Termisk dimensjonering av ledere: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
(Rettet opp formel der uttrykk skal kvadreres.)
 
(88 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
Det grunnleggende kravet for termisk dimensjonering av en leder, er hvor høy temperatur det er akseptabelt å utsette lederen for. Det varierer med bruksområde og materialtype.
Det grunnleggende kravet for termisk dimensjonering av en leder, er hvor høy temperatur det er akseptabelt å utsette lederen for. Det varierer med bruksområde og materialtype.


* For ledere som er avspent under mekanisk strekk er det risiko for at høy temperatur varig svekker den mekaniske styrken. Dette begrenser maksimal temperatur som lederen får utsettes for.
* For ledere som er avspent med stort mekanisk strekk (det vil spesielt si bevegelig avspente ledere) er det risiko for at høy temperatur varig svekker den mekaniske styrken. Dette begrenser maksimal temperatur som lederen får utsettes for.
* For fast avspente ledere vil høy temperatur føre til stor pilhøyde og dermed liten klaring mot omgivelsene.
* For fast avspente ledere vil høy temperatur føre til stor pilhøyde og dermed liten klaring mot omgivelsene.
* For loddavspente ledere, som kontakttråden og bærelina, vil høy temperatur kunne føre til at loddene beveger seg for langt ned mot bakken. Ved dimensjonerende temperatur begrenser dette hvor lange ledningsparter som kan benyttes.
* For loddavspente ledere, som kontakttråden og bærelina, vil høy temperatur kunne føre til at loddene beveger seg for langt ned mot bakken. Ved dimensjonerende temperatur begrenser dette hvor lange ledningsparter som kan benyttes.
* For kabler og isolerte ledere vil for høy temperatur skade isolasjonen.
* For kabler og isolerte ledere vil for høy temperatur skade isolasjonen.
* Uisolerte jord- og utjevningsledere er ofte ikke utsatt for mekanisk strekk, og for slike ledere er det akseptabelt med en høyere ledertemperatur. Praktisk begrenses temperaturen av faren for brann i materialer som lederen er i dirkte kontakt med. Dersom lederen er utsatt for direkte berøring kan det også være nødvendig å ta høyde for fare for forbrenning.
* Uisolerte jord- og utjevningsledere er ofte ikke utsatt for mekanisk strekk, og for slike ledere er det akseptabelt med en høyere ledertemperatur. Praktisk begrenses temperaturen av faren for brann i materialer som lederen er i direkte kontakt med. Dersom lederen er utsatt for direkte berøring kan det også være nødvendig å ta høyde for fare for forbrenning.
* For uisolerte ledere er det fare for at langvarig overtemperatur kan føre til akselerert korrosjon.
* For uisolerte ledere er det fare for at langvarig overtemperatur kan føre til akselerert korrosjon.


== Krav til maksimal temperatur for ledere ==
== Krav til maksimal temperatur for ledere ==
Det er ikke funnet standarder som generelt angir maksimal driftstemperatur for ledere. NEK 445 angir at dette skal spesifiseres for hver anvendelse. Bakgrunnen for spesifikasjonen vil være egenskaper ved lederen og omgivelsene. Spesielt:
* Egenskaper for innfetting av lederen. Noen innfettinger kan få varig endring av egenskaper over ca. 100 °C, men det kan finnes fettyper som tåler høyere temperaturer.
* Fare for korrosjon av lederne. Ved høy temperatur over lang tid kan enkelte materialer få økt korrosjonshastighet. Kortvarig høy temperatur er mindre kritisk med tanke på korrosjon.
* Fare for gløding av lederne slik at strekkfastheten over tid svekkes. Kortvarig høy temperatur er mindre kritisk for strekkfastheten.
* Isolerende belegg for ledere. En del isolasjonsmaterialer har øvre begrensning i temperatur som isolasjonsmaterialet kan utsettes for.
* Pilhøyde. Ved økt temperatur øker pilhøyden. Dette kan kompenseres ved å henge lederne høyere. Der pilhøyden er begrensende for tillatt ledertemperatur, blir denne begrensningen prosjektspesifikk.
For uisolerte ledere som ikke er utsatt for mekanisk strekk angir ikke standardene en maksimal temperatur for normal drift. I det videre er det antatt en tillatt maksimal kontinuerlig ledertemperatur på 100 °C for slike ledere. Konsekvensen ved overtemperatur er liten, slik at det her ikke er nødvendig å bruke gjennomgående konservative antakelser.
I boken ''Aluminum Electrical Conductor Handbook'' [3] sies det noe om høyeste tillatte temperatur for aluminiumsledere under forskjellige forhold. Det skilles mellom «normal loading» (normal last), «emergency loading» (nødsituasjon) og «short circuit performance» (kortslutning). Boken tallfester sammenheng mellom størrelse og varighet på overtemperatur, og reduksjon i strekkfasthet. For eksempel vil temperatur på 100 °C i 500 timer redusere opprinnelige strekkfasthet til 95 %. Det er angitt at det er akkumulert temperaturpåkjenning over lederens levealder er som er avgjørende. Praktisk er det angitt at temperatur over 150 °C gir stort tap av strekkfasthet og derfor ikke kan tillates. Det er videre angitt at vanlig praksis er at en ikke lar «emergency loading» fører til temperatur over 125 °C.
De viktigste betraktningene for strømføringsevnen til ledere er konsekvensen av oppvarming og påfølgende reduksjon av strekkfasthet. De fleste aluminiumsledere er hardtrukne og brukes innenfor området for maksimalt sig og strekk. Oppvarming til relativt høy temperatur i lange tidsperioder kan føre til utgløding av metallet. Dermed reduseres strekkfastheten og linen forlenges uten å gå tilbake til tidligere lengde og pilhøyde. Det angis at vanligvis tillates en temperatur i normal drift på 70–85 °C, og temperatur over 100 °C tillates bare i nødsituasjoner. I tillegg bør en betrakte hvor stort strekk lederne utsettes for. Aluminiumsliner som benyttes som AT-ledere i KL-anlegg har et strekk som bare er få prosent av nominell strekkfasthet. Ut ifra EN 50182 har 239-AL1 en merkestrekkfasthet på 38,2 kN. Med største spennlengde på 75 meter (mellom KL-master) fås et strekk på: 15 kN ved -40 °C; 3,6 kN ved -10 °C; 1,9 kN ved +80 °C.
Standarden EN 50119:2020 "Railway applications - Fixed installations - Electric traction overhead contact lines" setter maksimal ledertemperatur for innspente aluminiumsledere til 80 °C. Temperatur noe over 80 °C bør kunne tillates kortvarig i normal drift, spesielt fordi sannsynlighet og varighet for overtemperatur er lav og strekket i lederne er lite. Dette og angivelsene i ''Aluminum Electrical Conductor Handbook'' tilsier at høyeste tillatte temperatur for aluminiumsledere som benyttes i KL-anleggene bør kunne settes til 90 °C, forutsatt at de ikke utsettes for stor strekkraft.
<figtable id="tab:Temperaturgrenser">
<figtable id="tab:Temperaturgrenser">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
{| class="wikitable" style="text-align:left"
Linje 28: Linje 43:
! Kommentar
! Kommentar
|-
|-
| rowspan=7 | Opphengt kontaktledning
| rowspan=6 | Opphengt kontaktledning
| rowspan=7 | EN 50119 "Railway applications - Fixed installations - Electric traction overhead contact lines"
| rowspan=6 | EN 50119:2020 "Railway applications - Fixed installations - Electric traction overhead contact lines"
| Kobber med normal og høy styrke og med god ledningsevne
| Kobber med normal og høy styrke og med god ledningsevne
| 80
| 80
| 120
| 120
| 170
| 170
| rowspan=7 | Høyeste tillatte temperatur for mekanisk styrke til kontaktledningsanlegget.
| rowspan=6 | Høyeste tillatte temperatur for mekanisk styrke til kontaktledningen (kontakttråd og bæreline). Gjelder for bevegelig avspente deler i kontaktledningsanlegget, som er utsatt for stor strekkraft.
 
|-
|-
| Kobberlegering med sølv
| Kobberlegering med sølv
Linje 43: Linje 59:
| Kobberlegering med tinn
| Kobberlegering med tinn
| 100
| 100
| 130
| 150
| 170
| 200
|-
| Kobberlegering med magnesium/bronse (0,2)
| 100
| 130
| 170
|-
|-
| Kobberlegering med magnesium/bronse (0,5)
| Kobberlegering med magnesium/bronse (0,2 - 0,5)
| 100
| 100
| 150
| 150
Linje 85: Linje 96:
| -
| -
| 300
| 300
| Reell begrensning for uisolerte ledere for jording og utjevning er den temperaturen der materialer i kontakt med lederen kan selvantenne, det er typisk i området 300 - 500 °C for løv og annet biologisk materiale. 300 °C blir ofte brukt som dimensjoneringsgrunnlag, og det gir noe marginer. <br> Begrensningen for selve ledermaterialet ligger ved smeltepunktet på 1084,6 °C for kobber, 660,3 °C for aluminium, og 1538 °C for jern (legeringer vil avvike fra de angitte verdiene).
| Reell begrensning for uisolerte ledere for jording og utjevning er den temperaturen der materialer i kontakt med lederen kan selvantenne. For ledere i kontakt med plastikkmaterialer (PVC) kan dette være i størrelsesorden 390 grader. Løv og annet materiale selvantenner ofte mellom 200 og 400 °C. <br> Begrensningen for selve ledermaterialet ligger ved smeltepunktet på 1084,6 °C for kobber, 660,3 °C for aluminium, og 1538 °C for jern (legeringer vil avvike fra de angitte verdiene). For ledere begravet i jord kan smeltepunktet minus en margin være en akseptabel grenseverdi. <br> Standarden EN 50522 bruker 300 °C som eksempelverdi, og beregningene i denne læreboka bruker dette eksempelet videre.
|-
|-
| rowspan=3 | Kabler og isolerte ledere
| rowspan=3 | Kabler og isolerte ledere
Linje 107: Linje 118:
|}
|}
</figtable>
</figtable>
For uisolerte ledere som ikke er utsatt for mekanisk strekk angir ikke standardene en maksimal temperatur for normal drift. I det videre er det antatt en tillatt maksimal kontinuerlig ledertemperatur på 100 °C for slike ledere. Konsekvensen ved overtemperatur er liten, slik at det her ikke er nødvendig å bruke gjennomgående konservative antakelser.


= Varmebalanse =
= Varmebalanse =
Ved beregning av temperatur i en leder må lederens varmebalanse legges til grunn. Varmebalansen angir at akkumulert varme i en leder er lik summen av all tilført varme minus summen av all avkjøling for lederen:
Ved beregning av temperatur i en leder må lederens varmebalanse legges til grunn. Varmebalansen angir at akkumulert varme i en leder er lik summen av alle varmestrømmer inn i og ut av lederen.


