|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | __NUMBEREDHEADINGS__
| |
| − | = Hensikt og omfang =
| |
| − | Kapitlet fastlegger krav til stabilitetssikring i tunnel, og krav til materialer for bolter- og stålkonstruksjoner.
| |
| | | | |
| − | = Stabilitetssikring =
| |
| − | a) Ved valg av sikringsmetode og sikringsomfang skal følgende vektlegges:
| |
| − |
| |
| − | * Bergmassens egenskaper
| |
| − | * Lekkasjeforhold, frostmengde
| |
| − | * Metode for vann- og frostsikring
| |
| − | * Trafikkmengde og toghastighet
| |
| − | * Krav til vedlikehold
| |
| − |
| |
| − | Der to tunnelløp drives parallelt, bør det være en avstand mellom stuffene for å sikre at erfaringene fra ett tunnelløp kan nyttiggjøres i det andre. Minste avstand mellom to tunnelløp bestemmes med hensyn til:
| |
| − | * Bergmassens egenskaper
| |
| − | * Drivemetode
| |
| − | * Tunneltverrsnitt
| |
| − | * Rømningsveier
| |
| − | * Andre nærliggende byggverk
| |
| − |
| |
| − | b) Det skal utføres geologisk kartlegging etter Q-systemet før evt. påføring av sprøytebetong i hele tunnelens lengde som grunnlag for bestemmelse av stabilitetssikring, og senere dokumentasjon av geologi og utført sikring. Registrering og bergsikring skal utføres iht. [http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/249783 Statens vegvesens håndbok 021, Vegtunneler, tabell 7.1]
| |
| − |
| |
| − | c) Det skal settes av tilstrekkelig tid til geologisk kartlegging i byggefasen.
| |
| − |
| |
| − | d) All sikring skal utføres slik at den kan inngå i den permanente sikringen.
| |
| − |
| |
| − | == Rensk ==
| |
| − | a) Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres.
| |
| − |
| |
| − | b) Driftsrensk skal utføres etter at hver salve er sprengt.
| |
| − |
| |
| − | c) Driftsrensk med maskin skal som hovedregel alltid etterfølges av driftsrensk med spett.
| |
| − |
| |
| − | d) Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
| |
| − |
| |
| − | == Bolting ==
| |
| − |
| |
| − | {{lærebokstoff|Hovedbruksområder for bolter er:
| |
| − |
| |
| − | * Grovblokkig berg: Sikring mot utglidning/utfall (spredt bolting).
| |
| − | * Tett oppsprukket berg: Systematisk bolting, vanligvis i kombinasjon med andre metoder.
| |
| − | * Sprakeberg/høye spenninger: Systematisk bolting, vanligvis i kombinasjon med fiberarmert sprøytebetong.
| |
| − | * Svakhetssoner: Som en del av et større konsept med f.eks. sprøytebetongbuer (forbolter og radielle bolter).
| |
| − | * Påhugg: Sikring med forbolter.}}
| |
| − |
| |
| − | === Utførelse og kontroll ===
| |
| − | a) Boltetype, lengde, antall, retning og plassering skal være slik at boltingen stabiliserer det berget som skal sikres.
| |
| − |
| |
| − | {{lærebokstoff|Hovedinndeling av boltetyper:
| |
| − |
| |
| − | * Forankrede bolter
| |
| − | * Fullt innstøpte bolter
| |
| − | * Kombinasjonsbolter
| |
| − |
| |
| − | For beskrivelse av boltetyper henvises til [http://www.vegvesen.no/_attachment/69898/binary/34568 Statens vegvesens Håndbok 215 Fjellbolting].}}
| |
| − |
| |
| − | b) Endeforankrede bolter skal ikke benyttes som permanent sikring, men unntak av områder med høye bergspenninger.
| |
| − |
| |
| − | c) Det skal utarbeides prosedyrer for kontroll av bolter. Kontrollomfanget kan bestemmes etter [http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductId=146350 Norsk Standard for stikkprøvekontroll, NS-ISO-2859 ”Prosedyre for prøvetaking for attributtkontroll”].
| |
| − |
| |
| − | Prøving av innstøpte bolter kan utføres ved boltometerundersøkelser eller ved utboring. Ved utboring skal hele bolten bores ut med kjerneborutstyr.
| |
| − |
| |
| − | == Fjellbånd ==
| |
| − | a) Fjellbånd skal benyttes lokalt i kombinasjon med bolter i grovblokket berg, og som supplement til sprøytebetong i spesielt svake partier.
