Is på kontaktledningen
Is på kontaktledningen
På Sørlandsbanen oppstod det i begynnelsen av januar 2025 problemer med is på kontaktledningen. Det dannet seg et solid lag med is som medførte at tog ikke greide å ta seg frem i stigningene og ble stående. Lignende driftsproblemer oppstod på Ofotbanen i desember 2025.
Beskrivelse av problemene med is på kontaktledningen på Sørlandsbanen
En er vant med rim på kontaktledningen, men det som oppstod i natt til 2. januar 2025 var et tykt lag med is. Eirik Bronebakk har forklart at det var is flere steder, men størst problemer oppstod mellom Marnardal og Audnedal (vest for Kristiansand). –Det først toget som fikk problemer var trukket av BR187-lokomotiv som ble stående, så returnerte det til Marnardal. Fra Marnadal ble det forsøkt med dobbelt BR185-lokomotiv som heller ikke kom frem i stigningene. Det var ikke skader på strømavtakere.
Trafikken måtte stoppes for at mannskaper kunne komme ut med arbeidsvogn (LM2) og skrape av isen manuelt. Det ble brukt håndholdte skraper som to eller tre personer som stod etterhverandre på taket av arbeidsvognen benyttet. Trafikkproblemer med innstillinger oppstod utover dagen den 2. januar, altså rett etter nyttårshelgen med et langt opphold i togtrafikken.
Ofotbanen
Problemene med is oppstod på Ofotbanen den 2. desember 2024 og varte i rundt tre dager. Sverre Sørensen har forklart at problemene var størst ved Straumsnes stasjon, dog ble problemet første gang rapporter fra lokomotivfører på tog mellom Rombak og Katterat. Her sies det at «lok får fraslag på flere plasser». Islaget var omtrent 2 mm tykt og det var umulig å se fra bakken. Grunnen til at det ble oppdaget var «observasjoner fra en lokomotivførere med godt blikk». Da mannskaper kom til hadde togene skrapt vekk de små istappene, slik at det bare var en tynn ishinnen igjen.
Tog fikk problemer med å komme frem. Det er forklart med at strømavtager ikke greide å skrape bort ishinnen, men at denne ble liggende som et isolerende belegg mellom kontakttråd og kullstykke. I dagene problemet pågikk ble det kjørt med alle strømavtagere på lokomotivene oppe.
Den tynne ishinnen på kontakttråden ble skrapet manuelt bort taket av fra arbeidsmaskinen. Det har ikke blitt rapporter om skader på togmateriell i denne sammenhengen.
Meteorologisk Institutt forklarer fenomenet
Atmosfærisk ising oppstår som frysende skyer, frysende regn og våt snø som fryser på objekter, sier Bjørg Jenny Engdahl. Vanligst i Norge er frysende skyer og våt snø. Derfor er det også mer forskning på disse typene ising, enn på frysende regn. Frysende regn kalles også for nedkjølt regn.
«For å få frysende regn må man ha et varmt lag mellom skyer og bakke i atmosfæren. Nedbøren dannes som ispartikler i skyene, smelter i det varme mellomlaget og blir underkjølt, dvs at vannet holder seg flytende selv i minusgrader, i det kalde laget nærmest bakken. De underkjølte regndråpene vil da fryse når det treffer bakken eller andre faste objekter. Dette skjer typisk når man får en varmfront inn etter en kald periode, slik som vi nylig opplevde.»
Hyppigheten av frysende regn er liten og det finnes ikke forskning som sier noe om at hyppigheten vil bli større i fremtiden. Det meldes nokså ofte i nyhetene om nedkjølt regn som skaper problemer for veitrafikken, men problemer for togtrafikken er sjeldent. Årsaken er sannsynligvis at regn som fryser på bakken skyldes et annet værefenomen enn frysende regn, og skjer hyppigere enn frysende regn. Dessuten kan en regne med at bare en tynn film med is på veibanen skaper problemer for trafikken.
Vurdering av problemet for jernbanen i Norge
Frysende regn som har skapt problemer for trafikkavviklingen for jernbanen antas å ha skjedd bare få ganger tidligere. På Bergensbanen ble det ved elektrifiseringen tidlig i 1960-årene satt inn en spesiell transformator på Finnse. Denne skulle fjerne is, rim, snø etc. på kontaktledningen som ble antatt å kunne bli et problem. Transformatoren skulle ved innkobling gi en høy nok strøm i kontaktledningen til å smelte bort is, rim og snø, men den har aldri vært i bruk.
I andre land i Europa er is på kontaktledningen et relativt hyppig problem. Blant annet finnes det i Frankrike muligheter for å sette på en stor strøm for å tine is.
Siden problemet er sjeldent i Norge og det ikke forventes større hyppighet i fremtiden, vurderes det ikke å være nødvednig med spesielle tiltak. En får heller takle problemene som oppstår og som er beskrevet her. Altså at en fjerner is med kjøring av arbeidsvog og at tog i rutetrafikk har flere strømavtagere oppe for å unngå oppbygging av is.