Parametre for flerledersystem: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(76 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
__NUMBEREDHEADINGS__
__NUMBEREDHEADINGS__
= Generelt =
= Generelt =
Dette kapittelet beskriver parametrisering av et linearisert flerledersystem for bruk i en admittansbeskrivelse som beskrevet i [[Elektrisk_systembeskrivelse_av_kontaktledningsanlegg_ver01#Transmisjonslinje_med_flere_parallelle_ledere|''Lenke:'' Transmisjonslinje med flere parallelle ledere]].
I et system med flere parallelle elektriske ledere med felles retur i jord er systemets lineære elektriske egenskaper komplett beskrevet av fire parametermatriser:
I et system med flere parallelle elektriske ledere med felles retur i jord er systemets lineære elektriske egenskaper komplett beskrevet av fire parametermatriser:


Linje 12: Linje 15:
Matrisene kan sammenstilles til en kompleks matrise for serieimpedans '''Z''' og en kompleks matrise for parallell admittans '''Y''':
Matrisene kan sammenstilles til en kompleks matrise for serieimpedans '''Z''' og en kompleks matrise for parallell admittans '''Y''':


<math>  
<math>
\begin{matrix}
\mathbf{Z} = \mathbf{R} + j \cdot \mathbf{X} \\
\mathbf{Z} = \mathbf{R} + j \cdot \mathbf{X} \\
\mathbf{Y} = \mathbf{G} + j \cdot \mathbf{B}
\mathbf{Y} = \mathbf{G} + j \cdot \mathbf{B}
\end{matrix}
</math>
</math>


Linje 73: Linje 78:
|+ <caption>Beregningsforutsetningerlederen</caption>
|+ <caption>Beregningsforutsetningerlederen</caption>
|-
|-
! Parameter !! Symbol !! Verdi !! Enhet
! Parameter !! Symbol !! Verdi !! Enhet !! Kilde
|-
|-
| Magnetisk permeabilitet i tomt rom || µ<sub>0</sub> || 4·π·10<sup>-7</sup> || H/m
| Magnetisk permeabilitet i tomt rom || µ<sub>0</sub> || 4·π·10<sup>-7</sup> || H/m || [A]
|-
|-
| Elektrisk permittivitet i tomt rom || ε<sub>0</sub> || 8.8542·10<sup>-12</sup> || F/m
| Elektrisk permittivitet i tomt rom || ε<sub>0</sub> || 8.8542·10<sup>-12</sup> || F/m || [A]
|-
|-
| Jordresistivitet || ρ<sub>e</sub> || 5000 || Ωm
| Jordresistivitet || ρ<sub>e</sub> || 5000 || Ωm || [G]
|}
|}
</figtable>
</figtable>


Jordresistiviteten varierer mye for ulike typer jordsmonn. Den valgte verdien på 5000 Ωm representerer et nivå som er lavere enn hva man kan forvente ved fjellgrunn, samtidig som det er mye høyere enn hva man kan forvente i grunn med fuktig sand og leire. Det finnes flere lett tilgjengelige angivelser over tallverdier for jordresistivitet i ulike typer jordsmonn i Norge, for eksempel ved søk på nett. I dette dokumentet er tallverdiene angitt i referanse [1] lagt til grunn:
Jordresistiviteten varierer mye for ulike typer jordsmonn. Den valgte verdien på 5000 Ωm representerer et nivå som er lavere enn hva man kan forvente ved fjellgrunn, samtidig som det er mye høyere enn hva man kan forvente i grunn med fuktig sand og leire. Det finnes flere lett tilgjengelige angivelser over tallverdier for jordresistivitet i ulike typer jordsmonn i Norge, for eksempel ved søk på nett. Her er tallverdiene angitt i referanse [G] lagt til grunn:


<figtable id="tab:Jordresistivitet">
<figtable id="tab:Jordresistivitet">
{| class="wikitable" style="text-align:left"
{| class="wikitable" style="text-align:left"
|+ <caption>Jordresistivitet som angitt i referanse [1]</caption>
|+ <caption>Jordresistivitet som angitt i referanse [G]</caption>
|-
|-
! Jordsmonn !! Resistivitet ρ<sub>e</sub> [Ωm]
! Jordsmonn !! Resistivitet ρ<sub>e</sub> [Ωm]
Linje 108: Linje 113:


= Geometrisk konfigurasjon =
= Geometrisk konfigurasjon =
Linjesettet defineres med følgende geometriske konfigurasjon, der x-aksen ligger horisontalt på tvers av sporet slik at x=0 er midt mellom de to kjøreskinnene, og y-aksen står vertikalt på sporet slik at y=0 er ved jordoverflaten. Konfigurasjonen gjengir omtrent den konfigurasjonen som er angitt i Teknisk regelverk: [https://trv.jbv.no/wiki/Kontaktledning/Prosjektering/Autotransformatorsystem_med_seksjonert_kontaktledning| AT-system med seksjonert kontaktledning].
Linjesettet defineres med følgende geometriske konfigurasjon, der x-aksen ligger horisontalt på tvers av sporet slik at x=0 er midt mellom de to kjøreskinnene, og y-aksen står vertikalt på sporet slik at y=0 er ved jordoverflaten. Konfigurasjonen gjengir omtrent den konfigurasjonen som er angitt i Teknisk regelverk: [https://trv.jbv.no/wiki/Kontaktledning/Prosjektering/Autotransformatorsystem_med_seksjonert_kontaktledning AT-system med seksjonert kontaktledning].


<figtable id="tab:Geometri">
<figtable id="tab:Geometri">
Linje 130: Linje 135:
</figtable>
</figtable>


Den angitte høyden er lederens gjennomsnittshøyde. Lengdeøkningen som følge av nedheng er i størrelsesorden 0,25%, og er neglisjert her. Tilsvarende vurdering gjøres for sikksakk-formen til kontakttråd og bæreline.
Den angitte høyden er lederens gjennomsnittshøyde. Lengdeøkningen som følge av nedheng er i størrelsesorden 0,25%, og er neglisjert her. Tilsvarende gjelder for sikksakk-formen til kontakttråd og bæreline.


= Serieimpedans =
= Serieimpedans =


== Generelt ==
Seriempedansen består av:
Seriempedansen består av:
* egenimpedansen til hver leder, og
* egenimpedansen til hver leder, og
Linje 144: Linje 150:
</math>
</math>


Carsons likninger (se referanse [6]) tilnærmede formler for egenimpedanser og gjensidige impedanser mellom flere parallelle ledere med felles retur i jord. Ved utledning av likningene er jordsmonnet antatt som uniformt ledende med fast jordresistivitet, og jordoverflaten er anttatt å være flat. Fordelen med denne metoden er at det gjør det mulig å finne tilnærmete verdier for disse impedansene uten å gjennomføre en detaljert FEM-beregning av lederkonfigurasjonen og jordsmonnet. Carsons likninger [6] er lagt til grunn ved beregning av egenimpedans og serieimpedans for lederne.
J. R. Carson beskrev først teoretisk bølgeforplantning i lange ledere med retur i jord, i en artikkel i Bell System Technical Journal i 1926 (Referanse [B]). Ved utledning av likningene er jordsmonnet antatt som uniformt ledende med fast jordresistivitet, og jordoverflaten er anttatt å være flat. Fordelen med metoden er at det gjør det mulig å finne tilnærmete verdier for disse impedansene uten å gjennomføre en detaljert modellering av landskapet, samtidig som det gir rimelig nøyaktighet. Mer nøyaktige metoder for å fastsette impedansen til ledere over jordsmonn omfatter detaljert modellering av landskapet og jordsmonnet som lederen henger over, og kan ikke gjennomføres generelt.
 
Formelverket fra referanse [B] har blitt skrevet om på en mer lesbar form i senere kilder og lærebøker, og for resten av denne artikkelen refereres det til referanse [C] og [G].


== Egenimpedans ==
== Egenimpedans ==


<math> \mathbf{Z_{egen}} </math> er en diagonal matrise med et diagonalt element tilhørende hver leder. For en ledersløyfe med leder i umagnetisk materiale med retur i jord, er selvimpedansen til sløyfa ifølge Carsons likninger [6] tilnærmet gitt av:
=== Beskrivelse ===
Egenimpedansen <math> \mathbf{Z_{egen}} </math> kan deles inn i den ''indre'' impedansen <math> \mathbf{Z_{indre}} </math>  som følge av resistans og magnetfelt i ledermaterialet, og den ''ytre'' impedansen <math> \mathbf{Z_{ytre}} </math> som følge av resistans i jordretur og magnetfeltet i mediet utenfor lederen. I dette dokumentet antas det at mediet utenfor lederen alltid er luft.
 