| |
| − |
| |
| − | == Sprøytebetong ==
| |
| − | a) Ved forsterkning av berg med sprøytebetong skal det kontrolleres at berget er tilstrekkelig rengjort før sprøyting.
| |
| − |
| |
| − | b) Sprøytebetongen skal påføres når flatene er drypptørre, dvs. fuktige. Om nødvendig skal avfettingsmiddel brukes. Ved bruk av avfettingsmiddel må det sikres tilstrekkelig reaksjonstid før vasking starter. Avfetting er spesielt aktuelt hvis det har gått lang tid fra sprengning til sikring utføres.
| |
| − |
| |
| − | c) Hvis sprøyting er nødvendig som umiddelbar sikring skal det utføres etterfølgende bolting. Hvis nødvendig kartlegging av bergoverflaten ikke er utført før sprøyting, skal etterfølgende bolting utføres som systematisk bolting.
| |
| − |
| |
| − | d) I områder med leirslepper, i sprakeberg og der sprøytebetong benyttes som alternativ til full utstøping, skal sprøytebetongen normalt armeres med nettarmering eller fiber.
| |
| − |
| |
| − | e) Ved dimensjonering skal følgende bestemmes:
| |
| − |
| |
| − | * Materialkvalitet
| |
| − | * Behov for fiber eller armering, type og mengde
| |
| − | * Omfang og tykkelse
| |
| − | * Metode for sikring av herdebetingelser
| |
| − | * Krav til minimumstykkelse
| |
| − |
| |
| − | f) Av hensyn til bestandighet/levetid skal sprøytebetongen utføres med gjennomsnittstykkelse ikke mindre enn 80 mm, og med god kontroll med akseleratortilsetningen.
| |
| − |
| |
| − | g) Sprøyting skal ikke foretas på flater med lavere temperatur enn + 2 °C. Sprøytebetong skal beskyttes mot frost inntil en min. fasthet på 5 MPa er oppnådd.
| |
| − |
| |
| − | h) Ved armering av sprøytebetongen skal det vurderes konsekvenser mht.:
| |
| − |
| |
| − | * Induserte spenninger
| |
| − | * Elektriske kretser for signalsystemer
| |
| − | * Berøringsfare
| |
| − |
| |
| − | == Sprøytebetongbuer ==
| |
| − | Sprøytebetongbuer kan benyttes som permanent stabilitetssikring i de fleste tilfeller, bortsett fra i enkelte områder der betongutstøping skal utføres.
| |
| − |
| |
| − | a) Sprøytebetongbuer skal etableres med riktig teoretisk profil, og bygges opp med tilstrekkelig armering og tykkelse.
| |
| − |
| |
| − | b) Sprøytebetongbuer skal fundamenteres.
| |
| − |
| |
| − | Sprøytebetongbuer kan utføres enten enkeltarmert eller dobbeltarmert.
| |
| − |
| |
| − | Gitterbuer kan benyttes i stedet for dobbeltarmerte sprøytebetongbuer.
| |
| − |
| |
| − | For beskrivelse av utforming og utførelse, se [http://www.vegvesen.no/_attachment/155750/binary/269125 Statens vegvesen Teknologirapport 2538].
| |
| − |
| |
| − | == Full utstøping ==
| |
| − | {{lærebokstoff|Betongutstøping kan benyttes som permanent sikring ved:
| |
| − |
| |
| − | * Passering av mektige svelleleiresoner med svelletrykk > 0,5 MPa, funnet ved ødometertest.
| |
| − | * Større utstabile partier.
| |
| − | * Partier med kritisk bergoverdekning over en lengre strekning.
| |
| − | * Mektige knusningssoner.}}
| |
| − |
| |
| − | a) Behov for armering og forankring samt utstøping av såle, skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Armering/forankring kan være nødvendig ved f.eks. sidetrykk eller ved flate partier i hengen.
| |
| − |
| |
| − | b) Utstøping skal føres ned til rensket såle.
| |
| − |
| |
| − | c) Det skal etableres fundament for å få en god overgang mellom vegg og såle. I spesielle tilfeller vil også utstøping av tunnelsålen være nødvendig.
| |
| − |
| |
| − | d) Utstøping på stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen.
| |
| − |
| |
| − | For nærmere beskrivelse av utforming og utførelse, se [http://www.vegvesen.no/_attachment/155750/binary/269125 Statens vegvesen Teknologirapport nr. 2538.]