<br>
<br>
<equation id="eqn:Varmebalanse">
<equation id="eqn:Varmebalanse">
<math>
<math>
\frac{d \mathrm{E}}{d \mathrm{t}} = P_{el}+Q_{sol}-Q_{str}-Q_{konv}-Q_{kond}
\frac{\mathrm{d}E}{\mathrm{d}t} = P_\text{el}+Q_\text{sol}-Q_\text{str}-Q_\text{konv}-Q_\text{kond}
</math>
</math>
<caption>Varmebalanse</caption>
<caption>Varmebalanse</caption>
Linje 135: Linje 144:
! Symbol !! Enhet !! Forklaring
! Symbol !! Enhet !! Forklaring
|-
|-
| E || J/m || Netto termisk energi i ledermaterialet
| <math>E</math> || J/m || Netto termisk energi i ledermaterialet
|-
|-
| t || s || Tid
| <math>t</math> || s || Tid
|-
|-
| P<sub>el</sub> || W/m || Tilført elektrisk varme
| <math>P_\text{el}</math> || W/m || Tilført elektrisk varme
|-
|-
| Q<sub>sol</sub> || W/m || Tilført solvarme (for leder som utsettes for sol)
| <math>Q_\text{sol}</math> || W/m || Tilført solvarme (for leder som utsettes for sol)
|-
|-
| Q<sub>str</sub> || W/m || Avgitt strålingsvarme til omgivelsene (for leder i luft)
| <math>Q_\text{str}</math> || W/m || Avgitt strålingsvarme til omgivelsene (for leder i luft)
|-
|-
| Q<sub>konv</sub> || W/m || Avgitt konvektiv varme til omgivelsene (for leder i luft)
| <math>Q_\text{konv}</math> || W/m || Avgitt konvektiv varme til omgivelsene (for leder i luft)
|-
|-
| Q<sub>kond</sub> || W/m || Avgitt konduktiv varme til omgivelsene (for leder i jord)
| <math>Q_\text{kond}</math> || W/m || Avgitt konduktiv varme til omgivelsene (for leder i jord)
|}
|}
</figtable>
</figtable>


= Kontinuerlig strøm =
= Kontinuerlig strøm =
For beregning av kontinuerlig strømføringsevne tas det utgangspunkt i varmebalansen i <xr id="eqn:Varmebalanse" />, der man setter det tidsderiverte leddet <math>\frac{d \mathrm{E}}{d \mathrm{t}}</math> lik 0, og utvide den elektriske varmen <math>P_{el} = r_{T} \cdot I^2</math>. Da finner man følgende uttrykk for den kontinuerlige strømmen som gir en gitt temperatur:
For beregning av kontinuerlig strømføringsevne tas det utgangspunkt i varmebalansen i <xr id="eqn:Varmebalanse" />, der man setter det tidsderiverte leddet <math>\frac{d \mathrm{E}}{d \mathrm{t}}</math> lik 0, og utvider den elektriske varmen <math>P_{el} = r_{T} \cdot I^2</math>, der <math>r_{T}</math> den spesifikke lederresistansen ved gitt ledertemperatur, og <math>I</math> er strømmen i lederen. Da finner man følgende uttrykk for den kontinuerlige strømmen som gir den angitte driftstemperaturen:


<br>
<br>
<equation id="eqn:Kontstrom">
<equation id="eqn:Kontstrom">
<math>
<math>
I = \sqrt{ \frac{1}{r_{T}} \cdot \left( Q_{str} + Q_{konv} + Q_{kond} - Q_{sol} \right) }
I = \sqrt{ \frac{1}{r_{T}} \cdot \left( Q_\text{str} + Q_\text{konv} + Q_\text{kond} - Q_\text{sol} \right) }
</math>
</math>
<caption>Kontinuerlig strøm</caption>
<caption>Kontinuerlig strøm</caption>
</equation> <br>
</equation> <br>


I dette uttrykket må resistansen <math>r_{T}</math> og alle varmestrømmene evalueres ved tillatt maksimal ledertemperatur <math>T_\text{leder}</math>. Dette er gjort for utvalgte uisolerte ledere i [[Termisk_dimensjonering_av_ledere#Vedlegg_A:_Mekanismer_for_oppvarming_og_avkj.C3.B8ling_av_ledere| vedlegg A]], og resultatet er vist i <xr id="tab:Varmestrom" />. Det ligger flere forutsetninger til grunn. De benyttede forutsetningene er rimelige for jordledere og utjevningsforbindelser.
I dette uttrykket må resistansen <math>r_{T}</math> og alle varmestrømmene evalueres ved angitt ledertemperatur <math>T_\text{leder}</math>. Dette er gjort for utvalgte uisolerte ledere i [[Termisk_dimensjonering_av_ledere#Vedlegg_A:_Mekanismer_for_oppvarming_og_avkj.C3.B8ling_av_ledere| vedlegg A]], og resultatet er vist i <xr id="tab:Varmestrom" />. Det ligger flere forutsetninger til grunn. De benyttede forutsetningene er rimelige for jordledere og utjevningsforbindelser.


* Maksimal kontinuerlig ledertemperatur er satt til 100 °C for alle ledere.
* Maksimal kontinuerlig ledertemperatur er satt til 100 °C for alle ledere.
Linje 168: Linje 177:
** Standarden IEC 60287-3-1 angir 25 °C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i luft for termisk dimensjonering av kabler i Norge. Faktisk omgivelsestemperatur vil sannsynligvis overstige dette noen dager i året. Konsekvensen av en kortvarig overtemperatur i lederen som følge av dette vurderes vanligvis som akseptabel.
** Standarden IEC 60287-3-1 angir 25 °C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i luft for termisk dimensjonering av kabler i Norge. Faktisk omgivelsestemperatur vil sannsynligvis overstige dette noen dager i året. Konsekvensen av en kortvarig overtemperatur i lederen som følge av dette vurderes vanligvis som akseptabel.
** 0,3 m/s antas å være rimelig for ledere som er forlagt nær eller på bakken; antas rimelig for utjevningsforbindelser.
** 0,3 m/s antas å være rimelig for ledere som er forlagt nær eller på bakken; antas rimelig for utjevningsforbindelser.
* For leder i jord er dimensjonerende omgivelsestemperatur og 17 °C, jordsmonnets termiske ledeevne er satt til 0,5 W/(m·K), og dybden er satt til 0,5 m (dypt er konservativt for stasjonære forhold).
** For ledere opphengt i luft (på master) angir EN 50125-2 tre klasser for vindhastighet: "Slow" (0,6 m/s), "Normal" (1,0 m/s) og "Heavy" (2,0 m/s). Vanligvis legges "Normal" til grunn, med 1,0 m/s.
* For leder i jord er dimensjonerende omgivelsestemperatur 17 °C, jordsmonnets termiske ledeevne er satt til 0,5 W/(m·K), og dybden er satt til 0,5 m (dypt er konservativt for stasjonære forhold).
** Standarden IEC 60287-3-1 angir 17°C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i jord for termisk dimensjonering av kabler i Norge.
** Standarden IEC 60287-3-1 angir 17°C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i jord for termisk dimensjonering av kabler i Norge.
<br>
<br>
Linje 239: Linje 249:
<equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse3">
<equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse3">
<math>
<math>
\int_{\theta_i}^{\theta_f} \frac{1}{1+\alpha \cdot \left( T - T_{ref} \right) } dT = \int_{t_0}^{t_0 + t_f} \frac{r_{ref} \cdot I^2}{m \cdot c_p} dt
\int_{\theta_i}^{\theta_f} \frac{m \cdot c_p / r_{ref}}{1+\alpha \cdot \left( T - T_{ref} \right) } dT = \int_{t_0}^{t_0 + t_f} I^2 dt
</math> <caption></caption>
</math> <caption></caption>
</equation>
</equation>
Linje 248: Linje 258:
* t<sub>f</sub> er varigheten av kortslutningen.
* t<sub>f</sub> er varigheten av kortslutningen.


I denne utledningen antar vi at strømmen ''I'' og alle parametrene er konstante under kortslutningsforløpet. Løsningen for integralene er:
I virkeligheten er varmekapasiteten <math>c_p</math> temperaturavhengig, og strømmen <math>I</math> tidsavhengig, men i denne utledningen antar vi at strømmen og alle parametrene er konstante under kortslutningsforløpet. Løsningen for integralene blir da:


<equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse3">
<equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse3">
<math>
<math>
\frac{1}{\alpha} \cdot \ln{ \left( \frac{\theta_f + \frac{1}{\alpha}-T_{ref}}{\theta_i + \frac{1}{\alpha}-T_{ref}} \right) } = \frac{r_{ref}}{m \cdot c_p} \cdot t_f \cdot I^2
\frac{m \cdot c_p}{r_{ref} \cdot \alpha} \cdot \ln{ \left( \frac{\theta_f + \frac{1}{\alpha}-T_{ref}}{\theta_i + \frac{1}{\alpha}-T_{ref}} \right) } = t_f \cdot I^2
</math> <caption></caption>
</math> <caption></caption>
</equation>
</equation>
Linje 272: Linje 282:
</equation>
</equation>


Den angitte formelen i NEK 440 og i NEK 445 for oppvarming av en leder under kortslutning er en forenkling av dette uttrykket, der T<sub>ref</sub> er satt til 0 °C, og lederens masse og resistans er erstattet med lederens tetthet, resistivitet og tverrsnittsareal.
Den angitte formelen i NEK 440 og i NEK 445 for oppvarming av en leder under kortslutning er en forenkling av dette uttrykket, materialkonstantene er erstattet med to faktorer K og β. Sammenhengen mellom disse faktorene og konstantene i <xr id="eqn:kortslutning_varmebalanse4"/> er:
 
<math>
\beta = \frac{1}{\alpha} - T_{ref}
</math>
 
og
 
<equation id="MatFaktorK">
<math>
\begin{align}
&K = \frac{1}{A} \cdot \sqrt{\frac{m \cdot c_p}{\alpha \cdot r_{ref}}} = \sqrt{\frac{\rho_m \cdot c_p}{\alpha \cdot \rho_{r,ref}}} \; \; ,der \\
&\rho_m = \frac{m}{A} \\
&\rho_{r,ref} = \frac {r_{ref}}{A^2}
\end{align}
</math>
</equation>
 
 
Angivelsen av kortslutningsstrømmer i Teknisk regelverk er gjort i henhold til den forenklede formelen i NEK 440 og i NEK 445.
Angivelsen av kortslutningsstrømmer i Teknisk regelverk er gjort i henhold til den forenklede formelen i NEK 440 og i NEK 445.


Linje 306: Linje 334:


=== Kortslutningsstrømmens varighet ===
=== Kortslutningsstrømmens varighet ===
Kortslutningsstrømmens varighet er gitt av vern. I kontaktledningsanlegg benyttes hurtige vern som kopler ut kortslutningsstrøm fort. Generelt kan det legges til grunn en frakoplingstid for store kortslutningsstrømmer på 0,1 s. I noen tilfeller kan det gjenstå en kortslutningsstrøm i inntil 0,2 s etter dette, og for eldre anlegg enda noe lengre. Slike strømmer fører til svært liten oppvarming sammenliknet med strømmen som går de første 0,1 s. Ved utarbeidelse av kravene i [https://trv.jbv.no/wiki/Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Dimensjonerende_kortslutnings-str.C3.B8mmer_og_varigheter_for_15_kV-anlegget|''Lenke:'' Teknisk regelverk, Felles Elektro, Generelle tekniske krav] er det lagt til grunn at strømmen de siste 0,2 sekunder av et kortslutningsforløp er 1/3 av strømmen de første 0,1 sekunder. Dette er benyttet videre her.
Kortslutningsstrømmens varighet er gitt av vern. I kontaktledningsanlegg benyttes hurtige vern som kopler ut kortslutningsstrøm fort. Generelt kan det legges til grunn en frakoplingstid for store kortslutningsstrømmer på 0,1 s. I noen tilfeller kan det gjenstå en betydelig lavere kortslutningsstrøm i inntil 0,2 s etter dette, og for eldre anlegg enda noe lengre. Denne gjenværende kortslutningsstrømmen fører til svært liten oppvarming sammenliknet med kortslutningsstrømmen som går de første 0,1 s. Ved utarbeidelse av kravene i [https://trv.jbv.no/wiki/Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Dimensjonerende_kortslutnings-str.C3.B8mmer_og_varigheter_for_15_kV-anlegget Teknisk regelverk, Felles Elektro, Generelle tekniske krav] er det lagt til grunn at strømmen de siste 0,2 sekunder av et kortslutningsforløp er 1/3 av strømmen de første 0,1 sekunder. Dette er benyttet videre her.


=== Ledertemperatur før kortslutning ===
=== Ledertemperatur før kortslutning ===
Linje 312: Linje 340:


== Resultater ==
== Resultater ==
I [https://trv.jbv.no/wiki/Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Dimensjonerende_kortslutnings-str.C3.B8mmer_og_varigheter_for_15_kV-anlegget|''Lenke:'' Teknisk regelverk, Felles Elektro, Generelle tekniske krav] er det angitt dimensjonerende kortslutningsstrømmer for hele landet for termisk dimensjonering av ledere for jording og utjevning:
I [https://trv.banenor.no/wiki/Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Dimensjonerende_kortslutnings-str.C3.B8mmer_og_varigheter_for_15_kV-anlegget Teknisk regelverk, Felles Elektro, Generelle tekniske krav] er det angitt krav til dimensjonerende kortslutningsstrømmer for hele landet for termisk dimensjonering av ledere for jording og utjevning.
 