<math>
\mathbf{Z_{egen}} = \mathbf{Z_{indre}} + \mathbf{{Z_{ytre}}}
</math>
 
Det er vanlig å angi kombinerte formler for den indre og den ytre impedansen. Kun ved angivelse av kjøreskinnenes egenimpedans deler vi her opp egenimpedansen på denne måten, fordi den indre impedansen for skinnene er fastsatt ved måling, mens den ytre må beregnes [C].
 
<math> \mathbf{Z_{egen}} </math> er en diagonal matrise med et diagonalt element tilhørende hver leder. For en leder i umagnetisk materiale med retur i jord, er egenimpedansen til lederen tilnærmet gitt av:


<math>
<math>
Linje 168: Linje 185:
<math> g_i </math> er lederens geometriske middelavstand.
<math> g_i </math> er lederens geometriske middelavstand.


''' Lederens resistans r<sub>i</sub>: '''
=== Lederens resistans r<sub>i</sub> ===


Lederresistansen r<sub>i</sub> er avhegig ledermateriale, geometri, temperatur, og strømmens frekvens. Frekvensavhengigheten opptrer på grunn av strømfortrengning, og for normale ledere er frekvensavhengigheten svak ved driftsfrekvenser. For ledere angis vanligvis lederens likestrømsresistans ved 20°C, og vekselstrømsresistans ved driftsfrekvens på 50 Hz. Fordi strømfortrengningen har mindre innvirkning ved 16 2/3 Hz enn ved 50 Hz anbefales det å benytte lederens likestrømsresistans for beregninger ved 16 2/3 Hz for alle ledere bortsett fra kjøreskinner. For høyere frekvenser bør frekvensavhengigheten modelleres mer detaljert, ettersom strømfortrengningen da får mer å si.
Lederresistansen r<sub>i</sub> er avhegig ledermateriale, geometri, temperatur, og strømmens frekvens. Frekvensavhengigheten opptrer på grunn av strømfortrengning, og for normale ledere er frekvensavhengigheten svak ved driftsfrekvenser. For ledere angis vanligvis lederens likestrømsresistans ved 20°C, og vekselstrømsresistans ved driftsfrekvens på 50 Hz. Fordi strømfortrengningen har mindre innvirkning ved 16 2/3 Hz enn ved 50 Hz anbefales det å benytte lederens likestrømsresistans for beregninger ved 16 2/3 Hz for alle ledere bortsett fra kjøreskinner. Dersom denne resistansen har stor påvirkning på resultatet, bør frekvensavhengigheten modelleres mer detaljert for høyere frekvenser, ettersom strømfortrengning da får mer å si.


Der lederresistansen ikke er oppgitt, kan likestrømsresistansen beregnes på bakgrunn av ledermaterialets resistivitet og lederens tverrsnitt:
Der lederresistansen ikke er oppgitt, kan likestrømsresistansen beregnes på bakgrunn av ledermaterialets resistivitet og lederens tverrsnitt:
Linje 184: Linje 201:
<math> \sigma </math> er ledermaterialets ledeevne.
<math> \sigma </math> er ledermaterialets ledeevne.


''' Resistansen for strømmens returvei i jord r<sub>E</sub>: '''
=== Resistansen for strømmens returvei i jord r<sub>E</sub> ===


For et ikke-magnetisk jordsmonn med uniform ledeevne kan resistansen r<sub>E</sub> tilnærmes med formelen:
For et ikke-magnetisk jordsmonn med uniform ledeevne kan resistansen r<sub>E</sub> tilnærmes med formelen:
Linje 194: Linje 211:
Det vil si at frekvensen er den eneste variabelen som påvirker jordresistansen. r<sub>E</sub> er 0,01645 Ω/km ved 16 2/3 Hz driftsfrekvens, og 0,04935 Ω/km ved 50 Hz driftsfrekvens.
Det vil si at frekvensen er den eneste variabelen som påvirker jordresistansen. r<sub>E</sub> er 0,01645 Ω/km ved 16 2/3 Hz driftsfrekvens, og 0,04935 Ω/km ved 50 Hz driftsfrekvens.


''' Jordavstanden D<sub>j</sub>: '''
=== Jordavstanden D<sub>j</sub> ===


Jordavstanden D<sub>j</sub> er en beregnet dybde ned i jordsmonnet der tyngdepunktet av returstrømmen går. Ifølge [1] kan den tilnærmet angis med formelen:
Jordavstanden D<sub>j</sub> er en beregnet dybde ned i jordsmonnet der tyngdepunktet av returstrømmen i jord går. Ifølge [G] kan den tilnærmet angis med formelen:


<math> D_j = 660 \cdot \sqrt{\frac{\rho_e}{f}} </math>
<math> D_j = 660 \cdot \sqrt{\frac{\rho_e}{f}} </math>


Det vil si at jordavstanden er avhengig av driftsfrekvens og av jordresistivitet. Ved 16 2/3 Hz og jordresistivitet på 5000 Ωm blir jordavstanden 11 432 m.
Det vil si at jordavstanden er avhengig av driftsfrekvensen ''f'' og av jordresistiviteten ''ρ<sub>E</sub>''. Ved 16 2/3 Hz og jordresistivitet på 5000 Ωm blir jordavstanden 11 432 m.


''' Geometrisk middelavstand g<sub>i</sub>:'''
=== Geometrisk middelavstand g<sub>i</sub> ===


Den geometriske middelavstanden for en leder kan beregnes for ledere med enkel geometri, men for virkelige ledere blir den normalt oppgitt. <xr id="tab:GeometriskMiddelavstand" /> angir beregnet geometrisk middelavstand for sirkulære ledere med kordeller. En massiv rund leder har eksakt geometrisk middelavstand lik <math> g_i = e^{-\frac{1}{4}} \cdot a = 0,7788 \cdot a </math> der a er lederens radius.
Den geometriske middelavstanden for en leder kan beregnes for ledere med enkel geometri, men for virkelige ledere blir den normalt oppgitt. Referanse [H] angir beregnet geometrisk middelavstand for sirkulære ledere med kordeller som vist i <xr id="tab:GeometriskMiddelavstand"/>. En massiv rund leder har eksakt geometrisk middelavstand lik <math> g_i = e^{-\frac{1}{4}} \cdot a = 0,7788 \cdot a </math> der a er lederens radius.




Linje 218: Linje 235:




''' Kjøreskinner: '''
=== Kjøreskinner: ===


Ifølge referanse [3] kan ikke strømfortrengning neglisjeres for kjøreskinner på samme måte som for øvrige ledere uten å gjøre en stor feil, på grunn av skinnens store dimensjoner og skinnens magnetiske egenskaper. Referanse [3] anbefaler derfor at impedansen bestemmes basert på målinger. Det angis at for en kjøreskinne ved 16 2/3 Hz kan den ''indre'' impedansen angis som en verdi som varierer lineært fra 0,060 + ''j'' 0,075 Ω/km ved 100 A, til 0,125 + ''j'' 0,110 Ω/km ved 1000 A strømbelastning i hver kjøreskinne, og deretter konstant impedans for høyere strømmer. Her legges i det videre til grunn strømmen som er angitt for 100 A i hver skinne, for bruk ved driftsstrømmer i AT-system. I tillegg til denne ''indre'' impedansen må det legges til en ''ytre'' impedans som følge av magnetfeltet som ikke påvirkes av skinnematerialet. Den totale egenimpedansen for en kjøreskinne blir:
Ifølge referanse [C] kan ikke strømfortrengning neglisjeres for kjøreskinner på samme måte som for øvrige ledere uten å gjøre en stor feil, på grunn av skinnens store dimensjoner og skinnens magnetiske egenskaper. Referanse [C] anbefaler derfor at impedansen bestemmes basert på målinger. Det angis at for en kjøreskinne ved 16 2/3 Hz kan den ''indre'' impedansen angis som en verdi som varierer lineært fra 0,060 + ''j'' 0,075 Ω/km ved 100 A, til 0,125 + ''j'' 0,110 Ω/km ved 1000 A strømbelastning i hver kjøreskinne, og deretter konstant impedans for høyere strømmer. Her legges i det videre til grunn strømmen som er angitt for 100 A i hver skinne, for bruk ved driftsstrømmer i AT-system. I tillegg til denne ''indre'' impedansen må det legges til en ''ytre'' impedans som følge av magnetfeltet som ikke påvirkes av skinnematerialet. Den totale egenimpedansen for en kjøreskinne blir:


<math>
<math>
Linje 226: Linje 243:
</math>
</math>


I dette uttrykket er ''a'' en tenkt radius for skinnen. Referanse [1] angir at en studentoppgave har foreslått å bruke 0,2 m for denne radien basert på målinger, men angir at det er stor usikkerhet forbundet med forslaget. Referanse [3] angir denne radien til 0,04935 m for en S60 skinne basert på radien for en sirkulær leder med like stort tverrsnitt. Vi legger her til grunn angivelsen i referanse [3] for denne radien.
I dette uttrykket er ''a'' en tenkt radius for skinnen. Referanse [H] angir at en studentoppgave har foreslått å bruke 0,2 m for denne radien basert på målinger, men angir at det er stor usikkerhet forbundet med forslaget. Referanse [C] angir denne radien til 0,04935 m for en S60 skinne basert på radien for en sirkulær leder med like stort tverrsnitt. Vi legger her til grunn angivelsen i referanse [C] for denne radien.
 
