Føringsveier og fundamenter
__NUMBEREDHEADINGS__
Innledning
Generelt
Hensikten med føringsveier for kabel er å etablere en hensiktsmessig vei for kabler enten fra tekniske hus og frem til objekter langs sporet, eller for kabler mellom forskjellige tekniske hus. Det er flere forskjellige fag og nivåer som det skal skilles på.
- Signal- og telekabler
- Kabler for lavspentanlegg
- Høyspentkabler
Hensikten med fundamenter er å ha et tilfredsstillende sted å montere jernbanetekniske komponenter som er solide nok til å motstå de krefter disse kan bli utsatt for.
De enkelte komponenter
Føringsveier kan bestå av enten kabelkanaler lagt langs sporet, trekkerør som er lagt enten på tvers under sporet eller også på langs av sporet, samt kabelstiger montert i kabelkjellere eller kulverter inne på stasjonsområdet. I tillegg vil de ved jevne mellomrom være kabelkummer som også er en del av føringsveiene. Jernbanetekniske fundamenter er betongkonstruksjoner som har innstøpte festebolter for forskjellige jernbanetekniske objekter, slik som kontaktledningsmast, signalmaster, nøkkelskap ol.
Dimensjonering
Føringsveien skal konstrueres og dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig med plass til de kablene som skal legges samt ca. 30 prosent i reserve for senere bruk. Ved en kabelberegning bør en benytter en diameter på kabelen som er ca. 30% større enn det produsenten oppgir i databladet for å kompensere for at kablene vil sno seg litt rundt hverandre ved utlegging. Der en kabelkanal har vinkel, vil kapasiteten reduseres da kabler ikke kan knekkes rundt denne vinkelen. Jo større diameter kabelen har, jo mer vil kapasiteten reduseres. Dersom det er behov for en vinkel på 45 grader bør den dele denne opp i flere mindre vinkler efterhverandre, for eksempel to på 22,5 grader eller tre på 15 grader. Da er det mulig å opprettholde kapasiteten
De enkelte komponenter
Kabelkanaler
Det mest vanlige er å benytte kabelkanaler i betong. Disse finnes i forskjellige utførelser med enten et, to eller tre løp. Det er utarbeidet standarddesign på disse.
Dersom det er behov for å legge mye kabel, kan en legge to eller flere kanaler parallelt. Ikke overalt er det plass til denne løsningen med flere betongkanaler i bredden og da kan en anlegge en OPI-kanal med trekkerør under selve kabelkanalen. Den kan ha 4 rør, 2 x 4 rør, 3 x 4 rør osv. alt efter behovet.
Flere steder hvor det er trangt, spesielt ved behov for nye kabler langs eksisterende trasse kan en benyttet kabelkanaler i glassfiber over hverandre i flere høyder. Det bygges stålsøyler som har knekter hvor kabelkanalene festes til. Det er en kanal per fag.
Efter at kabelkanalene er lagt, vil en som regel ha behov for å kjøre materiell inn på formasjonsplanet med lastebiler ol. Da må en legge solide stålplater over kanalene, samt å bygge opp på hver side av kanalene med avlastninger slik at platene ikke ligger nede på selve kanalen. Dette slurves det en del med og det medfører at kanalene knekker og må skiftes
Ved midlertidig omlegging av kabel i en byggefase, benyttes ofte kabelkanaler i plast som kan klipses i hverandre. Det er viktig ar disse også blir lagt både pent og riktig, da de skal beskytte kablene ved anleggsområder. Dette er områder der det er stor aktivitet med tunge maskiner.
Kabelkummer
Kabelkummer bygges der det er behov for kryssing under sporet. Kummen bygges så store at kabel kan trekkes fra kabelkanal til kryssing slik at det er plass til minsteradiusen for bøying av denne. Store elkraftkabler og de største signalkablene har behov for bøyeradius opp mot 2000mm. Det monteres kabelstige gjennom kummen for de kablene som skal passere. I tillegg kan det monteres kabelstiger slik at kabel som skal fra kanal til rørkryss, kan bli festet skikkelig. Typisk størrelse på en kum er 2000 x 2000mm eller 1200 x 1200mm innvendig og en dybde på mellom 1900 og 2200mm. Med disse målene vil en få tilfredsstillende med plass dersom en har behov for å arbeide der med f. eks. skjøting av kabel.
Det er viktig at kummene er bygget over grunnvannstanden og at den har dreneringshull i bunnen. Utsparingene i kumveggene der trekkerørene kommer inn, må støpes igjen med betong. Annen tettemiddel, som fugeskum eller lignende, må ikke benyttes. Dette på grunn av brannfare.
Der en ønsker å etabler et fundament for apparatskap (AS) eller for sporvekselvarme, er det gunstig å sette det inntil en kabelkum og at det lages en stor nok utsparing i kortenden på fundamentet som passer med tilsvarende utsparing i kummen. Dersom en setter et AS-fundament inntil kanalen, uten kum, må en krysse andre fag.
Kumtopp. På toppen av kummen, legges det en topp hvor det er et mannhull. Denne toppen må være så solid at den tåler trafikkbelastningen over den der det er aktuelt (kummer som liger plattformer og på parkeringsområder). Dette mannhullet anbringes der det er mest hensiktsmessig å komme ned i kummen. På plattformer vil lokket til mannhullet være et støpejernslokk som ligger i en flytende ramme. Utenfor plattformene kan dette lokket være et betonglokk som har en vekt og et håndtak slik at det kan løftes vekk manuelt (NB-dette er viktig). Alle kummer utstyres med fastskrudd stige.