<figtable id="tab:Dimensjonerende_kortslutningsstrommer">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Dimensjonerende kortslutningsstrøm for termisk dimensjonering</caption>
|-
! Område
! Subtransient kortslutningsstrøm <br> [A] !! Dimensjonerende kortslutningsstrøm <br> 0,1 sekund <br> [A,eff] !! Dimensjonerende kortslutningsstrøm <br> 0,3 sekunder I<sub>th0,3</sub> <br> [A,eff]
|-
| Koblingshuset Oslo S || 31 500 || 37 800 || 23 400
|-
| Oslo-området || 25 000 || 30 000 || 18 600
|-
| Ofotbanen || 20 000 || 24 000 || 14 900
|-
| Resten av landet || 12 500 || 15 000 || 9 300
|}
</figtable>


Følgende maksimale termiske kortslutningsstrøm er beregnet for ulike ledere:
Følgende maksimale termiske kortslutningsstrøm er beregnet for ulike ledere:
Linje 360: Linje 371:


= Varierende strømbelastning =
= Varierende strømbelastning =
[[Fil:Eksempel ledertemperatur simulert.jpg|mini|Eksempel på simulering av temperaturutvikling av leder med varierende belastning.]]
Strømbelastning av ledere i kontaktledningsanlegg og tilknyttede anlegg karakteriseres av stor belastningsvariasjon, med kortvarig høye belastningstopper og lange perioder med lav belastning. Under slike forhold kan strømbelastningen være større enn den beregnete kontinuerlige strømføringsevnen under slike belastningstopper, uten at grenseverdien for ledertemperatur overskrides. Ved dimensjonering av elektriske jernbaneanlegg blir det, ofte på bakgrunn av trafikksimuleringer, utarbeidet en dimensjonerende strømkurve for de mest kritiske lederne. Denne strømkurven kan brukes til å beregne maksimal ledertemperatur.
Strømbelastning av ledere i kontaktledningsanlegg og tilknyttede anlegg karakteriseres av stor belastningsvariasjon, med kortvarig høye belastningstopper og lange perioder med lav belastning. Under slike forhold kan strømbelastningen være større enn den beregnete kontinuerlige strømføringsevnen under slike belastningstopper, uten at grenseverdien for ledertemperatur overskrides. Ved dimensjonering av elektriske jernbaneanlegg blir det, ofte på bakgrunn av trafikksimuleringer, utarbeidet en dimensjonerende strømkurve for de mest kritiske lederne. Denne strømkurven kan brukes til å beregne maksimal ledertemperatur.


Linje 370: Linje 383:
</equation>
</equation>


En numerisk beregning av ledertemperaturen innebærer at det gjennomføres en beregning av alle varmestrømmene ved en gitt tid og ledertemperatur, og ubalansen i varmestrømmene i det aktuelle tidsskrittet brukes til å beregne ledertemperaturen ved neste tidsskritt. Det finnes flere metoder for å gjøre slike beregninger:
En numerisk beregning av ledertemperaturen innebærer at det gjennomføres en beregning av alle varmestrømmene ved en gitt tid og ledertemperatur, og ubalansen i varmestrømmene i det aktuelle tidsskrittet brukes til å beregne ledertemperaturen ved neste tidsskritt. Det finnes flere metoder for å gjøre slike beregninger, der de vanligste er listet i <xr id="tab:Integrasjonsmetoder" />.
 
En implementering av Eulers metode i regneark er tilgjengelig her: [http://www.jernbanekompetanse.no/uploads/stoy/Termisk_modell_transient.xlsm Regneark for beregning av temperatur i leder med tidsvarierende strøm]


<figtable id="tab:Integrasjonsmetoder">
<figtable id="tab:Integrasjonsmetoder">
Linje 378: Linje 393:
! Metode !! Vurdering !! Lenke
! Metode !! Vurdering !! Lenke
|-
|-
| Eulers metode <br> RK1 || Den enkleste metoden <br> Kan enkelt implementeres i regneark <br> Må bruke korte tidsskritt for å begrense avrundingsfeil || Wikipedia: [[https://en.wikipedia.org/wiki/Euler_method| Euler's method]]
| Eulers metode <br> RK1 || Den enkleste metoden <br> Kan enkelt implementeres i regneark <br> Må bruke korte tidsskritt for å begrense avrundingsfeil - erfaring tilsier at tidsskritt mindre enn ca. 15 sekunder gir tilstrekkelig nøyaktighet ved belastning av ledere med driftsstrømmer || Wikipedia: [[https://en.wikipedia.org/wiki/Euler_method Euler's method]]
|-
|-
| Heuns metode, <br> modifisert Eulers metode <br> RK2 || Mer kompleks metode <br> Mer omfattende implementering i regneark; script er mer hensiktsmessig <br> Avrundingsfeilene blir mindre og metoden kan derfor brukes med større tidsskritt || Wikipedia: [[https://en.wikipedia.org/wiki/Heun%27s_method| Heun's method]]
| Heuns metode, <br> modifisert Eulers metode <br> RK2 || Mer kompleks metode <br> Mer omfattende implementering i regneark; script blir fort mer hensiktsmessig <br> Avrundingsfeilene blir mindre og metoden kan derfor brukes med større tidsskritt || Wikipedia: [[https://en.wikipedia.org/wiki/Heun%27s_method Heun's method]]
|-
|-
| Runge-Kutta-metoder, <br> RK4 || Tilgjengelig i avanserte regneverktøy, som Matlab, Scilab og Octave. <br> Mye mindre avrundingsfeil enn Heuns metode <br> Store tidsskritt kan benyttes slik at total regnetid reduseres. <br> Brukes der regnetiden blir stor. <br> Vanlig brukt i profesjonelle regneverktøy <br> Runge-Kutta-metoden av orden 4 (RK4) er mest vanlig || Wikipedia: [[https://en.wikipedia.org/wiki/Runge%E2%80%93Kutta_methods| Runge-Kutta methods]]
| Runge-Kutta-metoder, <br> RK4 || Tilgjengelig i avanserte regneverktøy, som Matlab, Scilab og Octave. <br> Mye mindre avrundingsfeil enn Heuns metode <br> Store tidsskritt kan benyttes slik at total regnetid reduseres. <br> Brukes der regnetiden blir stor. <br> Vanlig brukt i profesjonelle regneverktøy <br> Runge-Kutta-metoden av orden 4 (RK4) er mest vanlig || Wikipedia: [[https://en.wikipedia.org/wiki/Runge%E2%80%93Kutta_methods Runge-Kutta methods]]
|}
|}
</figtable>
</figtable>
Linje 469: Linje 484:
<figtable id="tab:Temperaturparametre">
<figtable id="tab:Temperaturparametre">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Resistivitet og temperaturavhengighet for ledermaterialer, som angitt i [2]</caption>
|+ <caption>Resistivitet og temperaturavhengighet for ledermaterialer, som angitt i [2] og i EN 50149</caption>
|-
|-
! Material !! Resistivitet ρ<sub>E</sub> <br> [Ω·mm<sup>2</sup>/m] !! Temperaturkoeffisient α <br> [1/K·10<sup>-3</sup>] !! Referansetemperatur T<sub>ref</sub> <br> [°C]
! Material !! Resistivitet ρ<sub>E</sub> <br> [Ω·mm<sup>2</sup>/m] !! Temperaturkoeffisient α <br> [1/K·10<sup>-3</sup>] !! Referansetemperatur T<sub>ref</sub> <br> [°C]
Linje 479: Linje 494:
| Stål St1 || 0,192 || 4,00 || 20
| Stål St1 || 0,192 || 4,00 || 20
|-
|-
| Bronse BZII || 0,02778 || 3,78 || 20
| Bronse BZII / CuMg0,5 || 0,02778 || 2,70 || 20
|-
|-
| Kopper CuAg0,1 || 0,01777 || 3,80 || 20
| Kopper CuAg0,1 || 0,01777 || 3,80 || 20
Linje 631: Linje 646:
Termisk konduktivitet for jordsmonn varierer ifølge [1] mellom 0,27 W/(m·K) for sand og over 2 W/(m·K) for ulike steinsorter. Det antas her at konduktiviteten for jernbanens underbygning vil ligge i nedre del av dette intervallet. 0,5 W/(m·K) legges til grunn.
Termisk konduktivitet for jordsmonn varierer ifølge [1] mellom 0,27 W/(m·K) for sand og over 2 W/(m·K) for ulike steinsorter. Det antas her at konduktiviteten for jernbanens underbygning vil ligge i nedre del av dette intervallet. 0,5 W/(m·K) legges til grunn.


Fordi jordsmonnet har stor varmekapasitet vil oppvarming av jordsmonnet som følge av temperaturendringer på overflaten ta lang tid, i mange tilfeller flere dager. Det kan derfor legges til grunn en gjennomsnittstemperatur over lengre tid for overflaten. IEC 60287-3-1 angir at temperatur som skal brukes i Sør-Norge er 17 °C.
Fordi jordsmonnet har stor varmekapasitet vil oppvarming av jordsmonnet som følge av temperaturendringer på overflaten ta lang tid, i mange tilfeller flere dager. Det kan derfor legges til grunn en gjennomsnittstemperatur over lengre tid for overflaten. IEC 60287-3-1 angir at dimensjonerende temperatur for Sør-Norge er 17 °C.


<figtable id="tab:Konduktiv_kjoling">
<figtable id="tab:Konduktiv_kjoling">
Linje 650: Linje 665:


== Leder i luft: Konvektiv avkjøling ==
== Leder i luft: Konvektiv avkjøling ==
For en leder i luft er konveksjon den viktigste mekanismen for avkjøling, og også den som er mest utfordrende å behandle. Metodikken er beskrevet i referanse [1] og [2]. Framgangsmåten er at man for den aktuelle fysiske geometrien og fysiske egenskaper for luften rundt lederen ved aktuelt trykk, vindhastighet og temperatur, finner Nusselts tall, Nu. Nusselts tall er en eksperimentelt bestemt funksjon av materialegenskaper og tilstand for den aktuelle geometrien. Nusselts tall har en fast sammenheng med varmeavgivelsen.
For en leder i luft er konveksjon den viktigste mekanismen for avkjøling, og også den som er mest utfordrende å behandle. Metodikken er beskrevet i referanse [1] og [2]. Framgangsmåten er at man for den aktuelle fysiske geometrien og fysiske egenskaper for luften rundt lederen ved aktuelt trykk, vindhastighet og temperatur, finner Nusselts tall, Nu. Nusselts tall er en eksperimentelt bestemt dimensjonsløs funksjon av materialegenskaper og tilstand for den aktuelle geometrien. Nusselts tall har en fast sammenheng med varmeavgivelsen.