=== Oppsummering ===


<xr id="tab:Egenimpedans" /> inneholder beregnete verdier for egenimpedans for beregningseksempelet med et AT-system med PL, NL, kl og kjøreskinner:
<xr id="tab:Egenimpedans" /> inneholder beregnete verdier for egenimpedans for beregningseksempelet med et AT-system med PL, NL, kl og kjøreskinner:
Linje 234: Linje 253:
|+ <caption>Egenimpedans for aktuelle ledere</caption>
|+ <caption>Egenimpedans for aktuelle ledere</caption>
|-
|-
! Parameter !! PL,NL <sup>a,b</sup> !! Kontakttråd <sup>a,c</sup> !! Bæreline !! Kjøreskinne <sup>d</sup>
! Parameter !! PL,NL <sup>a,b</sup> !! Kontakttråd <sup>a,c</sup> !! Bæreline <sup>a,c</sup> !! Kjøreskinne <sup>d</sup>
|-
|-
| Ledermaterial || AL-1 || CuAg 0,1 || CuMg 0,5 <sup>a,c</sup> || Stål (R260Mn)
| Ledermaterial || AL-1 || CuAg 0,1 || CuMg 0,5 || Stål (R260Mn)
|-
|-
| Ledertverrsnitt [mm<sup>2</sup>] || 381 || 100 || 50 || 7670
| Ledertverrsnitt [mm<sup>2</sup>] || 381 || 100 || 50 || 7670
Linje 253: Linje 272:
|-
|-
| Likestrømsresistans ''r<sub>DC</sub>'' [Ω/km] || 0,0742|| 0,1777 || 0,4310 || 0,0234
| Likestrømsresistans ''r<sub>DC</sub>'' [Ω/km] || 0,0742|| 0,1777 || 0,4310 || 0,0234
|-
| Resistans, basert på målinger (referanse [C]) [Ω/km] || - || - || - || 0,060
|-
|-
| Vekselstrømsresistans 50 Hz ''r<sub>50Hz</sub>'' [Ω/km] || - || - || - || -
| Vekselstrømsresistans 50 Hz ''r<sub>50Hz</sub>'' [Ω/km] || - || - || - || -
|-
| Reaktans, basert på målinger (referanse [C]) [Ω/km] || - || - || - || 0,075
|-
|-
| Resistans ''Re(Z<sub>ii,egen</sub>)'' ved 16 2/3 Hz [Ω/km] || 0,0906 || 0,1942 || 0,4475 || 0,0765
| Resistans ''Re(Z<sub>ii,egen</sub>)'' ved 16 2/3 Hz [Ω/km] || 0,0906 || 0,1942 || 0,4475 || 0,0765
Linje 269: Linje 292:


== Gjensidig impedans ==
== Gjensidig impedans ==
 
=== Beskrivelse ===
Gjensidig impedans mellom to ledere i og k er gitt av:
Gjensidig impedans mellom to ledere i og k er gitt av:


Linje 288: Linje 311:
<math> g_{ik} </math> er den geometriske middelavstanden mellom de to lederne.
<math> g_{ik} </math> er den geometriske middelavstanden mellom de to lederne.


'''Geometrisk middelavstand:'''
=== Geometrisk middelavstand mellom to ledere ===
 
Dersom begge lederne er runde er den geometriske middelavstanden <math> g_{ik} </math> mellom lederne lik avstanden mellom senter for de to lederne. Dersom avstanden mellom lederne er stor sammenliknet med ledernes dimensjoner, kan den geometriske middelavstanden tilnærmes til avstanden mellom senter for lederne også for ledere som ikke er runde. For anvendelsen i dette dokumentet antas derfor at geometrisk middelavstand mellom to ledere er lik den direkte avstanden mellom senter for lederne.


Dersom begge lederne er runde er den geometriske middelavstanden <math> g_{ik} </math> mellom lederne lik avstanden mellom senter for de to lederne. Dersom avstanden mellom lederne er stor sammenliknet med ledernes dimensjoner, kan den geometriske middelavstanden tilnærmes til avstanden mellom senter for lederne også for ledere som ikke er runde.
=== Oppsummering ===


<xr id="tab:Serieimpedans" /> inneholder beregnete verdier for egenimpedans for beregningseksempelet med et AT-system med PL, NL, kl og kjøreskinner:
<xr id="tab:Serieimpedans" /> inneholder beregnete verdier for serieimpedanser (både egenimpedans og gjensidig impedans) for beregningseksempelet med et AT-system med PL, NL, kl og kjøreskinner:


<figtable id="tab:Serieimpedans">
<figtable id="tab:Serieimpedans">
Linje 356: Linje 381:
<math> r_{red,mk} = r_{mi} + r_{mj} </math>
<math> r_{red,mk} = r_{mi} + r_{mj} </math>


Den nye matrisen <math> \mathbf{r_{red}} </math> inverteres så for å finne den nye serieimpedansmatrisen <math> \mathbf{Z_{red}} = \mathbf{r_{red}^{-1}} </math>. Ved å gjøre den operasjonen og slå sammen kjøreskinnene til en ny leder, og kontakttråd og bæreline til en annen ny leder, den resulterende matrise <math> \mathbf{Z_{red}} </math> som vist i neste avsnitt.
Den nye matrisen <math> \mathbf{r_{red}} </math> inverteres så tilbake for å finne den nye serieimpedansmatrisen <math> \mathbf{Z_{red}} = \mathbf{r_{red}^{-1}} </math>. Ved å gjøre den operasjonen og slå sammen kjøreskinnene til en ny leder, og kontakttråd og bæreline til en annen ny leder, blir den resulterende matrisen <math> \mathbf{Z_{red}} </math> som vist i neste avsnitt.


== Resultat for serieimpedans '''Z''' ==
== Resultat for serieimpedans '''Z''' ==
Linje 412: Linje 437:
</figtable>
</figtable>


Verdien for g<sub>E</sub> varierer mye avhengig av jordsmonn og utforming av fundamenter og jordelektroder. Enten må denne estimeres for hver enkelt strekning, eller så må det benyttes en konservativ verdi. Videre i dette regneeksempelet settes g<sub>E</sub> til 0,1 S/km, som vil være konservativt i de fleste tilfeller, men i noen særlige tilfeller (fjellgrunn eller kontaktledningsfundamenter med svært dårlig kontakt med jord) vil denne verdien kunne bli enda lavere.
Verdien for g<sub>E</sub> varierer mye avhengig av jordsmonn og utforming av fundamenter og jordelektroder. Enten må denne estimeres for hver enkelt strekning, eller så må det benyttes en konservativ verdi. Videre i dette regneeksempelet settes g<sub>E</sub> til 0,1 S/km, som vil være konservativt i de fleste tilfeller, men i noen særlige tilfeller (fjellgrunn eller kontaktledningsfundamenter med svært dårlig kontakt med jord) vil denne verdien kunne bli enda lavere. [https://trv.jbv.no/wiki/Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning/Verdier_for_avledning_mellom_returkrets_og_jord Teknisk regelverk: Verdier for avledning mellom returkrets og jord] oppsummerer kjent informasjon om verdien til g<sub>E</sub>.


