Vis kilden til Veiledning for saksbehandling for jernbanetunneler

__NUMBEREDHEADINGS__
=Bakgrunn=

På slutten av 1990-tallet ble det mer fokus på sikkerhet i jernbanetunneler. Det nasjonale regelverket var den gang uklart og Jernbaneverket (NSB t.o.m. 1996) opplevde en ulik praksis mellom ulike kommuner i forbindelse med utpeking av jernbanetunneler som særskilte brannobjekter. For å få en mer enhetlig praksis av det nasjonale lovverket og for å harmonisere krav mellom ulike lovverk, ble det igangsatt en gruppe som skulle utarbeide en veiledning for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler. Denne [http://dsb.no/Global/Publikasjoner/2006/Veiledning/veiljernbanetuneller.pdf veiledningen] ble utgitt 13. oktober 2005 i felleskap av Statens jernbanetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Veiledningen ga en oversikt over

*gjeldende lovverk
*saksbehandling i henhold til gjeldende lovverk
*planprosess i henhold til plan- og bygningsloven
*krav til tunneler
*beredskap
*oppgradering av eldre tunneler

Samtrafikkforskriftene med tilhørende TSI-er har flere krav som dekker de samme områdene. Spesielt gjelder dette TSI for sikkerhet i jernbanetunneler. Det er naturlig at veiledningen vurderes på nytt etter at TSI-en trådte i kraft.

=Samtrafikkforskriften=

Forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) fastsetter vilkårene som skal oppfylles for å oppnå samtrafikkevne på det nasjonale jernbanenettet. Disse vilkårene konkretiseres som krav i tekniske spesifikasjoner for samtrafikk (TSI-er) for det enkelte delsystem.

§ 6. Innhold i TSIene

*Hvert delsystem skal omfattes av en TSI. Der det er nødvendig kan et delsystem omfattes av flere TSIer og en TSI kan omfatte flere delsystemer.
*Delsystemene må være i overensstemmelse med TSIene som gjelder på det tidspunkt de tas i bruk, oppgraderes eller fornyes, i samsvar med denne forskrift; og slik opprettholdelse skal til enhver tid opprettholdes så lenge hvert delsystem er i bruk.

§ 7. TSIenes virkeområde
*En TSI som ikke dekker hele det nasjonale jernbanenettet skal likevel få anvendelse på disse strekningene. For delsystemer og kjøretøy som skal tas i bruk på den delen av det nasjonale jernbanenettet som ikke faller inn under virkeområdet til vedkommende TSI, skal fremgangsmåtene i kapittel IV og V følges.

=TSI for sikkerhet i jernbanetunneler=

[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20080704-0790.html TSI for sikkerhet i jernbanetunneler] ble vedtatt 4. juli 2008 og er dermed nyere enn veiledningen for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler. TSI-en er tatt inn i Jernbaneverkets tekniske regelverk da TSI-en trer i kraft ved straks etter vedtak. Imidlertid er veiledningen ikke oppdatert etter at TSI-en kom, noe som skaper en uoversiktlighet mellom nasjonale krav og krav i TSI-en.

==TSI-ens formål==

Formålet med TSI-en er å definere et helhetlig sett av tiltak for delsystemene infrastruktur, energi, styring, kontroll og signalering, rullende materiell og trafikkstyring og drift, og derved sørge for et optimalt nivå av sikkerhet i jernbanetunneler på mest kostnadseffektive måte. Denne TSI skal tillate fri bevegelighet for tog som er i overensstemmelse med direktiv 96/48/EF (om høyhastighetslinjer) og 2001/16/EF (om konvensjonelle linjer) under harmoniserte sikkerhetsvilkår i jernbanetunneler på det transeuropeiske jernbanesystemet.

Tunneleiere og lokale myndigheter behøver ett definitivt dokument (TSI-en) og ikke flere ulike, for å ivareta tunnelsikkerhet som muliggjør at tunnelen kan prosjekteres som et system.

==Utarbeidelse av TSI-en==

*TSI-en ble bestilt av EU-kommisjonen ved mandat 30.9.2002.
*Utarbeidet av 42 eksperter på tunnelsikkerhet fra ulike jernbaneforvaltninger, jernbanetrafikk-selskaper og leverandører av jernbanemateriell i tillegg til 5 deltakere fra AEIF.
*TSI-en er basert på tidligere rapporter utarbeidet av UNECE og UIC
*TSI-en er koordinert med FEU (Federation of European Union Fire Officer Associations)

==TSI-ens krav==

TSI-en stiller en rekke krav til de ulike delsystemer. TSI-en stiller imidlertid ikke krav til følgende områder.

*krav til tunnelprofil, tunnelkonsept, drivemetode
*krav til valg av tekniske løsninger
*helse og sikkerhet for personale involvert i vedlikehold av faste tunnelinstallasjoner
*økonomisk tap som skyldes skade på strukturer og tog
*ikke-autorisert adgang til jernbanetunneler
*virkningen av et avsporet tog på tunnelstrukturen 
*terrorisme som en tilsiktet og overlagt handling 
*sikkerhetsproblemer som skyldes aerodynamiske virkninger av passerende tog

Da TSI-en skal harmonisere sikkerhetsvilkår i jernbanetunneler på det transeuropeiske jernbanesystemet gir TSI-en klare begrensninger for nasjonale særkrav.