<equation id="eqn:Konveksjon">
<equation id="eqn:Konveksjon">
Linje 749: Linje 764:
| Nu<sub>D,fri konveksjon</sub> || 1 || 3,0445 || 3,4052 || 3,7795 || Nusselts tall (fri konveksjon) || Beregnet etter formel angitt i [1]
| Nu<sub>D,fri konveksjon</sub> || 1 || 3,0445 || 3,4052 || 3,7795 || Nusselts tall (fri konveksjon) || Beregnet etter formel angitt i [1]
|-
|-
| Re<sub>D</sub> || 1 || 122,900 || 145,418 || 169,406 || Reynolds tall  || Beregnet etter formel i [1] for vindhastighet på 0,3 m/s og aktuell lederdiameter.
| Re<sub>D</sub> || 1 || 122,900 || 145,418 || 169,406 || Reynolds tall (tvungen konveksjon) || Beregnet etter formel i [1] for vindhastighet på 0,3 m/s og aktuell lederdiameter.
|-
|-
| Nu<sub>D,tvungen konveksjon</sub> || 1 || 6,0301 || 6,5562 || 7,0790 || Nusselts tall (tvungen konveksjon) || Beregnet etter <xr id="eqn:Nusselts tall strømning-2" />
| Nu<sub>D,tvungen konveksjon</sub> || 1 || 6,0301 || 6,5562 || 7,0790 || Nusselts tall (tvungen konveksjon) || Beregnet etter <xr id="eqn:Nusselts tall strømning-2" />
Linje 772: Linje 787:
<equation id="eqn:Nusselts tall fri konveksjon[1]">
<equation id="eqn:Nusselts tall fri konveksjon[1]">
<math>
<math>
Nu_{D, \; fri \; konveksjon} = \left[ 0,60 + \frac{0,387 \cdot Ra_D^{\frac{1}{6}}}{\left[1 + (0,559/Pr)^{\frac{9}{16}} \right]^{\frac{8}{27}}} \right]
Nu_{D, \; fri \; konveksjon} = \left[ 0,60 + \frac{0,387 \cdot Ra_D^{\frac{1}{6}}}{\left[1 + (0,559/Pr)^{\frac{9}{16}} \right]^{\frac{8}{27}}} \right]^2
</math>
</math>
<caption>Nusselts tall for rund leder i fri konveksjon. Gyldig for Ra_D < 10<sup>12</sup> [1]</caption>
<caption>Nusselts tall for rund leder i fri konveksjon. Gyldig for Ra_D < 10<sup>12</sup> [1]</caption>
Linje 799: Linje 814:
Ulike kilder gir ulike formler for Nusselts tall for tvungen konveksjon. For eksempel gir referanse [1] og [2] ulike formler. Det er her valgt å bruke formelen i referanse [2] fordi denne er spesifikt rettet mot metalliske liner med kordeller opphengt i luft.
Ulike kilder gir ulike formler for Nusselts tall for tvungen konveksjon. For eksempel gir referanse [1] og [2] ulike formler. Det er her valgt å bruke formelen i referanse [2] fordi denne er spesifikt rettet mot metalliske liner med kordeller opphengt i luft.


Både fri og tvungen konveksjon påvirker kjølingen. Referanse [1] beskriver at det skal beregnes et Nusselts tall for hver av disse effektene, og at de to tallene som en tilnærming kan kombineres til et felles Nusselts tall.
Både fri og tvungen konveksjon påvirker kjølingen. Referanse [1] beskriver at det skal beregnes et Nusselts tall for hver av disse effektene, og at de to tallene som en tilnærming kan kombineres til et felles Nusselts tall med følgende formel.


<br>
<br>
Linje 809: Linje 824:
<caption>Nusselts tall for kombinert kjøling fra fri og tvungen konveksjon</caption>
<caption>Nusselts tall for kombinert kjøling fra fri og tvungen konveksjon</caption>
</equation>
</equation>
== Parametre for ledere i kontaktledningsanlegget ==
Parametere for ledere som benyttes i kl-anlegg kan finnes i standarder og i leverandørers produktdatablad. Verdier for miljøfaktorer er gitt i Teknisk regelverk, i internasjonale standarder eller øvrig litteratur. For noen verdier må det gjøres antakelser. Tabellen nedenfor angir noen vanlige valg av parametere for beregninger. I tillegg til parametrene under bør det for kottakttråden vurderes om slitasje også skal inkluderes. I Teknisk regelverk tillates det at opptil 20 % av kontakttrådens tverrsnittsareal er slitt vekk, og det bør i noen tilfeller hensyntas ved slike beregninger. Det er ikke gjort her.
For kontaktledningsanlegg blir kontakttråden normalt overbelastet før bærelinen.
Angitt solintensitet er hentet fra Teknisk regelverk, Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav, 2.1 Klimatiske forhold.
<figtable id="tab:Anbefalte konstanter">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Parametre for omgivelser i friluft</caption>
|-
! Parameter !! Symbol !! Enhet !! Verdi !! Forklaring
|-
| Vind || v || m/s || 1,0 || Svak vind iht. klasse SW 2 (Normal) i normen EN 50125-2. EN 50119:2009 anbefaler også 1,0 m/s. På ekstra beskyttede steder bør "Slow" legges til grunn (0,6 m/s), og på svært vindutsatte steder kan "Heavy" legges til grunn (2,0 m/s).
|-
| Omgivelsestamperetur || T<sub>omg</sub> || °C  || 25 / 35 || IEC 60287-3-1 angir 25 °C som høyeste omigvelsestemperatur i luft for dimensjonering av kabler i Norge.
|-
| Solintensitet || T<sub>sol</sub> || W/m<sup>2</sup>  || 1050 || Teknisk regelverk, Felles elektro, Prosjektering og bygging, Generelle tekniske krav.
|}
</figtable>
<figtable id="tab:Anbefalte konstanter CuAg0,1 AC-100">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Parametre for EN 50149 – AC-100 – CuAg0,1</caption>
! Parameter !! Symbol !! Enhet !! Verdi !! Forklaring
|-
| Resistans ved 20 °C || r || Ohm/km || 0,000183 || Tabell 3 i standard EN 50149
|-
| Temperaturfaktor for resistivitet|| <math> \alpha_{20} </math> || 1/K || 0,0038 || Avsnitt 5.4 i standard EN 50149
|-
| Diameter || D || mm || 12,00 || Figur A.2 appendiks A i standard EN 50149
|-
| Masse per meter || m || kg/m || 0,889 || EN 50149 oppgir min 0,862 og max 0,916 kg/m, benytt gjennomsnitt.
|-
| Varmekapasitet || c || J/(kg K) || 394 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 601. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Absorpsjonskoeffisient / emissivitet || α / ε || [1] || 0,85 || "Sterkt oksidert, forurenset". Sterkt forurenset pga. kullstøv fra strømavtager. Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Strømfordeling kontakttråd/bæreline (CuAg AC-100 og BzII 50) || n || % || 74/27 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 444. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
|| Maks tillatt ledertemperatur || T || °C || 100 || Avsnitt 5.1.2 i EN 50119
|}
</figtable>
<figtable id="tab:Anbefalte parametre CuAg0,1 AC-120">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Parametre for Parametre for EN 50149 – AC-120 – CuAg0,1</caption>
! Parameter !! Symbol !! Enhet !! Verdi !! Forklaring
|-
| Resistans ved 20 °C || r || Ohm/m || 0,000153 || Tabell 3 i standard EN 50149
|-
| Temperaturfaktor for resistivitet || <math> \alpha_{20} </math>|| 1/K || 0,0038 || Avsnitt 5.4 i standard EN 50149
|-
| Diameter || D || mm || 13,20 || Figur A.4 appendiks A i standard EN 50149
|-
| Masse per meter || m || kg/m || 1,067 || EN 50149 appendiks C Tabell C.1 oppgir min 1,035 og max 1,099 kg/m, benytt gjennomsnitt.
|-
| Varmekapasitet || c || J/(kg K) || 394 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 601. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Absorpsjonskoeffisient / emissivitet || α / ε || [1] || 0,85 || "Sterkt oksidert, forurenset". Sterkt forurenset pga. kullstøv fra strømavtager. Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Strømfordeling kontakttråd/bæreline (CuAg AC-120 og BzII 70) || n || % || 71/30 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 444. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Maks tillatt ledertemperatur || T || °C || 100 || Avsnitt 5.1.2 i EN 50119
|}
</figtable>
<figtable id="tab:Anbefalte parametre DIN 48201 - 50 - BZII">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Parametre for bæreline DIN 48201 – 50 – BZII</caption>
! Parameter !! Symbol !! Enhet !! Verdi !! Forklaring
|-
| Resistans ved 20 °C || r || Ohm/m || 0,0005842 || DIN 48201-2 og DIN 48200-2, beregnet fra resistivitet og tverrsnittsareal
|-
| Temperaturfaktor for resistivitet || <math> \alpha_{20} </math>|| 1/K || 0,0027 || Avsnitt 5.4 i standard EN 50149, antatt lik CuMg0,5
|-
| Diameter || D || mm || 9,0 || DIN 48201-2
|-
| Masse per meter || m || kg/m || 0,437 || DIN 48201-2
|-
| Varmekapasitet || c || J/(kg K) || 320 || www.conductivity-app.org, for CuMg0,5
|-
| Absorpsjonskoeffisient / emissivitet || α / ε || [1] || 0,85 || "Sterkt oksidert, forurenset". Sterkt forurenset pga. kullstøv fra strømavtager. Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Strømfordeling kontakttråd/bæreline (CuAg AC-100 og BzII 50) || n || % || 74/27 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 444. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Maks tillatt ledertemperatur || T || °C || 100 || Avsnitt 5.1.2 i EN 50119
|}
</figtable>
<figtable id="tab:Anbefalte parametre DIN 48201 – 70 – BZII">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Parametre for bæreline DIN 48201 – 70 – BZII</caption>
! Parameter !! Symbol !! Enhet !! Verdi !! Forklaring
|-
| Resistans ved 20 °C || r || Ohm/m || 0,0004292 || DIN 48201-2 og DIN 48200-2, beregnet fra resistivitet og tverrsnittsareal
|-
| Temperaturfaktor for resistivitet || <math> \alpha_{20} </math>|| 1/K || 0,0027 || Avsnitt 5.4 i standard EN 50149, antatt lik CuMg0,5
|-
| Diameter || D || mm || 10,5 || DIN 48201-2
|-
| Masse per meter || m || kg/m || 0,596 || DIN 48201-2
|-
| Varmekapasitet || c || J/(kg K) || 320 || www.conductivity-app.org, for CuMg0,5
|-
| Absorpsjonskoeffisient / emissivitet || α / ε || [1] || 0,85 || "Sterkt oksidert, forurenset". Sterkt forurenset pga. kullstøv fra strømavtager. Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Strømfordeling kontakttråd/bæreline (CuAg AC-120 og BzII 70) || n || % || 71/30 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 444. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Maks tillatt ledertemperatur || T || °C || 100 || Avsnitt 5.1.2 i EN 50119
|}
</figtable>
<figtable id="tab:Anbefalte parametre AT-leder 294 mm² Al">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Parametre for EN 50182 294-AL1</caption>
! Parameter !! Symbol !! Enhet !! Verdi !! Forklaring
|-
| Diameter || D || mm || 22,3 || Tabell F22 i standard EN 50182
|-
| Masse per meter || m || kg/m || 0,8104 || Tabell F22 i standard EN 50182
|-
| Varmekapasitet || c || J/(kg K) || 910 || Side 50 i Standard EN 60865-1
|-
| Resistans ved 20 °C || r || Ohm/m || 0,0000981 || Tabell F22 i standard EN 50182
|-
| Temperaturfaktor for resistivitet || <math> \alpha_{20} </math> || 1/K || 0,00381 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 116. 2009, ISBN 978-3-89578-322-7
|-
| Absorpsjonskoeffisient / emissivitet || α / ε || [1] || 0,5 || "Oksidert, lett forurenset". Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Maks tillatt ledertemperatur || T || °C || 80/90 || Tabell 1 i standard EN 50119 for bevegelig avspente deler i kontaktledningsanlegget som er utsatt for stor strekkraft (80 °C). Ledere som utsettes for liten strekkraft (90 °C).
|}
</figtable>
<figtable id="tab:Anbefalte parametre AT-leder 381 mm² Al">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Parametre for EN 50182 381-AL1</caption>
! Parameter !! Symbol !! Enhet !! Verdi !! Forklaring
|-
| Diameter || D || mm || 25,3 || Tabell F22 i standard EN 50182
|-
| Masse per meter || m || kg/m || 1,0502 || Tabell F22 i standard EN 50182
|-
| Varmekapasitet || c || J/(kg K) || 910 || Side 50 i Standard EN 60865-1
|-
| Resistans ved 20 °C || r || Ohm/m || 0,0000757 || Tabell F22 i standard EN 50182
|-
| Temperaturfaktor for resistivitet || <math> \alpha_{20} </math> || 1/K || 0,00381 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 116. 2009, ISBN 978-3-89578-322-7
|-
| Absorpsjonskoeffisient / emissivitet || α / ε || [1] || 0,5 || "Oksidert, lett forurenset". Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Maks tillatt ledertemperatur || T || °C || 80/90 || Tabell 1 i standard EN 50119 for bevegelig avspente deler i kontaktledningsanlegget som er utsatt for stor strekkraft (80 °C). Ledere som utsettes for liten strekkraft (90 °C).
|}
</figtable>
<figtable id="tab:Anbefalte parametre AT-leder 400 mm² Al">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Parametre for EN 50182 400-AL1</caption>
! Parameter !! Symbol !! Enhet !! Verdi !! Forklaring
|-
| Diameter || D || mm || 26,0 || Tabell F17 i standard EN 50182
|-
| Masse per meter || m || kg/m || 1,1071 ||  Tabell F17 i standard EN 50182
|-
| Varmekapasitet || c || J/(kg K) || 910 || Side 50 i Standard EN 60865-1
|-
| Resistans ved 20 °C || r || Ohm/m || 0,0000723 ||  Tabell F17 i standard EN 50182
|-
| Temperaturfaktor for resistivitet || <math> \alpha_{20} </math> || 1/K || 0,00381 || Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 116. 2009, ISBN 978-3-89578-322-7
|-
| Absorpsjonskoeffisient / emissivitet || α / ε || [1] || 0,5 || "Oksidert, lett forurenset". Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: ''Contact Lines for Electric Railways'' s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
|-
| Maks tillatt ledertemperatur || T || °C || 80/90 || Tabell 1 i standard EN 50119 for bevegelig avspente deler i kontaktledningsanlegget som er utsatt for stor strekkraft (80 °C). Ledere som utsettes for liten strekkraft (90 °C).
|}
</figtable>