== Susceptiv / kapasitiv kopling ==
== Kapasitiv kopling ==


Den susceptive koplingen '''B''' oppstår som følge av kapasitans mellom hver leder og jord, og innbyrdes mellom ledere. '''B''' beregnes fra kapasitansen '''C''' ved:
Det oppstår en kapasitiv kopling '''C''' mellom leder og jord, og innbyrdes mellom ledere. Den frekvensavhengige susceptansen '''B''' beregnes fra kapasitansen '''C''' ved:


<math>
<math>
Linje 424: Linje 449:
der
der


ω er spenningens vinkelfrekvens
* ''ω'' er spenningens vinkelfrekvens


Det elektriske feltet rundt en elektrisk ladet sylindrisk leder kan beregnes fra Gauss' lov:
Det elektriske feltet '''E''' rundt en elektrisk ladet sylindrisk leder kan beregnes fra Gauss' lov:


<math>
<math>
\oint \mathbf{E} \; \operatorname{d}\mathbf{A} = \frac{Q_{encl}}{\epsilon_0}
\oint \mathbf{E} \; \operatorname{d}\mathbf{A} = \frac{Q_{omsl}}{\epsilon_0}
</math>
</math>


der
der


'''A''' er en tenkt overflate i rommet rundt lederen [m<sup>2</sup>],
* '''A''' er en tenkt overflate i rommet rundt lederen [m<sup>2</sup>],
* ''Q<sub>omsl</sub>'' er den elektriske ladningen omsluttet av den tenkte overflaten '''A''' [C],
* ''ε<sub>0</sub>'' er den elektriske permittivitet for tomt rom, 8,854187817·10<sup>-12</sup> [F/m]
 
For en sylindrisk leder kan det elektriske feltet kun være i den radielle retningen. I en avstand ''r'' fra lederen er det elektriske feltet konstant i omkretsen rundt lederen. Likningen kan derfor løses ved å velge overflaten '''A''' til en sylindrisk overflate konsentrisk rundt lederen, med radius ''r''. For dette tilfellet kan sirkelintegralet reduseres til:


Q<sub>encl</sub> er den elektriske ladningen omsluttet av den tenkte overflaten '''A''' [C],
<math> \oint \mathbf{E} \; \operatorname{d}\mathbf{A} = E \cdot 2 \cdot \pi \cdot r \cdot l </math>


<math> \epsilon_0 </math> er den elektriske permittivitet for tomt rom, 8,854187817·10<sup>-12</sup> [F/m]
og ''Q<sub>omsl</sub>'' kan reduseres til:


For en sylindrisk leder kan det elektriske feltet kun være i den radielle retningen. I en avstand r fra lederen er det elektriske feltet konstant i omkretsen rundt lederen. Likningen kan derfor løses ved å velge overflaten '''A''' til en sylindrisk overflate konsentrisk rundt lederen, med radius r. For dette tilfellet kan sirkelintegralet reduseres til <math> \oint \mathbf{E} \; \operatorname{d}\mathbf{A} = E \cdot 2 \cdot \pi \cdot r \cdot l </math> og Q<sub>encl</sub> kan reduseres til <math> Q_{encl} = \lambda \cdot l</math>
''Q<sub>omsl</sub> = λ · l''


der
der


E er styrken på det elektriske feltet ved radius r fra lederens senter [N/C],
* ''E'' er styrken på det elektriske feltet ved radius ''r'' fra lederens senter [N/C],
 
* ''l'' er lengden for et kort linjesegment [m],
l er lengden for et kort linjesegment [m],
* ''λ'' er antall ladninger per lengdeenhet for lederen [C/m]


λ antall ladninger per enhetslengde for lederen [C/m]
Lengden ''l'' kan forkortes fra likningen, og den elektriske feltstyrken ''E'' kan bestemmes som funksjon av ''r'' og ''λ'':
 
Lengden l kan forkortes fra likningen, og den elektriske feltstyrken E kan bestemmes som funksjon av r og λ:


<math>
<math>
Linje 456: Linje 483:
</math>
</math>


Spenningen U<sub>r</sub> mellom lederen og et punkt i avstand r fra lederens senter er da gitt av:
Spenningen ''U<sub>r</sub>'' mellom lederen og et punkt i avstand ''r'' fra lederens senter er da gitt av:


<math>
<math>
Linje 465: Linje 492:


<math>
<math>
U_{r} = \frac{\lambda}{2 \cdot \pi \cdot \epsilon_0} \cdot \ln{\left( \frac{r}{r_0} \right)} = \lambda \cdot \beta = \frac{\lambda}{C}
U_{r} = \frac{\lambda}{2 \cdot \pi \cdot \epsilon_0} \cdot \ln{\left( \frac{r}{r_{0,i}} \right)} = \lambda \cdot \beta = \frac{\lambda}{C}
</math>
</math>


der
der


r<sub>i</sub> er ytre radius for leder i [m].
* ''r<sub>0,i</sub>'' er ytre radius for leder i [m].
 
* ''β'' er elastansen mellom lederens overflate og punktet r [m/F]
β er elastansen mellom lederens overflate og punktet r [m/F]
* ''C'' er kapasitansen mellom lederens overflate og punktet r [F/m]
 
C er kapasitansen mellom lederens overflate og punktet r [F/m]


Spenningen mellom to ledere i og j kan beregnes ved:
Spenningen mellom to ledere i og j kan beregnes ved:


<math>
<math>
U_{ab} = U_a-U_b = \beta_{ab} \cdot(\lambda_a - \lambda_b) = \frac{1}{2 \cdot \pi \cdot \epsilon_0} \cdot \ln{\left( \frac{D_{ij}}{(r_i + r_j)} \right)} \cdot \left(\lambda_a - \lambda_b \right)
U_{ij} = U_i-U_j = \beta_{ij} \cdot(\lambda_i - \lambda_j) = \frac{1}{2 \cdot \pi \cdot \epsilon_0} \cdot \ln{\left( \frac{D_{ij}}{(r_{0,i} + r_{0,j})} \right)} \cdot \left(\lambda_i - \lambda_j \right)
</math>
</math>


der
der


D<sub>ij</sub> er avstanden mellom senter for leder i og leder j.
* ''D<sub>ij</sub>'' er avstanden mellom senter for leder i og leder j.


Der lederen er over jord med overflatepotensial tilnærmet lik 0, påvirker overflatepotensialet det elektriske feltet slik at lederen også får en kapasitans mot jord. Betingelsen ved jordoverflaten er at det elektriske feltet står vinkelrett på jordoverflaten. Den matematiske teknikken som brukes for å beregne dette feltbildet, er å tenke seg at det finnes en speilet leder under bakken med lik og motsatt ladning. <xr id="fig:Kapasitans_lederOverJord" /> viser hvordan man ser for seg dette.
Der lederen er over jord med overflatepotensial tilnærmet lik 0, påvirker overflatepotensialet det elektriske feltet slik at lederen også får en kapasitans mot jord. Betingelsen ved jordoverflaten er at det elektriske feltet står vinkelrett på jordoverflaten. Den matematiske teknikken som brukes for å beregne dette feltbildet, er å tenke seg at det finnes en speilet leder under bakken med lik og motsatt ladning. <xr id="fig:Kapasitans_lederOverJord" /> viser hvordan man kan se for seg dette.


<figure id="fig:Kapasitans_lederOverJord">
<figure id="fig:Kapasitans_lederOverJord">
[[Bilde:Kapasitans_leder_over_jord.png|thumb|none|400px|]]
[[Bilde:Kapasitans_leder_over_jord.png|thumb|none|400px| <caption>Leder over jord med feltlinjer mot jord. En tenkt speilet leder under jordoverflaten med tilhørende tenkte feltlinjer er tegnet grått.</caption>]]
<caption>Leder over jord med feltlinjer mot jord. En tenkt speilet leder under jordoverflaten med tilhørende tenkte feltlinjer er tegnet grått.</caption>
</figure>
</figure>


Spenningen mellom en leder i og jord kan da beregnes ved:
Spenningen mellom jord og en leder i som henger i høyden h<sub>i</sub> over jord kan da beregnes ved:
 
eller


<math>
<math>
U_i = \frac{1}{2 \cdot \pi \cdot \epsilon_0} \cdot \ln{\left( \frac{2 \cdot h}{r_i} \right)} \cdot \lambda_i
U_i = \frac{1}{2 \cdot \pi \cdot \epsilon_0} \cdot \ln{\left( \frac{2 \cdot h_i}{r_i} \right)} \cdot \lambda_i
</math>
</math>


Der det er flere ledere i et system, er spenningen i en leder en funksjon av ladningen i alle ledere i systemet:
Der det er flere ledere i et system, er spenningen i en leder en funksjon av ladningen i alle ledere i systemet og alle de tenkte speilede lederne under bakken:


<math>
<math>
Linje 526: Linje 548:
der
der


h<sub>i</sub> er høyden for leder i over jordoverflaten,
* ''h<sub>i</sub>'' er høyden for leder i over jordoverflaten,
r<sub>i</sub> er ytre radius for leder i,
* ''r<sub>i</sub>'' er ytre radius for leder i,
D<sub>ij</sub> er avstanden i rett linje mellom leder i og leder j,
* ''D<sub>ij</sub>'' er avstanden i rett linje mellom leder i og leder j,
D'<sub>ij</sub> er avstanden i rett linje mellom leder i og det tenkte speilbildet for leder j.
* ''D'<sub>ij</sub>'' er avstanden i rett linje mellom leder i og det tenkte speilbildet for leder j.


