Kriterier for stabilitetssikring: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Krav til bergsikringskonstruksjon
For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år på bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler. Erfaringen har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk.


Erfaringen med norske jernbanetunneler har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk og høy kvalitet på bergsikringen.
Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles.  For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen.  


Det stilles krav til maksimale vannlekkasjer for å redusere omfanget av:
'''Forslag til regler for stabilitetssikring:'''


* skade på bebyggelse og omgivelser pga. grunnvannssenkning
*Berget og bergsikringen skal ha minst 100 års levetid
* problemer i anleggsfasen
*Bergsikringen skal utføres iht. [http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/249783 Statens vegvesens håndbok 021, Vegtunneler, tabell 7.1]
* problemer i driftsfasen
* behov for sikring i partier med dårlig berg


Forslag til regel:
'''Forinjeksjon'''


Berget og bergsikringen skal ha minst 100 års levetid
* For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel
* For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på 10 l/min pr. 100 m tunnel
* For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel
* For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på 20 l/min pr. 100 m tunnel
 
'''Kontursprengning'''
 
Ved konvensjonell drift gjelder:
 
* Ansett skal plasseres inntil [200 mm] utenfor teoretisk sprengningsprofil
* Ansett og retningsavvik skal samlet ikke gi større avvik fra teoretisk sprengningsprofil enn [+500]/-0 mm
* Kontursprengning skal utføres med redusert ladning og tettere borehullsmønster [presisere redusert ladning og borehull?]
* En sprengningsplan skal utarbeides før sprengningsarbeider tar til
* Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge
 
'''Rensk'''
 
*Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres
*Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.
*Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring
*Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
*Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk.
*Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg.
*Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.
*Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig.
*For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk.
*Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.
 
Forslag til utforming av krav iht. NS 3420:
 
Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell.
{| class="wikitable"
|-
! Nøyaktighetsklasse!! Krav
|-
| <center>1</center>|| Berget renskes for alt løst materiale
|-
| <center>2</center>|| Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m<sup>3</sup> løsmasse per m<sup>2</sup> bergoverflate
|-
| <center>3</center>|| Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m<sup>3</sup> løsmasse per m<sup>2</sup> bergoverflate
|-
| <center>4</center>|| Berget renskes slik at boring og lading kan utføres
|-
| <center>5</center>|| Berget renskes ned til knøl
|-
|}
* Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen.
* Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk.
 
Statens vegvesens tiltak for måloppnåelse:
*Bruk av forinjeksjon
*Fokus på kontursprengning
*Benytte mer bestandige sikringsmidler
 
Fra etatsprogrammet: Det pågår et arbeid med nye krav til sprøytebetong og bolter. Det vil være naturlig at vi implementerer dette i Jernbaneverket når disse er vedtatt benyttet hos Statens vegvesen.

Siste sideversjon per 1. jun. 2012 kl. 08:49

For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år på bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler. Erfaringen har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk.

Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles. For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen.

Forslag til regler for stabilitetssikring:

Forinjeksjon

  • For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel
  • For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel

Kontursprengning

Ved konvensjonell drift gjelder:

  • Ansett skal plasseres inntil [200 mm] utenfor teoretisk sprengningsprofil
  • Ansett og retningsavvik skal samlet ikke gi større avvik fra teoretisk sprengningsprofil enn [+500]/-0 mm
  • Kontursprengning skal utføres med redusert ladning og tettere borehullsmønster [presisere redusert ladning og borehull?]
  • En sprengningsplan skal utarbeides før sprengningsarbeider tar til
  • Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge

Rensk

  • Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres
  • Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.
  • Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring
  • Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
  • Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk.
  • Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg.
  • Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.
  • Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig.
  • For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk.
  • Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.

Forslag til utforming av krav iht. NS 3420:

Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell.

Nøyaktighetsklasse Krav
1
Berget renskes for alt løst materiale
2
Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m3 løsmasse per m2 bergoverflate
3
Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m3 løsmasse per m2 bergoverflate
4
Berget renskes slik at boring og lading kan utføres
5
Berget renskes ned til knøl
  • Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen.
  • Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk.

Statens vegvesens tiltak for måloppnåelse:

  • Bruk av forinjeksjon
  • Fokus på kontursprengning
  • Benytte mer bestandige sikringsmidler

Fra etatsprogrammet: Det pågår et arbeid med nye krav til sprøytebetong og bolter. Det vil være naturlig at vi implementerer dette i Jernbaneverket når disse er vedtatt benyttet hos Statens vegvesen.