= Referanser =
= Referanser =
[1] - Incorpera og DeWitt: ''Fundamentals of Heat and Mass Transfer'', Fifth edition, Wiley, 2002. ISBN 0-471-38650-2 <br>
[1] Incorpera og DeWitt: ''Fundamentals of Heat and Mass Transfer'', Fifth edition, Wiley, 2002. ISBN 0-471-38650-2 <br>
[2] - Kießling, Puschmann, Schmieder: ''Fahrleitungen elektrischer Bahnen - Planung, Berechnung, Ausführung, Betrieb'', 3. Auflage, Publicis Publishing, 2014. ISBN 978-3-89578-407-1
[2] Kießling, Puschmann, Schmieder: ''Fahrleitungen elektrischer Bahnen - Planung, Berechnung, Ausführung, Betrieb'', 3. Auflage, Publicis Publishing, 2014. ISBN 978-3-89578-407-1<br>
[3] – [https://www.aluminum.org/sites/default/files/Aluminum%20Electrical%20Conductor%20Handbook.pdf|Kirkpatrick, Larry: ''Aluminum Electrical Conductor Handbook'', Third Edition, 1989. The Aluminum association. Washington.]<br>

Siste sideversjon per 4. jun. 2021 kl. 11:39

__NUMBEREDHEADINGS__

Hensikt og omfang

I dette dokumentet er det utarbeidet en grunnleggende teoretisk beskrivelse termisk dimensjonering av ledere.

Grunnleggende krav

Generelt

Det grunnleggende kravet for termisk dimensjonering av en leder, er hvor høy temperatur det er akseptabelt å utsette lederen for. Det varierer med bruksområde og materialtype.

  • For ledere som er avspent med stort mekanisk strekk (det vil spesielt si bevegelig avspente ledere) er det risiko for at høy temperatur varig svekker den mekaniske styrken. Dette begrenser maksimal temperatur som lederen får utsettes for.
  • For fast avspente ledere vil høy temperatur føre til stor pilhøyde og dermed liten klaring mot omgivelsene.
  • For loddavspente ledere, som kontakttråden og bærelina, vil høy temperatur kunne føre til at loddene beveger seg for langt ned mot bakken. Ved dimensjonerende temperatur begrenser dette hvor lange ledningsparter som kan benyttes.
  • For kabler og isolerte ledere vil for høy temperatur skade isolasjonen.
  • Uisolerte jord- og utjevningsledere er ofte ikke utsatt for mekanisk strekk, og for slike ledere er det akseptabelt med en høyere ledertemperatur. Praktisk begrenses temperaturen av faren for brann i materialer som lederen er i direkte kontakt med. Dersom lederen er utsatt for direkte berøring kan det også være nødvendig å ta høyde for fare for forbrenning.
  • For uisolerte ledere er det fare for at langvarig overtemperatur kan føre til akselerert korrosjon.

Krav til maksimal temperatur for ledere

Det er ikke funnet standarder som generelt angir maksimal driftstemperatur for ledere. NEK 445 angir at dette skal spesifiseres for hver anvendelse. Bakgrunnen for spesifikasjonen vil være egenskaper ved lederen og omgivelsene. Spesielt:

  • Egenskaper for innfetting av lederen. Noen innfettinger kan få varig endring av egenskaper over ca. 100 °C, men det kan finnes fettyper som tåler høyere temperaturer.
  • Fare for korrosjon av lederne. Ved høy temperatur over lang tid kan enkelte materialer få økt korrosjonshastighet. Kortvarig høy temperatur er mindre kritisk med tanke på korrosjon.
  • Fare for gløding av lederne slik at strekkfastheten over tid svekkes. Kortvarig høy temperatur er mindre kritisk for strekkfastheten.
  • Isolerende belegg for ledere. En del isolasjonsmaterialer har øvre begrensning i temperatur som isolasjonsmaterialet kan utsettes for.
  • Pilhøyde. Ved økt temperatur øker pilhøyden. Dette kan kompenseres ved å henge lederne høyere. Der pilhøyden er begrensende for tillatt ledertemperatur, blir denne begrensningen prosjektspesifikk.

For uisolerte ledere som ikke er utsatt for mekanisk strekk angir ikke standardene en maksimal temperatur for normal drift. I det videre er det antatt en tillatt maksimal kontinuerlig ledertemperatur på 100 °C for slike ledere. Konsekvensen ved overtemperatur er liten, slik at det her ikke er nødvendig å bruke gjennomgående konservative antakelser.

I boken Aluminum Electrical Conductor Handbook [3] sies det noe om høyeste tillatte temperatur for aluminiumsledere under forskjellige forhold. Det skilles mellom «normal loading» (normal last), «emergency loading» (nødsituasjon) og «short circuit performance» (kortslutning). Boken tallfester sammenheng mellom størrelse og varighet på overtemperatur, og reduksjon i strekkfasthet. For eksempel vil temperatur på 100 °C i 500 timer redusere opprinnelige strekkfasthet til 95 %. Det er angitt at det er akkumulert temperaturpåkjenning over lederens levealder er som er avgjørende. Praktisk er det angitt at temperatur over 150 °C gir stort tap av strekkfasthet og derfor ikke kan tillates. Det er videre angitt at vanlig praksis er at en ikke lar «emergency loading» fører til temperatur over 125 °C.

De viktigste betraktningene for strømføringsevnen til ledere er konsekvensen av oppvarming og påfølgende reduksjon av strekkfasthet. De fleste aluminiumsledere er hardtrukne og brukes innenfor området for maksimalt sig og strekk. Oppvarming til relativt høy temperatur i lange tidsperioder kan føre til utgløding av metallet. Dermed reduseres strekkfastheten og linen forlenges uten å gå tilbake til tidligere lengde og pilhøyde. Det angis at vanligvis tillates en temperatur i normal drift på 70–85 °C, og temperatur over 100 °C tillates bare i nødsituasjoner. I tillegg bør en betrakte hvor stort strekk lederne utsettes for. Aluminiumsliner som benyttes som AT-ledere i KL-anlegg har et strekk som bare er få prosent av nominell strekkfasthet. Ut ifra EN 50182 har 239-AL1 en merkestrekkfasthet på 38,2 kN. Med største spennlengde på 75 meter (mellom KL-master) fås et strekk på: 15 kN ved -40 °C; 3,6 kN ved -10 °C; 1,9 kN ved +80 °C.

Standarden EN 50119:2020 "Railway applications - Fixed installations - Electric traction overhead contact lines" setter maksimal ledertemperatur for innspente aluminiumsledere til 80 °C. Temperatur noe over 80 °C bør kunne tillates kortvarig i normal drift, spesielt fordi sannsynlighet og varighet for overtemperatur er lav og strekket i lederne er lite. Dette og angivelsene i Aluminum Electrical Conductor Handbook tilsier at høyeste tillatte temperatur for aluminiumsledere som benyttes i KL-anleggene bør kunne settes til 90 °C, forutsatt at de ikke utsettes for stor strekkraft.

<figtable id="tab:Temperaturgrenser">

Temperaturgrenser i henhold til standarder
Bruk Standard Materiale Temperatur kontinuerlig [°C] Temperatur inntil 30 minutter [°C] Temperatur inntil 1 sekund (kortslutning) [°C] Kommentar
Opphengt kontaktledning EN 50119:2020 "Railway applications - Fixed installations - Electric traction overhead contact lines" Kobber med normal og høy styrke og med god ledningsevne 80 120 170 Høyeste tillatte temperatur for mekanisk styrke til kontaktledningen (kontakttråd og bæreline). Gjelder for bevegelig avspente deler i kontaktledningsanlegget, som er utsatt for stor strekkraft.
Kobberlegering med sølv 100 150 200
Kobberlegering med tinn 100 150 200
Kobberlegering med magnesium/bronse (0,2 - 0,5) 100 150 200
Aluminiumslegeringer 80 - 130
ACSR/AACSR (Stålforsterket aluminium, Feral) 80 - 160
Opphengte, fast avspente ledere IEC 60865-1 "Short-circuit currents - Calculation of effects - Part 1: Definitions and calculation methods" Kobber, aluminium og aluminiumslegeringer - - 200 Standarden angir at temperaturene vil kunne føre til en neglisjerbar reduksjon i mekanisk styrke som erfaringsmessig ikke er stor nok til å påvirke anleggets drift.
Stål - - 300
Uisolerte ledere som ikke er utsatt for mekanisk strekk NEK 440 (EN 50522)

NEK 445 (EN 50341-1)
alle materialer - - 300 Reell begrensning for uisolerte ledere for jording og utjevning er den temperaturen der materialer i kontakt med lederen kan selvantenne. For ledere i kontakt med plastikkmaterialer (PVC) kan dette være i størrelsesorden 390 grader. Løv og annet materiale selvantenner ofte mellom 200 og 400 °C.
Begrensningen for selve ledermaterialet ligger ved smeltepunktet på 1084,6 °C for kobber, 660,3 °C for aluminium, og 1538 °C for jern (legeringer vil avvike fra de angitte verdiene). For ledere begravet i jord kan smeltepunktet minus en margin være en akseptabel grenseverdi.
Standarden EN 50522 bruker 300 °C som eksempelverdi, og beregningene i denne læreboka bruker dette eksempelet videre.
Kabler og isolerte ledere IEC 60502-1 "Power cables with extruded insulation and their accessories for rated voltages from 1 kV (Um = 1,2 kV) up to 30 kV(Um = 36 kV) - Part 1: Cables for rated voltagesof 1 kV (Um = 1,2 kV) and 3 kV (Um = 3,6 kV)" Ledere med PVC-isolasjon 70 - 160 Isolasjonen begrenser maksimal ledertemperatur
Ledere med isolasjon i XLPE (tverrbundet polyetylen) eller EPR/HEPR (polyetylenpropylen-gummi) 90 - 250
IEC 60502-2 "Power cables with extruded insulation and their accessories for rated voltages from 1 kV (Um = 1,2 kV) up to 30 kV (Um = 36 kV) - Part 2: Cables for rated voltages from 6 kV (Um = 7,2 kV) up to 30 kV (Um = 36 kV)" Kabler mellom 1 og 36 kV med XLPE isolasjon 90 - 250

</figtable>

Varmebalanse

Ved beregning av temperatur i en leder må lederens varmebalanse legges til grunn. Varmebalansen angir at akkumulert varme i en leder er lik summen av alle varmestrømmer inn i og ut av lederen.


<equation id="eqn:Varmebalanse">

Varmebalanse </equation>
Likningen er grunnlaget for termiske beregninger for:

  • kontinuerlig strømføringsevne,
  • dynamisk beregning av ledertemperatur ved varierende parametre - normalt varierende strømbelastning, og
  • oppvarming ved kortslutning.