Dette kan videre ordnes på matriseform for alle ledere i systemet:
Dette kan videre ordnes på matriseform for alle ledere i systemet:


<math>
<math>
\mathbf{U} = \mathbf{β} \cdot \mathbf{λ}
\mathbf{U} = \mathbf{\beta} \cdot \mathbf{\lambda}
</math>
</math>


der
der


'''U''' er vektoren med spenning mot jord for systemets ledere,
* '''U''' er vektoren med spenning mot jord for systemets ledere,
* '''β''' er matrisen med elastanser mellom systemets ledere, ofte kalt potensialmatrisen, og
* '''λ''' er vektoren med ladninger i systemets ledere


'''β''' er matrisen med elastanser mellom systemets ledere, ofte kalt potensialmatrisen, og
Elementene i potensialmatrisen '''β''' blir:
 
'''λ''' er vektoren med ladninger i systemets ledere
 
der elementene i potensialmatrisen '''β''' blir:


<math>
<math>
Linje 560: Linje 580:


<math>
<math>
\mathbf{λ} = \mathbf{β^{-1}} \cdot \mathbf{U_r} = \mathbf{C} \cdot \mathbf{U_r}
\mathbf{\lambda} = \mathbf{\beta^{-1}} \cdot \mathbf{U} = \mathbf{C} \cdot \mathbf{U}
</math>
</math>


Linje 577: Linje 597:
| '''PL''' || -3,542 || 9,231 || -0,826 || -0,581 || -0,027 || -0,030  
| '''PL''' || -3,542 || 9,231 || -0,826 || -0,581 || -0,027 || -0,030  
|-
|-
| '''Kontakttråd''' || -0,631 || -0,826 || 8,444 || -2,743 || -0,061 || -0,060
| '''Kontakttråd'''|| -0,631 || -0,826 || 8,444 || -2,743 || -0,061 || -0,060
|-
|-
| '''Bæreline ''' || -0,472 || -0,581 || -2,743 || 8,187 || -0,081 || -0,080
| '''Bæreline'''|| -0,472 || -0,581 || -2,743 || 8,187 || -0,081 || -0,080
|-
|-
| '''Kjøreskinne 1''' || -0,024 || -0,027 || -0,061 || -0,081 || 12,699 || -0,106
| '''Kjøreskinne 1'''|| -0,024 || -0,027 || -0,061 || -0,081 || 12,699 || -0,106
|-
|-
| '''Kjøreskinne 2''' || -0,029 || -0,030 || -0,060 || -0,080 || -0,106 || 12,699
| '''Kjøreskinne 2'''|| -0,029 || -0,030 || -0,060 || -0,080 || -0,106 || 12,699
|}
|}
</figtable>
</figtable>
Linje 590: Linje 610:


<math>
<math>
U_{kontaktledning} = U_{bæreline} = U_{kontakttråd}\\
\begin{matrix}
\lambda_{kontaktledning} = \lambda_{bæreline} + \lambda_{kontakttråd}
U_{kl} = U_{bl} = U_{kt}\\
\lambda_{kl} = \lambda_{bl} + \lambda_{kt}
\end{matrix}
</math>
</math>


Linje 597: Linje 619:


<math>
<math>
U_{kjøreskinner} = U_{kjøreskinne \; 1} = U_{kjøreskinne \; 2}\\
\begin{matrix}
\lambda_{kjøreskinner} = \lambda_{kjøreskinne \; 1} + \lambda_{kjøreskinne \; 2}
U_{RR} = U_{S1} = U_{S2} \\
\lambda_{RR} = \lambda_{S1} + \lambda_{S2}
\end{matrix}
</math>
</math>


Linje 628: Linje 652:
|+ <caption>Matrise for parallell admittans '''Y''' [µS/km] </caption>
|+ <caption>Matrise for parallell admittans '''Y''' [µS/km] </caption>
|-
|-
! colspan = "5" | Konduktans '''G''' [µS/km] !! !! colspan = "5" | Susceptans'''B''' [µS/km]
! colspan = "5" | Konduktans '''G''' [µS/km] !! !! colspan = "5" | Susceptans '''B''' [µS/km]
|-
|-
|  || '''NL''' || '''PL''' || '''Kontakt- <br> ledning''' || '''Kjøre- <br> skinner'''
|  || '''NL''' || '''PL''' || '''Kontakt- <br> ledning''' || '''Kjøre- <br> skinner'''
Linje 648: Linje 672:


= Referanser =
= Referanser =
[1] Høidalen H.K: Kurskompendium: ''Elektromagnetisk sameksistens i jernbaneanlegg, kapittel 9: Kontaktledningsnettet - Impedanser og induserte spenninger'', NTNU, 2006.


[2] Kurskompendium TET09, Prosjektering av elektriske anlegg. ''Parametre for linjer, kabler og skinneføringer. Beregning av tap, induktans og kapasitans.'' Utdrag fra kompendium i faget Elektriske kraftsystemer del II, 1993. Institutt for elkraftteknikk, NTNU.
[A] Young H., Freedman R.: ''Sears and Zemansky's University Physics - with modern physics''. Tenth edition. Addison Wesley Longman Inc., 2000
 
[B] Carson, J. R: ''Wave Propagation in Overhead Wires with Ground Return'', Bell System Technical Journal, 5: 4. Oktober 1926 side 539-554. ([https://archive.org/details/bstj5-4-539 Lenke])
 
[C] Kießling, Puschmann, Schmieder: ''Fahrleitungen elektrischer Bahnen'', 3. Auflage. Publicis Publishing, 2014, ISBN 978-3-89578-407-1.
 
[D] United States Department of Commerce: ''Circular of the Bureau of Standards, No. 31, Copper Wire Tables'', 1914 ([http://www.archive.org/stream/copperwiretables31unituoft#page/n5/mode/2up Lenke])


[3] Kießling, Puschmann, Schmieder: ''Fahrleitungen elektrischer Bahnen'', 3. Auflage, 2014. Publicis Publishing, ISBN 978-3-89578-407-1.
[E] CENELEC, EN 50149:2012: ''Railway applications - Fixed installations - Electric traction - Copper and copper alloy grooved contact wires'', 2012


[4] EN 50149:2012
[F] CENELEC, EN 50182:2001 ''Conductors for overhead lines - Round wire concentric lay stranded conductors'', 2001


[5] Teknisk regelverk, Overbygning, Sporkonstruksjoner, Skinner
[G] Høidalen H.K: ''Kurskompendium: Elektromagnetisk sameksistens i jernbaneanlegg, kapittel 9: Kontaktledningsnettet - Impedanser og induserte spenninger'', NTNU, 2006.


[6] Carson, J. R: ''Wave Propagation in Overhead Wires with Ground Return'', Bell System Technical Journal, 5: 4. Oktober 1926 side 539-554.
[H] ''TET09 - Prosjektering av elektriske anlegg - Parametere for linjer, kabler og skinneføringer - Beregning av tap, induktans og kapasitans'', Utdrag fra kompendium i faget Elektriske kraftsystemer del II, 1993. Institutt for elkraftteknikk, NTNU.

Siste sideversjon per 23. feb. 2021 kl. 08:35

__NUMBEREDHEADINGS__

Generelt

Dette kapittelet beskriver parametrisering av et linearisert flerledersystem for bruk i en admittansbeskrivelse som beskrevet i Lenke: Transmisjonslinje med flere parallelle ledere.

I et system med flere parallelle elektriske ledere med felles retur i jord er systemets lineære elektriske egenskaper komplett beskrevet av fire parametermatriser:

  • Matrise for serieresistanser: R [Ω/km]
  • Matrise for seriereaktanser: X [Ω/km]
  • Matrise for parallell konduktiv avledning: G [S/km]
  • Matrise for parallell susceptiv avledning: B [S/km]

Hver av matrisene har dimensjonene (n x n) der n er antallet parallelle ledere i systemet. Matrisene er alltid symmetriske.