På plattformer kan en, der det ikke skal være tverrforbindelser, benytte mindre og grunne kummer (700 x 700mm) med firkantet lokk.
Kummer i tunnel
Da kabelkummene i tunneler er en del av rømningsveien, er det ikke ønskelig å ha et betonglokk oppå toppen. Det nyttes støpejernlokk hvor toppen flukter med toppen av betongplaten.
Trekkerør
Ved kryssinger under spor, i plattformområdet og ved andre steder det ikke er mulig til å benytte kanaler på bakken, benyttes trekkerør innstøpt i betong (OPI-Kanaler). Disse må dimensjoneres med tilstrekkelig antall rør. Minimumsløsning er 8 rør. Tommelfingerregel er at det går 2 kabler a 37x1.5mm2 signalkabel i et 110mm rør dersom det er ca. 50 meter mellom trekkekummene. Ved større kabler, bør en regne er kabel per rør.
Fra kummer i plattform, legges det tre Ø50mm trekkerør fra kummen og ut til plattformkanten. Disse er beregnet på objekter i sporet, for eks. baliser og akseltellere/Sporfelttilkoblinger, som kan komme i sporet langs plattformen
Multikanalserien er en erstatning av støpte OPI-kabelkanalene. Dette er en mer fleksibel og effektiv løsning enn støpte rør. Systemet brukes først og fremst som kabelinfrastruktur i trafikkerte områder hvor en ikke har tid til å legge OPI-kabelkanal.
En kan ha vinkelendringer på 2-3° pr. skjøt. Modulene er 1 meter lange. Multikanalene kan også leveres med prefabrikkerte vinkler på 15° og 30°. Krappere vinkel anbefales ikke.
Trekkerør fra kabelkanal til objekt
Dette er som regel 50mm fleksible rør. Det anbefales sterkt å benytte rør med glatt innside. Ved forlegning, føres røret under kabelkanaler og opp gjennom aktuell åpning i bunnen av kanalen. Røret trekkes så langt at det ikke kan komme grus ol. inn i det. Stussen i kanalen skal peke den retningen hvor kabelen som skal ut gjennom røret, kommer fra. Den delen av røret som skal til objekt, legges slik, dersom det går ut i trasseområdet, at det ikke blir ødelagt ved utkjøring av sviller, skinner, balast o.l.
Trekkerør i betongkonstruksjoner
Dersom det er behov å støpe inn trekkerør i betongkonstruksjoner, bør det velges glatte og stive rør, ikke fleksible rør. Der det er behov for å forandre retning på røret, må det brukes bend med tilstrekkelig stor diameter og skjøtene bør tapes før støping, slik at betong ikke kan trekker inn i røret. Rørene må også festes godt til armeringen slik at det ikke flyter opp. Dersom disse innstøpte rørene blir lange, må det anbringes en boks med jevne mellomrom slik at det ikke blir for langt å trekke kabler. Spesielt ved bygging av teleslynger er det viktig at en ikke lager for lange strekk. Typiske dimensjoner for slike innstøpte rør er Ø50mm eller Ø25mm. Tynnere rør bør ikke benyttes
Disponering av trekkerør
Antall rør i en rørføring blir beregnet ut i fra hvor mye kabler de forskjellige fag skal ha. I tillegge blir det beregnet minst 30% reserve. Som regel benyttes røde 110mm rør og det utarbeides tegninger som viser hvilke rør som er reservert for de enkelte fag. En annen løsning, er å benytte rør som er i de farvene som de forskjellige fag benytter. Fordelen med dette er at entreprenøren som skal trekke kablene ser lett hvilke rør han skal benytte. Ulempen med dette systemet er at dersom en har beregnet feil vil ikke farvekoden stemme.
Jernbanetekniske fundamenter
Som jernbanetekniske fundamenter regnes fundamenter til kontaktledningsmaster, signalmaster, Apparat Skap (AS), dvergsignalmaster, nøkkelskap, sporvekselvarmeskap, anvisere og monitorer. Mange av disse leveres prefabrikkert fra betongvareprodusent efter standard tegninger som er utarbeidet sentralt i Jernbaneverket og de er som regel korrekte. Det hender dog at fundamentene må støpes på stedet og da er det viktig at en monterer boltegruppene med mal da det er små toleranser. For kontaktledningsmaster er der +/- 1mm.
Standard S-tegning til et dvergsignal viser at masten til dette skal graves ned i en grop som er nesten en meter dypt, og at det skal gjøres efter at formasjonsplanet og som regel også skinnegang er ferdig lagt. Dette medfører ofte at en vil få blanding av massene og at en undergraver både skinnegang og kabelkanaler. Prosjekt USA (Utbygging Skøyen-Asker) utviklet er fundament til dvergsignalet slik at grunnentreprenøren kunne sette dette samtidig som han gjorde ferdig formasjonsplanet med kabelkanaler. Dette fundamentet kan også benyttes til nøkkelskap på de strekningene som har akseltellere.
Dersom en skal gjenbruke kontaktledningsmaster som har borede huller for boltegruppe tilsvarende det det er på en del borede fundamenter, 8 bolter i en sirkelformet gruppe, og fundamentet må plasstøpes, er det utrolig viktig at boltene blir satt helt nøyaktig i støpeformen før støping. I tillegg prsiseres det at boltene skal være loddrette. Det er også viktig at den øvre platen er så tykk som vist på skissen.