I vedlegg A er hvert av leddende i varmebalansen beskrevet detaljert for en rund leder. <figtable id="tab:Symbolforklaring Varmebalanse">

Symbolforklaring, varmebalanse per løpende meter for lederen
Symbol Enhet Forklaring
J/m Netto termisk energi i ledermaterialet
s Tid
W/m Tilført elektrisk varme
W/m Tilført solvarme (for leder som utsettes for sol)
W/m Avgitt strålingsvarme til omgivelsene (for leder i luft)
W/m Avgitt konvektiv varme til omgivelsene (for leder i luft)
W/m Avgitt konduktiv varme til omgivelsene (for leder i jord)

</figtable>

Kontinuerlig strøm

For beregning av kontinuerlig strømføringsevne tas det utgangspunkt i varmebalansen i <xr id="eqn:Varmebalanse" />, der man setter det tidsderiverte leddet lik 0, og utvider den elektriske varmen , der den spesifikke lederresistansen ved gitt ledertemperatur, og er strømmen i lederen. Da finner man følgende uttrykk for den kontinuerlige strømmen som gir den angitte driftstemperaturen:


<equation id="eqn:Kontstrom">

Kontinuerlig strøm </equation>
I dette uttrykket må resistansen og alle varmestrømmene evalueres ved angitt ledertemperatur . Dette er gjort for utvalgte uisolerte ledere i vedlegg A, og resultatet er vist i <xr id="tab:Varmestrom" />. Det ligger flere forutsetninger til grunn. De benyttede forutsetningene er rimelige for jordledere og utjevningsforbindelser.

  • Maksimal kontinuerlig ledertemperatur er satt til 100 °C for alle ledere.
  • For leder i luft er vindhastigheten satt til 0,3 m/s og dimensjonerende omgivelsestemperatur er satt til 25 °C.
    • Standarden IEC 60287-3-1 angir 25 °C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i luft for termisk dimensjonering av kabler i Norge. Faktisk omgivelsestemperatur vil sannsynligvis overstige dette noen dager i året. Konsekvensen av en kortvarig overtemperatur i lederen som følge av dette vurderes vanligvis som akseptabel.
    • 0,3 m/s antas å være rimelig for ledere som er forlagt nær eller på bakken; antas rimelig for utjevningsforbindelser.
    • For ledere opphengt i luft (på master) angir EN 50125-2 tre klasser for vindhastighet: "Slow" (0,6 m/s), "Normal" (1,0 m/s) og "Heavy" (2,0 m/s). Vanligvis legges "Normal" til grunn, med 1,0 m/s.
  • For leder i jord er dimensjonerende omgivelsestemperatur 17 °C, jordsmonnets termiske ledeevne er satt til 0,5 W/(m·K), og dybden er satt til 0,5 m (dypt er konservativt for stasjonære forhold).
    • Standarden IEC 60287-3-1 angir 17°C som dimensjonerende omgivelsestemperatur i jord for termisk dimensjonering av kabler i Norge.


<figtable id="tab:Varmestrom">

Varmeflyt og lederresistans for uisolert leder i luft og i jord ved 100 °C ledertemperatur
Varmestrøm
Beregnet i Lenke: Vedlegg A
[W/m]
Lederresistans [10 -4 Ω/m]
Ledertverrsnitt
[mm2]
Qkonv
leder i luft
Qkond
leder i jord
Qstr
leder i luft
Qsol
leder utsatt for sol
Cu Al Stål
50 41,7680 47,2027 2,4487 5,0267 4,6979 7,4606 50,688
70 45,4945 48,6855 2,8973 5,9476 3,3556 5,3290 36,206
95 49,21916 50,1143 3,3753 6,9288 2,4726 3,9267 26,678
120 52,3119 50,2652 3,7935 7,7873 1,9575 3,1086 21,120

</figtable>

Med utgangspunkt i de beregnede varmestrømmene og lederresistansen ved høyeste tillatte kontinuerlige temperatur, er kontinuerlig strømføringsevne for de aktuelle lederne beregnet i <xr id="tab:Kont_stromforingsevne" />

<figtable id="tab:Kont_stromforingsevne">

Beregnet kontinuerlig strømføringsevne for uisolerte ledere som ikke er utsatt for mekanisk stress.
Ledertverrsnitt
[mm2]
Forlagt i jord
[A]
Forlagt i luft*
[A]
Cu Al Fe Cu Al Fe
50 317 ** 97 312 248 95
70 381 ** 116 387 307 118
95 450 ** 137 470 373 143
120 512 ** 156 547 434 166
* Verdiene er beregnet ved eksponering for sol.
For ledere som forlegges beskyttet mot sol, økes strømføringsevnen med ca 7 %.
** Uisolert aluminium kan ikke forlegges direkte i jord på grunn av fare for korrosjon.

</figtable>

Kortslutningsstrøm

Generelt

En kortslutning har kort varighet. Oppvarming av en leder under så raske forhold kan antas som adiabatisk, det vil si at andre varmestrømmer (oppvarming og avkjøling) enn den elektriske under kortslutningsforløpet neglisjeres. All tilført energi under kortslutningsforløpet går da til å varme opp ledermaterialet.

For å beregne temperaturøkningen i en leder under en kortslutning tar man igjen utgangspunkt i varmebalansen for lederen i <xr id="eqn:Varmebalanse" />, og setter alle andre varmestrømmer enn Pel lik 0. Da får man:

<equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse">

</equation> Som vist i vedlegg A kan uttrykket utvides til: <equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse2"> </equation> Fordi temperaturen, og dermed resistansen, ikke er konstant under kortslutningsforløpet, men øker jevnt, blir dette en differensiallikning. Differensiallikningen kan separeres med hensyn på temperaturen T og tiden t, og så integreres over kortslutningsforløpet: <equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse3"> </equation> Her er

  • θi ledertemperaturen før kortslutning,
  • θf er ledertemperaturen etter kortslutning, og
  • tf er varigheten av kortslutningen.

I virkeligheten er varmekapasiteten temperaturavhengig, og strømmen tidsavhengig, men i denne utledningen antar vi at strømmen og alle parametrene er konstante under kortslutningsforløpet. Løsningen for integralene blir da: <equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse3"> </equation> Dette resulatet kan ordnes slik at man finner ledertemperaturen etter kortslutning som funksjon av ledertemperatur før kortlsutning og kortslutningsstrøm: θf = fi,I): <equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse5"> </equation> I mange tilfeller vil man heller ordne resultatet slik at man finner tillatt maksimal kortslutningsstrøm som funksjon av tillatt maksimal ledertemperatur etter kortslutning, og ledertemperatur før kortslutning: I = fif): <equation id="eqn:kortslutning_varmebalanse4"> </equation> Den angitte formelen i NEK 440 og i NEK 445 for oppvarming av en leder under kortslutning er en forenkling av dette uttrykket, materialkonstantene er erstattet med to faktorer K og β. Sammenhengen mellom disse faktorene og konstantene i <xr id="eqn:kortslutning_varmebalanse4"/> er: og <equation id="MatFaktorK"> </equation> Angivelsen av kortslutningsstrømmer i Teknisk regelverk er gjort i henhold til den forenklede formelen i NEK 440 og i NEK 445. <equation id="eqn:kortslutning_NEK440"> </equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring kortslutning NEK 440">

Symbolforklaring for beregning av kortslutningsstrøm etter NEK 440/NEK 445
Symbol Enhet Forklaring
I A Kortslutningsstrøm, effektivverdi
A mm2 Lederens tverrsnittsareal
tf s Varighet for kortslutning
θi °C Ledertemperatur før kortslutning
θf °C Ledertemperatur etter kortslutning
β °C Materialkonstant, angitt i NEK 440 til: 234,5 for kopper, 228 for aluminium, 202 for stål
K Materialkonstant, angitt i NEK 440 til 226 for kopper, 148 for aluminium, 78 for stål

</figtable>

Beregningsforutsetninger

Kortslutningsstrømmens varighet

Kortslutningsstrømmens varighet er gitt av vern. I kontaktledningsanlegg benyttes hurtige vern som kopler ut kortslutningsstrøm fort. Generelt kan det legges til grunn en frakoplingstid for store kortslutningsstrømmer på 0,1 s. I noen tilfeller kan det gjenstå en betydelig lavere kortslutningsstrøm i inntil 0,2 s etter dette, og for eldre anlegg enda noe lengre. Denne gjenværende kortslutningsstrømmen fører til svært liten oppvarming sammenliknet med kortslutningsstrømmen som går de første 0,1 s. Ved utarbeidelse av kravene i Teknisk regelverk, Felles Elektro, Generelle tekniske krav er det lagt til grunn at strømmen de siste 0,2 sekunder av et kortslutningsforløp er 1/3 av strømmen de første 0,1 sekunder. Dette er benyttet videre her.

Ledertemperatur før kortslutning

Beregningene gjøres med en ledertemperatur før kortslutning på 25 °C for ledere som normalt er ubelastet, og 70-100 °C for ledere som normalt er belastet (høyeste tillatte ledertemperatur ved normal drift).

Resultater

I Teknisk regelverk, Felles Elektro, Generelle tekniske krav er det angitt krav til dimensjonerende kortslutningsstrømmer for hele landet for termisk dimensjonering av ledere for jording og utjevning.

Følgende maksimale termiske kortslutningsstrøm er beregnet for ulike ledere:

<figtable id="tab:Kortsl_stromforingsevne">

Maksimal kortslutningsstrøm for ledere som ikke fører driftsstrøm.
Maksimal kortslutningsstrøm [kA]
Ledertverrsnitt
mm2
Uisolert leder
tillatt sluttemperatur = 300 °C
Isolert leder (XLPE eller EPR/HEPR)
tillatt sluttemperatur = 250 °C
Isolert leder (PVC)
tillatt sluttemperatur = 160 °C
Cu Al Stål Cu Al Stål Cu Al Stål
50 17,54 11,59 6,34 16,30 10,78 5,91 13,35 8,84 4,86
70 24,55 16,22 8,88 22,82 15,09 8,27 18,69 12,37 6,81
95 33,32 22,02 12,05 30,97 20,48 11,23 25,37 16,79 9,24
120 - - 15,22 - - 14,18 - - 11,67
I tabellen er det forutsatt en omgivelsestemperatur på 25 °C uten soloppvarming.
For ledere som belastes med driftsstrøm, forutsettes det en ledertemperatur før kortslutning på 100 °C for uisolerte ledere,
90 °C for ledere med XLPE eller EPR/HEPR isolasjon, og 70 °C ledere med PVC isolasjon.
For ledere som belastes med driftsstrøm, reduseres maksimal kortslutningsstrøm med omtrent:
* 20 % for uisolerte ledere,
* 25 % for ledere isolert med XLPE (tverrbundet polyetylen) / EPR/HEPR (polyetylenpropylen-gummi), og
* 40 % for ledere isolert med PVC.

</figtable>

Varierende strømbelastning

Eksempel på simulering av temperaturutvikling av leder med varierende belastning.

Strømbelastning av ledere i kontaktledningsanlegg og tilknyttede anlegg karakteriseres av stor belastningsvariasjon, med kortvarig høye belastningstopper og lange perioder med lav belastning. Under slike forhold kan strømbelastningen være større enn den beregnete kontinuerlige strømføringsevnen under slike belastningstopper, uten at grenseverdien for ledertemperatur overskrides. Ved dimensjonering av elektriske jernbaneanlegg blir det, ofte på bakgrunn av trafikksimuleringer, utarbeidet en dimensjonerende strømkurve for de mest kritiske lederne. Denne strømkurven kan brukes til å beregne maksimal ledertemperatur.

Vi tar igjen utangspunkt i varmebalansen i <xr id="eqn:Varmebalanse" />, og skriver om uttrykket slik at dT/dt blir isolert på venstre side av likhetstegnet:

<equation id="eqn:transientmodell"> </equation>

En numerisk beregning av ledertemperaturen innebærer at det gjennomføres en beregning av alle varmestrømmene ved en gitt tid og ledertemperatur, og ubalansen i varmestrømmene i det aktuelle tidsskrittet brukes til å beregne ledertemperaturen ved neste tidsskritt. Det finnes flere metoder for å gjøre slike beregninger, der de vanligste er listet i <xr id="tab:Integrasjonsmetoder" />.