Matrisene kan sammenstilles til en kompleks matrise for serieimpedans Z og en kompleks matrise for parallell admittans Y:

Dette kapittelet inneholder et regneeksempel for hvordan man bestemmer verdiene for parametermatrisene for et konkret linjesett for AT-system med PL, NL, kl og skinner. Med det aktuelle regneeksempelet er matrisene R, X, G og B for dette AT-systemet beregnet til å være (ved driftsfrekvens 16 2/3 Hz):

<figtable id="tab:Serieimpedans_redusert_innledning">

Matrise for serieimpedans Z [Ω/km]
Resistans R [Ω/km] Reaktans X [Ω/km]
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL 0,0906 0,0164 0,0163 0,0164 NL 0,2928 0,1957 0,1596 0,1463
PL 0,0164 0,0906 0,0162 0,0164 PL 0,1957 0,2928 0,1621 0,1469
Kontaktledning 0,0163 0,0162 0,1449 0,0166 Kontaktledning 0,1597 0,1621 0,2632 0,1586
Kjøreskinner 0,0164 0,0164 0,0166 0,0464 Kjøreskinner 0,1463 0,1469 0,1586 0,2607

</figtable>

<figtable id="tab:Kapasitansmatrise_redusert_innledning">

Matrise for parallell admittans Y [µS/km]
Konduktans G [µS/km] Susceptans B [µS/km]
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL 0 0 0 0 NL 0,9570 -0,3700 -0,1152 -0,0055
PL 0 0 0 0 PL -0,3700 0,9643 -0,1469 -0,0060
Kontaktledning 0 0 0 0 Kontaktledning -0,1152 -0,1469 1,1642 -0,0294
Kjøreskinner 0 0 0 100 000 Kjøreskinner -0,0055 -0,0060 -0,0294 2,6309

</figtable>

Beregningsforutsetninger

Følgende parametre behandles i beregningene som kjente verdier.

<figtable id="tab:Beregningsforutsetninger">

Beregningsforutsetningerlederen
Parameter Symbol Verdi Enhet Kilde
Magnetisk permeabilitet i tomt rom µ0 4·π·10-7 H/m [A]
Elektrisk permittivitet i tomt rom ε0 8.8542·10-12 F/m [A]
Jordresistivitet ρe 5000 Ωm [G]

</figtable>

Jordresistiviteten varierer mye for ulike typer jordsmonn. Den valgte verdien på 5000 Ωm representerer et nivå som er lavere enn hva man kan forvente ved fjellgrunn, samtidig som det er mye høyere enn hva man kan forvente i grunn med fuktig sand og leire. Det finnes flere lett tilgjengelige angivelser over tallverdier for jordresistivitet i ulike typer jordsmonn i Norge, for eksempel ved søk på nett. Her er tallverdiene angitt i referanse [G] lagt til grunn:

<figtable id="tab:Jordresistivitet">

Jordresistivitet som angitt i referanse [G]
Jordsmonn Resistivitet ρe [Ωm]
Sjøvann (saltholdig) < 1
Ferskvann (elv, innsjø) 10 - 1 000
Fuktig myrjord 20 - 200
Dyrket jord, leire (fuktig) 50 - 200
Fuktig sandjord 100 - 300
Tørr sandjord 1 000 - 50 000
Fjellgrunn med vannfylte sprekker 1 000 - 10 000

</figtable>

Geometrisk konfigurasjon

Linjesettet defineres med følgende geometriske konfigurasjon, der x-aksen ligger horisontalt på tvers av sporet slik at x=0 er midt mellom de to kjøreskinnene, og y-aksen står vertikalt på sporet slik at y=0 er ved jordoverflaten. Konfigurasjonen gjengir omtrent den konfigurasjonen som er angitt i Teknisk regelverk: AT-system med seksjonert kontaktledning.

<figtable id="tab:Geometri">

Geometrisk konfigurasjon
Leder x-koordinat
[m]
y-koordinat
[m]
Negativleder, NL 4 10
Positivleder, PL 3 10
Bæreline, bl 0 6,6
Kontakttråd, kt 0 5,8
Skinne 1, S1 -0,7175 0,2
Skinne 2, S2 0,7175 0,2

</figtable>

Den angitte høyden er lederens gjennomsnittshøyde. Lengdeøkningen som følge av nedheng er i størrelsesorden 0,25%, og er neglisjert her. Tilsvarende gjelder for sikksakk-formen til kontakttråd og bæreline.

Serieimpedans

Generelt

Seriempedansen består av:

  • egenimpedansen til hver leder, og
  • gjensidig impedans mellom lederne.

Serieimpedansen kan skrives som:

J. R. Carson beskrev først teoretisk bølgeforplantning i lange ledere med retur i jord, i en artikkel i Bell System Technical Journal i 1926 (Referanse [B]). Ved utledning av likningene er jordsmonnet antatt som uniformt ledende med fast jordresistivitet, og jordoverflaten er anttatt å være flat. Fordelen med metoden er at det gjør det mulig å finne tilnærmete verdier for disse impedansene uten å gjennomføre en detaljert modellering av landskapet, samtidig som det gir rimelig nøyaktighet. Mer nøyaktige metoder for å fastsette impedansen til ledere over jordsmonn omfatter detaljert modellering av landskapet og jordsmonnet som lederen henger over, og kan ikke gjennomføres generelt.

Formelverket fra referanse [B] har blitt skrevet om på en mer lesbar form i senere kilder og lærebøker, og for resten av denne artikkelen refereres det til referanse [C] og [G].

Egenimpedans

Beskrivelse

Egenimpedansen kan deles inn i den indre impedansen som følge av resistans og magnetfelt i ledermaterialet, og den ytre impedansen som følge av resistans i jordretur og magnetfeltet i mediet utenfor lederen. I dette dokumentet antas det at mediet utenfor lederen alltid er luft.

Det er vanlig å angi kombinerte formler for den indre og den ytre impedansen. Kun ved angivelse av kjøreskinnenes egenimpedans deler vi her opp egenimpedansen på denne måten, fordi den indre impedansen for skinnene er fastsatt ved måling, mens den ytre må beregnes [C].

er en diagonal matrise med et diagonalt element tilhørende hver leder. For en leder i umagnetisk materiale med retur i jord, er egenimpedansen til lederen tilnærmet gitt av:

der:

f er strømmens frekvens,

er den magnetiske permeabiliteten i tomt rom,

er lederens resistans,

er resistansen for strømmens returvei i jordsmonnet,

er jordavstanden,

er lederens geometriske middelavstand.

Lederens resistans ri

Lederresistansen ri er avhegig ledermateriale, geometri, temperatur, og strømmens frekvens. Frekvensavhengigheten opptrer på grunn av strømfortrengning, og for normale ledere er frekvensavhengigheten svak ved driftsfrekvenser. For ledere angis vanligvis lederens likestrømsresistans ved 20°C, og vekselstrømsresistans ved driftsfrekvens på 50 Hz. Fordi strømfortrengningen har mindre innvirkning ved 16 2/3 Hz enn ved 50 Hz anbefales det å benytte lederens likestrømsresistans for beregninger ved 16 2/3 Hz for alle ledere bortsett fra kjøreskinner. Dersom denne resistansen har stor påvirkning på resultatet, bør frekvensavhengigheten modelleres mer detaljert for høyere frekvenser, ettersom strømfortrengning da får mer å si.

Der lederresistansen ikke er oppgitt, kan likestrømsresistansen beregnes på bakgrunn av ledermaterialets resistivitet og lederens tverrsnitt:

der:

A er lederens tverrsnitt, og

er ledermaterialets ledeevne.

Resistansen for strømmens returvei i jord rE

For et ikke-magnetisk jordsmonn med uniform ledeevne kan resistansen rE tilnærmes med formelen:

Det vil si at frekvensen er den eneste variabelen som påvirker jordresistansen. rE er 0,01645 Ω/km ved 16 2/3 Hz driftsfrekvens, og 0,04935 Ω/km ved 50 Hz driftsfrekvens.

Jordavstanden Dj

Jordavstanden Dj er en beregnet dybde ned i jordsmonnet der tyngdepunktet av returstrømmen i jord går. Ifølge [G] kan den tilnærmet angis med formelen:

Det vil si at jordavstanden er avhengig av driftsfrekvensen f og av jordresistiviteten ρE. Ved 16 2/3 Hz og jordresistivitet på 5000 Ωm blir jordavstanden 11 432 m.

