Kriterier for stabilitetssikring: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Føler man seg trygge på at tunnelene våre blir godt nok sikret? Statens vegvesens etatsprogram “Moderne vegtunneler” legges frem i mars, og er en komplett og helhetlig strategi for v...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(22 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Føler man seg trygge på at tunnelene våre blir godt nok sikret? Statens vegvesens etatsprogram “Moderne vegtunneler” legges frem i mars, og er en komplett og helhetlig strategi for veitunneler. Det er naturlig å følge Statens vegvesens anbefalinger for sikringsmetodikk da problemstillingene bør være like for vei- og jernbanetunneler. Det må undersøkes om anbefalingene er akseptert blant norske ekspertmiljøer.
For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler. Erfaringen har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk.
 
Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles.  For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen.
 
'''Forslag til regler for stabilitetssikring:'''
 
*Berget og bergsikringen skal ha minst 100 års levetid
*Bergsikringen skal utføres iht. [http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/249783 Statens vegvesens håndbok 021, Vegtunneler, tabell 7.1]
 
'''Forinjeksjon'''
 
* For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel
* For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel
 
'''Kontursprengning'''
 
Ved konvensjonell drift gjelder:
 
* Ansett skal plasseres inntil [200 mm] utenfor teoretisk sprengningsprofil
* Ansett og retningsavvik skal samlet ikke gi større avvik fra teoretisk sprengningsprofil enn [+500]/-0 mm
* Kontursprengning skal utføres med redusert ladning og tettere borehullsmønster [presisere redusert ladning og borehull?]
* En sprengningsplan skal utarbeides før sprengningsarbeider tar til
* Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge
 
'''Rensk'''
 
*Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres
*Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.
*Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring
*Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
*Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk.
*Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg.
*Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.
*Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig.
*For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk.
*Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.
 
Forslag til utforming av krav iht. NS 3420:
 
Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell.
{| class="wikitable"
|-
! Nøyaktighetsklasse!! Krav
|-
| <center>1</center>|| Berget renskes for alt løst materiale
|-
| <center>2</center>|| Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m<sup>3</sup> løsmasse per m<sup>2</sup> bergoverflate
|-
| <center>3</center>|| Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m<sup>3</sup> løsmasse per m<sup>2</sup> bergoverflate
|-
| <center>4</center>|| Berget renskes slik at boring og lading kan utføres
|-
| <center>5</center>|| Berget renskes ned til knøl
|-
|}
* Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen.
* Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen.
* Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk.
 
Statens vegvesens tiltak for måloppnåelse:
*Bruk av forinjeksjon
*Fokus på kontursprengning
*Benytte mer bestandige sikringsmidler
 
Fra etatsprogrammet: Det pågår et arbeid med nye krav til sprøytebetong og bolter. Det vil være naturlig at vi implementerer dette i Jernbaneverket når disse er vedtatt benyttet hos Statens vegvesen.

Siste sideversjon per 1. jun. 2012 kl. 08:49

For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år på bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler. Erfaringen har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk.

Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles. For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen.

Forslag til regler for stabilitetssikring:

Forinjeksjon

  • For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel
  • For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel

Kontursprengning

Ved konvensjonell drift gjelder:

  • Ansett skal plasseres inntil [200 mm] utenfor teoretisk sprengningsprofil
  • Ansett og retningsavvik skal samlet ikke gi større avvik fra teoretisk sprengningsprofil enn [+500]/-0 mm
  • Kontursprengning skal utføres med redusert ladning og tettere borehullsmønster [presisere redusert ladning og borehull?]
  • En sprengningsplan skal utarbeides før sprengningsarbeider tar til
  • Sprengningsplanen skal vise borehullsplassering, ladning pr. hull, spesifikk ladning og tenningsrekkefølge

Rensk

  • Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres
  • Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.
  • Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring
  • Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
  • Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk.
  • Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg.
  • Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.
  • Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig.
  • For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk.
  • Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.

Forslag til utforming av krav iht. NS 3420:

Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell.

Nøyaktighetsklasse Krav
1
Berget renskes for alt løst materiale
2
Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m3 løsmasse per m2 bergoverflate
3
Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m3 løsmasse per m2 bergoverflate
4
Berget renskes slik at boring og lading kan utføres
5
Berget renskes ned til knøl
  • Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen.
  • Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen.
  • Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk.

Statens vegvesens tiltak for måloppnåelse:

  • Bruk av forinjeksjon
  • Fokus på kontursprengning
  • Benytte mer bestandige sikringsmidler

Fra etatsprogrammet: Det pågår et arbeid med nye krav til sprøytebetong og bolter. Det vil være naturlig at vi implementerer dette i Jernbaneverket når disse er vedtatt benyttet hos Statens vegvesen.