En implementering av Eulers metode i regneark er tilgjengelig her: Regneark for beregning av temperatur i leder med tidsvarierende strøm

<figtable id="tab:Integrasjonsmetoder">

Integrasjonsmetoder
Metode Vurdering Lenke
Eulers metode
RK1
Den enkleste metoden
Kan enkelt implementeres i regneark
Må bruke korte tidsskritt for å begrense avrundingsfeil - erfaring tilsier at tidsskritt mindre enn ca. 15 sekunder gir tilstrekkelig nøyaktighet ved belastning av ledere med driftsstrømmer
Wikipedia: [Euler's method]
Heuns metode,
modifisert Eulers metode
RK2
Mer kompleks metode
Mer omfattende implementering i regneark; script blir fort mer hensiktsmessig
Avrundingsfeilene blir mindre og metoden kan derfor brukes med større tidsskritt
Wikipedia: [Heun's method]
Runge-Kutta-metoder,
RK4
Tilgjengelig i avanserte regneverktøy, som Matlab, Scilab og Octave.
Mye mindre avrundingsfeil enn Heuns metode
Store tidsskritt kan benyttes slik at total regnetid reduseres.
Brukes der regnetiden blir stor.
Vanlig brukt i profesjonelle regneverktøy
Runge-Kutta-metoden av orden 4 (RK4) er mest vanlig
Wikipedia: [Runge-Kutta methods]

</figtable>

Vedlegg A: Mekanismer for oppvarming og avkjøling av ledere

Akkumulert varme

Akkumulert varme for en leder kan uttrykkes som:

<equation id="eqn:Varmeenergi">

</equation>
<figtable id="tab:Symbolforklaring Varmeenergi">

Symbolforklaring
Symbol Enhet Forklaring
m kg/m Ledermaterialets masse
cp J/(kg·K) Varmekapasitet for ledermaterialet
Tleder °C Ledertemperatur

</figtable>

Dette leddet blir 0 ved beregning av kontinuerlig strømføringsevne fordi temperaturen og varmeenergien i lederen er konstant. Leddet er viktig ved angivelse av overbelastningsevne, fordi det angir hvor fort temperaturen i lederen øker.

Elektrisk varme

Elektrisk tilført varme Pel er gitt av:


<equation id="eqn:Elvarme">

Elektrisk varme </equation>
<figtable id="tab:Symbolforklaring_Elvarme">

Symbolforklaring, elektrisk oppvarming av leder
Symbol Enhet Forklaring
Pel W/m Tilført elektrisk varme
rT Ω/m Resistans ved ledertemperatur
I A Strøm i lederen

</figtable>

Resistansen rT endres med med ledertemperaturen. Temperaturavhengigheten for resistiviteten til et materiale er vanligvis angitt ved temperaturfaktoren for resistivitet α. Denne angivelsen er en linearisering som er gyldig for moderate temperaturvariasjoner rundt en referansetemperatur Tref. Vanlig referansetemperatur er 20 °C, og EN 50149 angir at temperaturavhengigheten til resistansen for de metaller som standarden dekker kan antas lineær for temperaturer mellom -50 °C og +100°C. Formelen kan med en noe større unøyaktighet i resultatet anvendes også utenfor det angitte temperaturintervallet.


<equation id="eqn:temp_resistans">

</equation>
<figtable id="tab:Temperaturfaktor for resistivitet">

Symbolforklaring, temperaturfaktor for resistivitet
Symbol Enhet Forklaring
rref Ω/m Resistans målt ved angitt referansetemperatur Tref
αref 1/K Temperaturfaktor for resistivitet ved angitt referansetemperatur Tref
Tref K Referansetemperatur som rref og αref er angitt ved for et ledermateriale.
Tleder K Ledertemperatur

</figtable>

<xr id="tab:Temperaturparametre"/> angir resistivitet og temperaturfaktor for ulike ledermaterialer.

<figtable id="tab:Temperaturparametre">

Resistivitet og temperaturavhengighet for ledermaterialer, som angitt i [2] og i EN 50149
Material Resistivitet ρE
[Ω·mm2/m]
Temperaturkoeffisient α
[1/K·10-3]
Referansetemperatur Tref
[°C]
Kopper Cu 0,01777 3,80 20
Aluminium AL1 0,02826 4,00 20
Stål St1 0,192 4,00 20
Bronse BZII / CuMg0,5 0,02778 2,70 20
Kopper CuAg0,1 0,01777 3,80 20

</figtable>

Solinnstråling

Ledere som forlegges i sol tilføres strålingsvarme. Ulike materialer har ulik absorpsjonsevne for solstråling, dette hensyntas med absorpsjonskoeffisienten αs.

<equation id="eqn:Sol">

</equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring Sol">

Symbolforklaring
Symbol Enhet Forklaring
Ssol W/m2 Dimensjonerende solvarme
αs 1 Absorpsjonskoeffisient for den aktuelle overflaten
Dleder m Ytre lederdiameter

</figtable>

Strålingsvarme fra solinnstråling er angitt i Lenke: Teknisk regelverk, Felles Elektro til å være:

Typiske absorpsjonskoeffisienter for vanlige overflater er hentet fra referanse [2]:

<figtable id="tab:Absorpsjonskoeffisient">

Absorpsjonskoeffisient for vanlige overflater
Overflate Cu Aluminium Jern, stål
halvpolert 0,15 0,08 -
matt - blank 0,24 0,23 0,45 (støpejern)
oksidert, lett forurenset 0,6 0,5 -
sterkt oksidert 0,75 0,7 0,96 (støpejern)
sterkt oksidert, forurenset 0,85-0,95 0,88-0,93 -
valset - - 0,65
rustet - - 0,61-0,81

</figtable>

Ved Ssol = 1050 W/m2 og αs=0,6 finner man følgende verdier for varme som følge av solinnstråling.

<figtable id="tab:Sol_varme">

Solinnstråling
Lederverrsnitt [mm2] Solinnstråling Qsol [W/m]
50 5,0267
70 5,9476
95 6,9288

</figtable>

Avkjøling ved stråling

Avgitt strålingsvarme fra lederen til omgivelsene beregnes ved hjelp av Stefan-Bolzmanns lov, der det antas at

<equation id="eqn:Str">

</equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring Stråling">

Symbolforklaring
Symbol Enhet Forklaring
Dleder m Ytre diameter for lederen
σ W/(m2 · K4) Bolzmanns konstant, σ = 5,67 · 10-8 W/(m2 · K4)
αs 1 Absorpsjonskoeffisienten til overflaten.
εs 1 Emissiviteten til overflaten. Antas å være lik absorpsjonskoeffisienten. Dette er en vanlig antakelse for ledere utendørs i luft.
Tleder K Ledertemperaturen i K
Tomg K Omgivelsestemperaturen i K

</figtable>

Ved dimensjonerende ledertemperatur på 100 °C, omgivelsestemperatur på 25 °C og εs = αs = 0,6, finner man:

<figtable id="tab:Str_varme">

Varmeavgivelse ved stråling>
Lederverrsnitt
[mm2]
Varmeavgivelse ved stråling
Qstr
[W/m]
50 2,4487
70 2,8973
95 3,3753
120 3,7935

</figtable>

Leder i jord: Konduktiv avkjøling

For en uisolert leder forlagt i jordsmonn med uniform termisk konduktivitet, angir [1] følgende likning for stasjonær konduktiv avkjøling:

<equation id="eqn:Konduktiv_kjoling">

</equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring kond">

Symbolforklaring
Symbol Enhet Forklaring
kjord W/(m·K) Termisk konduktivitet for jordsmonnet
Tleder K Ledertemperatur
Tomg K Omgivelsestemperatur
Hleder m Lederens dybde under overflaten
Rleder m Lederens ytre radius

</figtable>

Termisk konduktivitet for jordsmonn varierer ifølge [1] mellom 0,27 W/(m·K) for sand og over 2 W/(m·K) for ulike steinsorter. Det antas her at konduktiviteten for jernbanens underbygning vil ligge i nedre del av dette intervallet. 0,5 W/(m·K) legges til grunn.

Fordi jordsmonnet har stor varmekapasitet vil oppvarming av jordsmonnet som følge av temperaturendringer på overflaten ta lang tid, i mange tilfeller flere dager. Det kan derfor legges til grunn en gjennomsnittstemperatur over lengre tid for overflaten. IEC 60287-3-1 angir at dimensjonerende temperatur for Sør-Norge er 17 °C.

<figtable id="tab:Konduktiv_kjoling">

Konduktiv kjøling for ulike ledertverrsnitt ved termisk konduktivitet på 0,5 W/(m·K) og dybde på 0,5 m
Ledertverrsnitt [mm2] Kjøleeffekt [W/m]
50 47,2027
70 48,6855
95 50,1143
120 51,2652

</figtable>

Leder i luft: Konvektiv avkjøling

For en leder i luft er konveksjon den viktigste mekanismen for avkjøling, og også den som er mest utfordrende å behandle. Metodikken er beskrevet i referanse [1] og [2]. Framgangsmåten er at man for den aktuelle fysiske geometrien og fysiske egenskaper for luften rundt lederen ved aktuelt trykk, vindhastighet og temperatur, finner Nusselts tall, Nu. Nusselts tall er en eksperimentelt bestemt dimensjonsløs funksjon av materialegenskaper og tilstand for den aktuelle geometrien. Nusselts tall har en fast sammenheng med varmeavgivelsen.

<equation id="eqn:Konveksjon">

</equation> <figtable id="tab:Symbolforklaring konv">

Symbolforklaring
Symbol Enhet Forklaring
Qkonv W/m Konvektiv varmeavgivelse fra lederen
kluft W/(m·K) Termisk konduktivitet for luft
Nu 1 Nusselts tall - eksperimentelt bestemt dimensjonsløs størrelse
Tleder K Ledertemperatur
Tomg K Omgivelsestemperatur

</figtable>

Med beregningene av Nusselts tall som er gjennomført i neste avsnitt er det funnet følgende tallverdier for konvektiv kjøling:

<figtable id="tab:Konv_Varme">

Konvektiv varmeavgivelse - vind 0,3 m/s
Ledertverrsnitt [mm2] Nusselts tall [1] Konvektiv kjøling Qkonv [W/m]
50 6,1258 41,7707
70 6,6723 45,4976
95 7,2186 49,2223
120 7,6722 52,3119

</figtable>

Beregning av Nusselts tall

I dette avsnittet er Nusselts tall beregnet med fri konveksjon (oppdriftseffekt) og med tvungen konveksjon (vind på tvers av lederen).

<figtable id="tab:Nu forutsetninger">

Nu - beregningsforutsetninger
Symbol Enhet Verdi Tekst Kommentar
v m/s 0,3 Vindstyrke Brukes ved tvungen konveksjon
Tomg °C 25 Omgivelsestemperatur Valgt på bakgrunn av angivelse i IEC 60287-3-1 for dimensjonering av kabler i luft i Norge
Tleder °C 100 Ledertemperatur Høyeste tillatte kontinuerlige ledertemperatur

</figtable>

<figtable id="tab:Nu luft">

Nu - Data for beregning av luftstrøm
Symbol Enhet Verdi Tekst Kommentar
g m/s2 9,81 Tyngdens akselerasjon -
Tf K 335,65 Filmtemperatur Gjennomsnittstemperaturen i luftfilmen tett inntil lederen. Tf = 0,5·(Tleder+Tomg)
βomg(Tf) K-1 0,002979 Termisk ekspansjonskoeffisient ved filmtemperatur Ved antakelse av ideell gass er dette den inverse filmtemperaturen.
k(Tf) W/(m·K) 0,02894 Termisk konduktivitet ved filmtemperatur Interpolert verdi fra tabell for materialegenskaper for luft i [1]
ν(Tf) m2/s 19,47·10-6 Kinematisk viskositet ved filmtemperatur Interpolert verdi fra tabell for materialegenskaper for luft i [1]
α (Tf) m2/s 27,78·10-6 Termisk diffusivitet ved filmtemperatur Interpolert verdi fra tabell for materialegenskaper for luft i [1]
Pr (Tf) 1 0,7020 Prandtls tall ved filmtemperatur Interpolert verdi fra tabell for materialegenskaper for luft i [1]