Geometrisk middelavstand gi

Den geometriske middelavstanden for en leder kan beregnes for ledere med enkel geometri, men for virkelige ledere blir den normalt oppgitt. Referanse [H] angir beregnet geometrisk middelavstand for sirkulære ledere med kordeller som vist i <xr id="tab:GeometriskMiddelavstand"/>. En massiv rund leder har eksakt geometrisk middelavstand lik der a er lederens radius.


<figtable id="tab:GeometriskMiddelavstand">

Geometrisk middelavstand for ledere med flere kordeller
Antall kordeller 1 3 7 19 37 61
Geometrisk middelavstand g 0,7788 · a 0,6778 · a 0,7254 · a 0,7576 · a 0,7680 · a 0,7720 · a 0,7788 · a

</figtable>


Kjøreskinner:

Ifølge referanse [C] kan ikke strømfortrengning neglisjeres for kjøreskinner på samme måte som for øvrige ledere uten å gjøre en stor feil, på grunn av skinnens store dimensjoner og skinnens magnetiske egenskaper. Referanse [C] anbefaler derfor at impedansen bestemmes basert på målinger. Det angis at for en kjøreskinne ved 16 2/3 Hz kan den indre impedansen angis som en verdi som varierer lineært fra 0,060 + j 0,075 Ω/km ved 100 A, til 0,125 + j 0,110 Ω/km ved 1000 A strømbelastning i hver kjøreskinne, og deretter konstant impedans for høyere strømmer. Her legges i det videre til grunn strømmen som er angitt for 100 A i hver skinne, for bruk ved driftsstrømmer i AT-system. I tillegg til denne indre impedansen må det legges til en ytre impedans som følge av magnetfeltet som ikke påvirkes av skinnematerialet. Den totale egenimpedansen for en kjøreskinne blir:

I dette uttrykket er a en tenkt radius for skinnen. Referanse [H] angir at en studentoppgave har foreslått å bruke 0,2 m for denne radien basert på målinger, men angir at det er stor usikkerhet forbundet med forslaget. Referanse [C] angir denne radien til 0,04935 m for en S60 skinne basert på radien for en sirkulær leder med like stort tverrsnitt. Vi legger her til grunn angivelsen i referanse [C] for denne radien.

Oppsummering

<xr id="tab:Egenimpedans" /> inneholder beregnete verdier for egenimpedans for beregningseksempelet med et AT-system med PL, NL, kl og kjøreskinner:

<figtable id="tab:Egenimpedans">

Egenimpedans for aktuelle ledere
Parameter PL,NL a,b Kontakttråd a,c Bæreline a,c Kjøreskinne d
Ledermaterial AL-1 CuAg 0,1 CuMg 0,5 Stål (R260Mn)
Ledertverrsnitt [mm2] 381 100 50 7670
Ytre diameter [mm] 25,3 12,0 9,0 -
Kordeller 37 1 19 -
Diameter for hver kordell [mm] 3,62 - 1,80 -
Geometrisk middelavstand g [mm] 9,72 4,67 3,41 -
Ledeevne % av IACS
(5,8001·107 S/m)
(IACS: International Annealed Copper Standard, 1914)
61,0 97,0 80,0 9,6
Relativ permeabilitet 1 1 1 60
Likestrømsresistans rDC [Ω/km] 0,0742 0,1777 0,4310 0,0234
Resistans, basert på målinger (referanse [C]) [Ω/km] - - - 0,060
Vekselstrømsresistans 50 Hz r50Hz [Ω/km] - - - -
Reaktans, basert på målinger (referanse [C]) [Ω/km] - - - 0,075
Resistans Re(Zii,egen) ved 16 2/3 Hz [Ω/km] 0,0906 0,1942 0,4475 0,0765
Reaktans Im(Zii,egen) ved 16 2/3 Hz [Ω/km] 0,2928 0,3081 0,3147 0,3334
Kilder:

[a] Bane NOR: Teknisk spesifikasjon
[b] EN 50182
[c] EN 50149. For Bz II er materialdata for CuMg 0,5 antatt
[d] Bane NOR: Teknisk regelverk, overbygning, sporkonstruksjoner

</figtable>

Gjensidig impedans

Beskrivelse

Gjensidig impedans mellom to ledere i og k er gitt av:

der

er resistansen for strømmens returvei i jordsmonnet,

f er strømmens frekvens,

er den magnetiske permeabiliteten i tomt rom,

er jordavstanden,

er den geometriske middelavstanden mellom de to lederne.

Geometrisk middelavstand mellom to ledere

Dersom begge lederne er runde er den geometriske middelavstanden mellom lederne lik avstanden mellom senter for de to lederne. Dersom avstanden mellom lederne er stor sammenliknet med ledernes dimensjoner, kan den geometriske middelavstanden tilnærmes til avstanden mellom senter for lederne også for ledere som ikke er runde. For anvendelsen i dette dokumentet antas derfor at geometrisk middelavstand mellom to ledere er lik den direkte avstanden mellom senter for lederne.

Oppsummering

<xr id="tab:Serieimpedans" /> inneholder beregnete verdier for serieimpedanser (både egenimpedans og gjensidig impedans) for beregningseksempelet med et AT-system med PL, NL, kl og kjøreskinner:

<figtable id="tab:Serieimpedans">

Matrise for serieimpedans Z [Ω/km]
Resistans R [Ω/km] Reaktans X [Ω/km]
NL PL Kontakt-
tråd
Bære-
line
Kjøre-
skinne 1
Kjøre-
skinne 2
NL PL Kontakt-
tråd
Bære-
line
Kjøre-
skinne 1
Kjøre-
skinne 2
NL 0,0906 0,0164 0,0164 0,0164 0,0164 0,0164 NL 0,2928 0,1957 0,1589 0,1610 0,1457 0,1468
PL 0,0164 0,0906 0,0164 0,0164 0,0164 0,0164 PL 0,1957 0,2928 0,1613 0,1640 0,1465 0,1473
Kontakttråd 0,0164 0,0164 0,1942 0,0164 0,0164 0,0164 Kontakttråd 0,1589 0,1613 0,3081 0,2004 0,1595 0,1595
Bæreline 0,0164 0,0164 0,0164 0,4475 0,0164 0,0164 Bæreline 0,1610 0,1640 0,2004 0,3147 0,1567 0,1567
Kjøreskinne 1 0,0164 0,0164 0,0164 0,0164 0,0765 0,0164 Kjøreskinne 1 0,1457 0,1465 0,1595 0,1567 0,3334 0,1881
Kjøreskinne 2 0,0164 0,0164 0,0164 0,0164 0,0164 0,0765 Kjøreskinne 2 0,1468 0,1473 0,1595 0,1567 0,1881 0,3334

</figtable>

Ekvivalente ledere

To ledere kan representeres med en ekvivalent leder. Dette er ofte en god ide dersom lederne driftes på samme potensial, og spesielt dersom de er parallellkoplet underveis. I kontaktledningsanlegg vil man gjerne representere kontakttråd og bæreline som en felles leder "kontaktledning", og man vil gjerne representere de to kjøreskinnene som en felles leder.

Leder i og j kan slås sammen til en ny leder k ved følgende matriseoperasjoner:

der

er vektoren for spenningsforskjeller over en strekning dx.

Matrisen tilpasses ved å sette:

Da blir alle elementene i den reduserte matrisen som ikke har k som subskript uforandret, og for øvrig:

Og for hver enkelt øvrige leder (markert med subskript m):

Den nye matrisen inverteres så tilbake for å finne den nye serieimpedansmatrisen . Ved å gjøre den operasjonen og slå sammen kjøreskinnene til en ny leder, og kontakttråd og bæreline til en annen ny leder, blir den resulterende matrisen som vist i neste avsnitt.

Resultat for serieimpedans Z

<figtable id="tab:Serieimpedans_redusert">

Redusert matrise for serieimpedans Z [Ω/km]
Resistans R [Ω/km] Reaktans X [Ω/km]
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL 0,0906 0,0164 0,0163 0,0164 NL 0,2928 0,1957 0,1596 0,1463
PL 0,0164 0,0906 0,0162 0,0164 PL 0,1957 0,2928 0,1621 0,1469
Kontaktledning 0,0163 0,0162 0,1449 0,0166 Kontaktledning 0,1597 0,1621 0,2632 0,1586
Kjøreskinner 0,0164 0,0164 0,0166 0,0464 Kjøreskinner 0,1463 0,1469 0,1586 0,2607

</figtable>

Parallell admittans

Den parallelle admittansen består av konduktiv kopling G og susceptiv kopling B mellom ledere.

