Kriterier for valg av vann- og frostsikring

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk

Det er per i dag fire hovedalternativer til vann- og frostsikring:

  • PE-skum med sprøytebetong
  • Betongelementer
  • Full utstøpning
  • Sprøytbar membran

Oppgaver:

  • Fordeler og ulemper med de ulike alternativene belyses.
  • Erfaring med vedlikehold fra Sørlandsbanen, Ski-Moss og Gardermobanen.
  • DNV - risikoanalyse for påkjørsel av stein.

Dette benyttes som underlag for eventuelle anbefalinger.

Sammenligning med europeisk tunnelbygging: I Norge er berggrunnen stort sett av en slik kvalitet at berget kan benyttes som hovedkonstruksjonsmateriale. Felles for mange tunneler i Europa er at grunnforholdene ofte er dårligere enn i Norge og at det er nødvendig med solide bergsikringskonstruksjoner for å oppta kreftene fra overliggende berg/løsmasser. Boltene regnes som midlertidige, og ikke som en del av den permanente sikringen.

Drift og vedlikehold

  • Erfaringer fra Sørlandsbanen (ref. e-post fra Arne Bujordet 13.april):

Sørlandsbanen har mange tunneler som er bygget på 40-tallet, dvs. de er 70 år gamle. De lengste er Kvineshei og Hægebosta som er 8-9 km lange (se e-post under). Erfaringene med vedlikehold av tunneler på Sørlandsbanen viser at det ikke er høyere vedlikeholdskostnader for tunneler bygget etter meget gamle byggemetoder

  • Erfaringer fra Ski-Moss:

Referer til telefonsamtale Schive/Sørlig den 18.april. Totalt er det ikke mer vedlikeholdsbehov for tunneler enn for fri linje pga. mye mindre kl-anlegg og signal. Vedlikeholdsbehovet i tunnelene er i hovedsak knyttet til belysning og isskjøving. Tunnelene er mellom 15-20 år gamle.

  • Erfaringer fra Gardermobanen (ref. e-post fra Jan-Magne Kvernmo 25.april):

Vedlikeholdskostnader for tunneldrift går på problemer med vannintrening som har medført store ekstakostnader med med div. kontroller, sliping av skinner, bytte av skinner, og montering av matter i tak for bortledning av vann etc.

  • Samtale med Brede Nermoen 20.april:

Erfaringen med våre 100 år gamle jernbanetunneler er vel at stabilitetssikring ikke har vært noe stort problem, selv om det nesten ikke finnes en bolt. Vi sliter mest med vannet, og kanskje mest i stivnet form. Vegtunneler er vesentlig anderledes i bruk enn jernbanetunneler. Statens vegvesen har mye renhold og kontroll av teknisk utstyr. Vi trenger ikke renholdet, og alt det tekniske utstyret er uavhengig av bergsikring og lining.

Levetid:

Et krav til kostnader (hvilken periode man skal regne kostnader over). Regner LCC-kostander på 100 år.

I tillegg vil det utarbeides en strategi for godkjenning av eventuelle nye vann- og frostsikringsløsninger.

Ettersom bergsikringen er dimensjonert for 100 års levetid, vil det ikke være behov for å benytte personell til å inspisere bergsikringen bak V/F-hvelvet.

Viser til "best practice" fra vurderinger som er utført av de ulike tunnelprosjektene