Føringsveier og fundamenter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 76: Linje 76:
Som jernbanetekniske fundamenter regnes fundamenter til kontaktledningsmaster, signalmaster, Apparat Skap (AS), dvergsignalmaster, nøkkelskap, sporvekselvarmeskap, anvisere og monitorer. Mange av disse leveres prefabrikkert fra betongvareprodusent efter standard tegninger som er utarbeidet sentralt i Jernbaneverket og de er som regel korrekte. Det hender dog at fundamentene må støpes på stedet og da er det viktig at en monterer boltegruppene med mal da det er små toleranser. For kontaktledningsmaster er der +/- 1mm.
Som jernbanetekniske fundamenter regnes fundamenter til kontaktledningsmaster, signalmaster, Apparat Skap (AS), dvergsignalmaster, nøkkelskap, sporvekselvarmeskap, anvisere og monitorer. Mange av disse leveres prefabrikkert fra betongvareprodusent efter standard tegninger som er utarbeidet sentralt i Jernbaneverket og de er som regel korrekte. Det hender dog at fundamentene må støpes på stedet og da er det viktig at en monterer boltegruppene med mal da det er små toleranser. For kontaktledningsmaster er der +/- 1mm.


Standard S-tegning til et dvergsignal viser at masten til dette skal graves ned i en grop som er nesten en meter dypt, og at det skal gjøres efter at formasjonsplanet og som regel også skinnegang er ferdig lagt. Prosjekt USA (Utbygging Skøyen - Asker) utviklet er fundament til dvergsignalet slik at grunnentreprenøren kunne sette dette samtidig som han
Standard S-tegning til et dvergsignal viser at masten til dette skal graves ned i en grop som er nesten en meter dypt, og at det skal gjøres efter at formasjonsplanet og som regel også skinnegang er ferdig lagt. Dette medfører ofte at en vil få blanding av massene og at en undergraver både skinnegang og kabelkanaler. Prosjekt USA (Utbygging Skøyen-Asker) utviklet er fundament til dvergsignalet slik at grunnentreprenøren kunne sette dette samtidig som han gjorde ferdig formasjonsplanet med kabelkanaler, se figur under
 
 
 
Dersom en skal gjenbruke kontaktledningsmaster som har borede huller for boltegruppe tilsvarende det det er på en del borede fundamenter, 8 bolter i en sirkelformet gruppe, og fundamentet må plasstøpes, er det utrolig viktig at boltene blir satt helt nøyaktig i støpeformen før støping. Det er også viktig at den øvre platen er så tykk som vist på skissen.

Sideversjonen fra 26. mar. 2015 kl. 09:40

__NUMBEREDHEADINGS__

Innledning

Generelt

Hensikten med føringsveier for kabel er å etablere en hensiktsmessig vei for kabler enten fra tekniske hus og frem til objekter langs sporet, eller for kabler mellom forskjellige tekniske hus. Det er flere forskjellige fag og nivåer som det skal skilles på.

  • Signal- og telekabler
  • Kabler for lavspentanlegg
  • Høyspentkabler

Hensikten med fundamenter er å ha et tilfredsstillende sted å montere jernbanetekniske komponenter som er solide nok til å motstå de krefter disse kan bli utsatt for.

De enkelte komponenter

Føringsveier kan bestå av enten kabelkanaler lagt langs sporet, trekkerør som er lagt enten på tvers under sporet eller også på langs av sporet, samt kabelstiger montert i kabelkjellere eller kulverter inne på stasjonsområdet. I tillegg vil de ved jevne mellomrom være kabelkummer som også er en del av føringsveiene. Jernbanetekniske fundamenter er betongkonstruksjoner som har innstøpte festebolter for forskjellige jernbanetekniske objekter, slik som kontaktledningsmast, signalmaster, nøkkelskap ol.