Konduktiv kopling

Ettersom kun forbindelser mellom ledere og jord modelleres, er G en diagonal matrise med et diagonalt element som representerer jordforbindelsen for hver leder. I vårt regneeksempel modelleres kun jordforbindelsen mellom kjøreskinner og jord, og da blir elementene i matrisen G:

<figtable id="tab:Konduktans_redusert">

Matrise for konduktans G [S/km]
Konduktans G [S/km]
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL 0 0 0 0
PL 0 0 0 0
Kontaktledning 0 0 0 0
Kjøreskinner 0 0 0 gE

</figtable>

Verdien for gE varierer mye avhengig av jordsmonn og utforming av fundamenter og jordelektroder. Enten må denne estimeres for hver enkelt strekning, eller så må det benyttes en konservativ verdi. Videre i dette regneeksempelet settes gE til 0,1 S/km, som vil være konservativt i de fleste tilfeller, men i noen særlige tilfeller (fjellgrunn eller kontaktledningsfundamenter med svært dårlig kontakt med jord) vil denne verdien kunne bli enda lavere. Teknisk regelverk: Verdier for avledning mellom returkrets og jord oppsummerer kjent informasjon om verdien til gE.

Kapasitiv kopling

Det oppstår en kapasitiv kopling C mellom leder og jord, og innbyrdes mellom ledere. Den frekvensavhengige susceptansen B beregnes fra kapasitansen C ved:

der

  • ω er spenningens vinkelfrekvens

Det elektriske feltet E rundt en elektrisk ladet sylindrisk leder kan beregnes fra Gauss' lov:

der

  • A er en tenkt overflate i rommet rundt lederen [m2],
  • Qomsl er den elektriske ladningen omsluttet av den tenkte overflaten A [C],
  • ε0 er den elektriske permittivitet for tomt rom, 8,854187817·10-12 [F/m]

For en sylindrisk leder kan det elektriske feltet kun være i den radielle retningen. I en avstand r fra lederen er det elektriske feltet konstant i omkretsen rundt lederen. Likningen kan derfor løses ved å velge overflaten A til en sylindrisk overflate konsentrisk rundt lederen, med radius r. For dette tilfellet kan sirkelintegralet reduseres til:

og Qomsl kan reduseres til:

Qomsl = λ · l

der

  • E er styrken på det elektriske feltet ved radius r fra lederens senter [N/C],
  • l er lengden for et kort linjesegment [m],
  • λ er antall ladninger per lengdeenhet for lederen [C/m]

Lengden l kan forkortes fra likningen, og den elektriske feltstyrken E kan bestemmes som funksjon av r og λ:

Spenningen Ur mellom lederen og et punkt i avstand r fra lederens senter er da gitt av:

og med løst integral:

der

  • r0,i er ytre radius for leder i [m].
  • β er elastansen mellom lederens overflate og punktet r [m/F]
  • C er kapasitansen mellom lederens overflate og punktet r [F/m]

Spenningen mellom to ledere i og j kan beregnes ved:

der

  • Dij er avstanden mellom senter for leder i og leder j.

Der lederen er over jord med overflatepotensial tilnærmet lik 0, påvirker overflatepotensialet det elektriske feltet slik at lederen også får en kapasitans mot jord. Betingelsen ved jordoverflaten er at det elektriske feltet står vinkelrett på jordoverflaten. Den matematiske teknikken som brukes for å beregne dette feltbildet, er å tenke seg at det finnes en speilet leder under bakken med lik og motsatt ladning. <xr id="fig:Kapasitans_lederOverJord" /> viser hvordan man kan se for seg dette.

<figure id="fig:Kapasitans_lederOverJord">

Leder over jord med feltlinjer mot jord. En tenkt speilet leder under jordoverflaten med tilhørende tenkte feltlinjer er tegnet grått.

</figure>

Spenningen mellom jord og en leder i som henger i høyden hi over jord kan da beregnes ved:

Der det er flere ledere i et system, er spenningen i en leder en funksjon av ladningen i alle ledere i systemet og alle de tenkte speilede lederne under bakken:

Etter en forenkling blir uttrykket:

der

  • hi er høyden for leder i over jordoverflaten,
  • ri er ytre radius for leder i,
  • Dij er avstanden i rett linje mellom leder i og leder j,
  • D'ij er avstanden i rett linje mellom leder i og det tenkte speilbildet for leder j.

Dette kan videre ordnes på matriseform for alle ledere i systemet:

der

  • U er vektoren med spenning mot jord for systemets ledere,
  • β er matrisen med elastanser mellom systemets ledere, ofte kalt potensialmatrisen, og
  • λ er vektoren med ladninger i systemets ledere

Elementene i potensialmatrisen β blir:

og

Kapasitansmatrisen C kan finnes ved å invertere potensialmatrisen β slik at:

For de 6 lederne i eksempelet med AT-system finner man på bakgrunn av dette følgende kapasitansmatrise (der det er antatt at kjøreskinnene er runde ledere med radius på 5 cm):

<figtable id="tab:Kapasitansmatrise">

Matrise for kapasitans C [nF/km]
Kapasitans C [nF/km]
NL PL Kontakt-
tråd
Bære-
line
Kjøre-
skinne 1
Kjøre-
skinne 2
NL 9,161 -3,542 -0,631 -0,472 -0,024 -0,029
PL -3,542 9,231 -0,826 -0,581 -0,027 -0,030
Kontakttråd -0,631 -0,826 8,444 -2,743 -0,061 -0,060
Bæreline -0,472 -0,581 -2,743 8,187 -0,081 -0,080
Kjøreskinne 1 -0,024 -0,027 -0,061 -0,081 12,699 -0,106
Kjøreskinne 2 -0,029 -0,030 -0,060 -0,080 -0,106 12,699

</figtable>

På tilsvarende måte som for serieimpedans kan også denne kapasitansmatrisen reduseres slik at ledere som er på samme potensial kombineres. Det gjøres ved å sette:

og

Ved å sette inn disse betingelsene blir den reduserte kapasitansmatrisen:

<figtable id="tab:Kapasitansmatrise_redusert">

Redusert matrise for kapasitans C [nF/km]
Kapasitans C [nF/km]
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL 9,161 -3,542 -1,103 -0,052
PL -3,542 9,231 -1,407 -0,057
Kontaktledning -1,103 -1,407 11,145 -0,282
Kjøreskinner -0,052 -0,057 -0,282 25,186

</figtable>

Resultat for parallell admittans Y

Sammenstilt kan man finne matrisen :

<figtable id="tab:Kapasitansmatrise_redusert">

Matrise for parallell admittans Y [µS/km]
Konduktans G [µS/km] Susceptans B [µS/km]
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL PL Kontakt-
ledning
Kjøre-
skinner
NL 0 0 0 0 NL 0,9570 -0,3700 -0,1152 -0,0055
PL 0 0 0 0 PL -0,3700 0,9643 -0,1469 -0,0060
Kontaktledning 0 0 0 0 Kontaktledning -0,1152 -0,1469 1,1642 -0,0294
Kjøreskinner 0 0 0 100 000 Kjøreskinner -0,0055 -0,0060 -0,0294 2,6309

</figtable>

Referanser

[A] Young H., Freedman R.: Sears and Zemansky's University Physics - with modern physics. Tenth edition. Addison Wesley Longman Inc., 2000

[B] Carson, J. R: Wave Propagation in Overhead Wires with Ground Return, Bell System Technical Journal, 5: 4. Oktober 1926 side 539-554. (Lenke)

[C] Kießling, Puschmann, Schmieder: Fahrleitungen elektrischer Bahnen, 3. Auflage. Publicis Publishing, 2014, ISBN 978-3-89578-407-1.

[D] United States Department of Commerce: Circular of the Bureau of Standards, No. 31, Copper Wire Tables, 1914 (Lenke)

[E] CENELEC, EN 50149:2012: Railway applications - Fixed installations - Electric traction - Copper and copper alloy grooved contact wires, 2012

[F] CENELEC, EN 50182:2001 Conductors for overhead lines - Round wire concentric lay stranded conductors, 2001

[G] Høidalen H.K: Kurskompendium: Elektromagnetisk sameksistens i jernbaneanlegg, kapittel 9: Kontaktledningsnettet - Impedanser og induserte spenninger, NTNU, 2006.

[H] TET09 - Prosjektering av elektriske anlegg - Parametere for linjer, kabler og skinneføringer - Beregning av tap, induktans og kapasitans, Utdrag fra kompendium i faget Elektriske kraftsystemer del II, 1993. Institutt for elkraftteknikk, NTNU.