''Rensk''' | |||
*Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres | |||
*Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff. | |||
*Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring | |||
*Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong. | |||
*Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk. | |||
*Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg. | |||
*Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk. | |||
*Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig. | |||
*For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk. | |||
*Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles. | |||
Forslag til utforming av krav iht. NS 3420: | |||
Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell. | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! Nøyaktighetsklasse!! Krav | |||
|- | |||
| <center>1</center>|| Berget renskes for alt løst materiale | |||
|- | |||
| <center>2</center>|| Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m<sup>3</sup> løsmasse per m<sup>2</sup> bergoverflate | |||
|- | |||
| <center>3</center>|| Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m<sup>3</sup> løsmasse per m<sup>2</sup> bergoverflate | |||
|- | |||
| <center>4</center>|| Berget renskes slik at boring og lading kan utføres | |||
|- | |||
| <center>5</center>|| Berget renskes ned til knøl | |||
|- | |||
|} | |||
* Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen. | |||
* Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen. | |||
* Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen. | |||
* Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen. | |||
* Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk. | |||
Statens vegvesens tiltak for måloppnåelse: | |||
*Bruk av forinjeksjon | |||
*Fokus på kontursprengning | |||
*Benytte mer bestandige sikringsmidler | |||
Fra etatsprogrammet: Det pågår et arbeid med nye krav til sprøytebetong og bolter. Det vil være naturlig at vi implementerer dette i Jernbaneverket når disse er vedtatt benyttet hos Statens vegvesen. |
Siste sideversjon per 1. jun. 2012 kl. 08:49
For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år på bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler. Erfaringen har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk.
Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles. For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen.
Forslag til regler for stabilitetssikring:
- Berget og bergsikringen skal ha minst 100 års levetid
- Bergsikringen skal utføres iht. Statens vegvesens håndbok 021, Vegtunneler, tabell 7.1
Forinjeksjon
- For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel
- For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel
Kontursprengning
Ved konvensjonell drift gjelder:
- Ansett skal plasseres inntil [200 mm] utenfor teoretisk sprengningsprofil
- Ansett og retningsavvik skal samlet ikke gi større avvik fra teoretisk sprengningsprofil enn [+500]/-0 mm
- Kontursprengning skal utføres med redusert ladning og tettere borehullsmønster [presisere redusert ladning og borehull?]
- En sprengningsplan skal utarbeides før sprengningsarbeider tar til
- Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge
Rensk
- Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres
- Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.
- Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring
- Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
- Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk.
- Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg.
- Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.
- Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig.
- For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk.
- Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.
Forslag til utforming av krav iht. NS 3420:
Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell.
Nøyaktighetsklasse | Krav |
---|---|
Berget renskes for alt løst materiale | |
Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m3 løsmasse per m2 bergoverflate | |
Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m3 løsmasse per m2 bergoverflate | |
Berget renskes slik at boring og lading kan utføres | |
Berget renskes ned til knøl |
- Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
- Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
- Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen.
- Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen.
- Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk.
Statens vegvesens tiltak for måloppnåelse:
- Bruk av forinjeksjon
- Fokus på kontursprengning
- Benytte mer bestandige sikringsmidler
Fra etatsprogrammet: Det pågår et arbeid med nye krav til sprøytebetong og bolter. Det vil være naturlig at vi implementerer dette i Jernbaneverket når disse er vedtatt benyttet hos Statens vegvesen.