Dimensjonering

Føringsveien skal konstrueres og dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig med plass til de kablene som skal legges samt ca. 30 prosent i reserve for senere bruk. Ved en kabelberegning bør en benytter en diameter på kabelen som er ca. 30% større enn det produsenten oppgir i databladet for å kompensere for at kablene vil sno seg litt rundt hverandre ved utlegging. Der en kabelkanal har vinkel, vil kapasiteten reduseres da kabler ikke kan knekkes rundt denne vinkelen. Jo større diameter kabelen har, jo mer vil kapasiteten reduseres. Dersom det er behov for en vinkel på 45 grader bør den dele denne opp i flere mindre vinkler efterhverandre, for eksempel to på 22,5 grader eller tre på 15 grader. Da er det mulig å opprettholde kapasiteten

De enkelte komponenter

Kabelkanaler

Det mest vanlige er å benytte kabelkanaler i betong. Disse finnes i forskjellige utførelser med enten et, to eller tre løp. Det er utarbeidet standarddesign på disse.

Dersom det er behov for å legge mye kabel, kan en legge to eller flere kanaler parallelt. Ikke overalt er det plass til denne løsningen med flere betongkanaler i bredden og da kan en anlegge en OPI-kanal med trekkerør under selve kabelkanalen. Den kan ha 4 rør, 2 x 4 rør, 3 x 4 rør osv. alt efter behovet.

Figur 1. Ved større behov enn det kabelkanalen kan romme og en har dårlig plass, kan en legge OPI-kanal under kabelkanalen, Den vises her farger for forskjellige fag.

Flere steder hvor det er trangt, spesielt ved behov for nye kabler langs eksisterende trasse kan en benyttet kabelkanaler i glassfiber over hverandre i flere høyder. Det bygges stålsøyler som har knekter hvor kabelkanalene festes til. Det er en kanal per fag.

Figur 2: Kabelkanaler over hverandre. Fra Drammen.
Figur 3: OPI-kanal som støpes inn. Fra Drammen.
Figur 4: Legging av multikanaler. Fra Drammen
Figur 4: I kulverter kan en bruke kabelstiger. Hvert fag får tildelt nødvendig antall stiger. Lysaker.

Ved midlertidig omlegging av kabel i en byggefase, benyttes ofte kabelkanaler i plast som kan klipses i hverandre.

Kabelkummer

Kabelkummer bygges der det er behov for kryssing under sporet. Kummen bygges så store at kabel kan trekkes fra kabelkanal til kryssing slik at det er plass til minsteradiusen for bøying av denne. Store elkraftkabler og de største signalkablene har behov for bøyeradius opp mot 2000mm. Det monteres kabelstige gjennom kummen for de kablene som skal passere. I tillegg kan det monteres kabelstiger slik at kabel som skal fra kanal til rørkryss, kan bli festet skikkelig. Typisk størrelse på en kum er 2000 x 2000mm eller 1200 x 1200mm innvendig og en dybde på mellom 1900 og 2200mm. Med disse målene vil en få tilfredsstillende med plass dersom en har behov for å arbeide der med f. eks. skjøting av kabel.

Det er viktig at kummene er bygget over grunnvannstanden og at den har dreneringshull i bunnen. Utsparingene i kumveggene der trekkerørene kommer inn, må støpes igjen med betong. Annen tettemiddel, som fugeskum eller lignende, må ikke benyttes. Dette på grunn av brannfare.

Kumtopp. På toppen av kummen, legges det en topp hvor det er et mannhull. Denne toppen må være så solid at den tåler trafikkbelastningen over den der det er aktuelt (kummer som liger plattformer og på parkeringsområder). Dette mannhullet anbringes der det er mest hensiktsmessig å komme ned i kummen. På plattformer vil lokket til mannhullet være et støpejernslokk som ligger i en flytende ramme. Utenfor plattformene kan dette lokket være et betonglokk som har en vekt og et håndtak slik at det kan løftes vekk manuelt (NB-dette er viktig). Alle kummer utstyres med fastskrudd stige.

På plattformer kan en, der det ikke skal være tverrforbindelser, benytte mindre og grunne kummer (700 x 700mm) med firkantet lokk.

Kummer i tunnel

Da kabelkummene i tunneler er en del av rømningsveien, er det ikke ønskelig å ha et betonglokk oppå toppen. Det nyttes støpejernlokk hvor toppen flukter med toppen av betongplaten.

Trekkerør

Ved kryssinger under spor, i plattformområdet og ved andre steder det ikke er mulig til å benytte kanaler på bakken, benyttes trekkerør innstøpt i betong (OPI-Kanaler). Disse må dimensjoneres med tilstrekkelig antall rør. Minimumsløsning er 8 rør. Tommelfingerregel er at det går 2 kabler a 37x1.5mm2 signalkabel i et 110mm rør dersom det er ca. 50 meter mellom trekkekummene. Ved større kabler, bør en regne er kabel per rør.