*''Generelt er spesifikasjonene i denne TSI harmoniserte krav. En stat skal ikke redusere det gjeldende sikkerhetsnivået som fastsatt i artikkel 4.1 i direktiv 2004/49/EF (sikkerhetsdirektivet). Medlemsstatene kan beholde strengere krav, så lenge disse kravene ikke hindrer drift av tog som overholder bestemmelsene i direktiv 2001/16/EF, endret av direktiv 2004/50/EF.''
*''Medlemsstatene kan fastsette nye og strengere krav i samsvar med artikkel 8 i direktiv 2004/49/EF (sikkerhetsdirektivet), og slike krav skal meldes Kommisjonen før de innføres. Disse strengere kravene må være basert på en risikoanalyse og må begrunnes i en særlig risikosituasjon. Kravene skal være resultatet av et samråd med infrastrukturforvaltningen og med relevante redningsmyndigheter og skal være underlagt en kostnads-/nyttevurdering.''

===Risikomodell for jernbanetunnelsikkerhet===

Forsvarslinjen for fremme av sikkerhet i jernbanetunneler består av fire påfølgende sikkerhetslag:

*forebygging
*konsekvensredusering
*evakuering
*redning

Det som bidrar mest til sikkerheten er området forebygging, fulgt av konsekvensredusering osv. Et viktig trekk ved jernbaner er deres iboende mulighet til å forhindre ulykker ved at trafikken foregår på en styrt måte og at den blir kontrollert og regulert ved hjelp av et signalsystem. Sikkerhetslagene gir til sammen et lavt nivå av restrisiko.

[[Fil:Risikomodell.png|600px|]]

===Krav til nye tunneler===

====Tiltak i delsystemet infrastruktur====

*installering av sporveksler og skinnekryss
*hindring av ikke-autorisert tilgang til nødutganger og utstyrsrom
*brannvernkrav til strukturer
*brannsikkerhetskrav for byggematerialer
*branndeteksjon
*utstyr for selvredning, evakuering og redning i tilfelle av en hendelse
**laterale og/eller vertikale nødutganger til overflaten
**tverrtunneler til det andre tunnelløpet
**alternative tekniske løsninger
*gangbaner for rømming
*nødbelysning for rømmingsveier
*nødkommunikasjon
*tilgang for redningstjenestene
*redningsområder utenfor tunneler
*vannforsyning

====Tiltak i delsystemet energi====

*seksjonering av kontaktledning eller strømskinne
*jording av kontaktledning eller strømskinne
*strømforsyning
*krav til elektriske kabler i jernbanetunneler
*elektriske installasjoners pålitelighet

====Tiltak i delsystemet styring, kontroll og signalering====

*varmgangsdeteksjon

====Tiltak i delsystemet rullende materiell====

*materialegenskaper for rullende materiell
*brannslukkere for rullende materiell for passasjertrafikk
*brannvern for godstog
**kjøreevne
**vern av lokomotivfører
**brannvern for tog med passasjerer og gods eller veigående kjøretøyer
*brannsperrer for rullende materiell for passasjertrafikk
*tilleggstiltak for kjøreevne for rullende materiell for passasjertrafikk med brann om bord
**generelle målsettinger og nødvendig kjøreevne for passasjertog
**krav til bremser
**krav til trekkraft
*branndetektorer om bord
*kommunikasjonsmidler i tog
*overstyring av nødbrems
*nødbelysningssystem i toget
*avstenging av klimaanlegg i toget
*utforming av rømmingsveier i rullende materiell for passasjertrafikk
**nødutganger for passasjerer
**adgangsdør for passasjerer
*informasjon og tilgang for redningstjenesten

====Driftsbestemmelser====

*kontroll av tilstanden til tog og relevante handlinger
**før toget settes inn i tjeneste
**mens toget kjører
***sikkerhetsrelevant utstyr
***varmgangshendelser
*nødbestemmelser
*beredskapsplaner og øvelser for jernbanetunneler
**innhold
**identifisering
**øvelser
*framgangsmåter ved jording
*strekningsbok
*informasjon til passasjerer om sikkerhet om bord og om nødssituasjoner
*samordning mellom tunnelkontrollsentrene

====Vedlikeholdsregler====

*inspeksjon av tunnelforhold
*vedlikehold av rullende materiell
*rullende materiell for passasjertrafikk
*rullende materiell for godstrafikk

====Faglige kvalifikasjoner====

*togpersonalets og annet personales tunnelspesifikke kompetanse

====Helse- og sikkerhetsforhold====

*innretning for selvredning

===Krav til eksisterende tunneler===

TSI-krav for drift og trafikkstyring – alle krav skal implementeres i eksisterende tunneler uavhengig av fornyelses- og oppgraderingstiltak. De operasjonelle kravene i TSI SRT vil derfor implementeres i løpet av få år.