| |
| − |
| |
| − | =Materialkrav betong- og stålkonstruksjoner=
| |
| − | Generelt vises det til NS-EN 206-1, NS-EN 13670, NS 3576-3 og ISO 12944. Tabellen nedenfor sammenstiller krav til eksponeringsklasse og korrosjonsklasse i henhold til standardene.
| |
| − |
| |
| − | {| class="wikitable"
| |
| − | |-
| |
| − | ! !! Plassering iht. figur!! Eksponeringsklasse mhp. karbonatisering/kloridkorrosjon!! Eksponeringsklasse mhp. frysing/opptining!! Korrosjonsklasse for konstruksjonsstål
| |
| − | |-
| |
| − | | colspan="5" |'''Plassering i tunnelanlegg'''
| |
| − | |-
| |
| − | | Tunnelmiljø|| <center>1</center>|| <center>XC4</center>|| <center>XF3</center>|| <center>C5-M</center>
| |
| − | |-
| |
| − | | Oppvarmet og ventilert område (f.eks. teknisk rom)|| <center>2</center>|| <center>XC2</center>|| <center>-</center>|| <center>C3</center>
| |
| − | |-
| |
| − | | Område bak heldekkende kledning|| <center>3</center>|| <center>XC3</center>|| <center>XF3</center>|| <center>C4</center>
| |
| − | |-
| |
| − | | Rømningsvei og øvrige områder (f.eks ventilasjonssjakt)|| <center>4</center> || <center>XC3</center> || <center>XF3</center> || <center>C4</center>
| |
| − | |-
| |
| − | | colspan="5" |'''Omgivende jord og berg'''
| |
| − | |-
| |
| − | | Marint miljø|| <center>5</center>|| <center>XS3</center>|| <center>XF4</center>|| <center>Im3</center>
| |
| − | |-
| |
| − | | Øvrig miljø|| <center>5</center>|| <center>XC4</center>|| <center>XF3</center>|| <center>Im3</center>
| |
| − | |-
| |
| − | | colspan="5" |'''Omgivende vann'''
| |
| − | |-
| |
| − | | Ferskvann|| <center>5</center>|| <center>XC2</center>|| <center>XF3</center>|| <center>Im1</center>
| |
| − | |-
| |
| − | | Salt- eller brakkvann|| <center>5</center>|| <center>XS2</center>|| <center>XF4</center>|| <center>Im2</center>
| |
| − | |}
| |
| − |
| |
| − | <figure id="fig:Tunnelskisse">
| |
| − | [[Bilde:Tunnelskisse.svg|thumb|center|700px|<caption>Tunnelskisse</caption>]]
| |
| − | </figure>
| |
| − |
| |
| − | ==Bolter og fjellbånd==
| |
| − | a) Det skal som et minumum benyttes 20 mm bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS 3576-3.
| |
| − |
| |
| − | b) Boltene skal varmforsinkes minst 65 μm i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoksy i henhold til prEN 13438.
| |
| − |
| |
| − | c) Underlagsplater, halvkuler og muttere skal ha samme korrosjonsbeskyttelse som boltene.
| |
| − |
| |
| − | d) Fjellbånd skal være pulverlakkert med epoksy.
| |
| − |
| |
| − | ==Sprøytebetong==
| |
| − | ===Generelt===
| |
| − | a) Ved valg av materialsammensetning og utførelse skal det benyttes en materialsammensetning som er tilpasset bruksområdet, og som sikrer god innstøping av armering og festedetaljer. Det skal også vektlegges at materialsammensetningen gir redusert svinn.
| |
| − |
| |
| − | b) Materialer og betongproduksjon skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13670 med tilleggskrav i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 (NB7).
| |
| − |
| |
| − | c) Dokumentasjon av oppnådd fasthetsklasse skal skje i henhold til NS 3420.
| |
| − |
| |
| − | d) Fibertype og -dosering skal tilfredsstille energiabsorbsjonsklasse E500, E700 eller E1000.
| |
| − |
| |
| − | ===Nettarmert sprøytebetong===
| |
| − | a) Toleransekrav for tykkelse etter sprøyting skal være bestemt i hvert enkelt tilfelle, men skal min. tilfredsstille bestandighetsklasse M45 og eksponeringsklasse XC4 (NS-EN 206-1).
| |
| − |
| |
| − | Ved skjøting av armeringsnett, innstøpte ståldeler m.v. kan det være nødvendig å øke tykkelsen lokalt for å ivareta krav til overdekning.
| |
| − |
| |
| − | ===Etterbehandling===
| |
| − | a) Umiddelbart etter påsprøyting skal det påføres min. 0,5 l/m<sup>2</sup> membranherder.
| |