Fra kummer i plattform, legges det tre Ø50mm trekkerør fra kummen og ut til plattformkanten. Disse er beregnet på objekter i sporet, for eks. baliser og akseltellere/Sporfelttilkoblinger, som kan komme i sporet langs plattformen

Multikanalserien er en erstatning av støpte OPI-kabelkanalene. Dette er en mer fleksibel og effektiv løsning enn støpte rør. Systemet brukes først og fremst som kabelinfrastruktur i trafikkerte områder hvor en ikke har tid til å legge OPI-kabelkanal.

En kan ha vinkelendringer på 2-3° pr. skjøt. Modulene er 1 meter lange. Multikanalene kan også leveres med prefabrikkerte vinkler på 15° og 30°. Krappere vinkel anbefales ikke.

Trekkerør fra kabelkanal til objekt

Dette er som regel 50mm fleksible rør. Det anbefales sterkt å benytte rør med glatt innside. Ved forlegning, føres røret under kabelkanaler og opp gjennom aktuell åpning i bunnen av kanalen. Røret trekkes så langt at det ikke kan komme grus ol. inn i det. Stussen i kanalen skal peke den retningen hvor kabelen som skal ut gjennom røret, kommer fra. Den delen av røret som skal til objekt, legges slik, dersom det går ut i trasseområdet, at det ikke blir ødelagt ved utkjøring av sviller, skinner, balast o.l.

Figur 5: Dersom en ikke sikrer trekkerørene fra kanal til objekt, og da spesielt objekter som er i formasjonsplanet, vil disse lett bli kjørt i stykker og være ubrukelige.


Figur 4: Trekkerør kan sikres ved at de festes til kabelkanalen.

Trekkerør i betongkonstruksjoner

Dersom det er behov å støpe inn trekkerør i betongkonstruksjoner, bør det velges glatte og stive rør, ikke fleksible rør. Der det er behov for å forandre retning på røret, må det brukes bend med tilstrekkelig stor diameter og skjøtene bør tapes før støping, slik at betong ikke kan trekker inn i røret. Rørene må også festes godt til armeringen slik at det ikke flyter opp. Dersom disse innstøpte rørene blir lange, må det anbringes en boks med jevne mellomrom slik at det ikke blir for langt å trekke kabler. Spesielt ved bygging av teleslynger er det viktig at en ikke lager for lange strekk. Typiske dimensjoner for slike innstøpte rør er Ø50mm eller Ø25mm. Tynnere rør bør ikke benyttes

Jernbanetekniske fundamenter

Som jernbanetekniske fundamenter regnes fundamenter til kontaktledningsmaster, signalmaster, Apparat Skap (AS), dvergsignalmaster, nøkkelskap, sporvekselvarmeskap, anvisere og monitorer. Mange av disse leveres prefabrikkert fra betongvareprodusent efter standard tegninger som er utarbeidet sentralt i Jernbaneverket og de er som regel korrekte. Det hender dog at fundamentene må støpes på stedet og da er det viktig at en monterer boltegruppene med mal da det er små toleranser. For kontaktledningsmaster er der +/- 1mm.

Standard S-tegning til et dvergsignal viser at masten til dette skal graves ned i en grop som er nesten en meter dypt, og at det skal gjøres efter at formasjonsplanet og som regel også skinnegang er ferdig lagt. Dette medfører ofte at en vil få blanding av massene og at en undergraver både skinnegang og kabelkanaler. Prosjekt USA (Utbygging Skøyen-Asker) utviklet er fundament til dvergsignalet slik at grunnentreprenøren kunne sette dette samtidig som han gjorde ferdig formasjonsplanet med kabelkanaler, se figur under


Dersom en skal gjenbruke kontaktledningsmaster som har borede huller for boltegruppe tilsvarende det det er på en del borede fundamenter, 8 bolter i en sirkelformet gruppe, og fundamentet må plasstøpes, er det utrolig viktig at boltene blir satt helt nøyaktig i støpeformen før støping. Det er også viktig at den øvre platen er så tykk som vist på skissen.