Høringskommentarer

Valg av tunnelkonstruksjoner

5.5.1 Funksjonskrav til stabilitetssikring Eldre tunneler er bygget på en noe annen måte enn i dag. Bolting var mer tidkrevende og effektiv måte å påføre sprøytebetong fantes ikke. Grundig rensk utført av personer med god erfaring (ledet av tunnelbas) fjernet løse blokker og avdekket hvor det var nødvendig å bolte. Grundig rensk på stuff, etterrensk og sluttrensk var fast prosedyre. Svakhetssoner ble for de eldste tunnelen støpt ut eller muret. Kombinasjonen tung sikring i svakhetssonene og renskkontroller i ettertid gir god kontroll og få overraskelser med stabilitetssikringen i gamle tunneler. (Inntil levetid for den tunge sikringen nås)

Dagens byggemetode er kort tid for rensk, påføring av sprøytebetong, systematisk bolting i et gitt boltemønster og sprøytebetongbuer i svakhetssoner. Deretter skjules stabilitetssikringen bak PE-skum og sprøytebetong. Omfang av stabilitetssikringen tas i dag av ingeniørgeologer med varierende tunnelerfaring. Vurdering av sikringsklasse er en subjektiv vurdering som tas på kort tid og hvor etterprøving senere er vanskelig på grunn av tildekking av sprøytebetong.

Min erfaring med dagens byggemetode er at det er varierende kvalitet på stabilitetssikringen i forhold til bergkvalitet i ulike tunneler. Jeg tror ikke kravendringer og presiseringer i et teknisk regelverk vil sikre et det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon med dagens løsninger, selv med innskjerping av sikringsnivå.