</figtable>

<figtable id="tab:Nu leder">

Nu beregninger for leder i luft
Symbol Enhet Verdi 50 mm2 Verdi 70 mm2 Verdi 95 mm2 Tekst Kommentar
A mm2 50 70 95 Tverrsnittsareal for leder -
D m 7,9788·10-3 9,4407·10-3 10,998·10-3 Ytre diameter for leder -
RaD 1 2058,18 3409,37 5390,30 Rayleighs tall (fri konveksjon) Beregnet etter formel angitt i [1]
NuD,fri konveksjon 1 3,0445 3,4052 3,7795 Nusselts tall (fri konveksjon) Beregnet etter formel angitt i [1]
ReD 1 122,900 145,418 169,406 Reynolds tall (tvungen konveksjon) Beregnet etter formel i [1] for vindhastighet på 0,3 m/s og aktuell lederdiameter.
NuD,tvungen konveksjon 1 6,0301 6,5562 7,0790 Nusselts tall (tvungen konveksjon) Beregnet etter <xr id="eqn:Nusselts tall strømning-2" />
NuD,komb 1 6,1258 6,6724 7,2186 Nusselts tall (kombinert tvungen og fri konveksjon) -
Qkonv W/m 41,7680 45,4945 49,2191 Konvektiv varmeavgivelse -

</figtable>

Formler benyttet i tabellen:
<equation id="eqn:Rayleighs tall fri konveksjon [1]">

Rayleighs tall for rund leder i fri konveksjon [1] </equation>
<equation id="eqn:Nusselts tall fri konveksjon[1]"> Nusselts tall for rund leder i fri konveksjon. Gyldig for Ra_D < 1012 [1] </equation>
<equation id="eqn:Reynolds tall [1]"> Reynolds tall for rund leder i luft [1] </equation>
<equation id="eqn:Nusselts tall strømning-2"> Nusselts tall i ekstern strømning som angitt i referanse [2], med henvisning til IEC 61597 </equation>
Ulike kilder gir ulike formler for Nusselts tall for tvungen konveksjon. For eksempel gir referanse [1] og [2] ulike formler. Det er her valgt å bruke formelen i referanse [2] fordi denne er spesifikt rettet mot metalliske liner med kordeller opphengt i luft. Både fri og tvungen konveksjon påvirker kjølingen. Referanse [1] beskriver at det skal beregnes et Nusselts tall for hver av disse effektene, og at de to tallene som en tilnærming kan kombineres til et felles Nusselts tall med følgende formel.
<equation id="eqn:Nusselts tall - kombinasjon"> Nusselts tall for kombinert kjøling fra fri og tvungen konveksjon </equation>

Parametre for ledere i kontaktledningsanlegget

Parametere for ledere som benyttes i kl-anlegg kan finnes i standarder og i leverandørers produktdatablad. Verdier for miljøfaktorer er gitt i Teknisk regelverk, i internasjonale standarder eller øvrig litteratur. For noen verdier må det gjøres antakelser. Tabellen nedenfor angir noen vanlige valg av parametere for beregninger. I tillegg til parametrene under bør det for kottakttråden vurderes om slitasje også skal inkluderes. I Teknisk regelverk tillates det at opptil 20 % av kontakttrådens tverrsnittsareal er slitt vekk, og det bør i noen tilfeller hensyntas ved slike beregninger. Det er ikke gjort her.

For kontaktledningsanlegg blir kontakttråden normalt overbelastet før bærelinen.

Angitt solintensitet er hentet fra Teknisk regelverk, Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav, 2.1 Klimatiske forhold.

<figtable id="tab:Anbefalte konstanter">

Parametre for omgivelser i friluft
Parameter Symbol Enhet Verdi Forklaring
Vind v m/s 1,0 Svak vind iht. klasse SW 2 (Normal) i normen EN 50125-2. EN 50119:2009 anbefaler også 1,0 m/s. På ekstra beskyttede steder bør "Slow" legges til grunn (0,6 m/s), og på svært vindutsatte steder kan "Heavy" legges til grunn (2,0 m/s).
Omgivelsestamperetur Tomg °C 25 / 35 IEC 60287-3-1 angir 25 °C som høyeste omigvelsestemperatur i luft for dimensjonering av kabler i Norge.
Solintensitet Tsol W/m2 1050 Teknisk regelverk, Felles elektro, Prosjektering og bygging, Generelle tekniske krav.

</figtable>

<figtable id="tab:Anbefalte konstanter CuAg0,1 AC-100">

Parametre for EN 50149 – AC-100 – CuAg0,1
Parameter Symbol Enhet Verdi Forklaring
Resistans ved 20 °C r Ohm/km 0,000183 Tabell 3 i standard EN 50149
Temperaturfaktor for resistivitet 1/K 0,0038 Avsnitt 5.4 i standard EN 50149
Diameter D mm 12,00 Figur A.2 appendiks A i standard EN 50149
Masse per meter m kg/m 0,889 EN 50149 oppgir min 0,862 og max 0,916 kg/m, benytt gjennomsnitt.
Varmekapasitet c J/(kg K) 394 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 601. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Absorpsjonskoeffisient / emissivitet α / ε [1] 0,85 "Sterkt oksidert, forurenset". Sterkt forurenset pga. kullstøv fra strømavtager. Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Strømfordeling kontakttråd/bæreline (CuAg AC-100 og BzII 50) n % 74/27 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 444. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Maks tillatt ledertemperatur T °C 100 Avsnitt 5.1.2 i EN 50119

</figtable>

<figtable id="tab:Anbefalte parametre CuAg0,1 AC-120">

Parametre for Parametre for EN 50149 – AC-120 – CuAg0,1
Parameter Symbol Enhet Verdi Forklaring
Resistans ved 20 °C r Ohm/m 0,000153 Tabell 3 i standard EN 50149
Temperaturfaktor for resistivitet 1/K 0,0038 Avsnitt 5.4 i standard EN 50149
Diameter D mm 13,20 Figur A.4 appendiks A i standard EN 50149
Masse per meter m kg/m 1,067 EN 50149 appendiks C Tabell C.1 oppgir min 1,035 og max 1,099 kg/m, benytt gjennomsnitt.
Varmekapasitet c J/(kg K) 394 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 601. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Absorpsjonskoeffisient / emissivitet α / ε [1] 0,85 "Sterkt oksidert, forurenset". Sterkt forurenset pga. kullstøv fra strømavtager. Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Strømfordeling kontakttråd/bæreline (CuAg AC-120 og BzII 70) n % 71/30 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 444. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Maks tillatt ledertemperatur T °C 100 Avsnitt 5.1.2 i EN 50119

</figtable>

<figtable id="tab:Anbefalte parametre DIN 48201 - 50 - BZII">

Parametre for bæreline DIN 48201 – 50 – BZII
Parameter Symbol Enhet Verdi Forklaring
Resistans ved 20 °C r Ohm/m 0,0005842 DIN 48201-2 og DIN 48200-2, beregnet fra resistivitet og tverrsnittsareal
Temperaturfaktor for resistivitet 1/K 0,0027 Avsnitt 5.4 i standard EN 50149, antatt lik CuMg0,5
Diameter D mm 9,0 DIN 48201-2
Masse per meter m kg/m 0,437 DIN 48201-2
Varmekapasitet c J/(kg K) 320 www.conductivity-app.org, for CuMg0,5
Absorpsjonskoeffisient / emissivitet α / ε [1] 0,85 "Sterkt oksidert, forurenset". Sterkt forurenset pga. kullstøv fra strømavtager. Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Strømfordeling kontakttråd/bæreline (CuAg AC-100 og BzII 50) n % 74/27 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 444. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Maks tillatt ledertemperatur T °C 100 Avsnitt 5.1.2 i EN 50119

</figtable>

<figtable id="tab:Anbefalte parametre DIN 48201 – 70 – BZII">

Parametre for bæreline DIN 48201 – 70 – BZII
Parameter Symbol Enhet Verdi Forklaring
Resistans ved 20 °C r Ohm/m 0,0004292 DIN 48201-2 og DIN 48200-2, beregnet fra resistivitet og tverrsnittsareal
Temperaturfaktor for resistivitet 1/K 0,0027 Avsnitt 5.4 i standard EN 50149, antatt lik CuMg0,5
Diameter D mm 10,5 DIN 48201-2
Masse per meter m kg/m 0,596 DIN 48201-2
Varmekapasitet c J/(kg K) 320 www.conductivity-app.org, for CuMg0,5
Absorpsjonskoeffisient / emissivitet α / ε [1] 0,85 "Sterkt oksidert, forurenset". Sterkt forurenset pga. kullstøv fra strømavtager. Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Strømfordeling kontakttråd/bæreline (CuAg AC-120 og BzII 70) n % 71/30 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 444. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Maks tillatt ledertemperatur T °C 100 Avsnitt 5.1.2 i EN 50119

</figtable>


<figtable id="tab:Anbefalte parametre AT-leder 294 mm² Al">

Parametre for EN 50182 294-AL1
Parameter Symbol Enhet Verdi Forklaring
Diameter D mm 22,3 Tabell F22 i standard EN 50182
Masse per meter m kg/m 0,8104 Tabell F22 i standard EN 50182
Varmekapasitet c J/(kg K) 910 Side 50 i Standard EN 60865-1
Resistans ved 20 °C r Ohm/m 0,0000981 Tabell F22 i standard EN 50182
Temperaturfaktor for resistivitet 1/K 0,00381 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 116. 2009, ISBN 978-3-89578-322-7
Absorpsjonskoeffisient / emissivitet α / ε [1] 0,5 "Oksidert, lett forurenset". Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Maks tillatt ledertemperatur T °C 80/90 Tabell 1 i standard EN 50119 for bevegelig avspente deler i kontaktledningsanlegget som er utsatt for stor strekkraft (80 °C). Ledere som utsettes for liten strekkraft (90 °C).

</figtable>

<figtable id="tab:Anbefalte parametre AT-leder 381 mm² Al">

Parametre for EN 50182 381-AL1
Parameter Symbol Enhet Verdi Forklaring
Diameter D mm 25,3 Tabell F22 i standard EN 50182
Masse per meter m kg/m 1,0502 Tabell F22 i standard EN 50182
Varmekapasitet c J/(kg K) 910 Side 50 i Standard EN 60865-1
Resistans ved 20 °C r Ohm/m 0,0000757 Tabell F22 i standard EN 50182
Temperaturfaktor for resistivitet 1/K 0,00381 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 116. 2009, ISBN 978-3-89578-322-7
Absorpsjonskoeffisient / emissivitet α / ε [1] 0,5 "Oksidert, lett forurenset". Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Maks tillatt ledertemperatur T °C 80/90 Tabell 1 i standard EN 50119 for bevegelig avspente deler i kontaktledningsanlegget som er utsatt for stor strekkraft (80 °C). Ledere som utsettes for liten strekkraft (90 °C).

</figtable>

<figtable id="tab:Anbefalte parametre AT-leder 400 mm² Al">

Parametre for EN 50182 400-AL1
Parameter Symbol Enhet Verdi Forklaring
Diameter D mm 26,0 Tabell F17 i standard EN 50182
Masse per meter m kg/m 1,1071 Tabell F17 i standard EN 50182
Varmekapasitet c J/(kg K) 910 Side 50 i Standard EN 60865-1
Resistans ved 20 °C r Ohm/m 0,0000723 Tabell F17 i standard EN 50182
Temperaturfaktor for resistivitet 1/K 0,00381 Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 116. 2009, ISBN 978-3-89578-322-7
Absorpsjonskoeffisient / emissivitet α / ε [1] 0,5 "Oksidert, lett forurenset". Kiessling, Puschmann, Schmieder og Schneider: Contact Lines for Electric Railways s. 429. 2018, ISBN 978-3-89578-420-0
Maks tillatt ledertemperatur T °C 80/90 Tabell 1 i standard EN 50119 for bevegelig avspente deler i kontaktledningsanlegget som er utsatt for stor strekkraft (80 °C). Ledere som utsettes for liten strekkraft (90 °C).

</figtable>

Referanser

[1] – Incorpera og DeWitt: Fundamentals of Heat and Mass Transfer, Fifth edition, Wiley, 2002. ISBN 0-471-38650-2
[2] – Kießling, Puschmann, Schmieder: Fahrleitungen elektrischer Bahnen - Planung, Berechnung, Ausführung, Betrieb, 3. Auflage, Publicis Publishing, 2014. ISBN 978-3-89578-407-1
[3] – Larry: Aluminum Electrical Conductor Handbook, Third Edition, 1989. The Aluminum association. Washington.