TSI-krav for rullende materiell – alle krav skal implementeres for nye tog og noen krav krav ved fornyelse og oppgradering av tog. Med forventet levetid for togmateriell på 30-40 år vil rullende materiell-kravene i TSI SRT bli 100 % innført etter en gitt tid.

TSI-krav for infrastruktur – det er mange eksisterende tunneler som ikke kan oppgraderes for en rimelig kostnad til krav foreslått for nye tunneler. Det vil primært være ikke-strukturelle infrastrukturkrav i TSI SRT som vil bli implementert i eksisterende tunneler ved fornyelses- og oppgraderingstiltak. Siden levetiden for en tunnel generelt er 100 år må det være akseptert at TSI SRT-kravene for infrastruktur aldri blir nådd.

[[Fil:Gjennomføring-tsi.png|600px|]]

====Krav til eksisterende rullende materiell====

=====Nybygd rullende materiell bygd etter en eksisterende konstruksjon=====

Nybygd rullende materiell konstruert etter en konstruksjon som forelå før TSI-en trådte i kraft og allerede er godkjent av en eller flere medlemsstater for drift på nærmere definerte linjer, tillates å tas i bruk innen fire år etter at TSI-en trer i kraft (2012), uten noen samsvarsvurdering med TSI-en om sikkerhet i jernbanetunneler, så lenge toget fortsatt er i drift på de før nevnte definerte linjene. Men dersom slikt rullende materiell er ment å kjøre på linjer med tunneler som er lengre enn 1 km, skal det være utstyrt med en innretning for overstyring av nødbrems

=====Eksisterende rullende materiell ment å kjøre i nye jernbanetunneler=====

Med mindre dette vil nedsette det generelle sikkerhetsnivået definert av meldte nasjonale bestemmelser, skal det ikke legges restriksjoner på driften av eksisterende tog med hensyn til jernbanetunneler i samsvar med TSI-en.

====Krav til tunneler som oppgraders eller fornyes og som har lengde over 1 km====

Følgende krav gjelder:

Delsystem infrastruktur:

*inspeksjon av tunnelforhold
*hindring av ikke-autorisert tilgang til nødutganger og utstyrsrom
*brannsikkerhetskrav for byggematerialer (bare for nye materialer som skal monteres)
*merking av rømmingsvei
*nødkommunikasjon

Delsystem energi:

*krav til elektriske kabler i jernbanetunneler, ved utskifting av kabler

Delsystem styring, kontroll og signalering:

*ingen tiltak påkrevd

Delsystem drift og trafikkstyring

*beredskapsplaner og øvelser for jernbanetunneler
*framgangsmåter ved jording
*strekningsbok (ansvarlig enhet: jernbaneforetaket)
*togpersonalets og annet personales tunnelspesifikke kompetanse
*informasjon til passasjerer om sikkerhet om bord og om nødssituasjoner

Delsystem rullende materiell (passasjertog)

*materialegenskaper for rullende materiell (bare for nye materialer som monteres)
*brannslukkere for rullende materiell for passasjertrafikk
*kommunikasjonsmidler i tog
*overstyring av nødbrems unntatt for lokomotivtrukne tog, der nasjonale bestemmelser får anvendelse
*nødbelysningssystem i toget
*avstenging av klimaanlegg i toget
*utforming av rømmingsveier i rullende materiell for passasjertrafikk
*informasjon og tilgang for redningstjenestene

De tiltak som kreves for godvogner er fastsatt i TSI-en for rullende materiell for konvensjonelle tog (godsvogner).

====Krav til andre eksisterende tunneler====

TSI-en får ikke anvendelse på eksisterende delsystemer som ikke er underlagt fornyelse eller oppgradering. TSI-en får heller ikke anvendelse på jernbanetunneler som er kortere enn 1000 m underlagt oppgradering eller fornyelse.

====Generelle bemerkninger====

For å harmonisere sikkerhetsnivået i det transeuropeiske jernbanenettet retter TSI-en oppmerksomhet mot UNECE-rekommandasjonen (TRANS/AC.9/9, 01.12.2003, som i del E sier:

''Det er svært mange jernbanetunneler som allerede er i bruk. Mange av disse ble bygd da hensynet til sikkerhet var mindre strengt enn i dag. Det er klart at disse for en rimelig kostnad ikke kan tilpasses de dimensjoner som er foreslått for nye jernbanetunneler. Men sikkerhet i jernbanetunneler er ikke bare avhengig av strukturelle tiltak — den kan også forbedres ved tiltak rettet mot rullende materiell og drift. Gruppen anbefaler derfor at sikkerhetsplaner for eksisterende jernbanetunneler bør legges, der deres sikkerhetsnivå vurderes og der dette nivået foreslås hevet, om nødvendig ved tiltak som kan realiseres til en rimelig kostnad. Gruppen forventer at disse tiltakene blir valgt ut blant minstestandardtiltakene for nye jernbanetunneler, der den første prioriteringen må være ikke-strukturelle tiltak.''